Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  1895 837161
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
NB. Identifisering av fleinsopp foregår i egen tråd. Spørsmål om identifisering andre steder, deriblant her, i den nye store fleinsopptråden, vil bli slettet.



Vi har sett oss nødt til å lage en ny fleinsopptråd, ettersom den gamle store fleinsopptråden er litt knapp etter dagens standard.
Jeg har samlet det meste av informasjon rundt soppen, bruk og identifisering av den i denne tråden i håp omå få litt mer orden på ting.
Vær klar over at reglene forbyr diskusjon som stedsnavn hvor det finnes sopp, alle spørsmål av typen "har det kommet sopp på sørlandet enda?" og "hvor finner man sopp rundt Trondheim?" slettes uten varsel.


Navn: Spiss Fleinsopp, Liberty cap, Psilocybe semilanceata

Historie
Arten ble først beskrevet av Elias Magnus Fries som Agaricus semilanceatus i 1838, Paul Kummer flyttet den over til Psilocybe i 1871.
Senere ble den også klassifisert som Panaeolus Semilanceatus som fremdeles er et synonym.
Den første skikkelige dokumenterte bruken av soppen i den vestlige verden involverte en Britisk familie i 1799, som hadde plukket sopp i Green Park i London.
I tidlig 1960-tallet tok Albert Hoffman (kjent for synteseringen av LSD) en kjemisk analyse av P. Semilanceata som hadde blitt plukket av botanisten Roger Heim i Frankrike og Sveits.
Ved å bruke en teknikk kallt Papirkromotografi kunne Hoffman bekrefte at soppen inneholdt
psilocybin (0.25% av tørrvekt).
Publikasjonen de ga ut i 1963 var den første rapporten av en Psilocybin-holdig sopp i Europa, tidligere hadde stoffet bare blitt identifisert i Psilocybe-arter fra Mexico, Asia og Nord-amerika.
Rapporter om tidligere bruk av soppen er vage og ubekreftet, det er fremdeles liv i myter om at vikingene spiste soppen når de gikk "berserk", men det er som sagt ubekreftede teorier.

Rusvirkning
Positive:
  • Bedre humør, Eufori
  • Knising og Latter
  • Kreativ, filosofisk, dype tankemønstre
  • Intens følelse av innsikt
  • Kan hjelpe mot Clusterhodepiner/Migrener
Nøytrale:
  • Tidsperspektivet endres
  • Fotosensitivitet (mer følsom for lys)
  • Trøtthet
  • Utvidede pupiller
  • Hallusinasjoner, både med åpne og lukkede øyne (Avhengig av dosering)
Negative:
  • Intens følelse av frykt
  • Kvalme og ubehag i mage/tarmsystem
  • Svimmelhet, kan i noen tilfeller føre til besviming om man har lavt blodtrykk
  • Avbrutt tankemønster (også kjent som tankeloop).


Rusen har en onset på 15 til 60 minutter, oppturen kan vare i 15 til 30 minutter og platået kan vare mellom 2-4 timer.
Oppturen kan være preget av at man er energisk og kanskje nervøs, rusen kan føles relativt intens ut mot "peaken" og bidrar til nervøsiteten i noen tilfeller.
Når man nærmer seg platået vil energien og nervøsiteten avta, rusen stiger ikke lengre, men kommer i bølger.
Effektene avtar så i løpet av 1 til 3 timer, det er ingen nedtur som med f.eks stimulanter. Effektene vil avta og man sitter igjen med det mange kaller "after-glow effect".
Tankemønster går tilbake til normalen og hallusinasjonene forsvinner men man sitter fremdeles igjen
med noen effekter som at alt ser klarere ut, farger er mer intense og man kan oppleve noe eufori.
Ettereffekter av trippen kan vare i noen dager, i noen tilfeller lengre, man har kanskje fått et nytt syn på verden rundt seg, positive ting blir ekstra positive og negative ting kan være ekstra negative, en slags berg og dalbane av følelser. I andre tilfeller kan man føle seg mer emosjonellt stabil etter en tripp.
De mer negative effektene kan være depersonalisering om man har hatt en veldig dårlig opplevelse eller såkallt ego-død der man føler seg distansert fra omverdenen, følelsen av å "ikke kjenne seg selv" kan være markant, men dette går over etter en stund, i noen tilfeller kan det ta en uke eller mer.

Identifisering
Man plukker sopp rundt september, avhengig av lokalt klima kan dette variere, noen steder finner man sopp så tidlig som juli/august og den kan finnes helt til snøen legger seg.
Soppen vokser på åpen mark, beitemark o.l og finnes svært sjelden i noe form for skog. De vokser godt i beitemarker der det er rikelig med gjødsel fra husdyr, men soppen vokser aldri direkte på avføring.
Den har en hatt som kan variere fra klokke- til kremmerhusform opptil 2.5 cm i diameter med en liten tupp på toppen av hatten.
Fargen varierer fra en hvit/gul til brun, hatten er dekt av striper som går fra top til bunn når den er fuktig og går over til en lysere farge samt læraktig karaktér når den blir tørr/eldre.
Stilken er lang og tynn, man kan se fibre som går hele lengden, disse kan glinse i lyset om man studerer nøye.
Stilken kan ofte være kronglete og vridd. Skivene under hatten starter i en kremaktig farge men går over til en mørk lilla-brun aktig farge når sporene fyller de.

Som sagt varierer utseendet til flein etter alder og om det er fuktig eller tørt, vi skal se nøye på begge tilstandene.
Bildene under viser soppen i sin våte form, legg merke til den slimaktige overflaten og disse linjene på hatten som forsvinner gradvis lengre oppe, det er skivene du kan se fra utsiden siden kjøttet på soppen er gjennomsiktig når det er vått. De forsvinner som sagt lengre opp siden kjøttet er tykkere ved toppen.
I noen tilfeller kan man se at den distinktive tuppen på toppen er delvis gjennomsiktig, den slipper igjennom lys.

fig 1


fig 2

Når soppen blir tørr og eldre derimot, transformeres utseendet ganske drastisk, hatten får et blekt læraktig preg og er ikke slimete lengre, konsistensen er ganske læraktig ved første berørelse og det skal litt til for å ødelegge hatten sammenlignet med andre sopp som ligner.
Man kan ofte se at de mørkelilla sporene fester seg til stilken når det er fuktig ute.


fig 3


fig 4


Flere bilder av Spiss fleinsopp



De mest vanlige forevekslingsartene
Etter noen år med en identifiseringstråd har vi sett mønstre i de gale soppene folk plukker, såkallte 'lookalikes', og vi
skal ta for oss de her.
Listen ble i utgangspunktet basert på Norshroom.org sin wiki, men jeg har lagt til noen og fjernet andre arter
slik listen blir mer relevant til hva folk plukker oftest feil her på bruket.

Hvit Kjeglesopp (Conocybe lactea/apala)


fig 5

Flere bilder
Ved første blikk fra distansen kan dette ligne på flein, men når man kommer nærmere så legger man merke til hvor
hvit den er, mye blekere enn flein.
Kjøttet på soppen er veldig skjørt i tillegg, og trenger ikke mye behandling før den detter sammen.
Soppen kan få en mørkere flekk på toppen av hatten, så den ligner enda mer på flein.
Stilken er kritthvit og har ikke disse sporene som glinser som flein har.

Spiselighet: Smakløs/luktløs, verdiløs til mat, Mistenkes å være giftig av minst en ekspert (kilde: [1])


Vanlig Kjeglesopp (Conocybe tenera)

fig 6

Flere bilder
Lurer deg på samme måte som den hvite varianten, formen og fargen ligner på avstand,
denne soppen er mørkere og stilken kan være brun.
Den er like skjør som den hvite varianten.

Spiselighet: Giftig, kan være dødelig.

Rødskivesopper (Entoloma)

fig 7

Flere bilder
Dette er en bred gruppe sopper der flere av de har brede hatter, vokser i skog og er mye større enn flein.
Men noen av soppene i denne arten (bl.a. pallescens, jubantum) kan forveksles med flein av nybegynnere: kjegleformet hatt, størrelsen er den samme, men igjen er kjøttet helt annerledes.
Det er litt stivt, samtidig som det ødelegges enkelt ved behandling.

Spiselighet: Flere av soppene i denne arten er giftig.


Galerina atkinsoniana

fig 8

Flere bilder
Jeg har ikke funnet et vanlig norsk navn på denne lille soppen annet enn at det er en Klokkehatt, men du har garantert sett den når du har vært ute å jaktet på flein.
De ligner ikke på flein i det hele tatt for det trente øyet, men de har blitt postet så mange bilder av i identifiseringstråden at jeg tenkte det kunne være smart å ha de her sånn folk lett kan se hvilken sopp det er.

Flere typer sopp i denne gruppen er giftige.

Grå flekkskivesopp (Panaeolus fimicola)

fig 9

Flere bilder
Veldig vanlig på noen gresssletter der man også finner flein, men fargen er mye mørkere.
Legg merke til "hudlaget" som er skrapet av på hatten.
Stilken er ofte helt mørk.

Spiselighet: Uspiselig

Slank flekkskivesopp (Panaeolus acuminatus)

fig 10

Flere bilder
Veldig lik den grå flekkskivesoppen, men legg merke til det hvite "støvet" som dekker soppen.
Rapporter sier den kan inneholde veldig små mengder serotonin, 5-HTP og tryptophan men
den er klassifisert som Uspiselig.
Sist endret av Dodecha; 17. august 2020 kl. 16:29. Grunn: oppdatert identifiseringstrådlink
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Eikehette (Mycena inclanata)

fig 11

Flere bilder
Flere arter innenfor denne gruppen finnes i norsk natur, de har hvite skiver, som kan minne om galerina, og hvite sporer.
Den vokser i barskog, kan bli 9cm høy og hatten kan bli opp til 4.5 cm i diameter, hatten er klokkeformet og har ofte en liten tupp.
Det lille kjøttet som er på denne soppen ødelegges lett ved berøring.

Spiselighet: Uspiselig.


Virkestoffer og farmakologi
De psykoatkive stoffene i spiss fleinsopp er hovedsaklig, jeg bruker den Engelske skrivemåten (nomeneklatur)
for enkelhetens skyld.

Psilocybin (C12H17N2O4P)

Stoffet det finnes mest av i soppen, konverteres til psilocin i kroppen.

Psilocin (C12H16N2O)

Stoffet som hovedsaklig gir den hallusinogene effekten av soppen.
Det er et psykedelisk stoff i gruppen tryptaminer som virker på serotoninkomplekset, hovedsaklig på 5-HT2A samt 5-HT1A og 5-HT2C reseptorene, slik som andre stoffer i gruppen (bl.a. LSD og DMT), Alexander og Ann Shulgin utforsket et stort antall tryptaminer i boken TiHKAL, førstnevnte var også oppdageren av mange nye tryptaminer han synteserte selv.

Stoffet er veldig ustabilt og brytes ned lett.
Det er forekomster av stoffet i fersk sopp, men forsvinner nesten helt når soppen tørkes.

Baeocystin (C11H15N2O4P)

Et analog av Psilocybin, finnes i små mengder. Det er lite til ingen info om menneskelig farmakologi, Jochen Gartz (utgiver av "Magic Mushrooms around the world") nevner en studie der 10mg Baeocystin produserte omtrent samme effekter som samme mengde med psilocybin. Han prøvde 4mg på seg selv og rapporterte svake hallusinogene effekter.

Norbaeocystin (C10H13N2O4P)

Enda et analog av psilocybin, det er ingen kjente studier angående stoffet, vi vet svært lite om det.

Phenetylamine (C8H11N)

Finnes over alt i planteriket. Er lik amfetamin i virkemåte, det slipper ut norepenephrine og dopamine, men har en halveringstid på bare 5-10 minutter.
Phenetylamine er dog ikke aktivt oralt og vil derfor ikke bidra noe i en tripp.


Spiss fleinsopp er et av de mer potente soppene, det har vært mange rykter rundt variasjonen i nivå av virkestoff fra sopp til sopp, så vi skal ta for oss det her.
Flere studier har blitt foretatt rundt mengden av hallusinogene stoffer i spiss fleinsopp.
I 1993 rapporteres det en gjennomsnitlig mengde på 1% psilocybin (prosent tørrvekt av sopp) som går fra et minimum på 0.2% til et maksimum på 2.37%, som er den høyeste konsentrasjonen av hallusinogener i en sopp.
Små sopper har høyere prosentandel virkestoff men store sopper har mest mengde virkestoff.
En finsk studie analyserte gamle herbariumprøver av spiss fleinsopp og konkluderte med at selv om mengden psilocybin minker lineært over tid, så er det et relativt stabilt stoff, de klarte å finne psilocybin i prøver som var 115 år gamle!
Michael Beug og Jeremy Bigwood analyserte prøver fra Nordvestamerika og rapporterte konsentrasjoner fra 0.62% til 1.28% av tørrvekt, og konkluderte med at spiss fleinsopp har det mest stabile nivået av psilocybin av alle de psykoaktive soppene.
Konklusjonen er at mytene om "Dronningflein", som er et absurd antall ganger mer potent enn sopp fra samme klynge, er nettop dèt, myter fortalt av gamle travere for å skremme og imponere uinvidde.

Dosering og Tripp nivå
For å være på den sikre siden doserer man helst spiss fleinsopp i tørr form, og i vekt, ikke antall sopp.
Man kan dele inn doseringen slik:

Minimum mengde for effekt - 0,25 g
Nivå 1 - 0,5 g
Nivå 2 - 1 g
Nivå 3 - 1,7 g
Nivå 4 - 2,7 g
Nivå 5 - 3,6 g

For å gi en innsikt i hva dosene vil produsere vil en dose på 1.8 gram tørket spiss fleinsopp gi det noen
kaller en "Level 3" tripp.
De forskjellige nivåene kan deles inn følgende.

Nivå 1 - Mild "stein" effekt, visuelle forbedringer (klarere farger, sterkere kontraster). Små unormale oppfatninger av kortidshukommelse.

Nivå 2 - Sterke farger, visuelle effekter (ting puster, glir etc) mulighet for 2-dimensjonelle mønstre når man lukker øynene. Forvirring kan oppstå, tanker blir ustrukturert. Kortidshukommelse endres og kan lede til distraherende tankemønstre.
Økt kreativitet merkes, for man føler seg ikke begrenset av vanlig tankemønstre (tenker utenfor boksen).

Nivå 3 - Veldig tydelige visuelle effekter, alt ser bøyd ut og/eller mønstre/kaleidoskop blir sett på flate overflater som vegger. Milde hallusinasjoner som vann der det ikke er vann (på gulv f.eks), Lukker man øynene kan manse 3-dimensjonelle hallusinasjoner. Synestesi oppstår (sanseforvirring), man kan smake farger, lukte toner etc. Tidsperspektivet forvrenges og man kan føle seg låst i et øyeblikk i tiden.

Nivå 4 - Sterke hallusinasjoner, objekter glir sammen og endrer form. Misting eller splitting av egoet (ting kan snakke til deg, du føler motstridende tanker samtidig etc). Kan miste kontakt med realiteten.
Tidsperspektivet er så endret at det mister mening. Kan få ut av kroppen opplevelser (observerer seg selv utenfra). Sansene er ikke bare forvirret, de blandes helt sammen.

Nivå 5 - Totalt frakoblet fra den virkelige verden, man har ingen visuell kontakt med det rundt seg, alt er hallusinasjoner. Egoet forsvinner helt, sansene slutter å fungere på vanlig vis, man smelter sammen med objekter eller universet forøvrig.
Tapet av kontakten med virkeligheten er så markant at det ikke kan beskrives i ord. De forgående nivåene kan beskrives med en relativ sikkerhet, dette nivået går forbi alt, og kan lede til spirituell opplysning, enhet med universet, nirvana (eller det motsatte) etc.

Oppbevaring av sopp
Tørk sopp ved å spre de utover ark, avis e.l. ofte er det en ide å rotere de nå og da, soppen har en tendens til å klebe seg til papiret sånn du må rive de av senere. Etter en to tre dager skal soppen være knusktørr, skaff deg en syltetøyglass, kjøkkenklut og vanlig bordsalt. Hell en broderlig haug med salt midt på kjøkkenkluten, knyt hjørnene sammen diagonalt sånn du får en pose.
Legg soppen nederst i syltetøyglasset og legg posen med salt over, skru igjen lokket og lagre det mørkt, tørt og helst kaldt.
Personlig har jeg lagret sopp slik i over 1,5 år (i romtemperatur) uten å miste nevneverdig potens.


Kilder
wikipedia.org
shroomery.org
mushroomexpert.com
Norsk forum for sopp og nyttevekster
Sist endret av Dodecha; 25. september 2019 kl. 11:34. Grunn: Oppdatering av dosering
Jeg ser at det står "uspiselig" på Flekksivesoppene. De er da ikke nevnverdig "giftige", bare veldig lite givende å spise?

Den skumleste er jo Vanlig Kjeglesopp, i og med at den kan ligne veldig på flein.

Edit: Lurer fordi det står "giftig" på noen og "uspiselig" på andre.
Sist endret av GodSeed; 8. oktober 2013 kl. 18:24.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
GodSeed: Det er fordi det ikke er foretatt noen ordentlige tester på soppen.
I mange tilfeller vet vi om andre giftige typer i samme gruppe sopper, og antar derfor at en sopp kan være giftig.

Mycologi, studien av sopper, er et vanskelig felt, og det er veldig mye arbeid som gjenstår innen klassifisering og analysering av sopper.

Giftighet blandt sopper er også et vanskelig felt, stoffene er ofte ikke giftig i seg selv, men kan bli giftig i kroppen vår avhengig av hva personen spiser, evt medisiner man går på.
F.eks finnes det sopper som bare blir giftig sammen med alkohol: Coprinopsis atramentaria
Sist endret av Dodecha; 9. oktober 2013 kl. 12:56.
Så denne artikkelen nylig, og må si at jeg ble tatt litt på senga. Jeg har selv alltid skyllet både matsoppen og magiske sopper.

Du vasker vel ikke soppen?

Nå er jo denne artikkelen rettet mot matsopp som man kjøper i butikken eller plukker i skogen. Likevel blir det påstått: "Soppen trekker til seg vannet som en svamp, og blir ikke bare sleip og rar å forholde seg til, den kan også miste næringsstoffer og smak. "

Så, er psilocybin et "næringsstoff" i denne sammenhengen, som man risikerer å tape ved skylling? Kjør debatt!
Ser ikke for meg at psilocybinet forsvinner, uten at jeg egentlig har skikkelig peil. betyr det da at virkestoffet forsvinner om det regner ute? Jeg har forøvrig aldri vasket fleinen før bruk så trenger heldigvis ikke tenke på det
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Chikara: Psilocybin er løselig i vann ja, men spørsmålet her er kommer vannet til virkestoffet?
Jeg vet sannelig ikke, men om man ser på studiene av soppen som kaller fleinsopp den mest stabile i forhold til variasjoner i nivå av virkestoff må vi nesten anta at det ikke er et merkbart svinn i virkestoff om det i det hele tatt skjer en reduskjon i nivåene.

Selv har jeg aldri vasket noe sopp jeg har plukket, jeg liker de au naturell.
Poster denne dokumentaren av Vice, for de som er interessert. Inneholder litt om flein plukking på Island
http://www.vice.com/hamiltons-pharma...shion-fiasco-1

Spol frem til 19:58 forresten !
Sist endret av omba; 11. oktober 2013 kl. 09:22.
Mulig dette er diskutert før, men fant ikke så mye om det:
Lurer litt på forskjellene på virkning, når det gjelder flein vs. f.esk atlantis trøfler.
Noen som har erfaringer med dette?

Vet at flein har litt mer variert innhold av virkestoffer. Mens atlantis er vel kanskje dyrket(?) et sted, og da blir det mer stabilt "innhold"? Har også lest at doseringen er noe forskjellig, antar da at atlantis er mildere?

Har nemlig bestemt meg for å prøve psykedelika, men etter å ha lett uttallige timer etter flein, finner jeg ikke noe.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Bokeh: Jeg har ingen personlig erfaring med atlantis trøfler, annet enn at jeg vet at trøfler generelt sett er mildere enn soppene.
Det finnes flere tråder her på forumet om psykedeliske trøfler, denne for eksempel, nevner at de atlantistrøfflene er av de sterkeste trøflene, omtrent like potent som psykedelisk sopp i følge brukeren.

Å lete etter flein er en prosess, man kan gå flere timer, flere dager uten å finne noe, for å være litt filosofisk liker man å si at "Du finner ikke fleine, fleinen finner deg".
fig8:
"Jeg har ikke funnet et vanlig norsk navn på denne lille soppen annet enn at det er en Klokkehatt,"
Rødbrun fleinsopp, ikke aktiv?
Sist endret av Solaced; 11. oktober 2013 kl. 11:30.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Å lete etter flein er en prosess, man kan gå flere timer, flere dager uten å finne noe, for å være litt filosofisk liker man å si at "Du finner ikke fleine, fleinen finner deg".
Vis hele sitatet...
Hehe, ja det kan sikkert stemme
Men har lett i dagesvis..
- Så da blir det heller eventuelt en tur til amster!

Er det forresten dumt å innta sopp/trøfler første gang et fremmed sted?
Ville helst gjort dette hjemme i trygge omgivelser. Noen tips for å få en god opplevelse?

Har lest om folk som har smuglet dette hjem på ulike måter, høres litt skummelt ut.. kan hunder snuse sånt?

Noen som vet hvor fort de vokser?
Tenker på om det er noe vits i å lete på nytt på samme steder man lette for noen uker siden.

Noen som vet hvor fort de vokser?
Altså om det er noe vits i å lete på samme sted man lette for noen uker siden?
Har opplevd selv at soppen har råtten når jeg har kommet til bake fem dager senere, så det er ingen funksjon i å komme tilbake senere, soppfrukten varer ikke så lenge. Har selv vært ute flere dager tilsammen denne sesongen med bare noen bitte små funn, ikke gi opp, man trenger bare en bra plass !
Sitat av Bokeh Vis innlegg

Noen som vet hvor fort de vokser?
Altså om det er noe vits i å lete på samme sted man lette for noen uker siden?
Vis hele sitatet...
Jeg vil absolutt anbefale deg å lete på de samme stedene flere ganger, ja.
Og gjerne et par dager etter at det har vært regnvær.

I forrige uke var det bare et par stykker på et sted jeg hadde god tro på, men etter et par dager med kraftig regn var det nå flere flere hundre som hadde tittet frem.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Sitat av Solaced Vis innlegg
fig8:
"Jeg har ikke funnet et vanlig norsk navn på denne lille soppen annet enn at det er en Klokkehatt,"
Rødbrun fleinsopp, ikke aktiv?
Vis hele sitatet...
Soppen jeg har er en Galerina atkinsoniana, rødbrun fleinsopp blir klassifisert som Agaricales, kragesoppfamilien Strophariaceae på "Spør en biolog" link, også kjent som psilocybe montana.

Edit: De er i samme familie, men psilocybe montana er av genus Deconica (Deconica montana) mens atkinsoniana er Galerina


Bokeh:
-Det kan være en dårlig idè å innta sopp på et fremmed sted, dette kan motvirkes med en god venn som du stoler på.

-Vi kan desverre ikke gå inn på smugling da det strider mot reglene.

-Som nevnt, sopp kan komme opp over natten, sjekk stedene på nytt jevnlig.
Sist endret av Dodecha; 11. oktober 2013 kl. 18:38.
Tar jeg feil hvis jeg sier at Deconita Montana muligens er en aktiv, dog svak sopp?
Sitat av omba Vis innlegg
Poster denne dokumentaren av Vice, for de som er interessert. Inneholder litt om flein plukking på Island
http://www.vice.com/hamiltons-pharma...shion-fiasco-1

Spol frem til 19:58 forresten !
Vis hele sitatet...
21:10 i denne dokumentaren så sier han ene karen som plukker sopp at hvis stilken knekker når du ruller den rundt fingeren er det IKKE liberty cap (flein), alltså, stilken på flein skal ikke knekke når man ruller den rundt fingeren.

Dette er jo et godt tips for identifisering.

Noen som har hørt om det før?
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Sitat av Noruegamedicina Vis innlegg
Tar jeg feil hvis jeg sier at Deconita Montana muligens er en aktiv, dog svak sopp?
Vis hele sitatet...
Studier i 2000 viste at navnet var gitt til to genuser av samme familie, den ene grenen består av de hallusinogene soppene og den andre er uten virkestoffer. Først i 2009 ble det enighet om at psilocybe montana skulle bli navngitt som Deconica montana fordi soppen ikke inneholder noen psykoatkive stoffer.
Sist endret av Dodecha; 11. oktober 2013 kl. 19:34.
Fant masse Panaeolus acuminatus lignende sopper på gåturen min istad uheldigvis
Hei! En kompis prøvde fleinsopp for første gang i går. Han prøvde seg først på ca 25 sopp, men de var relativt små.

15 minutter senere kastet han innpå ca 10 til for å være sikker på å få nok.
Da tok han seg en gåtur på 40 minutter. Tilbake fra gåturen merket han at han var ruset, men ikke på langt nær så mye som forventet etter all lesing.

Dermed ble det 15 sopp til. Dette fortsatt med jevne mellomrom, fordi den "syke" trippen aldri forekom. Han ble derimot tung i hodet og fikk forholdsvis bølgete syn som "pustet", men ikke noe sinnsykt mer enn det. Nesten som en fyllesyke blandet med slutten på en amf rus.

Til slutt hadde det blitt intatt ca 80 (relativt små) sopp på ca 4 timer.
Hva kan være grunnen til at effekten ikke ble som ønsket/forventet?

-Hadde ikke spist på 6 timer
-100 % sikker på at det var riktig sopp
-Ble spist rå, noen timer gamle. Stilken ble i hovedsakl ikke konsumert.

Hadde sikkert vært best å kjørt med med ca 50 med engang, i stedet for porsjonering. Men porsjoneringen forekom etter troen om at han hadde spist nok, og heller ikke ville spise for mye. ..men det ble aldri helt nok.
Hvorfor ble ikke stilken konsumert? Er da virkestoff i den og. Hvor mye veier denne karen? Jeg har spist like mye som en kompis og fått en relativt heftig trip, uten at han fikk noe serlig halliser, pga jeg er mye lettere enn han.
Sist endret av GodSeed; 12. oktober 2013 kl. 19:26.
Ikke store karen; 74-77kg.
Får vel bare ta utgangspunkt i at størrelsen på soppene (i forhold til antall), Psilocybin innholdet var lavt, og at fjerning av stilkene gjorde dette enda mindre.

Satse på bedre lykke dersom det blir en neste gang!
En annen myte er at dess lengere nord soppen vokser, dess mere potent skal den være. Kan du avklare det?
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
nehmZ: Vanskelig å si uten å vite hvor mye de 25 soppene veide, forleden veide jeg 25 tørkede fleinsopp, det kom på 1 gram, noe som er en vanlig/mild dosering. At kompisen din ikke opplevde mer enn det du beskrev er ikke så veldig rart, han får prøve mer sopp neste gang.

TylerDurden: Ubekreftede myter igjen, ingen prøver av sopp har vist varierende styrke i forhold til breddegraden soppen ble funnet, se studiene om psilocybinnivå som jeg nevner i førsteposten.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
TylerDurden: Ubekreftede myter igjen, ingen prøver av sopp har vist varierende styrke i forhold til breddegraden soppen ble funnet, se studiene om psilocybinnivå som jeg nevner i førsteposten.
Vis hele sitatet...
Har lest hele første og andre post, veldig bra tråd BTW.
Gikk ut ifra at når du snakket om "dronningen" så mente du den med en lilla prikk på som du ser i filmen Shrooms.
Sist endret av TylerDurden; 12. oktober 2013 kl. 21:57.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Sitat av TylerDurden Vis innlegg
Har lest hele tråden(ene) veldig fin post BTW.
Gikk ut ifra at når du snakket om "dronningen" så mente du den med en lilla prikk på som du ser i filmen Shrooms.
Vis hele sitatet...
Takk.
Jeg har ikke sett den filmen, men ryktene om dronningflein hørte jeg først som 15 åring og jevnlig etter det.
Finnes det noe seriøs litteratur om emnet? Jeg er mest interessert i tradisjonell og gjerne litt spirituell bruk. Jeg skjønner at eventuelle miljøer som har bevart denne innsikten ikke går ut med adresse og telefonnummer her men de må jo finnes håper jeg? Jeg regner med at flein har vært en del av nordisk shamanisme på samme møte som man bruker hallusinogener i andre shamanistiske kulturer over hele verden? Hvorfor, rent bortsett fra lover og regler, er dette så fullstendig ukjent i Norge? Jeg har ikke mye erfaring selv men virkningen er jo allment kjent. Nå begynner jo de positive sidene til og med å bli anerkjent i forskningsmiljøer. Da er det på tide at tradisjonene kommer frem i lyset igjen mener nå jeg.
Sitat av habba Vis innlegg
Finnes det noe seriøs litteratur om emnet? Jeg er mest interessert i tradisjonell og gjerne litt spirituell bruk. Jeg skjønner at eventuelle miljøer som har bevart denne innsikten ikke går ut med adresse og telefonnummer her men de må jo finnes håper jeg? Jeg regner med at flein har vært en del av nordisk shamanisme på samme møte som man bruker hallusinogener i andre shamanistiske kulturer over hele verden? Hvorfor, rent bortsett fra lover og regler, er dette så fullstendig ukjent i Norge? Jeg har ikke mye erfaring selv men virkningen er jo allment kjent. Nå begynner jo de positive sidene til og med å bli anerkjent i forskningsmiljøer. Da er det på tide at tradisjonene kommer frem i lyset igjen mener nå jeg.
Vis hele sitatet...
Mentalmelt her på forumet har satt seg inn i historisk bruk av fleinsopp i norden.
http://freak.no/forum/showthread.php?t=89512

Jeg har hittil ikke funnet noe konkret dokumentasjon på bruk av fleinsopp i Norge før rundt 60 tallet. Og allmennheten fikk visst ikke opp øynene før i 1977, gjennom nyhetsoppslag om "narkosopp" og lignende..

Men jeg har funnet en del antydninger til at Semilanceata kan ha vært i bruk i så mye som i 12 000 år, og at det i senere tid har hatt sin plass i urtesamlingen til europeiske hekser, for eksempel. (Plants Of The Gods)

I tillegg vet jeg med sikkerhet at samene går og bærer på en del hemmeligheter som de ikke deler med noen andre enn seg og sine. Men som sagt, det er veldig vanskelig å få dette dokumentert.


Skal man se til hva historikere og forskere har avdekket så er det nok ikke mye håndfast å støtte seg til. Men jeg har noen prosjekter jeg jobber med selv, så vi får se med tiden om det lar seg gjøre å avdekke noen skjulte deler av historien. Legger så klart ut info etter hvert som dette blir publisert.

Og jeg setter stor pris på all den hjelpen jeg kan få på veien..
Vis hele sitatet...
Sist endret av omba; 13. oktober 2013 kl. 12:32.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Sitat av habba Vis innlegg
Hvorfor, rent bortsett fra lover og regler, er dette så fullstendig ukjent i Norge? Jeg har ikke mye erfaring selv men virkningen er jo allment kjent. Nå begynner jo de positive sidene til og med å bli anerkjent i forskningsmiljøer. Da er det på tide at tradisjonene kommer frem i lyset igjen mener nå jeg.
Vis hele sitatet...
Norge er et lite land med lite befolkning, og slik vi har behandlet urbefolkningen opp igjennom tidene har det ikke akkurat vært lett for de å ivareta slike kulturelle skatter. Mest sannsynlig er det mye informasjon som har gått tapt, mye av det har blitt fortalt fra generasjon til generasjon.

Det hadde dog vært veldig spennende om noen tok på seg temaet som en master/doktoravhandling og virkelig gjorde noe research, inntil da venter jeg spent, jeg har ikke kompetansen eller tiden til å ta på meg et så stort prosjekt.
Er det sånn at man får i seg mer psilocybin pr. sopp om man eter dem vs. om man drikker te som har trukket i opptil en halv time?
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Sitat av Manualah Vis innlegg
Er det sånn at man får i seg mer psilocybin pr. sopp om man eter dem vs. om man drikker te som har trukket i opptil en halv time?
Vis hele sitatet...
Jepp, det vil alltid ligge igjen en smule virkestoff i soppen som er trekt, så man får i seg mest av å spise selve soppen.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
inntil da venter jeg spent, jeg har ikke kompetansen eller tiden til å ta på meg et så stort prosjekt.
Vis hele sitatet...
Ditto. Blir ekstremt nysgjerrig av å sitte med en sånn skatt mellom henda uten helt å kunne forstå hvordan den skal utnyttes til sin egentlige hensikt. Håper mentalmelt eller andre snubler over noe som kan deles. Er overbevist om at det finnes masse kunnskap der ute, også her i Norge, men det er kanskje utdøende muntlige kulturer alt sammen, stempla som hekser, shamaner eller samer av oss andre.

Inntil videre får man bare forske videre med egen bruk. Jeg testa ayahuasca for halvannet år sia. For indianerne var faste og renselse en viktig del av ritualene for å oppnå den ønskede effekten. Og kulturen var sterkt levende, selv om en del av den var pervertert i vestlig turisme. Faste og renselse bør være rimelig trygt også i forbindelse med en fleinseremoni. Har lyst til å prøve det gradvis. På samme måte som Ayahuasca er det også garantert mulig å blande flein med andre planter for øke potensen eller oppnå spesielle effekter, men til det er jeg litt for glad i livet.

Med et levende forum som dette er jo i hvert fall gode muligheter til å bygge opp ny kunnskap gjennom erfaring relativt fort. Selv om historien skulle vise seg å være tapt.
Hei!
Jeg har funnet masse flein, HURRA
nå skal jeg konservere den, vet den kan tørkes, men er dette den beste måten å konservere?
Hørt om hasj i honning, div urter på sprit osv. Skal bare ha soppen liggende hjemme med mulighet for å ta litt i ny og ne så oppbevaring er ikke noe problem. takker og bukker for alle svar
Sitat av Bokeh Vis innlegg
Mulig dette er diskutert før, men fant ikke så mye om det:
Lurer litt på forskjellene på virkning, når det gjelder flein vs. f.esk atlantis trøfler.
Noen som har erfaringer med dette?
Vis hele sitatet...
Personlig føler jeg fleinsopp er "creme de la creme" hva gjelder psilocybinholdige sopp. Den føles rett og slett mere "crisp" og mere "høyverdig" enn andre typer sopp jeg har prøvd. Hawaii-sopp er kanskje mere visuell (men mangler noen andre aspekter sammenlignet med fleinsoppen synes jeg). Fleinsoppen har hele spekteret.

Fleinsoppen vokser også naturlig i norsk natur. Dette er med på å gi det lille ekstra sammenlignet med typiske "kjøpe-sopp" som er grodd kunstig. Det er nesten så man kan føle litt forskjell på fleinsoppen, etter hvor den vokser også.

Trøffler er likevel en fin nybegynner-innføring til psilocybin. Selv om det er samme virkestoff i alle psilocybinholdige sopper, er det små variasjoner. Trøffler er euforiske og kanskje noe vanskeligere å "badtrippe" på enn andre typer sopp. Atlantis er en av de sterkeste trøfflene, og kan absolutt gi en givende tripp.
Hvor lenge bør man tørke soppen før den er klar for konsumering? Er ganske fersk innenfor feltet så har ikke så mye peil :P
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Det er intet fasitsvar, du lar de tørke til de er knasende tør, tar oftest ikke lengre enn 3-4 dager, kanskje mindre.
Game disconnected
pokemon's Avatar
Personlig føler jeg effekten av flein-te blir større dersom jeg bruker tørket istede for fersk sopp, er det flere som føler dette? ser for meg at vannet trekker mer inn i soppen når den er tørket dermed får vannet trukket til seg mer virkestoff?
Erfaring sett, hvor kort kan egentlig gresset være der man plukker? Hvis noen har plukket på et sted før deg, hvor lenge burde man vente til man kommer tilbake? Noen som har erfaringer med beiter med kort gress og hard jord? Etter det har regner, ideelt, hvor lenge burde man vente til man går å plukker?

Finner selv masse annen sopp fordelt på 4-5 soppturen, spesielt flekkskivesopp, men har så og si hatt null suksess når det kommer til fleinsopp.
Tenkte å prøve flein for første gang i morgen. Veier i underkant av 60kg om det har noen betydning. Har et lite spørsmål som jeg håper noen kan svare på: Har funnet 25 sopp som jeg har veid til 0,74g i tørket tilstand, ja de er litt små. Jeg har tenkt å spise soppen hel isteden for å lage te for å oppnå maksimal effekt av den mengden jeg har. (har smakt et par stykker før, men langt ifra threshold dose og jeg skjønner ikke hvorfor noen synes de smaker vondt).

Skjønner at dette kan være vanskelig å svare på, men tror dere at den mengden jeg har her vil være nok for en førstegangstripp for å få en smakebit på hva psykedeliske stoffer dreier seg om? Setter pris på svar i dag da jeg skal tidlig ut i morgen for å forberede meg

Dette er livet . snaert tom før strøm.måbqre si at jeg elsker dere freakwre
Hei

Har godt og vell en kilo fersk flein. Hvordan lagrer jeg den best mulig? Har hørt noen legger de i honning?
Noen som kan forklare hva det vil si om tørket sopp har en slags karakterfordeling i forbindelse med salg? Om en type magic mushrooms (flein) er karakterisert som B+(for eksempel), hva betyr dette?
Sist endret av foxcie95; 21. oktober 2013 kl. 02:41.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Sitat av foxcie95 Vis innlegg
Noen som kan forklare hva det vil si om tørket sopp har en slags karakterfordeling i forbindelse med salg? Om en type magic mushrooms (flein) er karakterisert som B+(for eksempel), hva betyr dette?
Vis hele sitatet...
Jeg antar du mener i staffesammenheng?
Vi opererer ikke med klasser i Norsk Narkotikalovgivning, i f.eks UK er droger delt i A, B of C klassifisering der C er klassen ansett som minst farlig og A mest farlig. Klassene vil også bidra til straffeutmålingen i en eventuell rettsak.
Sitat av foxcie95 Vis innlegg
Noen som kan forklare hva det vil si om tørket sopp har en slags karakterfordeling i forbindelse med salg? Om en type magic mushrooms (flein) er karakterisert som B+(for eksempel), hva betyr dette?
Vis hele sitatet...
Tenker dette har med kvalitet og potens å gjøre, liksom rangering på marihuana enkelte steder. Amerikansk skole-karakter rangering. A+ er best kvalitet etc.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
I see.
I såfall er denne karakteren helt arbitrær, det finnes ikke noen internasjonal potens klassifisering, som jeg skrev i den første posten er potens målt som prosentandel virkestoff i tørket sopp i vitenskapelig sammenheng.
Denne karakterklassifiseringen er bare noe selgeren selv har funnet på og vi har ingen garanti på at den er basert på noe annet enn hans subjektive opplevelse av soppen.
Jeg lurer på en ting angående oppbevaring.
Jeg er i Filippinene, forsåvidt så bor jeg her akkurat nå.

Har fått tak i noe sopp. Har prøvd akkurat samme typen for 3 måneder siden. Smakte helt pyton, men det var gøy.

Soppen er oppbevart i en liten plastboks og dynket i noe som lukter som soyasaus. Soppen er ikke tørka som dere sikkert forstår :P
Har noen aning om hvor lenge den holder seg sånn her før det må kastes ?
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Soyasaus er veldig salt, og kan brukes til å preservere ting likt sylting, hvor lenge det holder seg aner jeg lite om.
Den lille artikkelen jeg leste om sylting nå krever jo at ting kokes før det forsegles sånn at varene skal holde seg, så jeg tror ikke metoden din vil bevare soppen særlig lenge.

Det beste er å tørke sopp, og så legge de i et luftett glass med en liten pose salt eller f.eks silica gel.
B+ er en type cubensis strain. B står for big og + står for "very", altså en ekstra stor variant av cubensis.

http://www.fanaticus.com/b+-race.htm
Sist endret av A-tillah; 23. oktober 2013 kl. 13:17.
Jeg antar du kan gjøre dette http://dinmat.no/Hvitloksmarinert-kantarell
også med denne typen sopp som du har plukket. Men vet ikke om det blir så godt da den smaker mer jord en kantarell.
Sitat av Manualah Vis innlegg
Jeg antar du kan gjøre dette http://dinmat.no/Hvitloksmarinert-kantarell
også med denne typen sopp som du har plukket. Men vet ikke om det blir så godt da den smaker mer jord en kantarell.
Vis hele sitatet...
Tror du soppen vil miste innhold av psilocybin?
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Sitat av Gelémannen Vis innlegg
Tror du soppen vil miste innhold av psilocybin?
Vis hele sitatet...
Psilocybin brytes ned av varme, jeg finner ingenting om at hvitløk vil ødelegge virkestoffene.

Den letteste måten å bevare sopp på er å tørke den, ha den i tette syltetøyglass med en liten pose salt (knyt sammen hjørnene på en kjøkkenklut) eller bruk silica gel (finnes ofte i elektronikkembalasje) for å sikre at det ikke kommer noe mer fuktighet.
Glasset plasseres så kaldt og mørkt.

Denne formen for oppbevaring har jeg selv brukt og lagret sopp i over 2 år uten merkbart tap av virkestoff.