Nei, min største drøm er å leve livet mitt i Munkegata med overtråkka fot og sprøyta i armen. Fritiden min vil jeg gjerne bruke til å tigge penger av tilfeldige forbipasserende, rane kiosker drevet av østlige innvandrere og få en daglig bot for pissing på offentlig sted.

Har tenkt en del på det der i det siste. Suksess for meg er en som kan klare seg med så lite som mulig og være lykkelig med det. Jo mer man har, jo mer bruker man. Blir man mer lykkelig av det?

Er det verdt å jobbe dag og natt for mer cash? Eller er det best å ha en vanlig, enkel dagsjobb, komme hjem med litt overskudd og være fornøyd med det?

Uansett, suksess er trygghet for meg.

Hvem er det som ikke ønsker å bli vellykket? Kanskje delvis p.g.a. reklamepåvirkning men kan ikke dynamikk spille en rolle her? Hvem ønsker uforandrlighet?. Men igjen spørs jo hva du definerer som "vellykket"

Vel... Selvsagt ønsker folk å være vellykket, men definisjonen på vellykket er nok forskjellig fra person til person. Mange synes de har et flott liv, og definerer seg selv som vellykkete, mens andre fokuserer på hva de mangler, f.eks. familie/penger osv. Med penger kommer muligheten til å kjøpe omtrent alt man vil. Har man nok penger forsvinner utrolig mange bekymringer som mange andre sliter med. Men det er også individuelt hvor hardt man gidder å jobbe for å oppnå målene sine. Siden de færreste liker bekymringer, så er det å ha mye penger også noe de fleste trakter etter. Også med tanke på at vi mennesker har en naturlig konkurransementalitet, men vil gjerne være "bedre" enn naboen. Det øker selvtilliten, som også bidrar til at man lettere finner seg en partner. Alt henger sammen. Det er helt naturlig.

http://freak.no/forum/showthread.php?t=97030

Født--->Gjennomføre skole----->Høyere utdanning---->Jobb som jeg trives i----->Etablere en familie----->Få barn----->Pensjonist tilværelsen---->Dø

Klarer jeg dette, så er jeg fornøyd og jeg mener dette er suksess.

Vil si at det er en selvfølge for alle å bli en personlig suksess. Alle søker suksess, men ikke alle vil mene at det vil være og bli superstjerne eller fotballproff. Men det å kunne ha det godt med seg selv og det man har, men selvfølgelig sette seg nye mål for deretter og gjennomføre. Det gjelder alt, om du jobber på snekker eller er en fabrikkarbeider. Personlig suksess er noe alle streber etter.

Det er ikke så enkelt som bare å leve på sosialen. Minst 12 skjemaer skal sendes hver måned og det er en del krav tilbake.

Enig her, jeg tror det som gjør oss ulykkelige er at vi overtenker alt mulig og ønsker oss så mye. Før var alt så enkelt, man slapp å tenke så mye og ergo mindre bekymringer og stress.

Du kan si konstant press, men det er noe som heter sykemelding vettu.


Pass på de du tråkker på på veien opp, for du kan møte de igjen når du er nede

"Even if you win the rat race, you're still a rat"

Alle drømmer vel om "å bli en suksess og vellykket". Men siden folk er enormt forskjellige så må de oppnå helt forskjellige kriterier for å nettopp bli lykkelig.

For meg vil det være mye av det samme som x3m187. Høyere utdanning er ikke et must, men godt mulig at det er det som kommer til å gjøre at jeg får en jobb jeg trives i.

Men hva er da en objektiv beskrivelse av vellykkethet? Alle har vel egne definasjoner av lykke, men en kollektiv forklaring av lykke?

Drømmer ikke om å være noe jeg ikke er. Jeg er meg selv og er fornøyd selv om jeg ikke er å se på tv'n eller høres på Spotify. Synes "drømmen" om å være vellykket (rik, kjendis) er oppskryt, for ikke å snakke om hardt! Det er ikke en hemmelighet at flere artiser/filmstjerner bruker speed for å ha energi, eller å ikke kunne ha et uhell fordi det mest sannsynlig havner i alle aviser + overalt på nett dagen etter (sett nip-slippen til Lady Gaga?).

Drømmer ikke om millioner, eller kjendis status, men og kunnet fått hjelp til og bli rusfri, mens jeg enda var i ungdomsalderen, men jeg skal være glad, jeg er en av de få som klarte og stoppe med rus, er stolt, føler at jeg har lykkes i livet, nu jobber jeg på Rema 1000 og bor alene, er kjempeglad, hverdag er så deilig og stå opp med en tanke at jeg er frisk, og er ikke avhenging i den driten, og nu skal jeg på jobb som alle lykkes folkene skal, helt uforståelig god tanke.
Ikke ta ICA jobb forgitt, jobb mens du faktisk har en kjangse, skaff utdanning, si nei til stoff! Cannabis kan være veien til noe værer, hvis du ikke har en svær kontroll, og dårlig venne miljø.

Litt motivasjon før jeg drar ut på jobb! Takk

Dette er jo et godt bevis på at lykke er veldig individuelt. Det høres ut som om du er lykkelig og trives i livet sånn som det er nå. Det er bra!

Lykke for meg er at jeg kan leve et greit liv, uten noen særlige økonomiske bekymringer. Men samtidig ha det gøy, og holde på med forskjellige hobbyer og reise litt rundt.
Har aldri hatt en drøm om å bli kjendis eller lignende.

Suksses for meg er å ha såmy penger at du kan bruke tusen lapper som dopapir. Jeg har et mål i livet og det er å bli så rik.

Jeg skule ønske jeg kunne bli lykkelig uten penger, men penger og drømen om å ha mye av det er som et dop for meg og jeg er avhengi av det.

Da kommer du i hvert fall til å sitte igjen med et rævhull fylt med sykdommer !

Jeg søker ikke rikdom eller kjendis status. Jeg både synes og tror at Penger er en illusjon, og verden er bygd opp av systemer jeg ikke støtter.

For meg er suksess å leve sitt liv på den måten man selv vil. Jeg setter ut på en livs lang nomadisk reise uten penger neste mnd. Dette blir for meg en suksess. Jeg kan aldrig se for meg 7-4 jobb til jeg er pensjonert og dør.

Så suksess er det man selv vil det skal være. Har man en drøm, og oppnår drømmen sin, da er man vel en suksess.
Det har ikke noe å si hva du er for andre, så lenge du vet hva du er for deg selv.

Mine mål:
-Fullføre min utdanning med gode karakterer
-Få en jobb jeg trives i og tjener gode penger
-Kjøpe drømmeboligen
-Holde en fett% på 10% til jeg er pensjonist!

Jeg synes ikke penger er en illusjon, jeg føler at jeg blir lykkeligere av og ha penger slik at jeg kan gjøre det jeg vil, dvs kjøpe snøscooter og snowboard og en god bil, da jeg elsker og stå på snowboard og kjøre scooter. Jeg har ingen "hunger" etter og bli rik, men vist jeg hadde hatt veldig mye penger tror jeg ikke akkurat at jeg hadde blitt ulykkelig.

Nå lever jeg hjemme og har akkurat tatt et fagbrev innen elektro og har dermed en relativt mye penger og rutte med.

Har det vell egentlig helt topp

Ja. Titegn.

Noen ganger drømmer jeg om status, makt, penger og innflytelse, men som oftest er det viktigste for meg gode relasjoner med andre (venner, familie, kjæreste osv.) og kule opplevelser (reiser, kulturopplevelser, fester osv.). Å ha det best mulig og mest mulig moro, samtidig som man hjelper andre til det samme, det er mitt mål her i livet og min definisjon på det å være vellykket

Hvis det er statusjobb, penger og fett hus som er "definisjonen" på vellykket er det ikke akkurat det jeg øsnker mest. Jeg holder på med en høyere utdannelse og den kommer sikkert til å betale godt når jeg er ferdig, men penger/status er ikke akkurat det jeg ønsker mest i livet. Jeg hadde nok ikke takket nei til noen mill på konto, men jeg tror ikke jeg hadde levd et så mye mer annerledes liv enn det jeg gjør nå. Om jeg klarer å få en såpass grei økonomi at jeg kan betale alle regninger og fortsatt kunne kjøpe meg et nytt snowboard en gang i blandt er jeg mer enn fornøyd. Og det er akkurat dette jeg satser på, ha nok penger til at jeg kan holde en livsstil som passer meg. Hverken mer eller mindre. Jeg er fornøyd med middelmådighet faktisk, og drømmer svært sjelden om vellykkethet sådan.

Jeg trenger ingen 5-etages villa på Oslo-vest, en BMW M5 i garasjen, båt på fjorden eller hytte i Hemsedal.
Jeg har heller ingen behov for å være NOEN. De som er opptatt av navn er som regel de som henger på kule barer, drikker champagne(uten å ha peiling på hva de egentlig heller i seg sevfølgelig) pga merket, går i dress og prater om sin nye Aston Martin. Det er så fullstendig jævlig patetisk at det er kvalmt. De gutta som faktisk har shitloads(nei, eiendomsmegler har ikke shitloads) med cash, og et navn det står respekt av oppfører seg ikke på den måten i det hele tatt, Gamle penger er på en måte en bedre oppdragelse.

I følge motivasjonspsykologer; Ja! Disse vektlegger vekst og realisering av ens drømmer som viktige aspekt ved å være "lykkelig".

Abraham Maslow (1908-1970)

Maslow tilhører en retning kalt for "humanistisk psykologi" som vektlegger at alle mennesker har behov for vekst og realisering av ens fulle potensial. Mennesker har også fri vilje, og selv ansvar for å lage et meningsfullt og tilfredsstillende liv. Maslow definerte denne utviklingsprosessen som veien mot selvaktualisering; prosessen der en blir mer og mer lik hva en er, og å bli alt en er kapabel til å bli.

Legg merke til at behovspyramiden hans setter de grunnleggende behovene nederst; en må ha mat på bordet før en kan bekymre seg for om en blir respektert av sine nærmeste. En er også mer motivert til å tilfredsstille basale behov, som mat, enn de mer abstrakte, som selvaktualisering.

Karakteristikker ved selvaktualiserte mennesker er at de har en (1) effektiv persepsjon av virkeligheten (lar ikke sine egne ønsker farge denne virkeligshetserkjenningen), (2) selvaksept og aksept av sin skjebne, natur og andre mennesker, (3) spontanitet (atferden er naturlig og ærlig), (4) uavhengighet fra kultur og miljø og (5) genuin interesse for å hjelpe den menneskelige art og en dyp medfølelse.

Carl Rogers (1902-1987)

I motsetning til Maslow, som mente at svært få oppnådde selvaktualisering, hadde Carl Rogers et mer nyansert syn. Han kalte mennesker som var på vei mot selvaktualisering for fullt fungerende personer. Slike mennesker er åpne for nye erfaringer, fokus på nåtid og tillit til seg selv, sine tolkninger og sine avgjørelser. Rogers mente at en forutsetning for dette var at en hadde opplevd ubetinget kjærlighet gjennom barndommen, der foreldrenes verdiforutsetninger ikke er avhengig av barnets prestasjoner. Altså, barnet skal ikke elskes for hvem de er, og ikke hva de gjør. Dette gjør barna i stand til å akseptere hele seg selv og å aktivt gå inn for å realisere sine behov. De vet at dem selv og deres drømmer er av verdi, og at det er viktig å jobbe for å oppnå disse.

Mennesker som ikke er fullt fungerende utvikler angst. Rogers trodde at en hadde behov for å beskytte seg selv mot angst, og at en da blir motivert til å redusere avstanden mellom ens selvkonsept (den oppfatningen du har av deg selv) og ens erfaringer. En fullt fungerende person kan forandre selvkonseptet (jeg trenger ikke å alltid få gode karakterer) istedetfor å forandre erfaringen (jævla drittsensor, jeg sov så dårlig natten før eksamen...).

Altså - både Rogers og Maslow mente at mennesket i utgangspunktet var godt, og hadde behov for å aktualisere seg selv (eller bli "vellykket" om du vil konseptualisere det slik). Med dette menes ikke at en blir rik eller berømt, men egentlig bare at en har det "godt med seg selv". Dette er en psykologisk retning som inngår i "positiv psykologi", den er meget dyp og spennende, og hvis disse beskrivelsene var interessante anbefaler jeg deg å lese mer om motivasjonspsykologi. Les gjerne om Maslow, Rogers, Henry Murray, Erik Erikson, James Marcia og Heinz Kohut.

Suksess kan bli definert på mange måter .

Personlig anser jeg som å leve livet, gjøre det bra i ting jeg prøver på (for øyeblikket skole), stifte familie, ha en nogenlunde godt betalt jobb og leve livet ut til jeg dør av alderdom som suksess.

Høyere utdanning àla batchlor er minimum for og i hele tatt får deg jobb i dag, skal du være sikker så sikre deg selv en Master!, det er det som er etterspurt som minstekrav hos gode arbeidsgivere, nå ser vi seff bort ifra oslogryta hvor du stort sett kan gå inn på nærmeste butikk og få en helt grei jobb som du overlever på, her snakker vi nå om videre framtid, og bor du litt lengre nord enn trøndelag i vårt land så kan du se fram til et liv lønnet av NAV om du ikke sikrer deg via bekjentskap...eller tar mitt råd!. Men back on track, vi alle vil vel bli bedre..det er bare vi selv som kan gjøre noe med det. Det er bare og stå på, om du vil reise verden rundt på sykkel, bli verdensmester i bodybuilding eller med neste romferd til eventuellt mars, Stå på, det er nemlig ingen som kommer og banker på døra og spør om du vil være med!..er dere med på den?!

Jeg tenker at ønsket mitt om å bli en suksess har en eller annen underliggende dødsangst-motivert idé om å leve evig via berømmelsen.

Men, det er sikkert helt feil og egentlig ønsker jeg å bli en suksess fordi jeg vil ha sex med flest mulig.

Eros og Thanatos. Er vel noe i det.

ala Ron Jeremy..han blir nok husket noen generasjoner framover hver har sitt og du skal bare stå på

Jeg forstår ikke helt hvordan folk klarer å søke etter noe annet enn det beste de kan være.

Vet ikke helt hva som defineres med å være en suksess. Dette er vel noe som er høyst individuelt og min subjektive tolkning av suksess er å bli gammel med ei dame som elsker meg like mye som jeg elsker henne - barn og barnebarn. Får jeg det ser jeg på meg selv som en stor suksess. Jeg har klart andre "mål" eller ønsker i livet, men dette er det eneste jeg har som livsmål.