Det som skurrer for meg, er forsinkelsen. Vanligvis skjer det ganske fort at folk utviser bizarr eller symptomatisk atferd når de røyker, hvis de er arvelig disponert for noe osv.

Har hatt forskjellige typer angst, noe jeg tror veldig mange har, men ikke noe som har hemmet meg eller vært et problem. Har røykt av og på i perioder (noen ganger mye, noen ganger lite) i sikkert 8 år uten å ha noe problem før, utenom en sjelden noia. Men dette er helt annerledes.

Fikk tak i mye CBD før sommeren, men når jeg tar det nå merker jeg at denne alene fremkaller mer angst enn weed alene (noe som er veldig merkelig). Kanskje det er noen sammenheng her..

Litt vansker med å forstå hva du mener, men slik jeg tolker det er å face hva som er bunnen i disse tankene og ikke få panikk. Tenker kanskje det kunne vært lurt å face det når det først skjer da det ville tatt vekk luften til bålet, men pleier å skvette til og våkne, og da er det allerede for sent.



Hadde en traumatisk

Hmm, jeg tviler egentlig fordi jeg får reaksjonene når jeg er sånn halvveis ubevisst og på de tidspunktene er jeg ikke kognitivt klar over at jeg får disse angst/panikk reaksjonene. Samtidig går fenomenet vekk når jeg holder meg unna røykingen.

Planen er å holde meg unna all rus mot sommeren. Vil si at jeg er tankemessig stabil utenom de små øyeblikkene hvor dette skjer.

Ok, det skal sies at jeg har en type tolkning av disse greiene som på ingen måte er flertallets. Jeg har alltid, metafysisk sett, vært blant minoritetene.


Matrix spiller bla. på Platons hulelignelse, søk det opp hvis du ikke vet hva denne er og betyr.

Ideen om "den ene" er, slik jeg ser det (og dette vil være svært kontroversielt, ikke at det bryr meg overhodet). Er et slags tankeeksperiment for å komme ut av den religiøse verdensforståelse der du har Gud (faderen) som våker over syndige og intetanende mennesker. Alle i vesten er religiøse, de har bare ikke fått med seg at religiøse ideer, når de ble sekularisert, bare ble resirkulert og pakket inn i ny forpakning . Hvor en vil hen med disse ideene har flere likheter på hvor en kommer på DMT, store doser sopp osv. Altså, en skal fram til alt, inkludert det vi ikke assosierer med oss selv, er en selv. Alt er selvet, som de indiske mystikerne sier.

jeg koblet det slik da han nevnte Matrix, altså filmen Matrix.

Neo, ruser seg jo på meskalin, og så treffer han morpheus (drømmenes gud). Dette er jo en erfaring som filmskaperne har hatt og som de har fiksjonalisert.

Det er ganske artig, for akkurat når mange begynner å tenke "nå blir jeg gal".

Vel, det er først det er slik en innvies i den psykedeliske verden. Og om en blir psykonaut eller ikke avhenger om en drar til psykolog, eller om en på egenhånd rydder opp i rotet.

Vi blir ikke flinkere til å håndtere angst generelt av å døyve følelsene våre med cannabis, så det trenger ikke være en fysiologisk forklaring av typen "Hjernen ødelagt/endret for alltid" men den samme "treningseffekten" på kondisjon og rettskriving av fremmedspråk du hadde fått av å røyke indica, se på porno og spise ostepop hver dag etter jobb i noen måneder.

Det degenerer deg bare via valgene man ikke tar! Hva du gjør når du er stein, og hvorfor du gjør det, og hva du gjør
når du ikke er stein, får betydning.

så ja, hjernen er endret. Men det er ikke cannabisen som har transformert hjernen til gørr. Det er valgene våre
som svekker oss og forbedrer oss, ofte parallellt, i konflikt og i harmoni alt etter som. Og valgene våre, vår forsterking
og repetering av de, hvilken mening og funksjon vi plasserer på det, forandrer faktisk hjernen fysiologisk.

https://www.youtube.com/watch?v=H1h9OjS8NTw

Her er en som har hatt Matrix-opplevelsen på DMT.

Om det er et problem eller ikke, er "all in your mind" som de sier. Op har ideen om at noen "fucker med hodet hans", så han har satt en negativ konnotasjon på opplevelsen, og da kan det gå i en meget skadelig retning.

Jeg tror schizofreni er veldig misforstått, jeg tror alle mennesker er schizofrene i bunn. Og av de som oppdager dette har du to typer: de som synes dette er helt forferdelig, og de som synes at det er helt fantastisk.

Synes du det er skummelt og forferdelig, ja, da er det også da, og farlig for ens psykiske helse.

Har skummet gjennom tråden og tenkte hvertfall å slenge inn mitt innspill;

Har røykt en del hver eneste dag de siste 6-7 årene selv, før jeg begynte fast var det aldri noe problem og kjenner meg veldig igjen i tankegangen om at dette ikke hemmer deg på noen eller var et problem, før jeg begynte fast, vel og merke.

Du sier du har røykt litt av og på de siste årene og det har aldri vært noe problem, men det virker som om du har røykt en del mer/oftere i det siste på første posten din, og at kroppen/hjernn din har begynt til å bli vant til det.

Alt jeg skriver er utifra egen erfaring, så ikke misforstå meg som moraliserende/nedlatende/bedreviter eller whatever:

På meg høres dette ut som begynnende avhengighet. Kanskje kjenner meg jeg litt for mye igjen i det du skriver og legger mye av mine egne greier i det, men det virker som om du prøver å overbevise deg selv om at det ikke er røykingen sin skyld og at det må finnes en annen logisk forklaring. Skjønte selv ikke hvor hooked jeg var før jeg måtte være uten et par dager for første gang, og kjente for alvor på bivirkningene.

"Ville egentlig karakterisert det som en angstlidelse, men synes det er rart at jeg får det når jeg ikke er påvirket." Syntes du svarte ganske greit på ditt eget spørsmål, der, egentlig. Kroppen/hjernen din begynner å få cravings, men du er ikke klar over det. Alle postene dine minner meg litt om mine egne google-søk, hvor jeg prøver å finne bekreftelse på at det er et annet problem enn avhengighet. At du føler du må nevne at du studerer psykologi i samme avsnitt er egentlig litt morsomt, ikke for å være frekk. Men jeg tror også jeg er ganske smart, og jo mer man (tror man) vet om menneskets og ikke minst sin egen psyke og biologi, bidrar det kanskje ofte til at man bare blir enda litt flinkere til å overtale seg selv, og faktisk måtte gå på en skikkelig smell før man innser hvor langt ute fra havn man egentlig er. Kanskje dette er kaninhullet Hans Høyhet nevnte? Det virker som om du har mer noia for at du ikke kan røyke lengre enn at du begynner å få sånne tanker og det er kanskje et rødt flagg i seg selv?

Har selv en god kompis som var en av mine første stoner-venner, som jeg har røykt mye med, ofte, gjennom alle år. Plutselig en natt fikk han panikkanfall og trodde han skulle dø, og sluttet tvert etterpå fordi han alltid fikk samme døds-angst når han røykte i ettertid. Alle reagerer på ulike måter, uavhengig av hvor mye og/eller hvor lenge man har røykt, og hvor mye man tror man tåler. En annen kompis har røykt enda mer enn han forrige, hver dag, hele dagen, dobbelt så lenge, men han fungerer som bare det, selv når han er tom for bom.

Bare slutt en liten stund og se hvordan du føler deg, mens du enda kan. Om du enda ikke er skikkelig innrøyket burde det ikke ta lang tid før det roer seg. Gi deg selv heller en liten pause nå og se om dette faktisk er noe du takler å holde på med, før du må deale med null søvn, konstant paranoia, kaldsvette, sinnsyke mareritt og nesten garantert verre angst enn du har nå. Skulle ønske jeg klarte å ta en pause mens leken var god.

Før du vet ordet av det kryper du rundt på gulvet og skraper brune flekker av gulvet når du er tom, og begynner å putte i deg alt mulig annet du måtte få tak i, bare for å døyve abstinensene. For en psykologi-student burde blandingsmisbruk virkelig høres kjipere ut enn én uke med angst.