Først vil jeg påpeke at nedtrapping skjer i samråd med lege og har egentlig gått ganske greit fra 20-5mg, men fra 5-0mg begynte bivirkningene å komme.

Den følelsen du har i hodet rett før du sovner dukker liksom opp innimellom, samt noe hint av febersymptomer. Veldig slitsomt og forrige torsdag hadde jeg da gått 3 dager uten og valgte å ta en 5mg på morningen for å "forlenge" nedtrappingen.

Startet da fredagen igjen med 0 og sitter nå her mandag med samme type symptomer og lurer derfor litt på hva deres erfaringer er? Er det dumt å fylle på litt en sjelden gang for å få nedtrappingen til å være mildere eller bør jeg bare stå i det nå som jeg har gått fra 5mg til nada?

Tror det er dumt å fylle på men prikkinga i hodet og andre bivirkninger gikk over på ca 1 mnd på meg etter siste pille.

Pleier som regel å være siste delen som er vanskeligst ja. Jeg fikk sobril i den perioden jeg trappa ned

Jepp, da får jeg bare holde ut. Takk for svar

Jeg er bare nysgjerrig da det er fler som får slike «støt» i hodet, fikk/har du det?

Nei, fikk ikke støt, eneste bivirkningen jeg har er at jeg på en rar måte har litt febersymptomer. Klarer ikke helt forklare det noe bedre.

Fikk lite bivikrninger på medisinen også, utenom da jeg gikk fra 15-20. Ble helt latterlig apatisk. Kunne bare sitte i stolen og stirre i veggen.

Støt i hodet er vel typisk for seponering på SNRI og ikke SSRI?

Jeg driver å seponerer på venlafaksine/effexor (SNRI) og har store problemer med støt i hodet, det er helt jævlig, har måttet forlenge perioden jeg seponerer på, begynte i august på 150 mg/døgnet og er nå nede på 37,5 mg hver 16. time (56,25 mg i døgnet).

Jeg gikk ned 25mg annenhver uke. Det var zoloft så tilsvarer vel 2,5mg med cipralex kanskje.

Jeg får alle bivirkningene som finnes så jeg var forberedt på en kjip seponering. Det ble allikevel en del støt, hjertebank og rare følelser i tiden etter siste pille. Tok vel nesten en måneds tid.

Digg å være av det greiene der selv om jeg overhode ikke er "kurert"

Er litt nysgjerrig, må ikke svare hvis dere ikke vil. Er det noen spesiell grunn til at dere vil slutte med SSRI/SNRI?

Jeg slutta fordi jeg var frisk fra depresjonen og ikke hadde behov for å være medisinert lenger.

Andre grunner til at folk slutter er uønskede bivirkninger som ikke går over, da gjelder det å seponere den man går på for så å bytte til en annen type snri/ssri etter.

Jeg har bedre forutsetninger for å ha det bra i livet mitt i motsetning til da jeg startet på SNRI. I samråd med behandlere har jeg derfor bestemt meg for å slutte.

Behandlere har vurdert å sette meg på SSRI som et eksperiment, men det har jeg selv vært ekstremt skeptisk til. Takk for svar

Kan bare svare for meg, men nada funk. Eneste jeg merket var litt kjevegnis, total utmattelse 2-3 dager etter jeg økte dosering og fullstendig apatisk da jeg tippet 20mg.

Tenker at det er verdt å gi et forsøk

Tør ikke å være med i eksperimentene til behandlerne lenger, har hatt litt uventa reaksjoner til div ting jeg har fått utskrevet. Den værste var kvetiapin, da holdt jeg på å gå helt av skaftet etter en måneds tid, og det er noe jeg absolutt ikke vil oppleve igjen. Jeg har fått foreslått SSRI som "noe som kan gi en effekt", men jeg har aldri fått noe godt svar på hvorfor de tenker det kunne vært en god idé, har vært mye trekking på skuldre og "det er verdt et forsøk".

Behandlere jeg har hatt hittil har ikke visst hva de skal gjøre med meg virker det som, og jeg har heller ikke følt meg hørt eller ivaretatt. Inn ett øre, ut det andre.

Jeg og fastlegen har hatt en avtale om at hvis symptomene mine blir værre, så skal jeg si fra, så vil han søke meg inn på behandling igjen. Jeg har merket en stor forskjell den siste måneden, jeg er på vei ned igjen. Så får jeg se om jeg får en bedre behandler denne gangen, som faktisk klarer å gi meg en forklaring på det jeg lurer på og ikke bare sitter der som étt eneste stort spørsmålstegn nesten hver gang jeg spør om noe, eller jeg forteller om hvordan jeg sliter med min bagasje.

Har 2 og en halv perm hjemme med dokumenter om mine behandlinger, og 2 permer med dokumenter om min historie ifra barndommen fram til nå, og det er bare en liten del av alt jeg har opplevd av vanskelige situasjoner, så jeg er ganske rart satt sammen kan man si, og sliter med en hel del pga alt sammen.

Tja, ble en del mer enn jeg hadde egentlig tenkt å skrive, men det var godt å få tømt hodet litt også

Håper det ikke framstår som at jeg bare sitter å klager og syter, det er en ganske komplisert og sammensatt problemstilling jeg har stått i, i årene som har gått, og har ikke noe annet sted enn her inne på freak hvor det føles trygt å skrive/si noe om slikt.

Evilsink kanskje på tide å være åpen for å prøve noe nytt da siden du fortsatt ikke har blitt frisk?
Antidepressiva redda livet mitt

Jeg er åpen for å prøve noe nytt, så lenge jeg får en god forklaring på hvorfor det kan tenkes å være en god idé. Men når det eneste argumentet for å prøve en medisin som justerer den kjemiske balansen i topplokket er "det er verdt å prøve ut" så blir jeg veldig skeptisk, jeg selv synes ikke det er urimelig. Men det er alltids flott med andres synspunkt!

Ser ikke helt grunn til den skepsisen. Når legene foreslår det er det fordi de mener at det kan hjelpe deg å justere den kjemiske balansen i hodet og har man prøvd andre ting i mange år bør man si ja takk til å forsøke alt som kan funke, det gjør hvertfall ingen skade kontra å gå flere år til å ha det dritt

Jeg slet mye med støt og svimmelhet. Avsluttet nedtrappingen med 5mg annenhverdag, på eget initiativ. Litt i ettertid kunne det komme dager hvor jeg ble svimmel og fikk støt, da slang jeg bare innpå med 5mg og problemene forsvant. Gjorde vell dette 3-4 ganger og kan ikke se noen grunn for at det skulle være farlig, er trossalt cipralex det er snakk om.

Hvordan har psyken vært under nedtrappingen? Går selv på 150mg venlafaksine og annser meg nå som frisk nok til å trappe ned. Samtidig er jeg på jobbjakt, så tør ikke helt trappe ned før jeg er i stabil jobb og har bevist for meg selv at jeg takler det.

Jeg måtte dele opp tabletten helt ned i 0,5 før jeg seponerte helt.

Hvis jeg skulle slutta på venlafaksin igjen ville jeg trappa sakte ned, 3-6 mnd, og åpna kapslene og talt «kulene» oppi nedover til null. Ble helt skjelven, men det var utrolig digg å kjenne sterke følelser igjen.

Har fått både det og en annen antidepressiva, cipralex-abstinenser varte kanskje tre uker hos meg.

Jeg brukte kanskje over et år for å trappe ned på cipralex.

Jeg følte meg kurert for angst og panikangst etter mange år på de medisinene ( tror det var fem år) , trappa selv ned uten å snakke med lege.
Tror jeg lykkes så bra fordi jeg ga det tid, delte opp pillene og tok de tilslutt bare en firedel pille hver tredje dag, så en i firedel i uka og så av et par ganger i mnd.

Gjorde det samme som deg. Trappet vel ned I løpet av 5 måneder, mye langsommere enn legen anbefalte. Når man har kommet ut av dritten og antidepressiva har gjort jobben, så er det ikke noe hastverk. Ta det langsomt!

Psyken har vært fin takket være godt innarbeidede rutiner i hverdagen.

Eneste problemene jeg har fått med psyke er når brainzapsa melder sin ankomst, disse kom først da jeg skulle gå fra 75 til 37,5 mg, det ble altfor brått og jeg gikk tilbake til 75 mg etter tre dager bare, jeg takla ikke mer.
Istedet for å dele kapsler og telle kuler har jeg etter råd fra legen strukket tidene for når jeg tar pillene og kommer til å fortsette med det så langt det lar seg gjøre.

Har nettopp startet med 37,5 mg hver 16. time (56,25 mg/døgnet) og venter hvertfall fire uker før jeg går ned ytterligere.

Ingen brainzaps så langt så det ser ut til å funke bra.

Trappet ned på Cipralex i fjor høst, gikk fra 20mg til 0 på 3 uker (i samråd med lege) det skulle jeg aldri ha gjort, burde brukt minst 8 uker på det mente en lege på Dps. For å gjøre en lang historie kort så endte det med en sykehusinnleggelse, med total angst 24/7. Oppkast, hjertebank, skjelvinger, paranoia, overnervøs....osv, det er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv, så please trapp ned veldig forsiktig på SSRI. Tar nå Efexor som fungerer greit, men sliter enda med senskader av nedtrappingen.

En liten oppdatering.
Er nå på dag tre helt uten venlafaxine/effexor, har fått Sobril av fastlegen i samråd med psykiater for en overgangsperiode for å dempe litt på de verste abstinensene og for å få sove. Svimmel og kvalm som fy fasan. Konstante støt i hodet, spesielt når jeg beveger på øynene eller hodet, så prøver å se mest mulig rett fram og holde meg i ro. Hvis jeg ser til høyre eller venstre så høres det ut som om noen graver i kattesand inni hodet mitt. Dette er noe av det rareste jeg har vært med på. Føler meg så jævlig rar.

Hadde akkurat samme jeg også. Jeg slutta så si cold turkey og tok vell 1-2mnd før jeg ble helt bra.