Jeg har fått et ganske tydelig inntrykk av at størsteparten av studenter ved økonomiskoler som BI og NHH har et litt høyrevridd syn i politikken.
Når jeg har spurt andre om hvorfor det kan være sånn får jeg til svar at det er fordi de vil tjene mest mulig penger selv og ikke tenker på andre.
Kan det også være en mulighet at ettersom de setter seg inn i økonomisk teori mener de rett og slett at mindre statlig innblanding er bra for samfunnsøkonomien?

Hadde vært gøy å høre noen nye meninger og innspill...

Jeg har det motsatte inntrykket, nemlig at BI-studenter og den slags blir fôret keynesianisme fra ende til annen og tror derfor at staten faktisk kan ha en positiv innvirkning på økonomien. Hvis man derimot setter seg inn i østerisk økonomi skulle jeg tro en får en sunn høyrevridning, ja.

Men ettersom alt koster penger, tilogmed kultur, vil jo hovedoppgaven til politikere være å skape økonomisk vekst i landet? altså vi trenger penger til å drive med kultur før vi kan faktisk drive med det.
Dette forstår jo også en som verdsetter kulturell kapital og vil dermed også verdsette økonomisk kapital som igjen burde gjøre denne personen høyrevridd i politikken? Likevel er det nesten halvparten av landet som stemmer på den sosialistiske delen av skalaen?

Hvis vi kan godta at en av de viktigste oppgavene til politikerne er å skape økonomisk vekst vil det også være rart og stemme utifra hvilket parti som kan tilby best kulturell vekst i landet, hvis man kan godta at den andre politiske fløyen ville vært bedre for landets og folkets genrelle økonomi...
Det blir litt som at en høyremann skulle sverget på at Hove festivalen ville fått best lineup hvis det var en tørr revisor som valgte den!

Folk flest er seg selv nærmest - noe som er både naturlig og forståelig.

Torstein Dahle, partileder for Rødt, er siviløkonom med utdannelse fra Handelshøyskolen.

Vi kan vel ganske sikkert finne flere musikere, bønder, håndverkere, skuespillere, industriarbeidere som både stemmer FrP og Høyre uten at det avkrefter tendenser... Dette blir litt som at jeg kommer med påstanden at amerikanere støttet kapitalismen i forhold til sovjet på 80 tallet for så at du forteller meg om én kommunistisk amerikaner....

Muligens fordi venstresiden er industri-, og bedriftsfiendtlig?

I teorien vil nok et økonomisk marked uten innblanding fra staten fungere best, og derfor vil kanskje mange økonomistudenter helle til høyresiden.
Et økonomistudie vil vektlegge teorier for å optimalisere økonomien fremfor en leksjon om menneskets naturlige egoisme.

Nettopp på grunn av egoisme tror jeg vi trenger reguleringer og begrensninger for å fremtvinge en spredning av godene.
Om det økonomiske markedet går så det suser og alt er helt perfekt, så veier ikke dette opp mot en feil distribuering av godene.

@PaulMedSkjegget
Jeg orker ikke en lang diskusjon med deg om dette, da den ikke vil bestå av argumenter som testes mot hverandre (heller gjengiving av fakta).

Men jeg vil gjerne si at kulturell kapital, og hvor mye kultur koster, har fint lite med hverandre og gjøre. Kulturell kapital kan vi faktisk tjene på. F.eks staten betaler en lege for utdanningen hans gjennom VGS og lånekassen, og han blir lege som gjør folket friskere og krever mindre helsetjenester. Utdannelse er nemlig også kulturell kapital.

Dette ble funnet opp av professor Pierre Bordieu som har lagt grunnlaget for mye av statistikken vi leser i dag som er uhyre interessant.

Jeg liker å sitere foreleseren jeg hadde i internasjonal markedsføring, et fag som i stor grad handler om vareflyt mellom landegrenser: Første forelesning spør han oss om det er noen i salen som ville stemt nei til EU, hvorpå han svarer "Etter å ha lært dere dette faget vil dere alle forstå hvorfor vi bør si ja".

Dersom "høyrevridde" er såpass imot kultur, hvordan kan man da forklare at noen av de mest profilerte bedriftseiere og høyrefolk er de største private donorene til kulturelle og helsemessige formål? John Fredriksen alene har donert over 100 millioner til norske helseforetak. Ikke kom og si at dette er noe annet enn en samfunnsmessig investering.

Forøvrig er bedriftseieren den minst økonomisk sikrede personen i et fritt marked. Det som skiller suksess fra personlig konkurs er ene og alene dyktighet. Arbeidstaker bytter derimot løpende arbeid mot økonomisk vederlag, uten noen annen finansiell risiko. Worst case er at vedkommende får seg en annen jobb, uten å miste alt han eier.

Det kan jo (rent hypotetisk sett selvsagt!) også være slik at bedriftseiere ønsker å kjøpe seg enten god samvittighet, goodwill fra lokalbefolkningen, status og/eller godt ettermæle med de "kulturelle" investeringene sine. Grunnen til at det er profilerte bedriftseiere som gir mest til slike formål er jo at det er profilerte bedriftseiere som vasser i penger de ikke klarer å bruke opp og som dermed har råd til å gi noen millioner her og der. Partiet Høyre har jo heldigvis fortsatt en oppfatning om at kultur er berikende for befolkningen i motsetning til Frp som tydeligvis mener at kultur bare er bra forutsatt at den tjener nok penger til å finansere seg selv.

Jeg er selv økonomistudent. Studerer kvantitativ økonomi/finans, og jeg føler ikke noe press på skolen hva gjelder politisk syn. Når det er sagt, er høyrevridte og konservative meninger gjennomgangstonen blant de aller fleste, med noen veldig synlige unntak.
I de aller fleste tilfellene er studenter høyrevridte kun fordi de tror det er rett og riktig, ettersom de tross alt studerer økonomi. Dersom jeg spør dem om hjertesaker innad i f.eks. FRP eller Høyre, får jeg veldig sjelden svar. Personlig er jeg medlem i et politisk parti, og faller til en viss grad inn under en stereotypisk økonomistudent rent politisk sett.

Det er vel såpass stor uenighet rundt effektene av ekspansiv finanspolitikk at det neppe økonomi som fag som utgjør studentenes politiske legning.