Hei,

Jeg oppdaget etter lenger tid med daglig alkohol og påfølgende hasj misbruk (kombinert med coke i helgene) og påfølgende søken etter hjelp hos fastlege at jeg har ADD. Årsak til søken etter hjelp var at jeg trodde og tror at jeg var på vei til å ta mitt eget liv. Jeg bestilte time fra beste punkt for "flyving" på Akershus festning.

Lang historie kort la jeg alle kort på bordet og tok noen tester, som tilsa ADD (ikke ADHD) dette ga meg på et vis en slags knagg å henge ting på å jo mer jeg reflekterte jo mer mening ga det og lyset ble fryktelig lyst i enden av tunnelen.

Men et par uker senere fikk jeg et brev fra DPS (?) om at jeg måtte søke hjelp for rusmisbruk og ikke ADD. For meg som er et fungerende medlem av samfunnet med jobb forpliktelser var og er ikke dette et alternativ.

Lege ga meg et alternativ som jeg prøvde: pisseprøver, men jeg har sky blære og det ble med den ene gangen, det der gjør jeg ikke igjen. Det er det mest nedverdigende jeg så langt i livet har vært igjennom. Junior er på sitt aller minste mens ei ung frøken titter utålmodig på at det skal renne. Alt foregår inne på mitt lokale legekontor hvor man føler seg ekstremt eksponert - på forsøk nr 2 snudde jeg i køen da jeg møtte på en "bekjent av en bekjent"

Jeg var den gang helt ren etter å ha sluttet med hasj og roet veldig med alkoholen. Men jeg fikk raskt tilgang på dexamfetamin som snudde livet opp ned i positiv forstand, etter et halvt år forsvant tilgangen på dex og jeg ble "nødt" til å handle inn gate amfetamin. Dette har jeg nå tatt daglig en god stund, jeg vet ærlig talt ikke hvor lenge.

Denne formen for "medisin" er mye vanskeligere å kontrollere så jeg har nå også begynt å bruke diverse benzoer for å avslutte dagen.

Dette forstår jeg jo selv at er godt på vei til å spinne ut av kontroll.
Men det sitter dypt og langt inne å avslutte for amfen gir meg så utrolig mye godt, i det minste når jeg hadde dexamf.

Jeg vil vurdere livskvaliteten min før amf som 2/10 og 6/10 etter (hadde vært 8/10 uten uroen for konsekvensene av misbruket)

Måtte bare skrible ned litt her jeg sitter med en del innabords, men faktisk fint lite amf. For det er ikke rus for meg.

Ha en god jul freaks.

Jeg tror uheldigvis ikke det er noen enkel måte å løse situasjonen din på. Hvis legen din er fast bestemt på at du skal søke rusbehandling finnes det uheldigvis hjemler for å bryte taushetsplikten på bakgrunn av manglende edruelighet, eller hvis du har barn. Situasjonen rundt bruken av rus trenger ikke tas med i bildet for at legen har juridisk grunnlag til å melde ifra til relevante myndigheter, som så foretar en videre utredning av din personlige situasjon. Her avhenger det helt utrolig av hvem du møter på individnivå. Hvis du møter oppegående mennesker kommer du deg nok helt fint ut av problemet, men du risikerer også å møte regelryttere som nekter å ta hensyn til noe annet enn den direkte ordlyden av paragrafene. Evt bare noen som virkelig misliker rus av personlige årsaker. Resultatet er uansett det samme - enten problemer på hjemmefronten med barnevernet og en lang prosess for å bevise at du er kompetent, eller inndragelse av førerkort. Inndragelsen av førerkortet kan klages på og potensielt tas videre til sivilombudsmannen, men det er en utstrakt, krevende prosess som kan ende negativt for deg.

Jeg forstår helt utrolig godt at det er frustrerende når du opplever at du har funnet en (omså midlertidig) løsning på problemet, men du er likevel nødt til å forholde deg til realiteten av hvor hardt denne situasjonen kan ramme livet ditt. Hvis du allerede er offisielt diagnostisert med ADD er muligheten for å få lovlige medisiner til stede, selv om det antakeligvis blir veldig mye vanskeligere fordi du allerede har innrømt misbruk av amf. Og til nå har jeg ikke tatt hensyn til avhengighetsproblematikken i det hele tatt, som jeg antar du allerede har vurdert nøye.

Fra mitt ståsted er godkjente pisseprøver til du har opparbeidet nok tillit av legen til å forsøke legitime legemidler den mest fornuftige løsningen. Ingen av de andre alternativene jeg ser er bærekraftig i lengden. Bit i det sure eplet, hold skuldrene hevet og piss når du må. Etterhvert får du nok bedre betingelser rundt selve utførelsen av sjekken, men hold hodet kaldt og blikket festa på gulrota. Vi mennesker er robuste skapninger, du venner deg til det etterhvert.

Jeg stusset også over at det var en dame som overvåket urinprøven min haha.
Hadde flere speil med perfekt innsyn mens de sto utenfor rommet og så gjennom en luke.
Tviler på at de lar menn stå å se på mens en jente urinerer.

Mye mer komfortabel med at en dame ser på enn en annen mann ihvertfall. Men i din situasjon TS, ta deg et øyeblikk og tenk hvordan du best kan manipulere situasjonen til din fordel. Deretter er det bare å brette opp ermene og sette igang.

Livet uten rusavhengighet må være det beste, men garantert et helvete og komme ut av. Men på lengere sikt må det være en befrielse å slippe å jage etter ulike stoffer som holder livskvaliteten kunstig i sjakk. Sikkert ikke det svaret du søkte og det endrer neppe mye for deg, men jeg ville aldri oppfordre noen til å opprettholde avhengighet til rus. Kan ikke skjønne at add «behandling» skal gå forran rusbehandling. Har selv adhd og dette er i så måte ingenting man kan behandles fra. Det fins hjelp og veiledning utenom medisinsk behandling som vil hjelpe på ro og orden, dette er uansett bortkastet om man i utgangspunktet er høy på ett eller annet. Rusen er det største problemet jeg råder deg til å starte med