Sitat av
Provo
Ja, det skjønte jeg, men mitt poeng er at en definisjon av begrepet "virkelighet" som ikke skal forstyrre noen som helst av den uendelige mengden løse metafysiske spekulasjoner man kan foreta seg er lite hensiktsmessig til vanlig. Når man går inn i en diskusjon om, for eksempel, hvorvidt det er hensiktsmessig å anse en dialog med en død person som virkelig, og sier at man ikke kan si noe om hva som er virkelig og ikke fordi dette prinsipielt sett kan være drømmen til en bakterie i nesen på et reinsdyr, så er det mer en påpekning av semantisk art enn en gyldig kritikk av meningen bak det opprinnelige utsagnet.
Den virkelighetsdefinisjonen som du abonnerer på er ikke noe mindre "løs" enn den hvorved man anser selve sanseopplevelsen som mere virkelig enn stimuli, eller for å være mere konkret: f.eks. anser farven rød for å inneha en høyere grad av virkelighet enn stråling i frekvensområdet 462,5–400,5 THz, en stråling vi aldri kan erfare. Min påstand om at det finnes alternative måter å anskue virkelighet på enn den materialistiske metafysikken du tilsynelatende bekjenner deg til, betyr ikke at alle slike alternativer er like gode. Som jeg nevnte ovenfor handler det primært om å finne kraftfulle modeller, mao. effektive modeller der vi kan innlemme former for empiri andre modeller ikke er i stand til.
Sanseverdenen er ikke uavhengig av observasjon, og reagerer derfor forskjellig avhengig av hvordan hjernen velger å organisere den, noe som kommer veldig tydelig fram i religiøse erfaringer og ved bruk at enteogener. Det redskapet hjernen benytter seg av i denne organiseringsprosessen er språket, og de respektive definisjonene og modellene vi legger til grunn for vår oppfattelse av kosmos har derfor langt større konsekvenser enn bare semantiske. Hvis det f.eks. skulle vise seg at det var mulig å påkalle guder vha. en endring i bevissthetstilstanden kombinert med bruk av ulike formler, motta veiledning og undervisning av slike entiteter, og at slike eksperimenter var reproduserbare, kunne dette være til gagn for verden. Forutsetningen for noe slikt er naturligvis at man tar visse typer "hallusinasjoner" på alvor, og altså ikke nødvendigvis forkaster alle opplevelser som ikke lar seg innpasse i det filosofisk-materialistiske paradigmet.
Sitat av
Provo
Klart man kan. Det er jo nøyaktig det vitenskapen handler om – metoder for å fastslå med tilstrekkelig sannsynlighet hva som er muligens feilaktige subjektive modeller og hva som ikke er det, uten å forholde seg til de metafysiske spekulasjonene man uansett ikke kan si noe sikkert om. Når man danner seg en "hjerneskapt modell" så vil dens forklarende og prediktive kraft gjennom en sammenlikning av den hjerneskapte modellen og den ytre virkeligheten si noe om hvor feilaktig modellen er. En metafysisk spekulasjon om hvorvidt alt bare er en illusjon eller en superkonsekvent kollektiv hallusinasjon kan nok være interessant til sin tid, men det vil være en helt annen diskusjon med en helt annen mening enn når man spør seg om spøkelser, guder og fjøsnisser er virkelige eller ikke. Man kan for eksempel spekulere i hvorvidt det vi observerer direkte og indirekte kun er én side av en større virkelighet, men det hindrer oss ikke fra å si noe om hvorvidt det er sannsynlig at spøkelsene, gudene og fjøsnissene eksisterer som annet enn feilaktige representasjoner av hendelser i menneskers subjektive modeller (som regel grunnet manglende informasjon). Derfor ser jeg ikke at argumentasjonen din er noe annerledes enn om jeg skulle påpekt at ordet "bord" også kan bety planke i mange sammenhenger – det er ikke galt, men sannsynligvis irrelevant for sammenhengen, og tilfører ingenting til diskusjonen om spisebordet. Med andre ord, den alternative betydningen av ordet "bord" er ikke nødvendig å ta hensyn til når man diskuterer spisebord, og på samme måte er definisjoner av "virkelighet" som følger av metafysiske spekulasjoner sjelden nødvendig å ta hensyn til når man diskuterer hvorvidt spøkelser og andre overnaturlige fenomener faktisk eksisterer.
Her sammenblander du vitenskap og metafysikk. Som jeg påpekte ovenfor er det komplett umulig for oss å vite om våre vitenskapelige modeller har noen likhet med en (spekulativ - og derfor metafysisk) verden uavhengig av observasjon, siden vi kun kan dedusere oss fram til modellene våre gjennom sansning.
Vitenskap handler ikke om å komme fram til subjektive modeller som "sannsynligvis ligner" en absolutt ytre verden; den konvergerer ikke mot noen "sannhet". Når du hevder at vitenskap ikke forholder seg til metafysiske spekulasjoner, har du helt rett, men da må du også - hvis du ønsker å være konsistent - avholde deg fra å hevde at våre hjerneskapte modeller "sannsynligvis" har en likhet med en et absolutt ytre kosmos, ettersom dette nettopp er en metafysisk påstand.
Vitenskapelige teorier har prediksjonkraft, men det er også alt vi kan si. Går vi ett skritt videre og hevder at teoriene har prediksjonskraft fordi de "overenstemmer" med et observasjonsuavhengig univers, er vi over i metafysikken igjen. Newtons gravitasjonsteori hadde god prediksjonskraft (og det har den fortsatt), men det betyr ikke at det virkelig eksisterer en "gravitasjonskraft" som får legemer til å trekke på hverandre, i dag snakker vi som bekjent om romkrumning.
Eksemplet ditt med påstanden om at et bord er en planke, er dårlig valgt, siden et slikt utsagn ikke setter oss i stand til å inkorporere ny empiri eller gjøre nye erfaringer. Derimot kan f.eks. en påstand om at hvis man tar et møte med et overnaturlig vesen alvorlig; behandler det med respekt, forsøker å forstå hvordan det tenker osv., ha betydelige konsekvenser, ettersom entiteten dermed kan komme til å vende tilbake, og altså bli et reproduserbart fenomen som kan påkalles vha. formler. For at dette skal skje må man i utgangspunktet være åpen for at slike erfaringer er reelle, og altså ikke forkaste dem som sykdom eller insignifikante hallusinasjoner. (Ikke dermed sagt at alle som hallusinerer ikke er syke - langt ifra).