Er inne på tanken om å prøve fleinsopp en gang for å se om det kan hjelpe mot mine psykiske vansker, som er depresjon. Har slitt med det i mange år og prøvd omtrent alt som finnes av antidepressiva i kombinasjon med terapi og livsstilendring.

Det jeg lurer på er om dette er noe jeg kan diskutere med psykologen. Jeg går privat. Jeg opplever hen som ganske åpensinnet og liberal, og regner ikke med at hen ringer politiet om jeg sier at jeg har planer om å teste flein. Hvordan kan jeg finne ut om psykologen min er åpen for dette? Har lest om terapeuter og psykologer som er åpen for alternativ behandling.

Det er ikke jobben til psykologen din å bry seg om dette, bare å veilede tankene dine og hjelpe deg å løse problemene dine.

Jeg hadde droppa det iallfall.

Hadde droppa det. Men du kan lufte at du har lest en forskningsartikkel om at en type sopp kan fjerne depresjon. Spør om han har hørt noe om det. Lek dum.

Du kan si du har lest om en nesespray og en behandling på sykehus i Oslo hvor de gir ketamin hvis du også vil. Dette er nok mye smartere enn å kjøpe sopp og ta det alene/med kompis. Du får psykolog/lege sammen med deg på ketaminbehandling ved Emma sofie-klinikken

Kjempelurt!

Tenk deg godt om nå..

Gå for Awakn-klinikken i stedet hvis du vurderer det, mye mer seriøst. Finnes flere også.

Men de tilbyr ketaminassistert behandling, og jeg er usikker på om det passer meg. Dessuten tror jeg ikke mine problemer er alvorlige nok til at jeg vil få godkjent en søknad. Jeg er i arbeid, men har moderat depresjon og automatiske negative tanker som hindrer meg fra å leve et fullverdig liv. Selvhat er mitt sterkeste symptom og selv om jeg har gått årevis i terapi så vil ikke tankene slippe, og jeg merker at ting begynner å utvikle seg i negativ retning. Jeg tar i bruk verktøy jeg har lært og jeg jobber med meg selv daglig. For å være ærlig begynner jeg å bli desperat og når jeg leste om fleinsopp/psykedelika ble jeg veldig fristet til å prøve det ut for å se om det kan hjelpe.

Ketamin er etter min mening mer effektivt på depresjoner enn psykedelika, men sånne problemer som selvforakt kan jeg ikke si at noen rusmidler har hjulpet spesielt på. Når det kommer til den typen problemer så er det viktigste å skape seg nye erfaringer der man innser at man er en OK person, som f.eks jobb, vennskap eller bruke tid på å hjelpe vanskeligstilte gjennom å bidra i diverse organisasjoner som jobber med sånt. Selv brukte jeg å ta inn brukte og defekte PCer som jeg satte i stand og donerte vekk til mennesker som ønsket seg sånt utstyr - så sånne ting gav meg en form for verdi. Trening er også en ting som skaper selvtillit og hjelper på selvfølelsen, men det har du sikkert hørt mange ganger før.

Når det er sagt da så finnes det en god del som føler at både ketamin og psykedelika kan hjelpe mot angst og depresjoner men jeg ville ikke sett på det som en magisk løsning sånn i lengden.

Synes du høres ut som en ganske typisk kandidat for ketamin, med behandlingsresistent depresjon. Du får nok spørsmål om du har prøvd medisiner, men om du har en fornuftig grunn til å ikke ha gjort det så er det ikke et ufravikelig krav.

Dette er altså privat, så du må betale det selv.

Aldri nevn rusmidler til helsepersonell med mindre det er absolutt nødvendig

Prøvd medisiner før, men er lenge siden. Var da innom alt av antidepressiva. Usikker på hvor godt dette er dokumentert av bup og psykiater der dog. Er 10 år siden

Kan jeg snakke med psykologen min nå om ketaminassistert behandling?

Det finnes bare ett offentlig tilbud, og det er vel kun for pasienter ved DPS i Østfold tror jeg. Så det må bli privat. Snakk gjerne med psykologen om det. Jeg tror absolutt det funker best sammen med terapi, så du får utnyttet den boosten av nye synapser som kommer etter behandlingen. Men altså, jeg anbefaler ikke emmasofia. Prøv heller axon/awakn eller hør med dem om seriøse alternativer andre steder i landet.

Vil absolutt benytte meg av et privat tilbud men regner jeg med må ha en form for referanse, så må nok snakke med psykologen min om dette uansett. Regner med de ønsker dokumentasjon på at jeg faktisk sliter og har vært i behandling lenge. Har ikke dokumentasjon på årene med behandling på bup og dps dog. Gått til privat psykolog de siste årene.

Men vet ikke jeg altså. Merker jeg gruer meg til å sende en søknad. Føler ikke mine problemer er store nok for den typen behandling, selv om jeg åpenbart ikke har det enkelt. Men jeg funker jo i jobb og kanskje jeg ikke gjør nok for meg selv for å få det bedre. Jeg vet ikke helt.

Du trenger ikke noe dokumentasjon på alt det. Få en beskrivelse av psykologen din, eventuelt. Problemene dine er rikelig store nok. Du trenger ikke sende noen søknad, bare be om en sånn inntakssamtale og ta det derfra. Hvis de ikke tror du er en god kandidat, så sier de det. Men jeg tipper du er midt i blinken for det de behandler.

Takk for svar. Skal legge det til vurdering.