Kan jeg spørre hvorfor?

Hvis du har sett den, så skjønner du sikkert hvorfor jeg gjorde det.
Er vel mitt syn på slikt..

da jeg så green mile en gang i min "barndom" ;P

I går, Ringenes Herre Atter en konge, slutten kunne man ikke unngå å gråte av.
Harry Potter and The Deathly Hallows pt. 2 (Snape)
For ikke å nevne filmen Neverland.

Når jeg var i 10 års alderen noen dager etter hunden min døde så jeg på "Den utrolige reisen"http://www.imdb.com/title/tt0107131/ grein som et uvær...

Er det noen triste scener i Slutten av den LOTR filmen??

Detter er kansje littegranne offtopic meg, når jeg har sett ferdig en Anime Serie får jeg bare lyst til å grine. Har lyst til å i evig tid. Da mener jeg Full Metal Alchemist og FMA Brotherhood.

Jeg hadde ikke hørt om denne filmen før jeg så den i denne forumtråden. Tenkte "jaja, dette er en film jeg kan se nå som jeg er alene denne lørdagskvelden" . Takk skal du faenmeg ha. Nå er jeg et emosjonelt vrak her! :P

Hahahahah.

Jeg har sett den, og eneste jeg kan tolke ut ifra svaret ditt er at du er homofob? Isåfall går du glipp av mye bra filmer, om det får deg til å unngå de.

Ladder 49, My Sister's Keeper, Løvens Konge. De filmene har jeg grini endel av :P

Jeg gråt da Robert Neville tok livet av Sam.
Dakar lille bissevoffsen. :'(

Sist gang jeg gråt var vel "mitt liv som hus". Utrolig fin film

http://www.imdb.com/title/tt0264796/

Hva med Shrek 2? romatisk :'(

Jepp, triste greier.

Men dritbra film

Har jo forsåvidt blitt veldig trist av tegnefilmen Bami også, men det er ganske lenge siden.
Utrolig trist når moren dør

Ja, kan nok si det slikt, og ja muligens du har rett i at jeg går glipp av noe.

Det er ikke slikt at jeg konsekvent kutter dem ut, men hvis filmen stort sett går ut på homofiles kjærlighet til hverandre så orker jeg ikke det, spesielt når det er så mange andre gode filmer der ute.

Jeg hater ikke homofile bare så det er sagt, trenger bare ikke å involvere meg så mye, når jeg likevel kan unngå det.

Siden dette ble såpass OT, så må jeg vel nevne ett par filmer som har rørt meg, selv om jeg ikke akkurat gråt.

Den grønne mil og Forrest Gump er blandt disse.
Utrolig flotte filmer. Og Tom Hanks presterer stort i de fleste filmene hans.

Nei. Det er mer som å se en bil krasje. Du trur liksom det ikke kommer til å skje. At en av bilene skal stoppe. Men neida. Å jo mer det nærmer seg, jo saktere går tiden. I was gonna make a gay joke, butt fuck it.

Vel film og film men har grått flere ganger av det jeg kaller film, min egen film skapt av meg selv noe som dere vil vel heller kalle drøm husker jeg hadde sett Tarzan som liten og jeg red på min rosa elefant med ulver bak meg, var så pissredd at jeg skreik. har hatt flere drømmer men på en eller annen måte har jeg beseiret mine drømmer med mine tanker.

husker jeg hadde et mareritt, jeg sykla hjem fra en kamerat i skumringa, men i ene mørke svingen så jeg en mann med kappe, ikke no ansikt bare svart. jeg hadde mareritt i en uke tror jeg men min far var helt hjelpeløs så sa han: ''prøv og tenk at det går godt til slutt'' det gikk det, fikk pressa inn fult av biler som bare var der og jeg sov godt for første gang etter ei uke. men dette var mine filmer.

blei kanskje litt Off topic men måtte bare. Filmer må vel nedvøndigvis ikke vises på tv?
er litt trøtt så skivefiel mpå du godtta....

1 dag siden faktisk så "ringenes herre: atter en konge" etter ett par bongetrekk, og ble plutselig så ekstremt mye mer inni filmen at jeg hulkegråt på slutten når sam sier hade til frodo

sist gang var da jeg så Jay and silent bob.
riktig nok var det lattertårer, men det burde telle som gråt det og.

sist jeg gråt var denne: http://www.youtube.com/watch?feature...&v=wG8ue9XhVhU

vakre saker:P

Taking Chance og The road....

Jeg er på randen til å grine hver gang jeg ser Pokemon 1: Mewtwo Strikes Back. I scenen når Ash har blitt til stein og Pikachu gråter. Er faen meg det tristeste som finst. Får tårer i øynene bare av å tenke på det.

Må vell slenge med på hær, som noen har sagt, så blei jeg bra lei meg når jeg så ladder 49 og når frodo sier hade til samme i atter en konge på slutten sitter jeg alltid med tårer i øynene.

dette er ikke akkurat en film da, menmen
jeg og en kompis hadde tatt oss noen trekk å han satt på What are Words med Chris Meida, hørt denne før og historien bak sangen, men aldri blitt noe trist av den. Men når han satt den på etter vi hadde fyrt og han fortalte historien på en sånn engasjerende måte klarte verken jeg eller han å holde tilbake tårene, småkleint men samtidig en god følelse, som sagt, trekkene spilte bra inn på følelsene ;p

Generelt hver gang jeg ser triste filmer alene og ikke trenger å ta på meg macho-maska. Sist var det "I et et speil i en gåte" som fikk tårene frem.

Det var temmelig hardt, ja, men jeg syns det var temmelig mye jævligere den gangen "Rev" og "Grevling" i Flukten fra Dyreskogen ble tatt av den kvisthaugen og dratt utfor den fossen.

Var helt sikker på at nå var det slutt for begge disse to - og grein meg derfor i søvn den natta.
Hadde jeg hatt vekkerklokke i den alderen skulle jeg slått den på så jeg kunne ha gjentatt sørgeprosessen en gang eller to til.

http://i.blogg.no/400x347/http://johannemi.blogg.no/images/animals2_1208621420.jpg

The Green Mile

Gråt noe av Gladiatoren, samt Shawshank Redemption. Merkelig nok var det slutten på Alexander som virkelig satt et støkk i meg. Mektig.

Tørr faen ikke å se denne igjen, med mindre jeg ser den alene, i frykt over at Niagara Falls gjentar seg. Var gæli nok på Toy Story 3 når jeg ikke klarte å snakke med den jævlige klumpen i halsen, og alle vennene mine rundt meg på kinoen lo seg skakk av meg. Traumer som faen!

Jeg gråter ikke av filmer.

Toy Story 3 fikk meg til å gråte en elv

http://www.imdb.com/title/tt0223897/
Pass it forward, skal jeg være ærlig så gråt jeg som en baby på slutten, utrolig historie og utrolig trist!

127 hours, i slutten. Dæven!

Ser at ingen har nevnt "syv liv"
Nå pleier jeg å være rimelig "barsk" og vil gjerne skjule slike følelser for andre. men gud bedre meg vell, dette er virkelig en rørende og trist film.

http://www.imdb.com/title/tt0814314/ Will Smith leverer virkelig i denne filmen....

Kongen av bastøy var deeeeep...

Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke har grått noe særlig av en film, men det har vært nære på enkelte filmer som The Green Mile, Kongen av Bastøy og The Shawshank Redemption (I hvertfall når han biblotekaren hengte seg .)

Hvis det er den moderne versjonen av Romeo + Juliet du snakker om, er jo den utrolig kul! Grunnen til at de kaller pistolene det er fordi de har prøvd å bevare så mye som mulig av det originale skriptet!

I fjor da jeg var høy som faen og så dette klippet http://www.youtube.com/watch?v=lSwCO...eature=related

den var overhode ikke kul, den var jævelig dårlig skjønner ikke hva folk synets er bra i den filmen

My Sister's Keeper

Til dere som likte Marley and me bør se Old Yeller.
http://www.imdb.com/title/tt0050798/

Som mange andre sier er løvenes konge bare noe du nesten må grine til.. Er nærmest følelsesløs hvis ikke.
Selv om det ikke er en film vil jeg legge til siste episode av Entourage. Etter å ha fulgt dem så lenge ble det litt trist at vi ikke får se mer til dem. Var dog på tide å avslutte serien i og med at den begynte å falle i kvalitet.

Da jeg var 7-8 år og så E.T.

Dette var strengt tatt ikke en film, men jeg nevner det likevel:

Jeg har alltid vært utrolig glad i litteratur. Helt siden barndommen har lesning vært en av mine store hobbyer, og selv om jeg ikke lenger har tid til å lese så mye skjønnlitteratur identifiserer jeg meg sterkt med skriftkulturen. Det høres kanskje snobbete ut, men Steinbeck, Hamsun, Huxley, Johan Borgen m.fl. har gitt meg mine beste kulturopplevelser.

For ca. to-tre år siden sendte NRK eller TV2 en engelsk doku-realityserie om voksne personer som var funksjonelt analfabeter. De hadde på en måte lært å lese litt på skolen, men kunne nå i voksen alder i praksis ikke lese annet enn en liten mengde helt korte enkeltord («stop», «open», o.l.).

TV-serien gikk altså ut på at en god pedagog underviste disse personene i lesning. Jeg husker spesielt en av deltagerne godt: Hun hadde alltid vært opptatt av kultur, og det store savnet hennes i livet var at hun ikke kunne lese. Hun hadde forsøkt å lære seg selv å lese bedre, men ikke kommet noen vei. Når hun fikk skikkelig opplæring greide hun i løpet av kort tid å komme opp på et kurant nivå.

Etter at hun hadde lært å lese hadde hun kjøpt en bunke klassiker-romaner, som hun nå leste igjennom med stor fart og entusiasme. Dette hadde hun drømt om hele livet! Jeg begynte altså å gråte da jeg hørte henne forklare gleden sin ved endelig å kunne gjøre noe hun aldri tidligere hadde fått til; en aktivitet som har gitt meg selv så mange gleder. Det var faktisk utrolig sterkt å se på, selv for en iskald kyniker som El-Zorro!

Når Brooks blir sluppet ut av fengselet i "Shawshank redemption". Måten han kommer tilbake til samfunnet og hvordan han blir behandlet. The world went and got itself into a damn hurry. Hele oppbyggingen til selvmordet har jeg en klump i halsen, men da det skjer så brister jeg.