Det er gjerne når det står i kontrakten at det er indeksregulering av husleien. I min kontrakt står det at huseier kan endre leien som han vil.

Det gjør det ikke mer lovlig fra huseiers side. Man kan ikke skrive kontrakter som direkte strider med gjeldende lovverk.

Nå er det dessverre slik at mange ikke har noen god oversikt over hvilke rettigheter de har, og mange huseiere benytter dessverre dette til å få skrevet kontrakter som er helt hinsides både fornuft og lovverk. Dette gjelder både når det kommer til regulering av leiepris og økninger av denne, og kontraktenes varighet.

Dessverre er det jo engang slik at det er mange studenter som trenger bolig, og få huseiere som leier ut, så de får fortsette med den råtne virksomheten sin.

Boligmarkedet er ute av kontroll i Tromsø. Prisene er helt syke og utleierne utnytter folk noe jævlig. Dette er jo et fint eksempel.

Prisene er vel markedsstyrt? Mener du en utleier skal ta mindre for sin leilighet enn noen er villig til å betale for den?

Ikke misforstå. Jeg skjønner svært godt at det frustrerende for folk på leiemarkedet, men samtidig er det jo slik at det er et fritt marked i Norge. Hvis noen er villige til å betale mer enn deg for en leilighet får de tilslaget på leiligheten.

En person som leier ut en leilighet gjør det for å tjene på det selv. Ikke for å hjelpe eller drive veldedighet ovenfor studenter.

Det er vel et poeng å sørge for at folk kan ha et sted å bo til en faktisk akseptabel pris? Største problemet i Tromsø er at det er en stor studentby. (10.000 studenter i en by med ~70.000 inbyggere), dette er da folk som ikke har råd dyr leie - og det er veldig stor mangel på studentboliger i byen. Så folk blir presset ut på privatmarkedet hvor prisene er langt over det folk egentlig har råd til. Dette er et problem som staten og studentsamskipnaden må håndtere med å bygge ut flere studentboliger som er mulige for folk å leie. Dette vil også hjelpe vanlige folk da det blir mindre konkuranse om å leie på privatmarkedet.

Å ha et sted å bo er noe som rett og slett er essensielt for folk - og om prisene blir så høye at kun folk med veldig god økonomi har råd til å leie en leilighet er det et samfunnsproblem og staten må da prøve å legge til rette for at man får senket presset på leiemarkedet. Dette gjøres f.eks. ved å legge til rette for større utbyggelse av boliger og leiligheter ment til utleie. Samme gjelder om mat hadde blitt kritisk dyrt, da må staten regulere slik at prisene blir lavere. Gjerne indirekte gjennom tiltak som å senke importavgifter.

Angående bil så mener jeg at det er for de fleste som bor i en by ren luksusvare, og folk kan fint klare seg uten. Det er kanskje lettvint og praktisk å ha bil men behoven kan ikke sammenliknes med det å måtte ha et sted å bo og mat på bordet.

Det betyr at begge parter (altså både leier og leietaker kan fremsette kravet) om at prisen skal reguleres etter markedsprisen. Dette kravet kan først settes etter 2 år og 6 måneder. Det skal være 6 måneders varsel, så kravet blir derfor ikke gjeldende før etter minimum 3 år. Det står og at om det har vært andre endringer i leien kan den ikke tre i kraft før 12 måneder etter denne. Det vil si at om utleier indeksregulerer prisen etter 2.5 år kan han ikke markedsregulere før etter 3.5 år.

Husk at om prisen på leie i område du bor synker kraftig, så kan du som leietaker kreve at prisen skal justeres ned etter 3 år, for å følge markedsprisen.

(Blir dere ikke enige om hva som er markedspris på uteleie så vil de i følge §12-2 så kan den parten som er uenig kreve at tvisten blir avgjort i en takstnemd)