Skal ikke gå sånn inn på detaljer, men for noen dager siden havna jeg med sykkelen litt utti veien, men ikke langt nok ut til at jeg ble påkjørt (sykla på fortauet og tryna litt utenfor sykkelfeltet). Egentlig var jeg nok veldig heldig. Skada meg noe men ikke noe alvorlig. En dame stoppet og lurte på hvordan det gikk. Klarte ikke si så mye men fikk vist at det gikk greit. Satte meg på sykkelen igjen etter å ha justert på sykkelkjedet, og sykla den korte veien hjem. Syntes det var kjipt å ha tryna men tenkte ikke noe mer over akkurat at det kunne gått ille.
Neste dag triller plutselig tårene i all offentlighet (hurra...), og det er vanskelig å stoppe.
Hadde ikke trodd at jeg skulle reagere sånn, siden jeg følte at jeg ikke tenkte det var noe veldig seriøst/farlig med det samme, men kan ikke se noen annen grunn.
Synes bare det var litt rart, men det er kanskje bare meg. Noen andre som har opplevd noe lignende?
Neste dag triller plutselig tårene i all offentlighet (hurra...), og det er vanskelig å stoppe.
Hadde ikke trodd at jeg skulle reagere sånn, siden jeg følte at jeg ikke tenkte det var noe veldig seriøst/farlig med det samme, men kan ikke se noen annen grunn.
Synes bare det var litt rart, men det er kanskje bare meg. Noen andre som har opplevd noe lignende?