Det jeg ikke ser er hvorfor du følte er så stort behov for å akkurat være en del av denne vennegjengen? Ulike sosiale grupperinger har forskjellige spillemåter når de er sammen, og gjerne enkelte interne ting som er vanskelig for utenforstående å forstå.

Personlig har jeg aldri vært en del av denne type kultur, men jeg har heller aldri ønsket det. Jeg har heller aldri følt at folk jeg har blitt kjent med som er en del av en slik kultur har sett ned på meg fordi jeg er for streit - derimot har jeg fått inntrykket av at de gjerne syns det er teit med streite folk som prøver å bli en del av deres kultur. Det blir aldri helt det samme.

Min anbefaling er bare å være deg selv, ikke prøve å passe inn i kulturen og vite at du aldri blir å passe inn. De er mer enn nok vant med å møte "streite" folk - og de fleste jeg har møtt har gode nok sosiale antenner til å fint kunne være rundt "streite" folk også. Men om noen skal begynne å prøve å presse seg inn i gruppa, og ta del i en kultur uten å helt å få det til blir det bare merkelig - og jeg forstår godt om det ødelegge stemninga. Det blir det samme om utenforstående skal prøve å ta del i meg og mine venner sin internhumor - de tror kanskje de klarer det, men de bommer alltid akkurat nok til at det hele egentlig bare virker som en ironi av vår interne humor, og at han på mange måter gjør narr av oss. Og da blir det bare kleint og ødelegger stemninga.

@ etse;

Det handler ikke om å være en del av gjengen.. Det handler i bunn og grunn om en situasjon der en norsk en som er litt mye "ghetto" og er hekta på svart kultur, mener at jeg ikke kan forstå godt nok afroamerikanerens uttrykksmåte og genrelt sett bekymringer, fordi jeg er "for hvit i stilen".



Har btw googlet litt dette med "act white" og "act black". Og for å gi litt perspektiv på saken, så dere skjønner litt hva det dreier seg om -- Barack Obama hadde f.eks problemer iblant svarte i USA de første årene sine av embetet sitt valget i 2008, med at han var "too white" og at han frontet bare "white issues" og de stolte ikke 100% på ham, imens Tea Party-bevegelsen og mange republikanere kalte ham en farlig muslim for "too black for us".

Så sånn er det..

Er så flaut når folk legger om til en annen væremåte når de er rundt andre personer. Har en venn av meg som er fra en liten by på østlandet. Vi har ikke en voldsom dialekt her, men noen ord og utrykk er det. Var med han engang til Oslo hvor han begynte å snakke med den værste Oslo vest dialekten jeg har hørt. Det er så flaut.

Omtrent like flaut som dette: http://www.youtube.com/watch?v=TUxN7pPb4ZI

Ser ut som det er flere som har misforstått litt;

Tingen er at jeg klikket helt greit med han svarte, men nordmannen som leker svart og tror at h*n forstår dem så godt, gjorde det jævla store poenget at jeg, en hvit ung mann pga min klesstil(< der og da!), væremåte og utdanningsvalg, ja bakgrunn generelt, - aldri virkelig kunne forstå en svarte mennesker som er i Norge. For de svarte har lidd så mye må forstås...

Og der har du problemet; wannabie-blacks rundt omkring, som det er by the way altfor mange av(!), bygger indirekte oppunder en idiotisk stereotypi der svarte personer er evige rebeller og evige ofre, og som storsamfunnet ellers aldri må reagere imot for da gjør man en stor urett. Act black og act white er og blir for dumt.

Hvis unge etniske nordmenn er fascinert av afroamerikansk eller jamaicansk kultur trenger de ikke å frastøte seg hvite/andre nordmenn fordi de (som regel) har mer stress og jag i hverdagen, mer rigide strukturer i livet, og dermed ikke rom eller tid til å henge rundt omkring og se avslappet ut.
Samme kan jeg forsåvidt si for de mange underclass svarte i USA som mener at Obama ikke er nok "ghetto" eller nok "I'm blæææck yeeah". Bare tenk dere at Obama med den stilen i møte med en eller annen diktator.

Bare viktig at du er litt forsiktig med hvordan du utaler deg her. For du fremstiller det som alle (eller nesten alle) faller i gruppen som er vanskelig å bli kjent med å lever i sin egen kultur. Jeg vil påstå min erfaring er at veldig mange er godt integrerte eller prøver å integrere seg.

Ikke for å være politisk korrekt (som man for tiden tydeligvis må si man ikke er, ellers kommer anti-PK folkene og slakter deg), men er alltis skummelt og putte folk i store båser. Når det er store forskjeller i individene. Spesielt i tilfeller hvor det ikke er sånn at det en gang er et stort og klart flertall.

Veldig interessante spørsmål som lett tendrer mot kulturdiskriminering og det er derfor viktig å holde tunga rett i munnen - noe noen ikke helt klarer.

Syntes Turelli påpeker mye bra, og da spesielt at det er vanskelig å få følelsen av hva han kompisen din prøvde å formidle.
Utifra ordene dine TS, så kan det virke som kompisen din var den trangsynte og stereotypiske her - om hvite generelt ikke har mulighet til å forstå afroamerikaneres lidelse, så faller vel han under samme kam.

Jeg vil jo enkelt og greit være uenig i det utsagnet - at hvite ikke har mulighet til å forstå afroamerikanere - da dette handler mye mer om kulturdiskriminering, stereotypifisering og stigmatisering - rett og slett sosioøkonomiske, sosiokulturell og sosiopolitiske forhold - enn det har med historie og hudfarge å gjøre. Pga miljøet der hvor jeg vokste opp, så indentifiserer jeg - og det kan virke som en fellesnevner for nesten alle som vokste opp på samme sted - meg betrakelig mye mer med "mørk hip-hop"-kultur enn "hvit rock"-kultur, uten at jeg på noen måte vil si at dette er noe wannebe, strebersk etc.

Men at man ofte har vanskelig for å kommunisere "optimalt" med mennesker som har vidt forskjellige referanser enn enselv, er vel ikke noe nytt?

Skulle gjerne vært flue på veggen mtp hva og hvordan kompisen din sa det han sa...
Men jeg må innrømme at jeg bet meg merke i ditt konsekvente bruk av ordet "etteraping" TS - skulle nesten tro det lå en form for skjult rasisme her^^?

Personlig føler jeg meg ekstremt utenfor og meget lite tilpass når jeg møter meget "streite" folk, vestkantkultur etc, uten at jeg på noen måte syntes de prøver å være noe de ikke er.

Men, det finnes selvfølgelig veldig mange nyanser her. I ungdomstiden er det normalt at folk tester ut tilhørighet til kulturer, og da oppstår ofte situasjoner ol som blir seende rart ut for en utenforstående, men at f.eks voksne "streite" mennesker rapper, eller at en "hiphop-stoner" gjør seg til for å sjarmere ei vestkantjente blir alltid litt "ubehagelig" og "ikke riktig" for de som faktisk tilhører den kulturen..