Sitat av
Bearass
Placebo-effekt brukes da av leger i stoerre eller mindre grad hele tiden. Maalet er aa helbrede pasienten - og da er ofte placebo svaert god medisin.
Jeg skal ikke krangle på at placeboeffeten er bemerkelsesverdig. Spørsmålstegnet jeg setter ved placebobehandling er om hvorvidt det faktisk er etisk å ta seg betalt for og å praktisere. Placeboeffekter kan defineres som "når mennesker som mottar et medikament viser en atferdsendring på bakgrunn av forventningene vedkommende har, og ikke fordi behandlingen i seg selv hadde en spesifikk fordel.".
Jeg personlig mener det blir feil å påstå at "behandling er behandling". Det er nok de fleste praktiserende leger, psykologer og psykiatere enig i. Det er en grunn til at vi har vitenskaplige eksperiment, det er nettopp for å utelukke placeboeffekter i størst mulig grad. Hvis en skal ta betalt for placeboeffekter, kan hvem som helst ta på seg legefrakken og så og si hva som helst så lenge personen som utøver praksisen har en viss legitimitet.
Jeg mener ikke her at en ikke skal til hensyn til det psykologiske. Selvfølgelig skal enhver lege legge til rette for positive, gjensidige og likeverdige relasjoner slik at pasienten utvikler tillit ovenfor legen. Men behandlingen skal være tørr og vitenskaplig.
Faktisk, så vil jeg påstå at denne legens praksis
ikke er å legge til rette for det "pskologiske". Det han gjør er å nedverge og misbruke pasientenes tillit til ham og hans kunnskap. Han lurer jo dem.
Sitat av
Bearass
Naar det gjelder hypnose: hevder legen at det er flere forskningsrapporter som viser til svaert gode resultater kontra vanlig medikamentell behandling.
Dette er faktisk vilt debattert. Faktisk, så konkluderer nesten all min nåværende pensumlitteratur innen psykologi med at hypnose så og si er enestående placeboeffekt. Det betyr ikke at det ikke fungerer, det betyr bare at helbredelsen ikke kan knyttes opp mot behandlingen. Da har ikke behandlingen oppnådd sitt ønskede mål.
Når en tester hypnose eksperimentelt, ser en at hypnoser ikke involverer en unik makt som får mennesker til å handle mot deres vilje (feks løfte en hånd på kommando). Å få mennesker til å gjøre handlinger de ellers hadde vært ovebevist om at de aldri ville gjort, har vist seg å være en enkel sak (jamfør blant annet Milgrams lydighetsstudier på 1970-tallet).
Hypnose har også vist seg å være en glimrende arena for å indusere "falske minner". Det er for meg helt klart at det er dette denne legen har gjort med pasientene. Ved å stille ledende spørsmål i en endret sinnstilstand så skaper pasientene en fantasiverden som de senere oppfatter som reell. Det finnes utallige studier som viser nettopp dette.
Det interessante med hypnose er at ikke alle er responsive for det. En estimerer at 5% av befolkningen er fullstendig uresponsiv ovenfor hypnose, mens 10% er fullstendig responsiv. De resterende faller mellom de to ekstreme kategoriene. Videre er hypnose umulig dersom subjektet ikke er motivert eller villig til å la seg hypnotisere. Dette indikerer at hypnotiske opplevelser er resultat av forventningene til mennesker som er motivert til å ta på seg en rolle som hypnotisert. De vet hva som forventes av dem, og denne forventningen øker en tilbøyelig til å opptre i samsvar med sine forhåndsbestemte forestillinger. Med dette mener jeg ikke at en "jukser" seg til en hypnotisk opplevelse, den er nok genuin og reell for dem som opplever det, men det er trolig denne forventningen som muliggjør opplevelsen. Det er jo slik at våre forventninger har sterk innvirkning på hvordan hjernen organiserer sanseinntrykk.
Sitat av
Bearass
Det finnes ingen vitenskapelige hold i at det finne tidligere liv. Men det finnes vitenskapelig hold i at smerter kan ha psykologiske aarsaker.
Ja, selvfølgelig. Derfor burde denne legen henvist pasientene sine til en psykolog som tar seg av de psykologiske mekanismene, og ikke drevet ikke-vitenskaplig håpløs praksis.
Sitat av
Bearass
Om han har daarlige resultater og misfornoeyde pasienter stiller saken seg i et annet lys.
Det du kanskje neglisjerer her, er at pasientene kanskje ikke har så god metaforståelse. Denne seansen har blitt bedrevet utenfor vanlig legepraksis, og har dermed sikkert vært svindyr. Pasienter som betaler dyre dommer for slik behandling, er mer fristet til å si at det fungerte. Det hadde jo vært dumt å bruke opp så mye penger på tull, ikke sant? Dette kan videre knyttes opp mot Leon Festingers "kognitiv dissonans"-teori, uten at jeg skal gå så nøye gjennom denne.
Jeg vil avslutte dette altfor lange innlegget med å introdusere et viktig begrep; kritisk tenkning. Istedetfor å se på alle de "fascinerende" resultatene, burde en heller spørre seg "hva hadde skjedd med disse pasientene uansett?". Hvis legen hadde benyttet seg av en vanlig terapitime så ville pasientene kanskje ha blitt friske uansett? Det er derfor vi har vitenskaplige metoder; for å skille mellom placeboeffekter og medisin. Som sagt tidligere, denne behandlingsmetoden har absolutt ingen tilknytning til den faktiske helbredelsen - og fordi de nettopp blir lurt til å tro at behandlingen har hatt effekt, bør de da betale dyre dommer for den?
Sist endret av Kristina; 7. juni 2011 kl. 01:59.