Nei, man kan aldri kunne motbevise Guds eksistens. Det er litt av problemet med religion. På samme måte som man aldri kan motbevise at Julenissen finnes, eller at det er finnes små gnomer som stjeler undertøyet vårt.

Så du tror på troll og smurfer?

det kan være mye i vår verden som er tilfeldig, men jeg syns det er underlig at hele grunnmuren skal være tilfeldig... hvorfor skal vi føre våre gener videre hvis det ikke ligger en større mening bak det? det må jo være en større grunn for at vi skal føre det videre. det må være en grunn for at oppgaven vår på jorden er å sørge for at vi fører nye mennesker til her på vår jord.

Latterlig. Det er mange som kan gjøre akkurat det samme som Lisa uten å påstå at de kommuniserer med døde mennesker. Derren Brown er et godt eksempel. Det er også flere studier fra psykologien som viser hvor ufattelig effektivt cold reading kan være. Du har også masse eksempler på folk som sier og gjør ting de ellers ikke ville gjort pga. press fra et stort publikum. Hypnose er et godt eksempel på det, det er så mye press på at folk som blir hypnotisert skal gjøre det de blir bedt om å gjøre at det er helt unødvendig for dem å være i en faktisk hypnotisk tilstand.

Det kan være spennende å diskutere spiritualitet, jeg filosoferer ofte over spirituelle temaer, men hvis du ikke har begge føttene godt plantet i virkeligheten når du prøver å diskutere det, så er det umulig for deg og andre å vite om du bare spyr ut ren galskap eller ikke.

Det at du sier at du "VET" at Lisa ikke driver med cold reading gjør deg like troverdig for meg som en som "VET" at det finnes en bjørn i skogen som kan snakke, liker honning og heter Ole Brumm, fordi det står i masse bøker du har lest.

Hvorfor er det så nødvendig for deg å VITE at det finnes et liv etter døden? Å vite noe som helst om spiritualitet eller gud er for meg helt meningsløst, det tar mystikken ut av livet. Jeg vet ikke om det finnes et liv etter døden eller ikke, om det finnes en sjel eller ikke. Alt jeg trenger å vite noe om er det som det går ann å vite noe om - virkeligheten vi lever i. Jeg vet at Lisa driver med cold reading like godt som jeg vet at lyn er en elektrisk utladning som følge av spenningsforskjeller i atmosfæren (og ikke Tor som slår med hammeren), det er helt unødvendig med overtro fordi det passer perfekt inn et psykologisk rammeverk.

Når det kommer til dette å bevise eller motbevise religion kan jeg komme med et fint eksempel.

Jeg tror på usynlige rosa enhjørninger. Dette er vesner som har enormt mye spirituell kraft. Dette vet vi fordi de kan være både usynlige og rosa på en gang. Som alle religioner, er troen på usynlige rosa enhjørninger basert på både tro og logikk. Vi tror de er rosa, det er logisk at de er usynlige siden vi ikke kan se de!

Når "universet" (eller mitt syn, multiverset) får så utrolig mange forsøk til "å gjøre det riktig", med tanke på at det finnes uendelig mange stjerner og planeter at en gang måtte det gå. I vårt tilfelle gikk det ganske bra
At vi lever her er tilfeldig, hvordan det skjedde er ikke tilfeldig.

Det blir jo som det blir med de forutsetningene og begrensningene som er. Hvis alt hadde sett helt annerledes ut, under forutsetninger om at intelligent liv kan og vil oppstå også under disse forutsetningene, så ville man kunne spurt seg akkurat det samme da også. Jeg ser ikke hva som er for perfekt eller "sykt" til at det ikke ene og alene kunne vært en naturlig utvikling som ligger til grunn? Har du noen eksempler?

Hvis du innfører en intelligent skaper, så flytter du jo bare problemet. Hvordan oppsto skaperen? Må ikke skaperen være minst like "perfekt" som sitt skaperverk? Og hvis skaperen kan oppstå fra ingenting eller alltid ha eksistert i en eller annen form, hvorfor gjelder ikke det samme naturen/universet/hva enn universet befinner seg i?

jeg tenker på anotomien til mennesket,psykiske tilstanden(sjel),dag og natt (lys og mørke), intligens utvikling, alt på jorden passer sammen som ett stort puslespill (alt sammen påvirker hverdandre for at det skal kunne være levlig vilkår for oss). mister vi en bit kan det bety at alt liv dør ut på jorden. Men jeg er enig med deg ang det med at jeg flytter bare problemet videre til "skaperen" Det blir litt for anvasert for meg å tro noe så langt bak i utviklingen men jeg sier ikke a du tar feil eller har riktig ang det det er bare for stort å ha noe mening ang det.

men vi får kanskje svar en dag hvem vet.

Naturlig seleksjon. Anatomien til de fleste andre dyr er i min mening langt mer imponerende.

Ja, hvordan bevissthet fungerer vet vi ikke enda. Men å trekke inn en gud for å forklare den er sannsynligvis like feil som når man trakk inn en gud for å forklare tordenvær.



Utviklingen av intelligens, altså? Er det noe rarere enn utviklingen av hurtighet, for eksempel? Det finnes grader av intelligens i dyreriket, og for vår del fikk vi anledningen til å utvikle den i større grad, noe som tydelig var fordelaktig for oss.

Har det noe annet valg? Du skal ikke lete lenge etter planeter hvor ting ikke gir levelige vilkår. Alt vi trenger å akseptere er det faktum at levelige vilkår kan oppstå, og at vi er et resultat av det der det tilfeldigvis oppsto.

Nja, det spørs på hva det er. De fleste endringer vil bare medføre andre endringer fremfor en total utslettelse av alt liv. Det har for eksempel vært fem store masseutslettelser av liv på jorden de siste 540 millioner årene, men alltid har ett eller annet overlevd for å utvikle seg videre i nye omgivelser.

Kort sagt, å innføre en skaper gir ikke svar på noen av de store spørsmålene, men innfører ganske mange flere.

Jeg VET at smurfer eksisterer. Jeg har ikke tenkt å underbygge dette argumentet videre

Det er vitenskapelig bevist. Man bør ikke stole for mye på sin egen hukommelse. Detaljer (farger, tidspunkt, navn osv.) blir forvrengt i det vi prøver å huske ting. Alle har garantert hatt et navn på tungen, og ment at det har begynt på en bokstav, så kommer man på hva navnet var, og finner ut at forbokstaven var en helt annen. Klassisk eksempel.

Intensitet er vel ordet du er ute etter, og ja, det du sier der er rett. Selv har jeg et slags telepatisk forhold til telefonen min, jeg merker svært ofte at jeg skal til å få en telefon. Det kan godt være tilfeldigheter, men det er ikke usannsynlig at hjernen oppfatter signalene. Jeg er av den oppfatning at slikt det er snakk om her er teoretisk mulig. Har dog aldri sett noen indikasjoner på at det stemmer.


Det er vel det som er definisjonen på en skeptiker. En som ikke tar ting for god fisk, med mindre bevisene er svært gode. Hvis man ikke godtar bevis er man ikke en skeptiker, man er en fornekter.

Hallloooo?! Er det ingen som har sett på dette fra et annen vinkel en de mest åpenbare?
Jeg tror at religion er en form for kontroll som er skapt for at folk ikke skal gå helt gal i hodet sitt. Mennesker trenger oftest noe og tro på og da vender de ofte til religion men hva om dette er skapt for og holde samfunn under kontroll og holde anarkiet i kontroll! Jeg tror spesielt i steder som Midt-Østen er religion en form for kontroll for og holde folk fra og drive ut av samfunnet og skape kaos. For meg virker dette ganske naturlig og spesielt når vi har vist om religion i så sykt mange år og har enda ikke noen svar på gud eller bibelen eller noe av de greiene der!

Det er mange gode debattanter her og jeg er veldig opplyst i at uansett hva jeg måtte finne på skrive for å "bevise" noe for noen så vil det være lett for enhver å motargumentere seg frem til det punkt der det er helt meningsløst for meg å og i det hele tatt bidra. Sett utifra manges ståsted, sett med deres utsikt en smal sak.

Jeg vil heller oppfordre til å se denne http://www.youtube.com/watch?v=UNsh4IPs2mc

Tuning in http://www.youtube.com/watch?v=UNsh4IPs2mc

Disse fantastiske menneskene KANALISERER. De er blandt verdens beste transemedium. Selv om dette ikke er noe som dere kan tror på, så vil det gi en veldig veldig interessant vinkling på ting. TUSEN ganger mer interessant enn noen religion som hittil har eksistert på denne planeten. Den vil uansett ditt religiøse ståsted, uansett din oppfatning av mennekset's eksistens, gi deg "one hell of a ride". Kanskje du til og med skulle ønske at det var sant når du ser den.

For mange av de som er opptatt av 2.verdenskrig, HITLER. Her ser dere hvordan det hele ble satt i regi fra den andre siden. Det ligger i følge disse en dypere mening bak. Veldig interessant tolkning. Hele tuning In dokumentaren er verdt en titt bare av den grunn. Det er også en del profetiske påstander her som dere vil leve lenge nok til å se gå i oppfyllelse om dere ønsker.

Dette er ikke ment for å overbevise noen om noe. Dette er ment til å gi et litt annet bilde en den tradisjonelle religion.

ENJOY

Til din informasjon er jeg faktisk stort fan av Derren Brown, og jeg har sett den dokumentaren som du la ut før. Når det gjelder hans demostrasjon av mediumskap så nådde han ikke opp. Mediumskap er punktlig på de detaljene som betyr noe. Derren's demostrasjon av mediumskap var ikke i nærheten av hva som skjer i virkeligheten. Men han er veldig dyktig på sine ting

Hvis du vil ha bevis så gå til et medium en gang og se selv.

Ikke tro at denne tanken er nyskapende.

Min mening er at Det ikke er Gud som skrev bibelen, den er sammmensatt av mange bøker: Paulus brev, Paulus skrev naturligvis dette.. Johannes brev/bok. Johannes skrev nok dette. så e det jo mange fler det er navn på bøker og de skrev dem nok, ikkje gud.Men så err det jo 5 mosebøker. Hvem skrev disse ? ..

Er det noe som er helt sikkert, så er det at ingen gud har skrevet Bibelen. Forfatterskapet til flere av bøkene i gamle testamentet har tradisjonelt sett vært tilegnet Moses, men de aller fleste historikere er i dag enige om at bøkene ikke hadde én forfatter, men er sammensatt av mange deler skrevet av forskjellige mennesker. Det mange ikke ser ut til å være klar over, er at også det nye testamentet har store usikkerheter rundt forfatterskap. Mange tror for eksempel at Evangeliet etter Matteus er skrevet av apostelen Matteus, men det er neppe tilfelle. Med et mulig unntak av deler av Evangeliet etter Johannes er etter all sannsynlighet ingen av evangeliene skrevet av noen som faktisk hadde møtt Jesus. Når det kommer til Paulus' 13 brev er sju av de antatt å være skrevet av apostelen Paulus, mens de andre antageligvis er skrevet av helt andre ukjente forfattere. Det er også stor usikkerhet om hvem som har skrevet Jakobs brev, Peters brev, Johannes' brev og Judas' brev, og mye tyder på at det slett ikke var apostlene eller Johannes døperen. Johannes' åpenbaring er heller ikke antatt å være skrevet av hverken apostelen Johannes eller Johannes døperen.

Kort fortalt, svært lite av det nye testamentet er skrevet av de som fremkommer i bøkenes titler, og veldig lite er skrevet av folk som har sett det de skriver om.

http://en.wikipedia.org/wiki/Authorship_of_the_Bible

14 sider med innlegg!
Når jeg leser første inlegget i tråden. så er det helt utrolig att denne tråden har levd så lenge.
Makan til lite gjennomtenkt og latterlig innlegg finnes ikke på dette forumet.

Den dagen ''gud'' står foran meg og kan bevise hans eksistens lover jeg på alt jeg eier at jeg skal vie resten av livet mitt til relgion.

Hva med den dagen du virkelig opplever at du er levende pustende materie med bevisthet om egen eksistens?

Hva er meningen med dette? Hvordan kan du leve et best mulig liv for deg selv og for verden?

Hvordan vil du legge opp livet ditt etter at du får denne åpenbaringen?

Hvorfor skulle det ha noe som helst å si for hvorvidt det eksisterer en gud?

Nadas

Jeg synes bare det er artig om man først må "se Gud" for å legge om livet i mere åndelig retning.

Er ikke å "se livet" mer enn nok inspirasjon?

Hvordan skulle han ha klart å bevise sin eksistens? Kan du bevise din eksistens?

Man kan selvfølgelig begynne å tvile på eksistensen til alt slik som René Descartes, men er det rasjonelt? Det er bare logisk å anta at det seks milliarder mennesker oppfatter er ekte, med tanke på at han kan fysisk påvirke verden burde det være bevis nok for hans eksistens. Dermed kunne gud også bevist sin eksistens ved å fysisk påvirke våre liv og verden på en måte bare han kunne gjort det.

Jeg kan slå deg og se om du kjenner smerte?

Jeg har noen ganger prøvd å "be" for å se om gud vireklig finnes, prøvde å få han til å gi noe tegn fra seg, men funket visst ikke...

Jeg prøvde å poengtere at man rent filosofisk ikke kan bevise eller motbevise noe som helst - man kan bare sannsynliggjøre noe. Dette er jo argumentet veldig mange religiøse tviholder på (man kan ikke motbevise Guds' eksistens), men det er selvsagt helt absurd å basere livet sitt på en slik tankegang. Om man baserer seg på en litt mer praktisk tilnærming til det å bevise/motbevise noe, har vi for lengst motbevist samtlige av verdens religioner - om man ikke åpner for en ekstremt vag tolkning av de hellige skriftene.

Det var også noe annet jeg prøvde å poengtere. Hallusinasjoner er et ganske vanlig fenomen, vi anser en guddommelig eksistens som særdeles usannsynlig - om "Gud åpenbarer seg og beviser sin eksistens" vil ikke dette være et bevis for noe som helst, sannsynligheten er uansett størst for at man faktisk hallusinerer.

Om jeg våknet i dag og så i alle avisene: "Gud har steget ned fra himmelen og bevist sin eksistens - det regner frosker overalt og Mjøsa har blitt til vin", så hadde jeg snarere godtatt at jeg enten fortsatt drømte, eller at jeg på en eller annen måte hallusinerte, ble forsøkt lurt eller whatnot. Jeg hadde ikke godtatt dette som et bevis for Guds' eksistens.

Hvordan kan jeg vite at jeg ikke har en vond drøm? Eller er koblet til The Matrix?

Spørsmålet er om ikke ulike kulturer har ulike typer hallusinasjoner, og ulike kriterier for hva som er virkelig. Da kaptein Cook traff på en gruppe øyboere, var de etter sigende ute av stand til å se skipet han kom med, alt de så var det blå havet, slik de alltid hadde gjort.

Rent neurologisk sett eksisterer det ikke noen prinsipiell distinksjon mellom en hallusinasjon og en regulær sansning, det er først og fremst den kulturelle konteksten som avgjør om hvorvidt individene i en respektiv kultur anser visse opplevelser for å være virkelige eller illusoriske. Det finnes mange eksempler på mennesker som ser guder (eller hva man nå enn ønsker å kalle dem) i vårt samfunn, selv om de fleste forkaster slike erfaringer. Det at enkelte opplevelser ikke kan erfares samtidig av alle, betyr ikke nødvendigvis at slike erfaringer ikke er virkelige.

Det var jo da også poenget mitt, bare sett den andre veien. Selv om man har en slik opplevelse betyr det slett ikke at den er virkelig (virkelig i den forstand at det faktisk dreier seg om en gud, ikke en hallusinasjon e.l.). Dette går selvsagt begge veier, vi kan ikke rent teknisk bevise at samtlige av disse opplevelsene er et resultat av ens egen fantasi e.l.

Jeg skrev innlegget mitt da Wold mente han ville konvertert til religion om "Gud hadde vist seg og bevist sin egen eksistens". Dette er umulig.

Vi har usannsynliggjort en guddommelig eksistens til en så stor grad at det grenser til det absurd latterlige å faktisk tro på noe slikt, følgelig ville det vært særdeles vanskelig for en rasjonell person å godta noe som kan bortforklares som en hallusinasjon som bevis for noe så usannsynlig.

Nå begynner vi med den definisjonsgreia igjen. Jeg forholder meg til Wikipedia: "hallucinations are defined as perceptions in a conscious and awake state in the absence of external stimuli which have qualities of real perception."
Altså, noe som ikke er virkelig. Man hallusinerer ikke en båt på havet om det faktisk er en båt på havet - da ser man en båt på havet.

Ja, men nå definerer du begrepet "virkelighet" i termer av hvorvidt en opplevelse er utløst av ytre stimuli eller ikke. Det er forsåvidt en helt ok definisjon, men man bør samtidig være klar over 1) at det nettopp er det ytre stimuli man da refererer til som "virkelig" (og altså ikke selve sansningen som dette stimuli trigger i hjernen), og 2) at slike ytre stimuli i bunn og grunn er fullstendig ukjente fenomener for oss, ettersom vi bare kan dedusere oss fram til dem gjennom studiet av våre egne sanseerfaringer (som altså er hjerneskapte). Spørsmålet blir så i bunn og grunn hvilke kriterier man legger til grunn for begrepet "virkelighet", og det finnes flere valide kriterier for dette, hvorav det du siterer fra Wikipedia bare er ett av dem.

Stakkars dere, rotløse barn av den postmoderne verden. Skismisser, grenseoverskridelser, internet, Ipods, Ipads, gruppesex,GHB, urinsex, prestasjonsangst, frihet, fornektelse, angrepiller, logikk, fornuft, gadgets...... Har dere glemt mytene, eventyrene? Tror dere mer på en veldokumentert trip lagt ut på YouTube enn dere våger å tro på dere selv og hva dere selv måtte romme? Er dere bare redde, som alle er, eller er dere så proppet av sjokaloadepudding med ekstra vaniljesaus at dere ikke ser mer enn deres egen kosegenerasjons egen sukkersyke og fløtefedme? Gudinnene og Gudene våre dør mens dere synes å ha mer enn nok med å velte dere i deres egne rotløse frustrasjoner. Det forstår jeg dog, men forsøk å finne tilbake

Mange kreative fornærmelser, men veldig lite innhold.
* Tar meg en støyt vaniljesaus rett fra kartongen*
Si meg, hva er budskapet ditt egentlig?

Ja, ut i fra den definisjonen du nevner der, følger det med selvfølgelighet at hallusinasjoner aldri er "faktisk virkelige", men poenget mitt over var at det finnes andre valide definisjoner; valide fordi det ikke er mulig å foreta noen måling hvorved vi kan avgjøre om et bestemt fenomen er virkelig i noen absolutt forstand eller ei. Det er et spøsmål som ligger utenfor vitenskapens jurisdiksjon, altså metafysikk.

Hva det er som eksisterer uavhengig av observerende sinn tror jeg ikke det er noen som vet, siden vi aldri kan sammenligne våre hjerneskapte modeller med noen "ytre virkelighet". Det finnes ikke noen "likhet" mellom det vi opplever og det som trigger det, eller mellom "representasjon" og "objekt", om du vil. En slik "egentlig verden" ligger prinsipielt utenfor vår rekkevidde, og vi kan aldri vite om modellene i vår respektive kultur er unøyaktige eller feilaktige, kun at de fungerer innenfor en bestemt kontekst.

På meg virker det som om du bare forutsetter at det finnes en absolutt objektiv (observasjonsuavhengig) virkelighet, for så å hevde at konklusjonen som logisk følger av denne forutsetningen er den beste, men det finnes ikke noen standarddefinisjon på hva som er "egentlig virkelig", i alle fall ikke en vitenskapelig, kun ulike definisjoner som fungerer i ulike kontekster. Andre konklusjoner på grunnlag av andre premisser enn det du forutsetter, er ikke nødvendigvis dårlig tenkning, men rett og slett alternativer som kan utforskes av de som er nysgjerrige. Hvorvidt slike alternative måter å anskue virkelighet på er nyttige eller ei, avhenger av om de setter oss i stand til å danne nye kraftfulle modeller, og det gjør de av og til.

Du føler deg rimelig overlegen nå?

her er min teori:
star wars ble skrevet av han som skrev bibelen ( gjenfødt )
det jeg tror er at vi er noen "bakterier" som lever i endetarmen til et annet vesen og det "utrolige, ubeskrivelige" som vi ser av og til, kan være andre bakterier som farer forbi. jordskjelv = fis osv.. så når vi utforsker "andre planeter" så drar vi egentlig bare rundt om i kroppen til andre "virus" ting som ligger på andre plasser.

Holder med de som har laget zeitgeist filmene..... "Religion og politiske ideologier er en uting, da disse ikke følger den teknologiske eller den vitenskaplige utviklingen.
Vitenskap er den sanne religion, da den til en hver tid stiller kritiske spørsmål til sin egen eksistens"

Ja, det skjønte jeg, men mitt poeng er at en definisjon av begrepet "virkelighet" som ikke skal forstyrre noen som helst av den uendelige mengden løse metafysiske spekulasjoner man kan foreta seg er lite hensiktsmessig til vanlig. Når man går inn i en diskusjon om, for eksempel, hvorvidt det er hensiktsmessig å anse en dialog med en død person som virkelig, og sier at man ikke kan si noe om hva som er virkelig og ikke fordi dette prinsipielt sett kan være drømmen til en bakterie i nesen på et reinsdyr, så er det mer en påpekning av semantisk art enn en gyldig kritikk av meningen bak det opprinnelige utsagnet.

Klart man kan. Det er jo nøyaktig det vitenskapen handler om – metoder for å fastslå med tilstrekkelig sannsynlighet hva som er muligens feilaktige subjektive modeller og hva som ikke er det, uten å forholde seg til de metafysiske spekulasjonene man uansett ikke kan si noe sikkert om. Når man danner seg en "hjerneskapt modell" så vil dens forklarende og prediktive kraft gjennom en sammenlikning av den hjerneskapte modellen og den ytre virkeligheten si noe om hvor feilaktig modellen er. En metafysisk spekulasjon om hvorvidt alt bare er en illusjon eller en superkonsekvent kollektiv hallusinasjon kan nok være interessant til sin tid, men det vil være en helt annen diskusjon med en helt annen mening enn når man spør seg om spøkelser, guder og fjøsnisser er virkelige eller ikke. Man kan for eksempel spekulere i hvorvidt det vi observerer direkte og indirekte kun er én side av en større virkelighet, men det hindrer oss ikke fra å si noe om hvorvidt det er sannsynlig at spøkelsene, gudene og fjøsnissene eksisterer som annet enn feilaktige representasjoner av hendelser i menneskers subjektive modeller (som regel grunnet manglende informasjon). Derfor ser jeg ikke at argumentasjonen din er noe annerledes enn om jeg skulle påpekt at ordet "bord" også kan bety planke i mange sammenhenger – det er ikke galt, men sannsynligvis irrelevant for sammenhengen, og tilfører ingenting til diskusjonen om spisebordet. Med andre ord, den alternative betydningen av ordet "bord" er ikke nødvendig å ta hensyn til når man diskuterer spisebord, og på samme måte er definisjoner av "virkelighet" som følger av metafysiske spekulasjoner sjelden nødvendig å ta hensyn til når man diskuterer hvorvidt spøkelser og andre overnaturlige fenomener faktisk eksisterer.

Den virkelighetsdefinisjonen som du abonnerer på er ikke noe mindre "løs" enn den hvorved man anser selve sanseopplevelsen som mere virkelig enn stimuli, eller for å være mere konkret: f.eks. anser farven rød for å inneha en høyere grad av virkelighet enn stråling i frekvensområdet 462,5–400,5 THz, en stråling vi aldri kan erfare. Min påstand om at det finnes alternative måter å anskue virkelighet på enn den materialistiske metafysikken du tilsynelatende bekjenner deg til, betyr ikke at alle slike alternativer er like gode. Som jeg nevnte ovenfor handler det primært om å finne kraftfulle modeller, mao. effektive modeller der vi kan innlemme former for empiri andre modeller ikke er i stand til.

Sanseverdenen er ikke uavhengig av observasjon, og reagerer derfor forskjellig avhengig av hvordan hjernen velger å organisere den, noe som kommer veldig tydelig fram i religiøse erfaringer og ved bruk at enteogener. Det redskapet hjernen benytter seg av i denne organiseringsprosessen er språket, og de respektive definisjonene og modellene vi legger til grunn for vår oppfattelse av kosmos har derfor langt større konsekvenser enn bare semantiske. Hvis det f.eks. skulle vise seg at det var mulig å påkalle guder vha. en endring i bevissthetstilstanden kombinert med bruk av ulike formler, motta veiledning og undervisning av slike entiteter, og at slike eksperimenter var reproduserbare, kunne dette være til gagn for verden. Forutsetningen for noe slikt er naturligvis at man tar visse typer "hallusinasjoner" på alvor, og altså ikke nødvendigvis forkaster alle opplevelser som ikke lar seg innpasse i det filosofisk-materialistiske paradigmet.


Her sammenblander du vitenskap og metafysikk. Som jeg påpekte ovenfor er det komplett umulig for oss å vite om våre vitenskapelige modeller har noen likhet med en (spekulativ - og derfor metafysisk) verden uavhengig av observasjon, siden vi kun kan dedusere oss fram til modellene våre gjennom sansning.

Vitenskap handler ikke om å komme fram til subjektive modeller som "sannsynligvis ligner" en absolutt ytre verden; den konvergerer ikke mot noen "sannhet". Når du hevder at vitenskap ikke forholder seg til metafysiske spekulasjoner, har du helt rett, men da må du også - hvis du ønsker å være konsistent - avholde deg fra å hevde at våre hjerneskapte modeller "sannsynligvis" har en likhet med en et absolutt ytre kosmos, ettersom dette nettopp er en metafysisk påstand.

Vitenskapelige teorier har prediksjonkraft, men det er også alt vi kan si. Går vi ett skritt videre og hevder at teoriene har prediksjonskraft fordi de "overenstemmer" med et observasjonsuavhengig univers, er vi over i metafysikken igjen. Newtons gravitasjonsteori hadde god prediksjonskraft (og det har den fortsatt), men det betyr ikke at det virkelig eksisterer en "gravitasjonskraft" som får legemer til å trekke på hverandre, i dag snakker vi som bekjent om romkrumning.

Eksemplet ditt med påstanden om at et bord er en planke, er dårlig valgt, siden et slikt utsagn ikke setter oss i stand til å inkorporere ny empiri eller gjøre nye erfaringer. Derimot kan f.eks. en påstand om at hvis man tar et møte med et overnaturlig vesen alvorlig; behandler det med respekt, forsøker å forstå hvordan det tenker osv., ha betydelige konsekvenser, ettersom entiteten dermed kan komme til å vende tilbake, og altså bli et reproduserbart fenomen som kan påkalles vha. formler. For at dette skal skje må man i utgangspunktet være åpen for at slike erfaringer er reelle, og altså ikke forkaste dem som sykdom eller insignifikante hallusinasjoner. (Ikke dermed sagt at alle som hallusinerer ikke er syke - langt ifra).