Grossy og alle andre med tinnitus jeg føler med dere! Jeg har heldigvis ikke mere enn tidvis tinnitus selv, slim som nesten alle har.
Er jeg i rett humør, og er på rett sted, så er "stillhet" bare fantastisk! Jeg vil nevne et par tilfeller, som jeg kan sitte i ettertid og godte meg over.
Første gang var jeg med fadern på jakt. Turen ble lang (ca. 2 mil), og vi hadde gått ca 2/3 til 3/4 av turen. Fadern ville sjekke rundt et lite fjell i skogen der, han så jeg var sliten, så han ba meg om å vente der. Rett ved så jeg ei vindfelt bjørk, som jeg satte meg på. Der satt jeg, og først kjedet meg. Men etter en liten stund, så fikk jeg nesten supersanser, sammenlignet med det jeg normalt har. Jeg satt der, og hørte på snøen som falt fra trær, og det kunne være ganske langt borte. Kult nok! Men etter en stund til, så hørte jeg noen gikk. Jeg trodde det var fadern med det samme, men jeg så plutselig en røyskatt som bykset bortover snøen. Der satt jeg i oransje termodress, og koste meg med å se på denne røyskatten.
Gang nummer to, så drev jeg og lette etter en plante med navn åkerbær, som en annen tidligere fant i 1963, og jeg senere har funnet. Men jeg fant den ikke da. Jeg drev og lette i området, der den skulle vokse ifølge kartet på nettet. Jeg drev og virret rundt der en god stund. Men jeg ble litt lei til slutt. Men jeg synes det også var morsomt, at det drev bever i området. Jeg så på hytta en liten stund, og nøt en del andre ting. Jeg synes lukt kan være fantastisk, så jeg kan plukke åkermynte og andre "kryddervekster", og lukte på de. Jeg synes det er en nytelse.
etterhvert satte jeg med ned, på en beverfelt bjørkestamme. Rett framfor meg rant det en elv rolig nedover, med nesten beksvart myrvann. Der satt jeg, og nøt høstværet. Sammen med jeg så på lauvblad, særlig bjørk, som falt ned i elva, og drev sakte forbi i det ravnsvarte vannet. Der satt jeg nærmest i en transe, og bare nøt miljøet rundt meg.
Disse tilfellene var ganske magiske, du mister rett og slett sansen for rom og tid. Det blir bare du, og flekkene du sitter på. Herlig!
Hvis noen lurer, så får jeg servere dere åkerbær.
Den er vanlig lenger nord i Norge, men alt annet enn vanlig på Hedmarken og sørover. Den er som det vitenskapelige navnet antyder
Rubus arcticus ganske arktisk/kuldeelskende. Den er i samme slekt
Rubus som bringebær, molte, teiebær, blåbringbær, og bjørnebær (det er veldig mange forskjellige (små)arter bjørnebær, bare så det er sagt). Disse er da i rosefamilien Rosaceae.
Sist endret av aluminiumfluorid; 12. mai 2017 kl. 13:10.