"Krigens første offer er sannheten"

Denne uttalelsen har siden 1917 stått som en påminnelse om at en krig ikke kun er en kamp om kontroll over landområder, men også en kamp om kontrollen over menneskers virkelighetsoppfatning.

Men hvordan lyder egentlig den virkelig gode forklaringen på dette utsagnet?
Med stor nysgjerrighet og inspirasjon innenfor dette temaet henvender jeg meg til dere freakere for en morsom diskusjon rundt temaet.

Dette fant jeg i noen nettaviser o.l;
Klassekampen
Journalist Robert Fisk sier - «Det sies at krigens første offer er sannheten. Det er ikke sant, med mindre vi vil det skal være slik. Krigens første offer er døde mennesker.»

Vigrid
Vigrid sier - «Verden er i dag i en total krig om verdensherredømmet og har vært det i lang tid.
Media er kun en løgn og propagandamaskin du aldri kan stole på.»

Vigrid er vell kanskje ikke en kilde man burde sette sin lit til med tanke på hvor absurde meninger de står for, men uansett er det morro å ta med hva de mener.

Bush, Blair og krig da?
Etter hvert har de fleste av oss forstått at USA og England med Bush og Blair i spissen bevisst fusket og løy for å oppnå sine uoffisielle hensikter. Daglig betaler irakere, amerikanere og resten av verdenssamfunnet prisen for løgnene i form av død og terror.

Hva mener folket?

Må emm ses i lys av at "seiersherrene skriver historiebøkene"...

Men mer til kjernene så like jeg å tro at i takt med at media utvider i verden, så utvides også en direkte kanal av informasjon som ikke kan kontrolleres.

At vi på dette tidspunktet har oppnådd en slik fri flyt av sannhet vil jeg allikevel ikke påstå.

Vi ser hele tiden at media kontrolleres. Dette skjer i hele verden, og det er ikke bare "onde Kine" som bedriver slik sensur.

I tillegg er det en gang slik at media ikke består av objektive roboter som ikke velger side. Ser en på valgkampen i USA så tar avisene bestemte valg av hvilken kandidat de støtter som ny president.

Hvordan media velger å belyse en sak har stor betydning for hvordan vi oppfatter den. De bare på konflikten som oppsto i Georgia. 2 dager etter at Russland gikk inn og USA kom på banen var det ingen som lenger skrev om det var Georgiske styrker som gikk inn i Sør-Ossetia. Nå handlet saken om trusselen om en ny kald krig, isfronten mellom Russland og "vesten" osv..

Et mer lokalt eksempel (som ikke handler om krig men om åpenhet mer generelt) er det omstridte DNB-nor notatet. Ingen av oss vet om det egentlig står noe fornuftig der. En avis kan vinkle det som at dersom muligheten til å tilbakeholde notater fra offentligheten aldri blir brukt så vil det skape mistanke med en gang noe faktisk _blir_ tilbakeholdt. En annen avis ser dette poenget men tenker at en slik generell artikkel ikke vil selge og derfor presser hardt på at det er mistenkelig at de ikke vil offentliggjøre notatet.

Mot slutten er det også et vesentlig poeng at hva som er sannheten varierer fra hvor du står i saken. En objektiv sannhet (foruten de åpenlyse eksempler) vil kunne bli farget av hvilken tilnærming du har. Sier du at 70% av røykere i Uganda dør før de fyller 60 så er ikke det nødvendigvis løgn. Men fakta stilles i et annet lys når du tar med at gjennomsnittlig levealder er 64.. (alle tall er tilfeldige for å lage et eksempel uten tilknytning til virkelige forhold)

Til min mening;
vi lever ikke (enda..) i en verden hvor all den "sannhet" som burde kommer frem til folk faktisk gjør det. Sensur og skjulte motiver/sannheter oppstår beklageligvis ikke sjeldent. Eneste vi kan håpe er at media benytter sin voksende plass i samfunnet til å foreta objektive vurderinger og gjengi hva som faktisk skjer, fremfor hva en person i dress forteller dem under en god middag.

Hva mener folket?
Vell... Hvem fan er det som sitter og tenker at "Nå burde vi faenmeg drepe ett helt land"

Selv om mennesker er forbanna på ekstremistgrupper eller diktatorer, har jeg ikke enda møtt et menneske som syntes det er en god ide og gå til krig.
Jeg kan ikke se at mannen i gaten har noe med krig og gjøre, før den plutselig en dag er der.

Og jeg tror at om vi skulle hatt en slags avstemning der alle mennesker i landet kunne si ja eller nei til og gå inn i ett annet land, ville det bli ett ganske ensetemmig "Nei"

Vanlige, inteligente mennesker hater ikke hele folkegrupper, og uten en regjering elle ett statsoverhode som trykket på den røde knappen, tor jeg ikke knappen hadde blitt trykket på i det heletatt.

Jeg bryr meg ikke i det hele tatt om å gå inn i ett annet land. Men vil heller ikke ha noen andre land komme inn i Norge med fly, stridsvogner eller skytevåpen heller.
Og som Hardcore fortalte så vil vell ikke mange ha slike slike ting utefor døren?

Ikke helt svar på tråden, men spinner videre på ditt innlegg.

Du tenker ikke stort nok..

Hvis du ikke har møtt et menneske som har syntes det har vært en god idè å gå til krig så bør du gå ut mer. De vil gjerne ikke gå til krig på generell basis, men det finnes nok av folk som støttet/støtter de kriger som pågår nå.

Denne staten du skylder krigen på ved at krig ikke hadde oppstått om ikke de hadde "trykket på knappen", er noen ganger demokratiskt valgt må du huske. Bush vant valget i 2004 på tross av sine handlinger, mao flertallet i USA støttet ham. (flertallet av de som stemte vertfall)

Jeg tror heller det er sånn at krigens evige offer heller enn første offer er sannheten.
Sannheten blir bestemt av seiersherrene, og det er den som skal stå videre. Hvis nazi-tyskland hadde vunnet for noenogseksti år siden hadde vi nok ikke synes nazistene var like slemme. Antakeligvis hadde vi visst lite om jødemyrdinga og andre ting som de helst ikke ville vi skulle vite om.
Eventuelt hadde vi ment at jøder var forferdelige greier og at det var godt vi ble kvitt dem.
Ganske annerledes enn den almenne oppfatninga i dag. (Håper jeg)

Når jeg leser posten min igjenn ser jeg at jeg virker litt.. Blitzer-ish når jeg skylder på "Staten"

Poenget mitt er at hadde ikke Bush handlet som han gjorde, hadde det ikke vert noen krig og støtte. Og ingen hadde rallet om og invadere Irak for der bor terroristene.

Bush vant valget (Big Claim) i 2004 på grunn av frykt, og skremsel, og en gitt trussel som var blåst ut av alle proposjoner.

Selvfølgelig finnes det folk som er for krig. Men mannen i gaten har inten ting og vinne på det. Derfor tviler jeg på at majoriteten av den amerikanske befolkningen er mer positiv til invasjonen av Irak, en de hadde vert positiv til.. En etteretnings-gruppe dedikert til og finne de ansvarlige.
Hvem støtter krig, om ikke statsoverhodet støtter det?

Hvorfor er alle så negative til krig?
Det er en fin måte å luke ut de svakeste på, og jo mer vi kriger jo sterkere er de som står igjen. Det er kanskje brutalt, men det er nødvemdig for at verden skal kunne gå videre. Den dagen menneskeheten står ovenfor større fiender fra helt andre steder enn jorda vi kjenner trenger vi å være sterke, og vi trenger krig. Skal vi kunne hindre å bli drept av fremtiden må vi krige, og krigen må kreve sitt.
Strid er sunt.

Jeg mener og tror at kunskap er makt.
Om det ikke skulle være verre en at den med det størst muskler var best har vi jommen ikke komt langt siden middelalderen.

Når mennesker dør i hopetall er det skjelden postitivt. Og for og sette det litt på spissen, kan jeg drepe deg, også er det greit, siden da er du bare en svak byrde, som tapte?

Teknologiske framskritt kan verne jorden mot marsboerene den dag de blir plagsome. Om alle skal løpe rundt og kødde med hverandre her nede kommer vi ingensteder.

Historien er skrevet av vinnere, men sannheten/fakta vil dukke opp etterhvert. Men mye går i tap, ja...

Gjør meg en tjeneste. Ikke former deg.

Så lenge man har makt til å gjøre det ser jeg ikke det negative i det. Bare tenk deg om; Hvis vi hjelper alle verdens fattige til å overleve, og må selv sulte på grunn av det, hva sitter vi igjen med da?
Jo, to svaker klasser, istenfor én sterk, som vi kunne hatt hvis vi hadde latt dem klare seg på egenhånd.

Du feiler uendelig i og se det store bildet her.
Hvis vi kan drepe folk, hvorfor ikke? Fordi at vi ikke trenger og drepe folk, og hvis vi fokuserer på og gjøre verden til en bedre plass for alle, og ikke bare drepe de som er føkked. Jeg ser ikke noen problemer med og trekke linjer mellom det du sier, og det Hitler den gang sa.

Tror ikke at jeg sulter om jeg deler den massive overfloden jeg lever i med andre.
Det at du ikke ser noe problem med folkemord og maktmissbruk er heller forstyrrende.
Jeg hadde funnet det ufattelig underholdende om mennesker som deg hadde sultet, og ingen hadde hjulpet.(Setter det på spissen nå)

Jeg er helt enig i at synet til Blå Gummitenner er helt på jordet, med tanke på normen om solidaritet og humanisme som står veldig sterkt i dag. På den annen side så er det ikke vanskelig å se de praktiske følgende av å repopulere deler av Afrika og Midt-Østen, og dermed utnytte de enorme naturressursene der på en langt mer effektiv måte. Dette hadde helt sikkert ført til en enda høyere livsstandard for en enda større majoritet i verden enn den i dag. På bekostning av én milliard menneskeliv.

Det er med andre ord en helt forkastelig tankegang. Jeg synes derimot ikke at det hindrer en reflektert debatt angående det.

Jeg synes ikke at krig er riktig løsning på problemene som er i verden i dag. Og da snakker jeg ikke om "populær-krigene" til vesten. Jeg synes at problemet ligger der borgerkrigen springer ut fra ingenting, og kamp om dominansen av ressurser og livssyn. Muslimer dreper hverandre og uskyldige over en lav sko i afrika og midt-østen. Militser dreper hverandre og uskyldige i afrika og sør-amerika. Alle disse stedene hadde klart seg helt fint på egen hånd om ressursene i området hadde blitt fordelt jevnt, og riktig. I sånne områder fører ikke krigen noe godt med seg.

Krigene som vesten fører med land i dag har vært motivert med å kaste statsstyrer som gjør nettopp det - fordeler godene feil. Bivirkningene er et ustabilt land, med langt fler opposisjoner enn før. Krig blir dermed vanskelig å forsvare!

Hvorfor kan ikke folk bare være venner? Jeg vet ikke. Antageligvis fordi sannheten forsvinner et sted på veien, og blir tilslørt av en kultur, en religion, eller et statsstyre.

Krigens første offer er ikke sannheten. Fred er første offer i mangelen på sannhet.

Det er faktisk en grunn til at det er krig i akkurat de landene det er krig i, noen som har tenkt over det?
Her i Norge er vi sterke, null krig. I England er de sterke, null krig, det samme med resten av Europa og oss hvite generelt, men i Afrika og Asia og deromkring er det krig til alle døgnet kriger, kanskje fordi de er svake?
Dere ser så rett på saken, selv om man er den som lider kan man fremdeles være skyldig.

Da skal du få lov til å forklare meg grunnen til at USA "kriger" i Irak, og hvorfor borgekrigene i Afrika foregår døgnet rundt.
Nå er jeg spent!

Du må virkelig sette deg ned og lese litt dersom du mener det ikke er eller har vært krig i Europa i nyere tid. Altså, seriøst?

Nazi-Tyskland var et sterkt land, kan du ut ifra dine teorier gi meg en levedyktig forklaring på hvorfor det ble en verdenskrig ut av det?

Har du absolut ingen politiske eller historiske kunnskaper?
Hva mener du med "Svake"?
Hvor får du påstandene dine fra?
Og hvorfor fortsetter jeg og mate trollet?

Mener du at Norge skulle ha blitt fjernet fra kartet? Vi er jo ikke akkurat så sterk i forhold til andre land, og atomvåpen har vi heller ikke...

Hvorfor har vi gått fra en saklig debatt til et personangrep?
Hvorfor har vi gått fra topic til off-topic?

Dette er spørsmål vi kan stille paraleller med at mennesket alltid vil fremprovosere konflikter. Konflikter som fører til usaklighet, og fler konflikter. Hvis bare halvparten av personangrepsargumentene her mot Blå Gummitanner hadde vært basert på fakta og ikke antagelser, hadde vi nok fortsatt hatt en saklig debatt basert på samfunn, historie og egne oppfattelser.

Hvorfor søker så mange mennesker konflikt kontra forsoning og forståelse? Det er jeg ikke sikker på. Jeg er derimot ganske sikker på det har sammenheng med hvorfor det er så mange kriger i verden. Sannheten tilsløres, dekkes og endres til en sånn grad at krig rettferdiggjøres.

Hvorfor tror en så stor del av den vestlige verden at Islamister er det samme som terrorister? Media har nok mye av skylda, men dette har rettferdiggjort kriger over hele verden. Ikke basert på løgn, men basert på tilslørte sannheter.