Tenkt på det samme selv gitt

Men hvis du ser "blå" som grønt og jeg ser den samme blå som rødt, så er vi begge lært opp til at den fargen, er blå.
Det ender vel der vil jeg tro.

Farven på det vi ser er en subjektiv opplevelse hos hver enkelt, og i annen rekke hvilke egenskaper lyset i seg selv har, som jo er en modell. Det hjernen reagerer på er fotoner (eller bølger, som også fungerer å bruke som modell), de finnes imidlertid ikke selv inne i hjernen. Vitenskapen kan naturlig nok ikke kan operere med qualia, det man opplever er farven, ikke bølgelengden det måtte svare til, og man kan tilogmed oppleve den uavhengig av hvorvidt bølgelengden som treffer din retina samsvarer med vår modell om at bølgelengden determinerer hvilken farve man måtte se. Et eksempel er farvekonstans, et fenomen som opptrer i en sammensatt, mangefarvet scene hvor hjernen oppfatter en farve som ikke er i samsvar med bølgelengden vi mener står bak farven. Man har under eksperimenter vist at man kan endre sammensetningen av det reflekterte lyset fra en flate, for eksempel en som oppfattes som blå, uten at personen som ser på, får endret sin farveopplevelse. Farveblinde har ikke mindre "rett" enn andre, de bare opplever verden og farver annerledes.

Det er et eksperiment hvor man har to lyskilder, en rød og en med hvitt lys, hvor lyset krysser hverandre. Putter man en gjenstand i veien, vil en av skyggene ha en slags blågrønn karakter. Vi ville forventet at farven ville vært rød, hvit og en blanding av disse to. Med vår logikk, betyr dette imidlertid at lyset som treffer netthinnen vår, må være grønt, eller ha en bølgelengde som svarer til denne farven. Måler vi lyssammensetningen, ser vi at det ikke er noen dominans av bølgelengden som svarer til grønt eller blått fra skyggen som vi opplever blågrønn, men bare den vanlige sammensetningen i hvitt lys. Vår oppfattelse av blågrønt kan dog ikke fornektes. Allikevel, spørsmålet som ofte kommer er: "morsomt, men hvilken farve er det egentlig?", som om resultatet gitt av bølgelengdemåleinstrumentet er det endelige svaret.

Det er ca. det tankene mine har vært fra starten, det er ingen riktige svar, derfor kan man diskutere eller ikke?

Mer ett tankespørsmål som trenger meninger, ikke svar.

Takker for meningene dine forøvrig