Jeg har vært avhengig i mange år. Det startet da jeg følte at jeg fikk bedre konsentrasjon. Men det gikk gradvis over til at fokuset ble på kaffen og ikke det jeg egentlig skulle.

Jeg starter alltid dagen med 4 kopper kaffe, etter en liten frokost. Saken er at jeg egentlig føler meg ulekker av det. Jeg føler man får dårlig ånde, gule tenner og at huden kanskje eldes fortere. De to sistnevnte er kanskje mest psykisk, da jeg ikke kan vite om jeg hadde sett bedre eller lik ut uten all drikkingen. Jeg har ikke veldig gule tenner og mange som ikke drikker kaffe har også gulaktige tenner.

Jeg hadde en periode der jeg ikke hadde tid til å drikke så mye og da hadde jeg mer jevn energi og følte meg freshere i kroppen.

Er det noen som sluttet med kaffe eller trappet ned og fikk et bedre liv?

Droppa nettopp kaffe i 2 uker etter 8-9 dype kopper kaffe daglig i 7 år. Slutta etter et sykehusopphold i sammenheng med en operasjon. Har begynt igjen nå. Merket ikke den store forskjellen. La merke til at jeg bruker kaffe mot kjedsomhet. Det blir liksom en «aktivitet». Fikk hverken bedre eller verre liv.

Jeg drikker ikke kaffe, men kan se for meg man får det bedre en tid etter slutt som med andre dopamin, coffein, adreanlinfremkallende stoffer man er avhengig av og slutter med.

ja jeg sluttet med kaffe da forbruket ble for høyt og jeg fikk problemer med fordøyelse ,fikk heller nesten ingen effekt av å drikke det lengre,

det tok mange forsøk å få det til før jeg endelig klarte å holde meg unna, har vært uten i 14 måneder nå .

suget etter kaffe har forsvunnet helt og jeg har bedre livskvalitet nå enn da jeg drakk kaffe,

mindre stresset, bedre søvn, mer stabilt humør, bedre hukommelse, har nå masse energi helt uten koffein

det var et helvete å slutte med kaffe/te/cacao men det var virkelig verdt alt slitet, verste med å slutte var depresjonen som varte i over ett år , tåken i hodet, elendig konsentrasjon og hukommelse , det var så gale at jeg ikke kunne holde samtaler og forme setninger, matlaging var vanskelig, helt enkle oppgaver ble store utfordringer , var redd for at jeg var blitt permanent hjerneskadet og at jeg nå var helt avhengig av å begynne å drikke kaffe gjen for å leve et normalt liv , men jeg beit tennene sammen og holdt ut etter at jeg fant noen andres erfaring på nett at det kunne ta opptil 18 måneder å bli helt frisk .

drakk kaffe i 15 år , det siste 5 årene eskalerte det ut av kontroll da jeg måtte ha mer å mer for å oppnå effekt, tror enda jeg har forbedrings potensiale og ja te, cacao, yerba mate fucker med hjernen akuratt som kaffe gjør


https://www.caffeinewithdrawal.net/o...ies-and-commen


I went through 17 months of withdrawals, for me the last 7-8 months was the worse. As it was a slow tapering down of symptoms till normal. This tapering down made me question my resolve and sanity every day. “Is this the new normal?”. Till one day I finally I got there.
After reading stories of members that start consuming caffeine at your point many feel worse.
I believe my long withdrawal was I consumed chocolate. It was only after I removed chocolate from my diet about month 11 I had a small spike in symptoms. And did the tapering progressed faster.
Good luck i know it’s hard. But my ability to put up with peoples shit has reduced and I’m now more true to myself and people around me. I am calmer and have better relationships.

Mange av ulempene du nevner er ikke pga virkestoffet koffein, men heller kaffen som drikk. Du kan forsøke å begynne med koffeintabletter. Deretter kan du jobbe deg nedover i mengde, eventuelt gå over til te.