Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  189 22254
Etter å ha lest litt angående døden, kvantefysikk, og slike ting vil jeg komme med en drastisk påstand: Man dør aldri.

En av fysikkens viktigste lover er at energi aldri forsvinner, aldri blir laget men er konstant og evig. Jeg har en teori om at når man "dør" glir man instantly inn i et parallelt univers. Jeg tror på "multiple universe" teorien, om at det er et uendelig antall universer som ko-eksisterer på et høyere nivå, og at for hver ting som skjer og for hvert mulig utfall så blir det "skapt" nye universer. La oss si at du løper over en motorvei, i det universet du hele tiden har levd så blir du truffet av en bil og dør, mens i det øyeblikket du "dør", blir du sømløst "overført" til et alternativt univers der du klarte å komme over veien. Dette tenker du ikke på, du tenker bare "woah, det var close, ass". Du har sikkert opplevd å ha slike "nære-på" opplevelser, enten i trafikken, eller andre steder. Kanskje du har møtt på en elg i veien og klart å svinge unna, mens i realiteten kolliderte du med elgen, du ble bare overført til universet der du klarte å unngå elgen.

Sikkert utrolig mange flaws i teorien min. Har tenkt på dette en stund, og tenkte jeg skulle dele det. Tanker, innspill, diskusjon.

Vil også anbefale og lese linkene under her.

Interessante lenker: http://www.huffingtonpost.com/robert..._b_810936.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Many-worlds_interpretation
http://en.wikipedia.org/wiki/Multiverse
http://boards.420chan.org/chem/src/1293432404929.jpg
http://boards.420chan.org/chem/res/50689.php
Interresant teori. Dette var det gøy å lese om. Kvalitetspoeng til deg min venn.
Sist endret av Daybreak; 23. januar 2011 kl. 11:28.
Hva skjer når du dør av alderdom?
be here now
Revbatim's Avatar
Trådstarter
Sitat av Ginnungagap Vis innlegg
Hva skjer når du dør av alderdom?
Vis hele sitatet...
Nytt univers der du ikke døde av alderdom -> evigheten?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
For det første er det ikkje ein teori. Det er ei løst formulert hypotese.

For det andre forklarer du ikkje påstandane dine. Kva med det å døy bryt med energikonserveringsprinsippet? Energien lagra i fettvevet i kroppen din forsvinn ikkje i det du døyr...

Og kva underbygger hypotesa di? Paralelle univers er ekstremt omdiskutert, og om det er ein realitet så er det endå meir uklart korleis dei oppfører seg, og om vi nokon sinne vil kunne observere dei.
Sitat av slashdot Vis innlegg
For det første er det ikkje ein teori. Det er ei løst formulert hypotese.

For det andre forklarer du ikkje påstandane dine. Kva med det å døy bryt med energikonserveringsprinsippet? Energien lagra i fettvevet i kroppen din forsvinn ikkje i det du døyr...

Og kva underbygger hypotesa di? Paralelle univers er ekstremt omdiskutert, og om det er ein realitet så er det endå meir uklart korleis dei oppfører seg, og om vi nokon sinne vil kunne observere dei.
Vis hele sitatet...
Er det så viktig å vite den vitenskapelige bakgrunnen / grunnen til alt vi tror på? Jeg likte måten til TS å tenke på og synes at når det gjelder tro (siden det ikke er noe vi kan bevise) så kan vi tro akkurat hva vi vil. Vi trenger ikke påstander for å bygge oppunder.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av skateward Vis innlegg
Er det så viktig å vite den vitenskapelige bakgrunnen / grunnen til alt vi tror på? Jeg likte måten til TS å tenke på og synes at når det gjelder tro (siden det ikke er noe vi kan bevise) så kan vi tro akkurat hva vi vil. Vi trenger ikke påstander for å bygge oppunder.
Vis hele sitatet...
Når det er posta i forumet vitenskap og forskning, og en drar inn ting som energikonservering så bør ein kunne underbygge det litt ja.

Vil en poste svada om livet og døden kan eg anbefale nyhetsspeilet.
be here now
Revbatim's Avatar
Trådstarter
Sitat av slashdot Vis innlegg
For det første er det ikkje ein teori. Det er ei løst formulert hypotese.
Vis hele sitatet...
Ja, det er nok det. Beklager feil benevning.
For det andre forklarer du ikkje påstandane dine. Kva med det å døy bryt med energikonserveringsprinsippet? Energien lagra i fettvevet i kroppen din forsvinn ikkje i det du døyr...

Og kva underbygger hypotesa di? Paralelle univers er ekstremt omdiskutert, og om det er ein realitet så er det endå meir uklart korleis dei oppfører seg, og om vi nokon sinne vil kunne observere dei.
Vis hele sitatet...
Det er vel bare en tanke jeg har hatt, har ingen konkrete beviser. Er nok mye pseudovitenskap her, men på samme måte som folk tror på Gud, reinkarnasjon og andre slike fenomer, så har man ikke bevis. Eneste som underbygger er hva jeg har lest og hørt om dette av fysikere, div. artikler i Illustrert Vitenskap og slikt. Ville bare lufte tankene mine
Sitat av Revbatim Vis innlegg
Nytt univers der du ikke døde av alderdom -> evigheten?
Vis hele sitatet...
Syns folk virker gamle der de sitter i rullestol med leddgift og dårlig hjerte som nittiåringer. Så når de dør, fortsetter de i et annet univers og har fortsatt leddgikt og dårlig hjerte?
Det er vel nesten ikke en hypotese engang, heller bare en påstand...

Høres utrolig usannsynlig og nyreligiøst ut. Er enig med slashdot, hva mener du med energi? All den biokjemiske energien i kroppen din vil ikke opphøre å eksistere eller på mystisk vis teleporteres til en ny dimensjon, den vil bare gli inn i verden rundt seg.

Men ang. "døden-eksisterer-ikke"-tankerekkene, finnes det noen interessante, og bedre begrunnede enn din. En jeg har diskutert en del med noen venner av meg, er tanken om uendelighet i forhold til våre egne liv. Hvis man prøver å tenke seg uendelighet, så er det paradoksalt på alle måter. Vi lever i endelighet, dette kan vi si med stor sikkerhet, med tanke på at vi ser mennesker bli født og dø rundt oss hele tiden, men vår endelighet er, muligens, del av universets uendelighet. Universet inneholder altså vår endelighet, uendelig mange ganger. Hvor setter det oss?

Hvis vi skal ignorere metafysikerne et øyeblikk og tenke oss at vår bevissthet er en sammensetning av biokjemi, erfaringer og atomers stilling, vil altså vår bevissthet, i henhold til uendelighets-påstandene, eksister igjen, og igjen og igjen inn i uendeligheten. Vi har med andre ord, alltid levd livene våre, og vil alltid leve dem, nuet, er bare knyttet til den akkuratte bevisstheten, som alltid er fluktig og i forandring, men som samtidig alltid blir repetert på kosmisk skala. For føler du egentlig ikke selv at alltid har levd? En uendelighet innenfor endeligheten.

Vet at påstanden ovenfor også har sine feil, men uendelighet er, for meg i hvertfall, det mest logiske vi kan eksistere innenfor. Endelighet motstrider seg selv, fordi det innebærer tanken om ikke-eksistens, noe som, vel ikke kan eksistere.
Energi forsvinner aldri, den blir kun videreført. Når kroppen vår dør, blir den om til næring som gir energi til planter.

Jeg har troa på at sjela vår lever videre : )
Sist endret av daaa; 23. januar 2011 kl. 11:45.
Sitat av Ginnungagap Vis innlegg
Syns folk virker gamle der de sitter i rullestol med leddgift og dårlig hjerte som nittiåringer. Så når de dør, fortsetter de i et annet univers og har fortsatt leddgikt og dårlig hjerte?
Vis hele sitatet...
Det hørtes plagsomt ut, da ville jeg heller ha dødd.
Jeg mener det finnes flere,parallelle univers side om side. Alle har vel følt at en eller annen gang, så sitter det noen å hjelper deg å passer på deg, uten at du kan se det, for eksempel din avdøde bestefar.

Men dette er veldig usikkert, fordi ingen har bevist det. Den som finner ut av det skal få en kjeks av meg!

(Dere som har sett tv-serien fringe, har sikkert merket at det dreier seg VELDIG om parallelle univers. Men, det er bare en TV-serie.)
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Eplegutten Vis innlegg
Jeg mener det finnes flere,parallelle univers side om side. Alle har vel følt at en eller annen gang, så sitter det noen å hjelper deg å passer på deg, uten at du kan se det, for eksempel din avdøde bestefar.
Vis hele sitatet...
Kanskje litt psykologikunnskaper hadde gjort seg? Mennesker er rimelig enkle dyr, som rimelig enkelt kan oppfatte ting som ikkje eksisterer, og oversjå ting som eksisterer... Kort sagt er ikkje sanseapparatet vårt spesielt perfekt - bare såvidt godt nok...
Sitat av Eplegutten Vis innlegg
Alle har vel følt at en eller annen gang, så sitter det noen å hjelper deg å passer på deg, uten at du kan se det, for eksempel din avdøde bestefar.
Vis hele sitatet...
Egentlig ikke... Er jeg unormal?
The Flying Welder
Ignifer's Avatar
Sitat av daaa Vis innlegg
Energi forsvinner aldri, den blir kun videreført. Når kroppen vår dør, blir den om til næring som gir energi til planter.

Jeg har troa på at sjela vår lever videre : )
Vis hele sitatet...

Hvor bli det av sjela da? Og HVA er det?
Om min noen nær meg dør i morgen vil dem fortsette og "leve" i meg, i mine minner, men det har jo ikke noe med sjel og gjøre, slik jeg har forstått uttrykket sjel.
Nei, kanskje ikke alle har følt det, det var et dårlig eksempel. Mener bare at det finnes andre univers.

@slashdot: Det er sant det du sier. Vi er et av naturens mest utviklede dyr, men vi er likevel ganske simple.
Sofistikert ung mann
Spankyboii's Avatar
Sitat av Revbatim Vis innlegg
En av fysikkens viktigste lover er at energi aldri forsvinner, aldri blir laget men er konstant og evig.
Vis hele sitatet...
Energien forsvinner nok ikke. Vi dør, blir lagt i en kiste, råtner. Energien går videre til jorda, kort fortalt. Dere skjønner hva jeg mener.
The Flying Welder
Ignifer's Avatar
Ja, det er vel rimelig ellementært?

For da og kunne si att energien glir over til en annen plass da, blir for meg veldig tullete.
TS: Prøver du å si at sjelen er energi? Kilde takk.
Sitat av Xernox Vis innlegg
TS: Prøver du å si at sjelen er energi? Kilde takk.
Vis hele sitatet...
Så vidt vi vet består vår bevissthet, eller sjel, av biokjemisk kontrollert kjemiske energifelt. Så nei, er ikke helt far fetched å si at vår sjel består av energi. Må være en grunn til at nervesystemet, med sinusknuten som unntak, er den eneste delen av kroppen vår som kommuniserer ved hjelp av kjemiskenergi.


http://en.wikipedia.org/wiki/Chemical_synapse
Sist endret av Hardtliv2013bwoi; 23. januar 2011 kl. 12:13.
Sitat av EoT Vis innlegg
Så vidt vi vet består vår bevissthet, eller sjel, av biokjemisk kontrollert kjemiske energifelt. Så nei, er ikke helt far fetched å si at vår sjel består av energi. Må være en grunn til at nervesystemet, med sinusknuten som unntak, er den eneste delen av kroppen vår som kommuniserer ved hjelp av kjemiskenergi.


http://en.wikipedia.org/wiki/Chemical_synapse
Vis hele sitatet...
Som kommer fra hjernen vår. Når hjernen dør, dør sjelen.
The Flying Welder
Ignifer's Avatar
Men hva er sjel? Det har jeg aldri fått noe klart svar på.
Sitat av Xernox Vis innlegg
Som kommer fra hjernen vår. Når hjernen dør, dør sjelen.
Vis hele sitatet...
Har aldri påstått noe annet.

Sjel = bevissthet. Hvis du klarer å svare på hva det er, vel, gratulerer, min venn, du vil revolusjonere hele vitenskapen. Ingen vet hva bevissthet er, vi kan bare observere noen av kriteriene den jobber utifra. Hjernen er altfor kompleks, og vår teknologi altfor dårlig, til at vi har fått en reel oversikt over hvordan det fungerer.
Sist endret av Hardtliv2013bwoi; 23. januar 2011 kl. 12:19.
Posten din inneholder egentlig to forskjellige diskusjoner:
Den ene er basert på en av flere tolkninger av kvantemekaniske eksperimenter. Det finnes en del andre teorier om hva som foregår, men vi har en del igjen eksperimentelt før vi kan avgjøre noe. Tanken om kvante-udødelighet er ikke noe nytt - http://en.wikipedia.org/wiki/Quantum...nd_immortality - men i forhold til at man kan plukke opp en pistol og skyte seg selv i hodet uten å oppleve død selv, så er det viktig å huske på at levende/død og hjernefunksjon/hjernedød ikke er diskrete valg. Det er ikke av/på, det finnes et uendelig spekter mellom de to. Når kulen passerer gjennom hodet ditt ødelegger den struktur gradvis, selv om det selvsagt skjer nesten øyeblikkelig. Dermed blir du fort død uansett hva som skjer.

Det andre delen handler om en alternativ virkelighetsforståelse, hvor man antar at bevissthet bringer den fysiske verden inn i eksistens og ikke omvendt. Det er ikke egentlig vitenskap, heller metafysikk, siden det ikke kan falsifiseres, men forsåvidt interessant nok.
The Flying Welder
Ignifer's Avatar
Takk!

Bekrefter det jeg sa om att dette som tråstarter sier i første post er helt på tryne!
Hvordan kan man da forklare at vi stadig blir flere mennesker på jorda, hvor kommer den 'energien' fra?
Hvis den påstanden/teorien/hypofysen skulle fungert så burde vel antall mennesker på jorda vært konstant.
The Flying Welder
Ignifer's Avatar
Vi får jo energien vår fra maten, som får energien sin fra jorda, som kommer fra dødt biologisk materiale..
Dette er en evig rundgang!
Har du lest The Dark Tower av Stephen King, TS? Om noen dør i serien, blir de flyttet til et parallellt univers/dimensjon.
Sitat av Ignifer Vis innlegg
Vi får jo energien vår fra maten, som får energien sin fra jorda, som kommer fra dødt biologisk materiale..
Dette er en evig rundgang!
Vis hele sitatet...
da er jo livet evig
The Flying Welder
Ignifer's Avatar
nnnja, livet som konsept kan vel vare evig, det kan vi jo ikke vite, da det er for lenge..
Men vårt liv er strangt begrenset.
Energi kan aldri oppstå eller forsvinne, men muligheten til å nyttegjøre energien forsvinner over tid. Vi er jo såpass heldige at solen hele tiden gir oss masse energi, men til slutt vil universet ikke lenger inneholde noe annet enn en uniform temperatur helt uten liv. Hva som skjer etterpå er jo en del omdiskutert i kosmologien, men nåværende beregninger tyder på at universet ikke vil kunne trekke seg sammen igjen. Dessverre.
The Flying Welder
Ignifer's Avatar
Jeg føler att dette er så langt fremme att jeg ikke bryr meg om det, hvertfall ikke idag!
Men det stemmer jo det du sier.
Hva om jeg tar selvmord ved feks pistol skudd i hodet? Hva skjer da i det paralelle universet? Jeg dør i dette men i det neste så er kanskje pistolen tom for skudd?
Sitat av Bmariuz Vis innlegg
Hva om jeg tar selvmord ved feks pistol skudd i hodet? Hva skjer da i det paralelle universet? Jeg dør i dette men i det neste så er kanskje pistolen tom for skudd?
Vis hele sitatet...
Tanken er at hver gang en bølgefunksjon kollapser, så vil universet spalte seg. Hver bølgefunksjon er koblet til ekstremt små deler av virkeligheten (elektron-skala) som hver er en sannsynlighetsfordeling. Dermed, når en kule treffer en plate er det en viss sannsynlighet (som er EKSTREMT liten, men allikevel tilstede) for at alle elektronene og atomene i pistolkulen unngår å treffe plata. Tanken er at ved å la platen være hodet ditt, dvs sentrum for din bevissthet, så vil du dø i alle universer unntatt det hvor kula går igjennom uten å skade deg og selv oppleve at du ikke blir drept! Ved å gjenta eksperimentet kan du da bevise at mange universer-tolkningen er den korrekte (og det er absolutt ikke sikkert, bare før noen bestemmer seg for å drive vitenskap på rommet sitt her).

Problemet er selvsagt at hvis man skal ta med alle ekstremt usannsynlige scenarier for hvordan kulas atomer går så finnes det en tilnærmet uendelig mengde skader du kan få som ikke vil utslette bevisstheten din. Som alle er mer sannsynlige enn at du ikke blir skada.
Kan vel si sjel er enkeltindividets unike kjemiske reaksjon i hjernen samt minner/opplevelser fra tidligere. Som igjen kommer ut av den kjemiske reaksjonen?
Det er interessant med slike tanker, selv om at fysikkens lover kanskje strider imot vært eneste forsøk på fakta.

Selv er jeg ikke troende, men liker utrolig godt teksten "The Egg" av Andy Weir. Flere har sikkert lest denne teksten på dette bildet, men jeg velger å sitere teksten fra 'forfatterens' hjemmeside.

You were on your way home when you died.

It was a car accident. Nothing particularly remarkable, but fatal nonetheless. You left behind a wife and two children. It was a painless death. The EMTs tried their best to save you, but to no avail. Your body was so utterly shattered you were better off. Trust me.

And that’s when you met me.

“What… what happened?” You asked. “Where am I?”

“You died,” I said, matter-of-factly. No point mincing words.

“There was a…a truck and it was skidding…”

“Yup.” I said.

“I… I died?”

“Yup. But don’t feel bad about it. Everyone dies.” I said.

You looked around. There was nothingness. Just you and me. “What is this place?” You asked.

“Is this the afterlife?”


“More or less,” I said.

“Are you God?” You asked.

“Yup.” I replied. “I’m God.”

“My kids… my wife,” you said. “What about them? Will they be alright?”

“That what I like to see,” I said. “You just died and your main concern is for your family. That’s good stuff right there.”

You looked at me with fascination. To you, I didn’t look like God. I just looked like some man. Some vague authority figure. More of a grammar school teacher then the almighty.

“Don’t worry,” I said. “They’ll be fine. Your kids will remember you as perfect in every way. They didn’t have time to grow contempt for you. Your wife will cry on the outside, but will be secretly relieved. To be fair, your marriage was falling apart. If it’s any consolation, she’ll feel very guilty for feeling relieved.”

“Oh,” you said. “So what happens now? Do I go to heaven or hell or something?”

“Neither,” I said. “You’ll be reincarnated.”

“Ah, so the Hindus were right.”

“All the religions are right in their own way,” I said. “Walk with me.” You followed along as we strolled in the void.

“Where are we going?”

“Nowhere in particular,” I said. “It’s just nice to walk while we talk.”

“So whats the point, then?” You asked. “When I get reborn, I’ll just be a blank slate right? A baby. So all my experiences and everything I did in this life won’t matter.”

“Not so!” I said. “You have within you all the knowledge and experiences of all your past lives. You just don’t remember them right now.”

I stopped walking and took you by the shoulders. “Your soul is more magnificent, beautiful, and gigantic then you can possibly imagine. A human mind can only contain a tiny fraction of what you are. It’s like sticking your finger in a glass of water to see if it’s hot or cold. You put a tiny part or yourself into the vessel, and when you bring it back out, you’ve gained all the experiences it had.

“You’ve been a human for the last 34 years, so you haven’t stretched out yet and felt the rest of you immense consciousness. If we hung out here for longer, you’d start remembering everything. But there’s no point doing that between each life.”

“How many times have I been reincarnated, then?”

“Oh lots. Lots and lots. And into lots of different lives.” I said. “This time around you’ll be a Chinese peasant girl in 540 A.D.”

“Wait, what?” You stammered. “You’re sending me back in time?”

“Well, I guess technically. Time, as you know it, only exists in your universe. Things are different where I come from.”

“Where you come from?” You pondered.

“Oh sure!” I explained. “I come from somewhere. Somewhere else. And there’s others like me. I know you’ll want to know what it’s like there but you honestly wont understand.”

“Oh.” you said, a little let down. “But wait. If I get reincarnated to other places in time, could I have interacted with myself at some point?”

“Sure. Happens all the time. And with both lives only aware of their own time span you don’t even know it’s happening.”

“So what’s the point of it all?”

“Seriously?” I asked. “Seriously? You’re asking me for the meaning of life? Isn’t that a little stereotypical?”

“Well it’s a reasonable question.” You persisted.

I looked in your eyes. “The meaning of life, the reason I made this whole universe, is for you to mature.”

“You mean mankind? You want us to mature?”

“No. Just you. I made this whole universe for you. With each new life you grow and mature, and become a larger and greater intellect.”

“Just me? What about everyone else?”

“There is no one else,” I said. “In this universe, there’s just you. And me.”

You stared blankly at me. “But all the people on earth…”

“All you. Different incarnations of you.”

“Wait. I’m everyone!?”

“Now you’re getting it.” I said, with a congratulatory slap on the back.

“I’m every human who ever lived?”

“Or who will ever live, yes.”

“I’m Abraham Lincoln?”

“And you’re John Wilkes Booth, too.” I added.

“I’m Hitler?” you asked, appalled.

“And you’re the millions he killed.”

“I’m Jesus?”

“And you’re everyone who followed him.”

You fell silent.

“Every time you victimized someone,” I said, “You were victimizing yourself. Every act of kindness you’ve done, you’ve done to yourself. Every happy and sad moment ever experienced by any human was, or will be, experienced by you.”

“Why?” You asked me. “Why do all this?”

“Because someday, you will become like me. Because that’s what you are. You’re one of my kind. You’re my child.”

“Whoa.” You said, incredulous. “You mean I’m a god?”

“No. Not yet. You’re a fetus. You’re still growing. Once you’ve lived every human life throughout all time, you will have grown enough to be born.”

“So the whole universe,” you said. “It’s just…”

“An egg of sorts.” I answered. “Now it’s time for you to move on to your next life.”

And I sent you on your way.
Vis hele sitatet...
Nei, dette høres ut some noe new-age pseudovitenskapelig vissvass. Du forsvarer jo ikke påstanden din på en skikkelig måte, det eneste argumentet er at energi/masse ikke kan forsvinne eller lages, men det allerede aksepterte "teorien" (man dør, hjernen stopper å produsere strøm, man mister bevisstheten, end of story) er jo heller ikke i konflikt med den loven. Multiverse-teorien kan hverken du eller jeg late som vi forstår skikkelig engang, det er det nok ingen som gjør. Du prøver å forklare virkeligheten på en mye mer komplisert måte enn den allerede er forklart, og hvorfor? Høres ut som det er fordi du bare er redd for å dø.

http://en.wikipedia.org/wiki/Occam%27s_razor
Vis vi sammenligner hjernen med RAM (Random Access Memory) altså primærminnet. Når Datamaskinen slår seg av forsvinner all informasjon fra RAM, bare det som er lagret i harddisken er der. Så vis hjernen er som RAM så vil livet bare forsvinne helt. Vis hjernen er som en harddisk så vil informasjonen bli lagret i hjernen, men når den ikke lever mer råtner den vekk. Letter sagt informasjonen råtner vekk. Så som jeg ser det er sannsynligheten for at når vi dør så er det ingenting igjen.

Men jeg håper som dere at det blir noe mer av livet vårt etter døden
Homemade Retard
zeicko's Avatar
vell takk for lite søvn inatt.. blir nokk og gruble på dette lenge kp til deg !
Vi vet alle at vi kommer til himmelen når vi dør. Er det egentlig noe å diskutere?
Det her var vel bare en litt modifisert versjon av reinkarnasjon? .. Kjedelig. Det er ingen dårlig hypotese egentlig da.. Men det er mange punkter å sette ? ved. Mange som dør og senere blir gjenoppliva snakker om denne tunnelen med lyset. Det kan jo forsåvidt være et slags "svart hull" inn i en annen dimensjon eller et univers. Kjipt å ikke ha peiling.
Sitat av stehal Vis innlegg
Vi vet alle at vi kommer til himmelen når vi dør. Er det egentlig noe å diskutere?
Vis hele sitatet...
Nå er da jeg ikke religiøs å tror på Gud, himmel, helvete og slikt. Så det var vell en ganske usaklig kommentar
Sitat av stehal Vis innlegg
Vi vet alle at vi kommer til himmelen når vi dør. Er det egentlig noe å diskutere?
Vis hele sitatet...
Siden du VET dette vil jeg gjerne ha en kilde.
Eller når jeg tenker meg om, vil helst ha 100 kilder, og ingen av dem skal være religiøse sider.
Tror dere at alle organismer som lever har sjel? alt fra bakteriekultur til større pattedyr til.. romvesener? planter? Isåfall kan det være forfedrene dine, ungene dine eller døde slektninger du sløyer, spiser hogger ned eller brenner ned. hva?
Sitat av psilonaut Vis innlegg
Tror dere at alle organismer som lever har sjel? alt fra bakteriekultur til større pattedyr til.. romvesener? planter? Isåfall kan det være forfedrene dine, ungene dine eller døde slektninger du sløyer, spiser hogger ned eller brenner ned. hva?
Vis hele sitatet...
Alle levende objekter har jo en sjel, er det ikke det som gjør dem levende?
Sitat av Xernox Vis innlegg
Siden du VET dette vil jeg gjerne ha en kilde.
Eller når jeg tenker meg om, vil helst ha 100 kilder, og ingen av dem skal være religiøse sider.
Vis hele sitatet...
Det var et morsomt forsøk på ironi som ikke kom helt igjennom (ikke spesielt overraskende med tanke på at vi sitter på internet.)

Og vi vet da at Guds eksistens hverken kan bevises eller motbevises, så det å spørre om kilder er jo også rimelig usaklig.
Meningsløst medlem
Quakecry's Avatar
Interessant teori. Men, hvis en dør av alderdom - eller du tar selvmord, er det liksom slik at i dette universet dør du, alle sørger. Men, for meg blir det bare at selvmordsforsøket mitt ikke funket, og jeg våkner opp på et sykehus?
Liker påstanden, selv tror jeg at vi dør. Engergien i kroppen vår går ut i omgivelsene som andre former for energi. Kan imidlertid tro at noe av energien vår vil fortsette videre i evigheten som en aura. Slik lever vi ikke videre, men vår eksistens finnes fremdeles likevel på jorden eller hvordan jeg skal forklare det. Tanken er vel uklar i hodet mitt, så er vanskelig å formulere den på internett.
Problem, officer?
thomasf's Avatar
Jeg syns egentlig den menneskelige eksistensen er vanvittig overtenkt. Svært romantisert, om du vil. Alt som foregår inni oss, alle tanker, følelser og meninger er jo fysiske. Det finnes vitenskapelige forklaringer på hvordan kroppen fungerer fra A til Å. Døden er også enkelt forklart. Vi opphører å eksistere. Alle drømmer og tanker vi har tenkt blir borte. Alt vi har erfart og tenkt forsvinner. Resten er bare hypoteser og teorier som ikke egentlig kan bevises (siden noen må rapportere tilbake fra døden om hva som skjer).

Grunnen til at det finnes slike teorier er nok at man ikke helt kan forklare (eller godta, alt etter som) hvordan det oppleves, eller om det oppleves i det hele tatt. Vi er nok ikke i stand til å forestille oss at bevisstheten vår forsvinner helt uten videre.

Vi har etter min mening bare utviklet oss så mye at vi er i stand til å reflektere rundt vår egen eksistens, noe som i naturen ikke nødvendigvis var meningen. Jeg ser for eksempel ingen grunn til at vår eksistens er mer kompleks enn f.eks fiskens eksistens.
Sist endret av thomasf; 23. januar 2011 kl. 22:08.