Har vært/er inne i en kjip periode i livet mitt nå. Venner og familie har vært bekymret og mer eller mindre tvunget meg til å gjøre ting jeg ikke vil. Er egentlig ikke så viktig hva som har skjedd og sånne ting, så skipper til det jeg egentlig lurer på:

Jeg gikk med på å dra til legen for å snakke om mine problemer, selv om jeg visste at jeg ikke kom til å klare å snakke til en fremmed i en hvit frakk om det. Gjorde det vel for husfredens skyld. Etter fem minutter gikk jeg ut, etter å ha hatt en koslig samtale om hva jeg liker å gjøre på fritiden. Legen fikk med andre ord ikke så veldig innsyn i hva som eventuelt feila meg eller i det hele tatt et inntrykk fra meg selv om hvilke problemer jeg har.

Det som skjedde etter dette, var at noen fra min familie ringte legen og sa hvordan jeg hadde det, helt uten at jeg har sagt et ord om noe, og legen hadde da ringt noen psykiatere. Psykiateren hadde da sagt at jeg skulle få Sobril. Noen fra familien min kom da plutselig til meg og ga meg disse benzoene, som lå i en zipperbag uten noen som helst veiledning eller noe. Jeg skulle da ta disse, ellers så ville jeg bli tvangsinnlagt. Jeg er sterkt i mot piller i det hele tatt, og tar aldri hodepinetabletter en gang. Dette er et ganske viktig og stort prinsipp i mitt liv, så for meg var dette ganske kjipt.

Bare for å oppsummere i dette rotet:
- Jeg hadde ikke snakket med legen personlig.
- Jeg hadde ikke snakket med venner og familie om mine problemer, om hvorfor jeg ikke var verdens gladeste fyr, som jeg ellers pleier å være.
- Jeg ble tvunget til å ta et benzodiazepin, eller risikere å bli tvangsinnlagt.
- Legen hadde gitt dette til en annen part, og tablettene kom rett og slett bare som tabletter uten noe som helst annet.

Det jeg lurer på er om dette faktisk er lov? Jeg ser ikke på meg selv som en som trenger slik hjelp i det hele tatt en gang! Jeg har venner som lider av angst og depresjoner, og jeg er ikke der i det hele tatt! Ikke fikk jeg noen som helst informasjon om tablettene heller, men heldigvis er jeg ganske interessert i medisin og rusmidler generelt, så jeg visste hva det var. Ingen ord om bivirkninger eller noen ting. Bare at jeg skulle putte de i meg, eller blir tvangsinnlagt. Jeg ville ikke ta de, men etterhvert ga jeg rett og slett faen fordi jeg var så drittlei av at alle masa rundt meg. Jeg tenkte at tablettene ikke kom til å komme til noen positiv nytte, derimot omvendt, noe jeg også hadde riktig i.

Jeg sov tre timer den natta, noe som er tre timer mer enn hva jeg har sovet i det siste, og var relativt rusa. Ustø og kjempeteit, til glede for den ene kompisen min som aldri har ledd så mye i en så kjip situasjon som det egentlig var. Dagen etterpå ble jeg bare sittende å tenke på hvor jævli skuffa jeg var over meg selv som hadde gått med på å tatt pillene, og at jeg gjerne ville bli ruset igjen. Er jo såpass selvdisiplinert at jeg ikke gikk på gata eller til legen for mer å ruse meg på, men jeg tenker at folk som ikke er så selvdisiplinert kunne gått på en rimelig smell. Dette synes jeg er dritskummelt!

Unnskyld for et eventuelt messy innlegg, men er mye å få ned uten at det blir rot! Vil også si at familien og vennene mine sikkert gjør dette for det beste, men slik at dere vet det om dere kommer i mine venners/families posisjon - det fungerer helt motsatt...

Hvor gammel er du? Det skal en del til for å bli tvangsinnlagt. Det er tvilsomt at pillene ble forskrevet til deg av en lege hvis de kom i en zip pose uten anvisning. Dette blir uansett bare spekulasjoner..

Husk på en ting. Så lenge du ikke i en rettsal kan vises å være en fare for deg selv eller andre , kan du ikke tvinges til en drit!
Aldri ta piller du ikke vet hva inneholder.

Vær forsiktig..

Det stod jo Sobril på de, da... Og det er ikke så veldig lett når alle de nærmeste er i samme rom som deg og tvinger deg og kommer med trusler om å ta pillene...

Var det legen som sa du kom til å bli tvangsinnlagt hvis du ikke tok dem?

Snakk med familien din og si at du ønsker en ordentlig utredning hos psykiater. Ettersom jeg regner med at de gjør dette fordi de bryr seg (uten å ha peiling på hva de egentlig driver med), så bør du kunne få gjennom dette kravet. Selv om du kanskje synes det er kjipt å stikke til lege, så hadde jeg anbefalt deg å gjøre det likevel.

De pillene du tar er vel heller ikke utskrevet til deg, så det kan du muligens også bruke i argumentasjonen din.

Benzodiazepiner er det for øvrig forholdsvis lett å få utskrevet, ettersom de ofte gir ønsket effekt mot angst- og søvnproblemer med få bivirkninger. Hovedproblemet er at de kan være vanedannende, og sånn sett bør man ikke bare begynne på dem uten noen som helst utredning.

Synes det virker temmelig suspekt at legen liksom skulle foreskrive deg Sobril på ditt navn etter å ha snakket med familien din, og så få noen i familien din til å gi deg pillene med den beskjeden du fikk... Det kan godt hende at det var rett vare, noen ganger går apotekene med på å splitte pakker slik at de putter det antallet legen skriver ut oppi en zip-pose. Her SKAL det være merking som på vanlig medisin med dosering, til hvem, hvilken lege osv. Pakningsvedlegget skal også ligge der. Tvangsinnleggelse tror jeg ikke du skal engste deg for i det hele tatt! Du er myndig og ingen kan gå over hodet på deg. En lege må jo se og vurdere DEG - og det er så fullt på psykehusene nå at selv de som faktisk ønsker seg innlagt kan ha problemer med å få det igjennom fordi de ikke er psyke nok. Som regel blir man ikke tvangsinnlagt med mindre man er til veldig klar fare for seg selv (suicidal) eller andre, eller er klin psykotisk. Tror jo ikke du er det siste siden du klarer å skrive så fornuftig .

Hvis livet er kjipt, så kan det dog være helt greit å tenke over om man ønsker noe profesjonell hjelp eller ikke. Nå tenker jeg først og fremst samtaler med psykolog eller psykiater. Medisiner er det ikke nødvendigvis behov for. Man trenger ikke å være gal for å motta psykiatrisk hjelp - det holder faktisk at man sliter og trenger å få sortert litt.

Som sagt ovenfor.. høres veldig rart ut at en lege skriver ut medisin til en person som han/hun ikke har evaluert selv eller hos en psykolog(psykiater?). Jeg ville ha spørt om å se resept?

Jeg og har et prinsip mot og svelge piller som ibux og sånne ting for små ting. Måtte da ha ekstremt vondt i hodet.. men tabeletter som gir en form for rus, da hadde jeg sagt ja takk, bukket og neiet :P Men det er meg da..
Litt OT, uten at jeg vet hva du driver og depper for, kanskje du burde begynne og trene? Hvis du da ikke gjør det fra før av. Det pleier som regel å gjøre en ganske grei og merkbar forskjell. Pluss kanskje et par samtaler med en psykolog dog kan noen ganger ta litt tid å finne en psykolog man ''klikker'' med.

Er det mulig å spørre om hva som har skjedd/skjer som gjør at du føler deg nedfor? Trenger ikke å skrive no lang rapport, bare the basics eller noe. No preassure eller noe :P Håper det ordner seg for deg hvertfall!

Som sagt ovenfor.. høres veldig rart ut at en lege skriver ut medisin til en person som legen eller en psykolog/psykiater ikke har evaluert selv og bare sende med et familie medlem med noen piller. Jeg ville ha spørt om å se resept?

Dette kunne jo da blitt veldig utnyttet? Kunne jo gått og sagt at moren eller søsteren min har extremt sosial angst eller noe og fått skrivd ut noen piller til meg selv......

Jeg og har et prinsip mot og svelge piller som ibux og sånne ting for små ting. Måtte da ha ekstremt vondt i hodet.. men tabeletter som gir en form for rus, da hadde jeg sagt ja takk, bukket og neiet :P Men det er meg da..

Litt OT, uten at jeg vet hva du driver og depper for, kanskje du burde begynne og trene? Hvis du da ikke gjør det fra før av. Det pleier som regel å gjøre en ganske grei og merkbar forskjell. Pluss kanskje et par samtaler med en psykolog dog det kan noen ganger ta litt tid å finne en psykolog man ''klikker'' med.

Kan kanskje funke og å forklare familien litt av situasjonen, ikke nødvendigvis alt, men noe av det så de slutter å mase? Og hvis de ser at du gjør noe med situasjonen din som f eks å trene eller å ta initiative til å gå til en psyk så de ser at du gjør noe med det så slutter de kanskje og blande seg så veldig?
Selv om det er slitsomt å bli mast på og at de involverer seg så veldig så pris deg selv heldig at de faktisk ser at noe er galt og faktisk prøver å gjøre noe for å hjelpe deg.

Er det mulig å spørre om hva som har skjedd/skjer som gjør at du føler deg nedfor? Trenger ikke å skrive noen lang rapport, bare the basics eller noe. No preassure eller noe :P Håper det ordner seg for deg hvertfall! Vet hvordan det er å være deprimert, faen ikke greit

''Legge til edit'' blei litt dobbel posting sorry. Men tok mer enn fem min og redigere posten!

Du kan ikke bli tvangsinnlagt på et sånt grunnlag, LANGT der i fra, ha det i huet neste gang de prøver seg. Hvis det er noen i denne situasjonen som kan lage haraball her så er det faktisk deg, du opplvede det som svært ubehagelig, faktisk vil jeg si at du ble truet og det er ulovlig, om de er foreldrene dine eller ei. Som noen andre også sa, hvis det var zip-pose så SKAL fortsatt navnet ditt være på med navnet til legen. Med mindre foreldrene dine har pellet dette av så er dette også ulovlig fra apoteket/legen sin side å gå med på dette.

Takk for alle svar! Kommer ikke til å gjøre noe spesielt, men nå vet jeg det i hvertfall til neste gang (som forhåpentligvis aldri kommer). Følte meg veldig uvitende og uten kontroll, noe som ikke er en veldig artig følelse å ha samtidig som alle de andre følelsene svirra rundt i hue mitt...

Altså, så lenge det ikke er politiet som tvinger i deg pillene og sier at du blir tvangsinnlagt hvis du ikke spiser dem så kan du trygt anta at folka juger.

Skremmende at du har foreldre/venner som tvinger i deg piller uten at du får prate med lege.