Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  9 937
Anonym bruker
"Harm Fjellrev"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Dere som har klart det, hvilke tips vil dere gi? Jeg drikker ikke hver dag men får problematisk oppførsel og klarer ikke stoppe når jeg drikker. Starter mest av kjedsomhet og vane siden nabosjappa selger billig polsk øl fra bakrommet så har alltid mange brett stående og er jeg tom for øl finner jeg som regel en unnskyldning for å dra til andre jeg veit har øl så fort jeg enten kjeder meg eller er litt rastløs. Etter x antall glattceller, fucka familien, fucka dama, mista jobben, og innsett at jeg er en taper så skjønner jeg at det beste er å slutte å drikke, at jeg ikke har så mye valg om jeg ikke vil miste alle som fortsatt gidder å ha no håp i meg og ende opp med leversvikt eller deprimert fulltidsdranker. Lære meg å si nei takk og slutte å kjøpe og oppsøke det, men hvordan bli kvitt en 15 år gammel vane? Jeg tåler ikke kjede meg men det er jo en del av livet og hverdagen for andre, og etter en uke eller to edru er det som at jeg savner å dra meg selv ned i gjørma, ellers blir jeg for selvgod og normal og den følelsen liker jeg ikke så da blir jeg desperat etter alkohol igjen. Aldri på fest, går ikke på byen, men hjemmedranker aleine eller hos kompis. AA ekke no for meg.

Å innbille seg at det i framtida vil gå an å ta et glass vin til maten eller drink med dama på ferie, er vel bare å glemme eller?
Heldigvis finnes det to veldig gode legemiddler mot alkoholmisbruk. Antabus og Naltrekson.

Antabus er dersom du ønsker å slutte helt med drikking, og gjør det umulig å drikke så lenge du går på de. Og det tar 2 til 4 uker fra siste pille til du kan drikke igjen, som regel kommer man på bedre tanker innen det har gått så lang tid.

Naltrekson gjør alkohol mindre belønnende, og fører til at man ikke får så stort sug til å drikke 'en øl til' etter den første øllen.

Du vil få resept dersom du spør legen, da ingen av medisinene har noe missbruks potensiale. Men dersom du har bil lappen kan det lønne seg å ikke fortelle legen fullt ut om hvor mye/ofte du drikker, siden du ikke egentlig skal ha lappen dersom du har et alvorlig alkoholmisbruk og leger er pliktige til å rapportere dette.

Jeg vil også anbefale deg å skrive ned en liste med punkter over hvorfor du har valgt å slutte med alkohol og legge denne på et trygt sted. Når du slutter så kommer livet til å bli bedre, men alt som er feil i livet ditt kommer samtidig til å komme mer tydelig frem. Når du er litt lang nede kan det være greit å se på den lista for å minne seg på hvorfor du tok det valget.
Men hvorfor må fremtiden i det hele tatt inneholde alkohol? Svært mange lever både spennende og interessante liv helt uten alkohol. De er sosiale, reiser mye og koser seg straks anledningen byr seg. Bare at for dem så er det ingen likehetstegn mellom kos og alkohol.

Kanskje du kunne omdefinere hva som er hyggelig, kos og avslapping? Slik at du virkelig kan kjenne at "ja nå koser jeg mer virkelig", selv om dette ikke er en dråpe alkohol i den settingen.

Det med å omdefinere følelsen av kos, hygge og velbehag er nok ikke en enkel jobb. Og du må helt sikkert jobbe hardt mentalt for å klare å forankre den følelsen. Men det er mulig. Mange har gjort det selv om de har drukket alkohol. Og de som vokser opp uten alkohol, eller som bare alltid har vært imot alkohol har jo fått inn disse referansene helt naturlig over tid. Du må bare forsøke å skape de. Gjerne i samtale med fagfolk.

Du vet du ikke bør drikke. Bevisene er plenty de siste 15 årene. Resultatet av drikkingen har du virkelig fått kjenne på. Innerst inne vet du at det å velge bort alkohol vil gjøre livet ditt bedre. Lytt til den stemmen og ta tak i dette nå. Post#2 i tråden kommer med en svært bra avslutning på innlegget sitt. Det kan være mer dypenforliggende årsaker til din omgang med alkohol enn at du kjeder deg. Kanskje er det en måte å takle stress, eller distansere deg fra kjipe ting eller minner. Alt dette kan feks en psykolog eller annen fagperson hjelpe deg med å sortere, og de kan også hjelpe deg å sementere din nye definisjon av kos&hygge slik at når noen sier ferie, så blir ikke den første automatiske tanken øl, paraplydrinker og nattklubber. Men kanskje heller dykking, off-piste, gourmet mat eller salsadans. Du styrer definisjonen ut av hva som er hyggelig for deg.

Lykke til. Nå gjelder det å lytte til den indre stemmen og ta tak i dette, skape handling og resultat.
Anonym bruker
"Harm Fjellrev"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takker for svar og gode ønsker! Greia er at jeg aldri har direkte kost meg med alkohol, det har alltid gått til hælvette, og jeg har aldri vært den som har drikki for å kose meg. Trenger det ikke for å hygge meg men drikker for å bli shitfaced, få tida til å gå fortere for jeg kjeder meg så inni hampen kjapt. Drikker fordi suget kommer så fort jeg kjeder meg, da er det ikke å finne på noe "sunt" som står i hodet på meg men å få tak i øl og spenning. Har bedt om utredning for ADHD, blir rolig og klar i hodet av rivotril når jeg har testa kompisers men syns det er kjedelig å være klar i hodet og rolig også. Har aldri greid å bare ta et par pils for hyggens skyld, det ender alltid i tre dagers fyll og rus og stjæling av biler, innbrudd, vold, horer, blir en tulling på jakt etter action og spenning. Mista mange kompiser, kjærester og familie pga dette. Eller så drikker jeg alene og depper over hvor taper jeg er og drikker mer pga det. Jeg vil ikke ha det sånn mer og trives egentlig best i fengsel hvor jeg ikke får muligheten til å leve sånn men er så vant til å leve sånn at det nesten har blitt det eneste jeg liker å gjøre, andre hobbyer inspirerer meg ikke og jeg hater å jobbe tbh. Føler meg mindre mann av det, og drikker mer, så det blir en ond sirkel jeg er ganske bevisst på sjæl men trenger noen smarte nøkler for å komme meg ut av.


Ang antabus fikk jeg det av legen men hadde ikke motivasjon til å dytte i meg tablettene i lengden for ble bare sittende å stirre i veggen uten noe å gjøre (drikke). Har en tendens til å få tankekjør over alle de dårlige tinga jeg har gjort og hvor lite jeg har utretta i livet når jeg er edru for lenge også og alkoholen blir vel en blanding av tidsfordriv, selvmedisinering og flukt for meg. Crap Blir takknemlig for alle tips, regna med å få høre psykolog men har dessverre lite trua, med mindre noen kan dele noen nøkler du lærte hos psykolog, jeg liker ikke snakke om meg selv og liker ikke fagpersoner som jeg føler har en nedlatende/bedre enn holdning (jeg har kanskje litt små narsissistiske trekk selv og å være og vite best i en sammenheng som dette hvor jeg egentlig skjønner at jeg burde ha faghjelp er dårlig kombo) Dykking og offpiste er kult men ikke noe jeg kan gjøre hver dag.
Dykking og offpiste er kult men ikke noe jeg kan gjøre hver dag.
Vis hele sitatet...
Det er vel først og fremst kun et spørsmål om hvor du bor? Men du kunne jo vært skiboms eller reist jorda rundt for å dykke. Kun jobbe når du må og alltid minst mulig og prioritere dykking, fallskjerm, surfing eller kanskje kiting?

Du kan jo gjøre alt du vil, om du har lett for å kjede deg så må du kanskje begynne å se på ekstreme former for spenning? Misliker å jobbe, det var veldig ærlig sagt. Det tror jeg aldri jeg har hørt noen si, annet enn kanskje på fylla. Løsningen kan være å gjøre minst mulig av det, men det kan jo tenkes at du bare ikke har funnet din plass? Kanskje du skinner og får glede av jobb om du har en annen stilling eller posisjon?

Det kan være svært gunstig å gå i behandling hos psykolog, men jeg tror at for å få utbytte av det slik at livet faktisk blir bedre må det være et oppriktig ønske om å ta imot hjelp, slik at det er mulig å finne motivasjonen og styrken til å faktisk gå time etter time til psykologen. Være ærlig. Legge ut om ting som ikke er enkelt. Åpne opp om ting som kanskje er fortrengt eller veldig ukomfortabelt å snakke om. Kanskje så ukomfortabelt at det heller ikke er noe som kan tenkes på i hverdagen. Dette må du være villig til å ta et dypdykk i, og du må være villig til å faktisk tåle de følelsene det bringer å skulle snakke om alt dette. Du må tale følelsen av skam, flauhet og sjenanse ovenfor behandler og du må være villig til å gjøre det igjen og igjen for at det skal virke. Snakker om ekstremsport...

Klarer du å tenke at dette er noe du faktisk skal fikse så kan kanskje din indre narsissist hjelpe deg, om du feks forsøker å skape et mindset at du skal bli den beste fuckings pasienten den psykologen har hatt. Ever. Og nå skal du pokker ta meg vise psykologen at du har det som trengs for å komme gjennom på en skikkelig måte.
Sist endret av random67489; 5 dager siden kl. 09:24.
Anonym bruker
"Fortrolig Seihval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvis du går på et AA-møte med et åpent sinn vil jeg tro det kan hjelpe deg. Ja, det er en del åndelige greier som du sikkert ikke forstår noe av, men hvis du ser forbi det og snakker med folkene, er du et typisk tilfelle som kan få god hjelp. Du er heldig som ikke har så mye positive opplevelser med alkohol. Mye enklere å kutte ved hjelp av AA da.

Hvis du vil få det bedre i livet ditt er det lett å se forbi de tingene som virker rare i AA. Veldig mange håpløse tilfeller som har fått et godt liv.
Det tar IKKE 2-4 uker fra siste antabusinntak, til du kan drikke. Det kan ta 2-4 dager!! Dette kan jeg alt om. I tillegg forholdvis enkel oppgave å nøytralisere antabusen om man vil, 3 sekunder med google-søk, og du vet hvordan.
Sitat av tommen82 Vis innlegg
Det tar IKKE 2-4 uker fra siste antabusinntak, til du kan drikke. Det kan ta 2-4 dager!! Dette kan jeg alt om. I tillegg forholdvis enkel oppgave å nøytralisere antabusen om man vil, 3 sekunder med google-søk, og du vet hvordan.
Vis hele sitatet...
Det er forskjeller på folk, det er det. Har også sett en kar på youtube som ikke fikk noen effekt av antabus i det heletatt, men det hører nok til skjeldenhetene.

Personlig så resulterte det å drikke en halv øl, 7 dager etter siste pille i at jeg ble helt rød i trynet, fikk skallebank og at jeg måtte gå å legge meg.
Noe som stemmer godt med oppgitt halveringstid på 60-120 timer. (6 halvveringer på 120 timer er 30 dager). 2 uker etter siste pille prøvde jeg også, og kunne jeg drikke noe, men merket fremdeles at jeg reagerte og turte ikke tøye strikken.

Det tar litt tid å bygge seg opp i kroppen og for at kroppen skal kvitte seg med eksisterende ensym, så mulig du ikke hadde gått på det så lenge når du prøvde?

Det skal heller ikke gå ann å nøytralisere antabus. Det gir ikke helt mening for meg hvordan det skulle foregått. Etter 3 sekunder med google søk fant jeg heller ikke noe om det.
Sist endret av drunkandhidonor; 4 dager siden kl. 22:37.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Takker for svar og gode ønsker! Greia er at jeg aldri har direkte kost meg med alkohol, det har alltid gått til hælvette, og jeg har aldri vært den som har drikki for å kose meg. Trenger det ikke for å hygge meg men drikker for å bli shitfaced, få tida til å gå fortere for jeg kjeder meg så inni hampen kjapt. Drikker fordi suget kommer så fort jeg kjeder meg, da er det ikke å finne på noe "sunt" som står i hodet på meg men å få tak i øl og spenning. Har bedt om utredning for ADHD, blir rolig og klar i hodet av rivotril når jeg har testa kompisers men syns det er kjedelig å være klar i hodet og rolig også. Har aldri greid å bare ta et par pils for hyggens skyld, det ender alltid i tre dagers fyll og rus og stjæling av biler, innbrudd, vold, horer, blir en tulling på jakt etter action og spenning. Mista mange kompiser, kjærester og familie pga dette. Eller så drikker jeg alene og depper over hvor taper jeg er og drikker mer pga det. Jeg vil ikke ha det sånn mer og trives egentlig best i fengsel hvor jeg ikke får muligheten til å leve sånn men er så vant til å leve sånn at det nesten har blitt det eneste jeg liker å gjøre, andre hobbyer inspirerer meg ikke og jeg hater å jobbe tbh. Føler meg mindre mann av det, og drikker mer, så det blir en ond sirkel jeg er ganske bevisst på sjæl men trenger noen smarte nøkler for å komme meg ut av.


Ang antabus fikk jeg det av legen men hadde ikke motivasjon til å dytte i meg tablettene i lengden for ble bare sittende å stirre i veggen uten noe å gjøre (drikke). Har en tendens til å få tankekjør over alle de dårlige tinga jeg har gjort og hvor lite jeg har utretta i livet når jeg er edru for lenge også og alkoholen blir vel en blanding av tidsfordriv, selvmedisinering og flukt for meg. Crap Blir takknemlig for alle tips, regna med å få høre psykolog men har dessverre lite trua, med mindre noen kan dele noen nøkler du lærte hos psykolog, jeg liker ikke snakke om meg selv og liker ikke fagpersoner som jeg føler har en nedlatende/bedre enn holdning (jeg har kanskje litt små narsissistiske trekk selv og å være og vite best i en sammenheng som dette hvor jeg egentlig skjønner at jeg burde ha faghjelp er dårlig kombo) Dykking og offpiste er kult men ikke noe jeg kan gjøre hver dag.
Vis hele sitatet...
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Dere som har klart det, hvilke tips vil dere gi? Jeg drikker ikke hver dag men får problematisk oppførsel og klarer ikke stoppe når jeg drikker. Starter mest av kjedsomhet og vane siden nabosjappa selger billig polsk øl fra bakrommet så har alltid mange brett stående og er jeg tom for øl finner jeg som regel en unnskyldning for å dra til andre jeg veit har øl så fort jeg enten kjeder meg eller er litt rastløs. Etter x antall glattceller, fucka familien, fucka dama, mista jobben, og innsett at jeg er en taper så skjønner jeg at det beste er å slutte å drikke, at jeg ikke har så mye valg om jeg ikke vil miste alle som fortsatt gidder å ha no håp i meg og ende opp med leversvikt eller deprimert fulltidsdranker. Lære meg å si nei takk og slutte å kjøpe og oppsøke det, men hvordan bli kvitt en 15 år gammel vane? Jeg tåler ikke kjede meg men det er jo en del av livet og hverdagen for andre, og etter en uke eller to edru er det som at jeg savner å dra meg selv ned i gjørma, ellers blir jeg for selvgod og normal og den følelsen liker jeg ikke så da blir jeg desperat etter alkohol igjen. Aldri på fest, går ikke på byen, men hjemmedranker aleine eller hos kompis. AA ekke no for meg.

Å innbille seg at det i framtida vil gå an å ta et glass vin til maten eller drink med dama på ferie, er vel bare å glemme eller?
Vis hele sitatet...
Sånn ca 90% av dette høres ut som meg, jeg er enda ung, men har gått til psykolog i 3 år. Tror det folk sliter mest med å forstå er hvordan kjedsomheten føles så ødeleggende ut. Går selv også 2-3 uker helt edru før jeg bare tenker "fuck it". For jeg vet at jeg kommer til å drite meg grådig ut, men jeg takler bare ikke kjedsomheten og "A4" livet lenger.

Har selv prøvd ritalin, og merket at alkoholsuget og trangen til å drite meg ut ble helt borte. Så hvis du tror du har ADHD, sjekk det ut. Skal det nå selv også, etter å ha benektet det i flere år.
En bipolar kompis er mye på det viset i fasen der alt går opp. Ingen bremser og full pupp til det ender i glattcelle eller på PAM.
Men tror ikke han orker å ta medisinen sin, han lever for oppturen ifølge ham selv. Selv om det stort sett ender dårlig.