Det kan godt være feil innen ditt fag men det er en realitet i mitt fag. Forskere får ikke forsker stillinger, de må ta dr.grad. osv. Men det er ikke alltid sant, men det er virkelig en stor tendens til det i samfunnet nå til dags tro meg. Ingeniører er bare en over glorifisert fagarbeider i min verden.

Av prinsipp vil jeg ikke bruke et helt år på å ta opp fag som ikke angår det jeg skal studere. Jeg kan være enig i at litt oppusning på matematikken hadde nok ikke vært så dumt men vi har arbeidet med faget i 4 år! det er allerede 1 år lengre en allmenn elver og de kan nesten ingenting om faget før de begynner. Hvor er rettferdigheten i det?
Et år er veldig lang tid i min verden.
Det er bare for å standardisere skolesystemet og det blir helt feil i mange tilfeller.

"Høyt henger de, og sure er de..." - hvorfor vil du på død og liv bli ingeniør hvis du mener at de bare er glorifiserte fagarbeidere?

Ingeniører er ikke glorifiserte fagarbeidere i mitt felt i hvert fall, hadde ikke fått noen ingeniørstilling der jeg jobber med mindre du har _Mange_ års erfaring.

Vel, det å "være forsker" er ikke en utdanning. Man får enten jobb som forsker i det private, eller så jobber man på stipend. Jeg antar du mener folk som har mastergrad i kjemi? At personer med master i kjemi tar samme jobber som personer med siv.ing. ser jeg på som helt naturlig. Man får nok bare litt andre ansvarsområder...

Det det koker ned til er at du har to valg: Ta påbygning / fagene du mangler, eller la være. Dersom du ønsker å endre på det, får du engasjere deg i politikk.

Men det finnes jo slik at man enten må ha studiekompetanse eller andre relevant videregående på div. høyere utdanning, så det du sier er jo ikke helt sant.

Du er ikke god i matte, ei heller i diktanalyse og norsk, og liker ikke teoritiske fag. Du vil inn på NTNU (siv.ing. iallefall) som er blant de mest teoritunge og matematisk tyngste vi har i Norge? .. samtidig som du skitprater høyskolene som gir mye mer næringsretta og praktiske opplæringer? Heh.

Uansett, så er jeg faktisk helt enig med deg. Fagbrev burde automatisk kvalifisert deg til studier innen samme fagfelt, uten noe som helst behov for å skaffe generell studiekompetanse. Generell studiekompetanse burde kun være nødvendig hvis du skal starte på noe du ikke har kompetanse i fra før.

Hvem av oss sikter du til?

Det handler vel for faen i helvete ikke om hvorfor jeg vil bli ingeniør gjør det? Det er derfor jeg var litt på kanten på iviyonar, skjønner at han er god gutten deres. Det er en liten avsporing som dere gjør hele tråden ut av.

Det handler hovedsaklig om at de som har spesialisert seg gjennom 4 år i et fag ikke kommer inn på en skole der det faget står i hovedfokus. Imens allmenn faglige elver kommer rett inn uten noe som helst kunnskap om faget nesten.

Du får bare ikke høre på meg hvis du syntes jeg slurver så fert da vettu. Og jeg tar den kritikken til meg. Blir mye slurving, er et forum. bryr meg ikke så mye. Men se på noen av kommentarene her da? De er jo så uintelligente og moraliserende at gudene vet hva.

Vel, det kreves vel ikke kun kjemi for å bli ingeniør? Man burde ha et godt fagelig fundament i både matematikk og fysikk mener nå jeg. Den generelle studiekompetansen er også endel av allmennutdannelsen som gjør arbeidsstyrken i landet mer mobil!

Fagbrev kvalifiserer til fagskoleutdanning.

Men jeg har inntrykk av at i mange yrker så er ikke fagskoleutdanning verdt noe siden den ikke gir bachelor grad.

Jeg har selv over 5 år med utdanning innenfor elektro, elektronikk og datasystemer, samt fagbrev innenfor serviceelektronikk. Jeg lurer også på hvorfor en fra allmenn vil bli foretrukket overfor meg på diverse høgskolelinjer som dataingeniør og elektronikkingeniør.

Det skal dog sies at en annen offentlig instans, forsvaret, faktisk tar varmt imot personer som har relevant fagbrev og ønsker ingeniørutdanning. Hvorfor kan det ikke være slik også på de offentlige høgskolene?

Jeg er helt enig. Jeg synes at videregående karakterer som opptak til høyere utdanning er bak mål. Hvem ønsker å stå ansvarlig for hva de gjorde når de var seksten år? Selv er jeg en av de med veldig høyt snitt fra videregående, men jeg ser absolutt problemet. Og, jeg synes det er latterlig at en ikke har differansierte opptakskrav på de fleste studier der for eksempel relevant arbeidserfaring teller positivt. Videregående karakterer er ikke et godt nok selekteringsgrunnlag.

I studier der en skal arbeide med mennesker, eksempelvis leger, sykepleiere, psykiatere, psykologer, lærere og så videre burde det være differansierte opptakskrav hvor en for eksempel inkluderte intervju eller relevant arbeidserfaring. Spesielt yrker som lege og psykolog som er prestigerelatert, er det mange studenter som ønsker å utdanne seg til det for lønnens eller statusens skyld, og ikke med det mål å hjelpe mennesker. Videre tror jeg ikke at 6'er i alle fag gjør deg til en bedre lege, men at empati og medmenneskelighet er viktige egenskaper en heller skulle ha selektert for. (Dette er faktisk et reelt problem!)

Selv studerer jeg psykologi der opptakskravet er et årsstudium, det kan vel sammenlignes med et forkurs til ingeniør. Jeg synes tanken i utgangspunktet er god, men greia i Bergen er at ambisjonene og prestasjonene er så høye at du må ha A på alle eksamen for å komme videre fra årsstudium til profesjon. Det er beinhardt! Jeg kjenner ikke få som har fått B, B, B og atter B og aldri kommer inn. Så det oppstår egentlig problemer uansett hvilket opptak en ønsker å bruke. Jeg mener at mer burde inkluderes i opptak til de fleste studier, og at gode snitt på videregående ikke nødvendigvis predikerer hvor god du blir i yrket. En legger i norsk utdanning for mye vekt på den teoretiske bakgrunnen, og neglisjerer det faktum at det er den praktiske kunnskapen (og ikke den teoretiske) som faktisk predikerer hvor suksessfull du blir i det fremtidige yrket (som for eksempel at TS sin relevante utdanningsbakgrunn predikerer bedre hvor dyktig en blir i kjemi enn hvor flink du var i gym på videregående).

Ser ikke helt hvorfor dette er relevant til diskusjonen. Men det siste du spør om der sier jo bare litt om holdningene noen folk tenker i dag. Og du har et poeng! Hvorfor i all verden skal det være høyere status og studere allmennfag en yrkesfag? Dette må jo politikerne tenke siden de gir allmennfaglige elever så mange flere muligheter.

Ah, slurver i lesinga og hehe. Jeg brukte meg selv som et eksempel for å vise hvor håpløs denne situasjonen vi har i Norge er. Ja jeg griner over det, jeg syntes det er såpass urettferdig buhu! Jeg er sur. lager en diskusjon. det er det jeg liker! Jeg vet strålende godt hvordan situasjonen er etter endt studietid siden jeg jobber med en hel haug av de. Og ja det er vanskelig for dem. Det er alt for mange. Og dette angår jo det jeg skrev om at mitt fag blir glemt og de bare ansetter ingeniører i stede men dette blir personlig for mitt yrke. Vet ikke hvordan det er i andre.

Men måten å få flere på gølvet er vel ikke og ikke gi dem noen muligheter? selv om de fortjener det mere en andre med "Status" allmennfag. Vi skal jo ha rettferdighet her i samfunnet. Mange av oss som gikk yrkes veien brenner nok mye mere for faget men politikerne tar den muligheten for å fordype oss enda lengre inn i faget vekk fra oss. Eller gjør det vanskeligere for oss.

Og hvor skal jeg legge skylden? Jeg legger seff skylden på politikerne og systemet de har lagd.

Man kan alltids argumentere for at systemet ikke er perfekt, og at yrkesfag burde legges opp i seg selv, og i videre utdanning, på en måte som tilgjengeliggjør høyere utdanning innenfor samme fagretning på bedre vis – ingen dum idé overhode. Men det jeg henger meg mest opp i her, er de som sier at de vil kaste seg på ingeniør- og sivilingeniørutdanning, men ikke gidder fordi de må ta ett skarve år med andre fag først. Bare for å opplyse om det, så ville man falt av ingeniør- og sivilingeniørstudiet med et smell i løpet av det første året med en slik manglende motivasjon og innsatsvilje. Hvis du er typen som ikke gidder å studere noe uinteressant i ett lite år for å oppnå den utdannelsen du ønsker, så er du sjanseløs på et slik utdanningsløp som vi snakker om her. I løpet av en ingeniørutdannelse må du innom en røys med fag som interesserer deg langt der bak, men som du likevel må gjennom – en ingeniør skal ha en bred faglig plattform med spisskompetanse i tunge teoretiske fag, og det er dessverre ingen dans på roser.

I innleggene dine virker det som om "du alltid har visst at du skulle bli kjemi-ingeniør". Kjemiingeniør er det du har lyst til å bli osv osv. For det første, hvorfor skaffet du deg ikke generell studiekompetanse hvis du alltid har visst det. Og nr 2, hvis du virkelig brenner for det, ta ett år påbygg da`?

Selvfølgelig ville du trolig ha klart kjemifagene bedre. På ingeniørstudiene må du påregne også andre realfag, slik som matte og fysikk. Tror du ikke at du ville ha falt av hurtigere her, enn de som har hatt fagene fra før av?

Blir vel mer en sak om hypotetiske oppgaver vs. reelle og faktisk utførte oppgaver. I choose the latter.

Ja, og vi er egentlig relativt enige. Jeg mener selvfølgelig at den teoretiske kunnskapen skal veie tyngst, men at det hadde vært fordelsmessig å inkludert mer enn bare denne. Når det kommer til psykologer, og jeg kjenner mange psykologistudenter, så tror jeg virkelig ikke at de som leser 10 timer i gjennomsnitt daglig og får A, blir bedre psykologer enn de som leser 6 timer daglig og i tillegg bruker tid med venner og får B. Mange av "lesehestene" har igjen lavere sosial kompetanse, noe jeg selv anser som viktigere enn 6 eller A i snitt - spesielt når yrket omhandler menneskelig interaksjon.

Når det kommer til praktisk versus analytisk intelligens, så bekrefter relativt store metaanalyser at den praktiske kunnskapen er en mer reliabel og valid prediktor for hvor god en blir i det fremtidige yrket enn den teoretiske kunnskapen. Dette er fordi kunnskap irriterende nok er relativt domenespesifikk. Jeg kan gi et eksempel:

- For eksempel har en testet ungdomsskoleelever med gode karakterer i matematikk og den teoretiske kunnskapen som trengs for å regne ut areal av en retangel, har en vist at korrelasjonen mellom hvilken karakter i matematikk en hadde og i hvilken grad elevene klarte å sette den teoretiske kunnskapen ut i praksis var minimal (for eksempel regne ut arealet av et jorde)

Det er av denne grunnen, altså at kunnskap er domenegenerell, at for eksempel psykologistudiet har mye praksis. Det viser seg gankse konsekvent at hvor flink du er til å lese deg til og få A i behandlingsmetoder for eksempelvis depresjon, ikke nødvendigvis korrelerer med hvor flink en er til å behandle i praksis. Derfor synes jeg at en bør inkludere med praktiske erfaringer i opptak til utdanninger, selv om jeg er enig at den teoretiske skal telle mest.

Vel, jeg fullførte heller ikke videregående i første omgang, og jobbet i flere år før jeg bestemte meg for å ta opp igjen fagene jeg manglet og begynne på siv.ing-studiet. Det gikk helt fint det, men hvis man ikke en gang klarer å piske opp innsatsvilje til å ta noen fag fra videregående når man vet hva man vil så vil nok siv.ing-studiet bli overveldende.

Jeg mente selvfølgelig i siste avsnittet at kunnskap er domenespesifikk *

Rettelse: Du må ha spesiell studiekompetanse for å bli ingeniør i Norge.

TS: Du skal være sykt glad for at du ikke har fagbrev i butikkfag. Da hadde du fått oppleve noe kjedelig da. Når jeg startet salg og service ble vi lovet høyere grunnlønn som fagarbeidere. Jeg har en ting å si til det etter 4 år i bransjen, BULLSHIT. Slik det er idag kan man lære opp de aller fleste til og bli gode butikkarbeidere, og arbeidsmarkedet er relativt mettet for disse stillingene. Ta deg en tur på elkjøp, expert, lefdal og liknende større butikk kjeder og spør hvor mange som jobber der er faglærte. På en stor elkjøp butikk jeg jobbet på var jeg den eneste.

Det som skjer er at man kan ikke kreve høyere lønn i butikkfaget fordi de bare ansetter neste på lista som godtar den lønnen som blir tilbudt. Og for ordens skyld så var det nesten 100 søkere til den stillingen jeg søkte på hos elkjøp, så det er nok og ta av.

Men dette ble litt off topic.

Jeg bestemt meg før jul ifjor at jeg var dritt lei salgs/butikk yrket. Jeg ville bli arkeolog! Jeg tok kontakt med Sonans som tilbyr studiekompetanse på et halvt år. Jeg fikk beskjed om at det krevde mye jobbing på fritiden og at det kom til å bli et tungt år. Vel.. Det ble det ikke. Jeg har festet masse og tatt skolen litt mindre seriøst en jeg strengt tatt burde. Men det som viser seg etter at alle eksamene mine er ferdig er at det gikk utrolig bra. Jeg tolker det slik at du anser deg som en flink elev, så påbygning burde gå som en lek for deg.

Forskjellen fra deg til meg er at jeg ser på dette halvåret som verdifullt. Jeg føler jeg har lært masse om forskjellige ting som er relevante for det meste jeg møter videre i livet. Og jeg ser mange tar frem eksemplet dikttolkning som en sammenlikning på norskfaget. Det er omtrent det dummeste jeg har hørt. Ja det er en del av det, men slett ikke beskrivende for faget som helhet.

Fakta er at læreplanen fokuserer mye på skriving av sakprosa(artikler) og lite på skjønnlitteratur. Å lære seg god skriftlig norsk er høyst verdifullt når man skal starte å skrive oppgaver på universitet/høyskole. Så hvorfor man tror det å nedprioritere norskfaget er lurt skjønner jeg ikke. Jeg tenkte faktisk at det var her jeg hadde mest å hente i forhold til min fremtidige skolegang. Forresten så var det bare en liten uviktig del av nynorsk eksamen på 250 ord som omhandlet diktanalyse. Så med andre ord ikke akkurat en stor del av det du vurderes i mtp. norskfaget.

Og hvis du av prinsipielle årsaker ikke vil gå videre pga. et år med skole som du anser som uviktig får bli din bane. Jeg ser iallefall på påbygningsåret som verdifullt mtp. hvor lite man egentlig lærer på yrkesfag.

Jeg syntes ihverfall man kunne gitt en form for ekstrapoeng for dem med fagbrev.
Vil og legge til at mange som har gått den yrkesfagelige veien er veldig mye mer modene og har vokst mye mer på seg selv enn de som bare har sittet på skolebenken. De vet gjerne hva de vil, fremfor disse som har tatt almenfag og skal bli ingeniør fordi foreldrene vil det.

Ro deg ned mann. Er ikke sånn at du ble født inn i yrkesfag. Du sto fritt til å velge, som alle andre, og det blir vel ikke mer rettferdig enn det.

Du kan tilogmed fortsatt velge å gå ingeniør, men må selvfølgelig ta de fagene du ikke har hatt.

Å komme med utsagn om at almenfaglige ikke kan ha peiling på kjemi, er bare tull. De underviser faktisk kjemi på almen.

Denne prekenen om at yrkesfaglige egentlig kan mye mer enn ingeniører har jeg hørt før. Men det er ikke sånn at bare fordi du har gjort noe praktisk innenfor området, så kan du alt. Etter den retorikken burde vel flyvertinner ha førsterett på pilotutdanningen?

Kanskje det koster mye penger, men jeg er som sagt ikke interessert i alle fagene, og å bli tvunget til å studere dem kommer ikke til å gjøre meg interessert. Kan du ikke skjønne at folk er forskjellige og vil drive med forskjellige ting?

Hvordan skal jeg kunne bli spillprogrammerer uten interesse for historie og religion? Helt uten problem.[/quote]
Jeg har prioriteringer, og sånn som jeg ser på det så er det absolutt ingen grunn til at jeg skal måtte fordype meg i historie og religion, og dermed blir det helt feil å gi det topp prioritet i livet mitt (noe jeg må om jeg skal pugge hele pensum).

Hvorfor ikke? Jeg tror jeg har grunnlag til å studere spillprogrammering videre, jeg tror faktisk det blir veldig enkelt for meg som allerede har drevet med det i mange år. Om jeg da stryker er det mest sannsynlig min egen feil, men da hadde jeg uansett betalt for tiden jeg studerte, og ingen skade er gjort mot staten.

Referanse fra f.eks. arbeidgivere, bevis på at enn faktisk er flink på det aktuelle faget i praksis.
På skolen kan enn jukse for å få gode karakterer, i bedrifter er det kun godt arbeid som gjelder. Altså er det et mye bedre kriterie å bruke.

Hvis du skal lage spill så er det en UTROLIG stor fordel å kunne forskjellige aspekter ved både historie og religion. En stor mengde spill bygger på nettopp dette og andre ting når det kommer til historie og tematikk. Og det er nettopp dette som gjør flere spill til det de er.

Tror du Fallout kunne vert lagd uten å kjenne til problematikk rundt samfunn? Tror du historien til fallout kunne vert skapt uten å kjenne til sentrale elementer av historiefortelling?

Du kan gjerne gå i en drømmeverden å tro at du ikke trenger disse tingene fordi du skal jo tross alt bare programmere. Men som ved alt annet i yrkeslivet så ansetter man folk som kan bidra på flere områder. Med andre ord en som kan du satse fletta di på at en programmerer som kan disse tingene får jobben før deg.

Jeg er både enig og uenig. Jeg synes det skulle vært åpent for mer spesialisering på allmenn linja på VGS. Altså, gitt oss muligheten til mer fordypning i feks matte, fysikk eller kjemi. Samtidig så er jeg veldig enig i at fag som historie og religion er en del av allmennutdanningen. Ikke fordi man nødvendigvis skal få bruk for det, men fordi jeg mener at alle ungdom bør ha en god forståelse ovenfor de store verdensreligionene, både fra et utenfra og et innenfra perspektiv. Jeg synes også at alle bør vite endel om hvordan Norge, Europa, og verden ble som den ble. Hvilke historiske hendelser, og hvilke politiske ideologier og historiske personer som har formet verden slik den er idag.

Og trust me, hvis man ikke klarer å dra seg gjennom et år med religion og historie så kommer man heller ikke til å orke alle de tilsynelatende unødvendige fagene på univeristetet. Feks ex.phil.

Har det litt på samme måte.
Mangler Norsk Muntlig for å ha generell studikompetanse, som jeg selvsagt trenger for å studere noe uansett.
Har gått folkehøgskole, 2 år media og fagskole.
Om jeg vil studere FOTO og journalistikk trenger jeg vel faen ikke Norsk muntlig?
Kan jo prate det, er ikke det nok? Hvorfor er det nødvendig at jeg skal kunne alle de forskjellige literære epokene, sjangre, 100 forskjellige dialekter, analysere dikt og kunne det meste om de mest kjente norske forfatterne, og de litt så ukjente, bare fordi de er spesielle.

Og hvorfor skal jeg STRYKES, bare fordi jeg ikke forteller sensor det de vil høre?
Holder det ikke at jeg åpner kjeften og uttrykker settninger i form av NORSK?
Bare fordi jeg ikke er veldig flink til å formulere meg muntlig, og fordi jeg tenker halvparten av det som kommer ut, betyr ikke at jeg ikke _kan_ prate.

Jeg hater det norske skolesystemet. og sensore som tror de er mektige.

Jo, så absolutt. Vi trenger ikke fler journalister av VG's kaliber.

For det første så skal jeg ikke bli spilldesigner, for det andre så er det ikke bare idioter som stryker på historieeksamen, jeg kan faktisk litt historie, jeg er bare ikke interessert i noen fordypning fordi jeg skal ikke bli historiker.

Jeg gjentar det bare: Jeg liker ikke historie, det kan selvfølgelig gjøre meg dårligere innen visse felt, men sånn er det. Blir litt som å gi en rullestolbruker kjeft fordi han har mindre sjanse for å bli ansatt som politi.

Jeg ser at man bør ha gode norsk-kunnskaper for å bli journalist.
Men nå er det i hovedsak Foto-journalistikk på UiO jeg vil inn på.
Norsk-muntlig fokuserer uansett på for mye unødvendig svada.

Har samme problem, går nå 3d-spilldesign men etter neste år må jeg ta op allmen for å kunne fortsette -_-

Lykke til med ex.phil. hvis du kommer inn på UiO!
Ps. sensorer er mektige.

Det jeg ser går igjen her som irriterer meg er at noen folk her mener at de lærer mer relevant kunnskap fra allmennfag enn de tunge teoretiske yrkets linjene som Elektronikk, Kjemi og Prosess og Laboratoriefag. Innen ingeniør skolene for akkurat de fagene skal jeg love deg at de har lært mye, mye mere relevant matte, fysikk og teori som angår nettopp de fagene.

Vi har lærere som er ingeniører eller høyere allerede på videregående trin og med lang erfaring fra industrien som regel. Nesten alle timene er teori, og vi bruker tyngre bøker en hva allmenn bruker. Sorry tror ikke de 5 timene i uka med fysikk med 30 elever slår den fysikken vi har hatt 10 timer i uka med 15 elever og en god lærer. Den er sikkert god nok men ikke bedre.

Og jeg vil nesten ikke begynne på læretiden. Det er så mange forskjellige plasser du kan ende opp, men jeg lærte hvertfall utrolig mye. Og innsatsen og arbeidsvilje du trenger for å overleve i den ekte arbeids verden lærer du godt med veiledere som følger deg opp på det teoretiske, de legger opp til prøver og seminarer. Og fagprøven er veldig tung. 2 studiepoeng! HALO 4 år takk skal du ha. Her er det noe som stemmer ikke sant.

Vet jeg er sta men jeg mener virkelig at vi bør få komme inn på de SPESIFIKKE fagene vi har valgt. Jeg mener ikke at vi skal kunne komme inn på noen andre skoler. Det er bullshit at vi må ha generell studiekompetanse. punktum finale !!

Mange som har gått allmenn tar seg tydeligvis nær av å lese dette. Hvorfor skal liksom de som gikk borte på der ved mekken og snekker faga få komme inn på høyskolene. Patetisk, dere vet ikke hva dere prater om.

Flexxxnes: Ja vi som er på gølvet kan jo ikke spise middag som dere aristokrater ! haha satt det litt på spissen her, men det er jo moro.

Det virker jo egentlig som du burde feie for egen dør - du er desidert den som fremstår som mest provosert over dette her, og du kommer med antagelser om allmenn i det brede og det lange uten å ha gått der.

Javel, får vel bare starte et sted her. "De tunge teoretiske yrke(t?)slinjene" der du tydeligvis har lært mye matte, ja. Så da kan du vel integrering, og differensialer? (Som forresten er svært sentralt i de fleste ingeniørfag, inkl. kjemi.)

Og dere har ingeniører som lærere på videregående. Imponerende, eller er det? Ingeniør = 3 åring utdannelse. Lekor = 5 åring utdannelse. Du må være lektor for å ha fast ansettelse som lærer på almen videregående.

Og nei, det som irriterer meg er ikke at du snakker drit om almen vgs. Men heller at du rett og slett ikke har peiling på hva en ingeniørutdannelse går ut på! Laboranter er ikke eksperter på annnet enn å stå på et laboratorium. Og etter det ender det brått.

Orsak? Teoretisk tynge yrkeslinjer? Elektro? Kjemi og prosess? Kødder du med meg? Har du vore borti grunnleggande integralrekning på yrkesfag? Har du vore borti grunnleggande derivasjon? Har du konsept om imaginære tal frå yrkesfag? Eg vil påstå at eg var suveren ener i klassa på yrkesfag på matematikk, men eg tok ikkje samanhengen mellom reaktive effekter og imaginære tal før eg tok forkurs i matematikk - som var matematikk på totalt anna nivå enn det jallet som er på yrkesfag. Og ja - eg tok matematikk som valfag i tillegg.
Så da har du kunnskaper til å forklare i grove trekk korleis du kan bruke E=mc^2 til å rekne ut energien i kjernefysisk spalting? Eller forklare dobbeltspalteksprimentet? Eller rekne ut friksjonen ein kloss har mot underlaget på grunnlag av hellinga på skråplanet?

Nei, beklager. Men du veit faktisk ikkje kva faga 2FY og 3FY inneber. Eg gjekk elektro grunnkurs og VK1 elektronikk, og vil like fullt påstå eg lærte meir om fysikken bak elektronikk av 2FY/3FY (i form av forkurs) enn av to år på vgs.

Så eg trur du har feil inntrykk av almenfag. Dømmer du kanskje på grunnlag av dei som tar lettaste utveg, og ikkje dei som har spesiell studiekompetanse? Ikkje at eg hevder spesiell studiekompetanse er spesielt vanskeleg å oppnå, men teoretisk nivå er milelangt over det du har på yrkesfag.