Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 3589
Hei!
Tenker å studere økonomi og administrasjon neste år.

Bor ca. 3 timer nord for Trondheim, og kjenner en del der fra, så vil helst studere i Trondheim.

Problemet er bare at NTNU har alt for høyt snitt til at jeg kommer inn, så må muligens betale for å gå på BI.

I følge BI sine nettsider er poenggrensen 35 studiepoeng.
Tror det er stor fare for at jeg havner rett under dette kravet også...

Noen som vet hvor firkantet de er på dette kravet?
Vil tro at det er lettere å komme inn på BI i Trondheim enn der er å komme inn i Oslo, så er det muligens et håp for meg der?


Er ikke en latsekk. Det er bare det norske skolesystemet som ikke passer meg bra...
Skal selvfølgelig gjøre alt jeg kan for å oppnå 35 konkurransepoeng.

Hadde også satt pris på hvis det er noen her som har gått på BI som vil dele erfaringer.
På nettsiden står det at poenggrensene til opptak for bachelor er 35 studiepoeng. Står også at du kan få innvilget opptak om det foreligger særskillte grunner til at karaktersnittet ikke reflekterer kunnskapsnivået, tviler dog på at dette gjelder i ditt tilfelle.

Et karaktersnitt på 3,5(litt lavere om du går realfag) er fullt mulig å skaffe seg med litt innsats.

Kan jeg spørre hva det er med det norske skolesystemet som ikke passer deg? Hvorfor tror du ting kommer til å annerledes når du går høyere utdanning? Det å gå på BI er ganske dyrt, og det kan være lurt å tenke gjennom om dette er noe man virkelig vil.
Går økad ved BI, og om du ikke er i stand til å oppnå 35 studiepoeng fordi «det norske skolesystem ikke passer» deg så ser jeg ikke hvorfor du skal velge dette studieløpet. Gjerne utdyp hva du mener
Er diplomøkonom fra BI og helt ærlig så tror jeg BI er mest opptatt av at flest mulig betaler studieavgiften. Bare å søke på de karakterer du har, du kommer helt sikkert inn. Evt. må du kanskje lage en plan på hvorfor du har dårlige karakterer men den kjøper de nok. Var flere i kullet mitt som slet veldig pga store brister i basiskunnskap feks om matte er vanskelig så kan statistikk bli vrient. Men på BI er det eksamensrettet forelesning, og de som hadde store hull klarte seg på eksamen fordi de nok måtte jobbe hardere fram mot eksamen.

Om du er klar for å legge inn innsats på de fagene du evt. vil slite med så er nok BI helt topp. Om du egentlig ikke vet helt hva du vil og bare tror du ønsker å gå den retningen så ville jeg personlig valgt en offentlig høyskole og kun betalt semesteravgift på hundrelapper fremfor studieavgiften på over 30K på BI.

Så BI kan være din redningsplanke, men hvorfor ikke bare starte nå og bestemme deg for å dra opp snittet? Du kan evt. ta opp 1 og 2 kl fag som privatist til våren samt fokusere på jevn jobbing med fag hele neste semester så får du nok hevet snittet betraktelig.

Det hjelper det ikke særlig å klage på vårt skolesystem, det er slik det er. Det må du bare akseptere og leve med. Evt. avslutte det du går på nå og heller velge praktisk utdanning eller forsøke å jobbe praktisk som ufaglært. Har du faglige hull fra tidligere år så vurder å ta privattimer i de fagene og start rett over jul. Da vil du feks glatt få kjempegode karakterer i de fag du tar som privatist, og du vil nok også få lagt til deg nok struktur, og kunnskap om å studere, eller hvordan lære best mulig til at du får gode karakterer i vårsemester.

Det neste halve året kan bli forskjellen mellom en sikker, og godt betalt jobb i et fagområde du virkelig liker framfor usikker deltidsjobb i en tilfeldig jobb fordi du ikke kom inn på det studiet du ønsket. Og starter du først på det løpet kan det bli vanskelig å finne motivasjonen senere til å studere det du egentlig ønsket. Så gjør det nå mens du har sjansen.
Takk for god respons!

Får prøve å forklare hva jeg mener er galt med det norske skolesystemet:
- Føler det er for mange fag til å yte maksimalt på alt.
- Selv om jeg prøver å jobbe så hardt som mulig synker motivasjonen automatisk når vi går igjennom for mye urelevant stoff.
- Sliter med å få ned alt jeg kan på prøver/innleveringer, så mener jeg er bedre i fagene enn det karakterene viser.
- Plages med å få til å konsentrere meg på skolen, jobber mye bedre på et stilt rom for meg selv.
- Har noen sider jeg er ekstremt god på og noen jeg er ekstremt dårlig på. (Føler nesten man må være flink i alt for å få gode resultater på skolen).


Når det gjelder det å studere økonomi og administrasjon tror jeg at jeg har en fair sjanse for å lykkes.
Før jeg begynte på VG3 gikk jeg 2 år på service og samferdsel, der hadde vi økonomi og administrasjon som et fag.
Jeg likte dette faget veldig godt og var en av de beste i klassen min i økonomi og administrasjon.
Det var da jeg fant ut at økonomi er noe jeg vil satse på videre.
Jeg vet at det kreves mye mer når jeg begynner å studere økonomi, men føler at jeg har et godt grunnlag for å lykkes på dette området.

Håper dere har fått en bedre forståelse på hva jeg mener.
En del av kritikken du retter mot skolesystemet, vil også være svært aktuell for høyere utdanning. Dersom du ikke er forberedt på det, vil du fort oppleve at motivasjonen renner ut.

For øvrig er det veldig mange utrolig kjedelige økadm-jobber rundt omkring. Hvis du halter deg gjennom med dårlige karakterer, går du en ganske uinteressant karriere i møte.
Det er en god del matte i Økadm, bl.a. investering og statistiskkfag som krever mye pugging hvis en ikke er naturlig begavet. Ellers har du masse tullefag slik som ledelse, strategi osv. Dette er akademisk pølsevev, idiotifag på svært lavt nivå. Også har du jo da regnskap, som jeg faktisk tror er noe av det kjedeligste et menneske overhodet kan drive på med, det krever et spesielt uinspirert og inntørket menneske for å drive med regnskap.