Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 3084
Hei

Har en del spørsmål om amfetamin bruk.

Kan starte med hvordan det startet. Er snart 25år gammel jente nå. Prøvde mdma første gang når jeg var 18år. Etter dette tok jeg mdma/exctasy 3-4 ganger i åre. Prøvde amfetamin kansje 2 ganger, og litt valium. Utenom detta gjorde jeg ingenting. Og mdma tok jeg kun sammen med en person.
Så jeg hadde et ganske sunt forhold til rusmidler.
Dette var helt frem til juni 2019 ca.

Jeg startet i ny jobb med mye ansvar i 2019, og det ble slutt mellom meg og eksen. Har hatt det greit hele veien sånn sett. Men har vært rastløs og kjedet meg. Startet i juni at jeg begynte å drikke hver helg, storkoste meg. Fikk gang på knips, så ble ofte det i helgene. Så litt senere på året blir jeg kjent med en som holder på me litt av hvert(har ikke kontakt med han nå) . Jeg begynner å teste litt andre ting, og det blir mye mer amfetamin. Men holdt meg fortsatt til helgene.
Rundt juletidene begynte det å skli ut med at jeg tok amfetamin i ukenedagane av og til. Så har det sklidd ut siden da.

Nå idag har jeg tatt amfetamin hver dag i ca 1 måned. Så jeg tar mens jeg er på jobb og i helgene. Har ikke fortalt dette til noen utenom en god kompis. Har litt venner som ruser seg av og til, meb har også mangen som ikke rører noe.

Det jeg egentligt lurer på er om noen vil dele sine opplevelser? Gjerne del dårlige opplevelser med amfetamin bruk. Jeg føler ikke jeg er avhengig, meb er redd jeg er det. Alt blir liksom litt enklere med litt amfetamin.
Går det an å ha et sunt forhold til amfetamin? Feks ta annen hver uke eller noe? Er det vanskelig å slutte?
Har jo lest en del om det, så det er jo veldig avhengighets skapende. Blir litt skremt av meg selv hvor lett det er å ta rusmidler nå, er liksom blitt vant til det haha.

Hvordan er det med toleransen? Merker jeg kansje tar litt mer nå. Men merker at jeg ikke må ta mye mer for å få effekten jeg vil på jobb.

Når det gjelder bruken min er det kun å sniffe, bruker 1-2g i uken. Jeg har aldri vært våken mer enn 1døgn. Når jeg tar på jobb og litt utpå dagen så sover jeg alltid på natten igjen. Går som regel helt fint uten noe. Av og til tar jeg imovane som jeg har fått av legen.
Er som regel i helgene jeg kansje ikke sover.
Målet mitt er aldri å bli kjempe rusa eller noe. Bare at det gjør dagen litt enklere både på jobb og sosialt.

Siden nyttår ca har jeg ikke gjort noe annet enn amfetamin. Røyket kansje 5 ganger eneste.

Fint om noen vil dele om de har lignende erfaring. Hvordan det har gått i ettertid av bruken?

Har i tilegg begynt på antidepressive, cipralex, for en måned si. Har lest at det kansje ikke er så bra?

Ble kansje litt rotete tekst dette, er en smule trøtt her jeg sitter😅
Anonym bruker
"Identisk Mink"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Bra du spør og bekymrer deg over om du har blitt avhengig, for det har du.
Har ikke tatt så mye amfetamin selv nettopp fordi jeg vet hvor kjapt avhengig man blir. Hadde en kjæreste og tre venninner som var det og det begynte som med deg, bare som et hjelpemiddel for å komme seg gjennom dager med mye ansvar og mye å gjøre med lite hvile. Så ble det daglig på jobben og skolen og alle visste det var et problem men oppfatta det ikke som noe stort problem selv først. Men dagene de prøvde å ikke ta det så følte de seg helt dritt og måtte ta det for å "fungere" igjen.
Det sentralstimulerende gjør med hjernen din er å gjøre deg avhengig av den dopamin boosten du får og siden den er så stor så produserer hjernen mindre dopamin og lykke hormoner, serotonin av seg selv. Ergo du må ha sentralstimulerende stoffer for å føle deg normal og for å i det hele tatt ha evnen til å føle lykke. Det er helt motstridende og ødeleggende å ta amfetamin når du allerede er deprimert,som man er fordi hjernen allerede produserer mindre dopamin og serotonin fra før.
Vil du få det bedre psykisk så hold deg langt unna amfetamin. Det gir deg livskvalitet under rusen men ødelegger hjernen enda mer i vanlig tilstand. Vil du få det værre psykisk så ta amfetamin... Jeg kan jo fortelle deg hvordan det gikk med venninnene mine, den ene er fortsatt avhengig og skyter det nå, stjeler fra alle, selger kroppen sin osv fordi hun er så desperat etter mest mulig amf og rus. Hun har også prøvd å drepe seg selv to ganger etter hun har vært på rehab fordi hjernens egen produksjon av lykkehormoner er så å si på null uten tilførsel av stoffer så livet føles bare hundre ganger mer meningsløst uten rus. Hun andre var på kjøret bare et par år, mistet jobben sin etter et halvt år med daglig bruk hun bare brukte som hjelpemiddel men som tok styr og som arbeidsløs mer deprimert og mer åpen for andre rusmidler, ble avhengig av alt mulig annet også men kom seg heldigvis ut av det. Hun tredje fikk masse psykoser av langvarig bruk amfetamin og ingen hører fra hun lenger fordi hun tror at alle snakker i koder (har blitt vrangforestilt og paranoid selvom hun er rusfri nå), og eks kjæresten min hadde og amfetamin psykoser og soner en voldsom nå relatert til psykisk tilstand og paranoia fra amfetamin. Alle sammen ble tynne og styggere utseendemessig. Man raser ned i vekt og ser mye mer usunn og grå ut, kan miste menstruasjonen og hårtap.

Jeg vil råde deg til å stoppe nå før du har ødelagt hjernen så mye at det blir umulig å stoppe. Trist at unge fine jenter og gutter med ambisjoner og talenter tar den veien. Selvom du bare bruker det som "hjelpemiddel" nå så skader det hjernen og den skal du være forsiktig med for når du bryter ned dens egen kjemikalske produksjon blir du også mer avhengig av rusmidler for rusens skyld.
Sitat av Lethia Vis innlegg
Hei

Har en del spørsmål om amfetamin bruk.

Kan starte med hvordan det startet. Er snart 25år gammel jente nå. Prøvde mdma første gang når jeg var 18år. Etter dette tok jeg mdma/exctasy 3-4 ganger i åre. Prøvde amfetamin kansje 2 ganger, og litt valium. Utenom detta gjorde jeg ingenting. Og mdma tok jeg kun sammen med en person.
Så jeg hadde et ganske sunt forhold til rusmidler.
Dette var helt frem til juni 2019 ca.

Jeg startet i ny jobb med mye ansvar i 2019, og det ble slutt mellom meg og eksen. Har hatt det greit hele veien sånn sett. Men har vært rastløs og kjedet meg. Startet i juni at jeg begynte å drikke hver helg, storkoste meg. Fikk gang på knips, så ble ofte det i helgene. Så litt senere på året blir jeg kjent med en som holder på me litt av hvert(har ikke kontakt med han nå) . Jeg begynner å teste litt andre ting, og det blir mye mer amfetamin. Men holdt meg fortsatt til helgene.
Rundt juletidene begynte det å skli ut med at jeg tok amfetamin i ukenedagane av og til. Så har det sklidd ut siden da.

Nå idag har jeg tatt amfetamin hver dag i ca 1 måned. Så jeg tar mens jeg er på jobb og i helgene. Har ikke fortalt dette til noen utenom en god kompis. Har litt venner som ruser seg av og til, meb har også mangen som ikke rører noe.

Det jeg egentligt lurer på er om noen vil dele sine opplevelser? Gjerne del dårlige opplevelser med amfetamin bruk. Jeg føler ikke jeg er avhengig, meb er redd jeg er det. Alt blir liksom litt enklere med litt amfetamin.
Går det an å ha et sunt forhold til amfetamin? Feks ta annen hver uke eller noe? Er det vanskelig å slutte?
Har jo lest en del om det, så det er jo veldig avhengighets skapende. Blir litt skremt av meg selv hvor lett det er å ta rusmidler nå, er liksom blitt vant til det haha.

Hvordan er det med toleransen? Merker jeg kansje tar litt mer nå. Men merker at jeg ikke må ta mye mer for å få effekten jeg vil på jobb.

Når det gjelder bruken min er det kun å sniffe, bruker 1-2g i uken. Jeg har aldri vært våken mer enn 1døgn. Når jeg tar på jobb og litt utpå dagen så sover jeg alltid på natten igjen. Går som regel helt fint uten noe. Av og til tar jeg imovane som jeg har fått av legen.
Er som regel i helgene jeg kansje ikke sover.
Målet mitt er aldri å bli kjempe rusa eller noe. Bare at det gjør dagen litt enklere både på jobb og sosialt.

Siden nyttår ca har jeg ikke gjort noe annet enn amfetamin. Røyket kansje 5 ganger eneste.

Fint om noen vil dele om de har lignende erfaring. Hvordan det har gått i ettertid av bruken?

Har i tilegg begynt på antidepressive, cipralex, for en måned si. Har lest at det kansje ikke er så bra?

Ble kansje litt rotete tekst dette, er en smule trøtt her jeg sitter��
Vis hele sitatet...
Går det an å ha et sunt forhold til amfetamin? Nei. Er det vanskelig å slutte? Nei, det er kun psykisk avhengighet, men ville kanskje tatt fri en uke fra jobb da man kan føle seg veldig slapp og trøtt i noen dager.
Jeg kutta tvert en dag gikk greit.
Prøv en kombo som kaffe og l-theanine istedenfor, kombiner gjerne med trening noen dager i uka...
At du må gå på cipralex kan jo ha med amfetamin bruken å gjøre, kanskje du kan slutte med det også som bonus om du kaster amfen.
Sist endret av SleeperSeed; 26. februar 2020 kl. 06:47.
Sitat av SleeperSeed Vis innlegg
Går det an å ha et sunt forhold til amfetamin? Nei. Er det vanskelig å slutte? Nei, det er kun psykisk avhengighet, men ville kanskje tatt fri en uke fra jobb da man kan føle seg veldig slapp og trøtt i noen dager.
Jeg kutta tvert en dag gikk greit.
Prøv en kombo som kaffe og l-theanine istedenfor, kombiner gjerne med trening noen dager i uka...
At du må gå på cipralex kan jo ha med amfetamin bruken å gjøre, kanskje du kan slutte med det også som bonus om du kaster amfen.
Vis hele sitatet...
jo det går fint an å ha et sunt forhold til amfetamin, og også bruken av det. (men ikke anbefalt å prøve selv med gatespeed akkurat)

vanskelig å slutte..? kanskje ikke for deg, men for meg var det et helvete og det eneste rusmiddelet jeg ikke klarer legge fra meg før det har gått aaaaltfor langt, selv om det "kun" sitter psykisk.
folk er forskjellig.
Anonym bruker
"Løpende Vette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du er på vei inn i en veldig mørk periode av livet ditt. Selv om det kanskje virker rimelig lyst.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Tenk hvor vanskelig alt som blir enklere med amfetamin, blir uten, hvis du måtte gå uten eller venner deg til å ha det sånn hver dag.
Anonym bruker
"Rød Draug"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Makka er noe forbanna piss. Datet en fyr en gang som virket som verdens kuleste med det første. Jeg var blind av kjærlighet, så jeg så ikke løgnene og det faktum at han kun var ute etter å bruke meg for sex. Han snortet pisset omtrent hver eneste dag og hver gang vi hang sammen mekket han striper. Han sov aldri og var over alt hele tiden, han var nesten 30 år og bodde hjemme hos moren fordi han ikke hadde kontroll på misbruket sitt. Ikke at moren fikk med seg at han snortet som faen hjemme hos henne, også... Han gikk visst også til psykolog, men fortalte at han sporadisk løy henne opp i trynet. Ikke veldig interessert i å bli nykter, med andre ord.

Det verste var vel egentlig personligheten hans. Jeg fatter virkelig ikke hva jeg så i ham. Han var storkjefta, barnslig, tok ingenting seriøst, var selverklært «satanist» og skrøt av at han hadde veltet en masse gravsteiner på en lokal kirkegård i ungdommen. Han la ut videoer av seg selv hvor han ravet rundt i byen mens han var helt mongo på både makka, Emma og rivotril. Hang bare i dopmiljøet, også. Han var virkelig totalt stormannsgal og brydde seg ikke om noen ting. Se for dere en narsissistisk, anarkistisk 10-åring på sukker i et bursdagsselskap fanget i en nesten 30 år gammel tynn, hengslete, kvisete kropp med grå hud og blodsprengte øyne som buler ut. Der har dere ham.

Han fikk meg til å prøve pisset en kveld også, fordi kjærlighet gjorde blind og jeg skulle «imponere». Snorta ei stripe med noe gult pulvergugg, merka forøvrig NADA og sovnet som vanlig.

Jeg har gått videre i livet, men jeg ser ham noen ganger i byen. Samme svarte Black metal-klær som han alltid går med fordi han er så «satanistisk» og «skummel», fortsatt like tynn, gråhudet og jævlig med spastiske bevegelser. Jeg tror virkelig løpet er kjørt for fyren, han har gitt opp alt og alle og oppfører seg som en storkjefta drittunge i en alder av nesten 30. Lever kun på stormannsfølelsen han får av makka. Lurer fortsatt på hvordan han er når han ikke er ruset, for det var han nemlig hele tiden når jeg var sammen med ham. Jævlig trist!
Jeg vil også si det ikke er verdt det. Når jeg var 16-17 år begynte jeg å snorte amfetamin på fest, og det var gøy det, men når jeg var 19 år så begynte jeg også å skyte det nesten daglig pga miljøert jeg kom i, også pga avhengigheten. Det ødela veldig mye for daglige ting, og spesielt for mitt familieforhold. Familien min de misstenkte meg også helt til at de fant det ut at jeg gjorde det, jeg klarte faktisk ikke å forutse det. Ikke begynn med amfetamin med mindre du er
innstilt på å miste folk rundt deg, for folk begynner å lure altså. Det er lett å bli "en litt annen person" når man bruker det, selvom det ikke føles sånn. Altså man kan fort begynne å oppføre seg annenledes uten at folk merker det. Tviler ikke på at du har et kontrollert bruk, men jeg vil absolut annbefale deg å gi faen om du har et nogenlunde stabilt liv.
Jeg begynte med amfetamin på en fast for en mc gjeng, som var et farlig sted for unge og naive meg. jeg ga meg ike før jeg hadde vært våken en uke og gjemte meg hos en kompis der vi hørte høy musikk, mest trance, og til slutt tygde eg hull i tunga og kunne stikke en finger igjennom. Så sov jeg to tre døgn, og så på nytt en uke våken, jeg elsket speeden(og jeg har nettopp vandret to en time hver vei for et skudd med 0,5g amfetamin). Jeg ble veldigmobbet i ungdomsårene, og det viste seg senere at jeg er autist eller har asperger syndrom. Jeg hadde stengt inne alle følelsene for å takle mobbingen så lenge jeg tok speed for å høre trist musikk(him) og gråte, midt uti bygda. Forran alle, jeg var fri for alle hemninger og gjorde alt jeg følte for, skulle jeg et sted brente jeg en cd ejge brukte tre timer på å vlge sangene ttil, med tanke påde jeg skulle være med, jeg digget å gjøre folkglad og delte mye speed og hasj med alle. Jeg var litt smårik da.

Dette fortsatte i ca tre mnd, våken en uke, sove tre dager med en neve imovane siden jeg kun tok de når jeg skulle lande i helgen(jeg var på hele uken og av i helgen). Jeg ikk halliser når det begynte å bikke mot en uke våken og levde på kun grønn iste og tyggis. Spiste litt hver gang jeg hadde sovet da. Men jeg gikk fra å ha drevet med trneing og bol på 120kg reine muskler, til 60kg. Midt immellom hadde jeg de mest markerte musklene ever, og digget åse meg i speilet, men såsvant musklene etter fettet var brent opp. jeg hadde hule kinn og veier nå 00kg og er slank til det å være, tenk 60kg da..... Jeg var en kveld på en fest og fikk noe nytt, noen gønne rohypnoler i hånden av en vnn, trodde alle var til meg og svelgte alle til andres forargelse. Måtte hive innpå streker med speed for å holde meg våken. SÅ spiste jeg mange knips, de var på størrelse med en paracetogdet sto OK på de, vi kddetmed at de var nå ok hvertfall, men de var sinnsyke. Jeg danset midt i bilvein i lilla røyk, troddejeg, så i taxi til nachspiel ble taxien stoppet for høy fart, og vi var så ekstremt rusa at det lyste opp og blebedt om å komme ut av taxien. Jeg og min venn ble kjørt på politistatsjonen, han klarte å svinge skoen sin etter lissene og hukke tak i llevern som åpnet glattcella, tok et par dør-nøkkelkort fra et kontor og stakk i en politibil og det gikk et par uker før han ble tatt.

Jeg derimot var så psykotisk at jeg trodde været ble styrt av mitt humør, men det var seff motsatt, jeg ble glad i solen og lei meg når det reinet. Troddde mye annet rart også, og de tilkalte lege og jeg ble sendt på tvang i 6 MÅNEDER!!!!!!! Fikk ikke ha skolisser, belte, strikk i buksen eller noe farlig, ikke lighter, den var skrudd fast på veggen på røykerommet, og de tvangsmedisnerte meg med 100mg sobril og serequel og mere til, ja largactil, som er blitt tatt av markedet pga irreversible hjerneskader hos brukere. Vist jeg prøvde å spytte de ut som jeg gjorde til å begynne med, sa de jeg fikk depot sprøyte i skinka, og de som fikk det kunne sovne stående, kødder faen ikke her altså, så en lent mot veggen, så sovnet han og sklei og falt til siden.

Vær forisktig med speed, jeg har et ok forhold til det nå, selv om folk ier annet. Jeg skyter detm, og hater å skyte hele natten, så jeg tar et gram i koppen om jeg har det, og så tar jeg ikke flere skudd. Må haminst 0,5g som i dag, for å 'bryte gjennom' 130mg metadon som jeg går på av selvsagte grunner. Jeg går også på ti typer beroligende medisin, PLUSS jeg kjøper benzedin 10mg diazepam og rivotriler på si. Men alle pillene er som luft for meg, og metadon som vann. Nesten. Etter mange lange år, har gått på sobril i 18år nå. Klarte ikke slutte etter 6mnd med tvangsforing, sånn gikk det. Og på sykehuset hadde jg en venn som forsynte meg med grønne rohypnol, og en gammel mann som hadde temgesic 0,4mg til meg som jeg sniffet enstk hver morgen. Jeg fikk også prøvd heroin der, så når jeg kom ut okkuperte jeg og et opar venner et bortgjemt hus på toppen av bygden, med utsiktover alt alle kanter, men ingen ser opp, det var konge. Vi tok syre blandet med speed og piller og temgesic og senere subutex med sprøyte. Det gikk hardt for seg.

Nå skyter jeg ca et skudd i uken i snitt, men en kjempesmell da, så er jeg våken en natt og gir meg med det. Har akkurat tatt min metadon 130mg og en garantert norsk rivotril, pluss andre medisiner jeg ikke trenger å nevne her presis kl fem på morgen. Jeg skal drikkekaffe nå, og etter den koppen er abstinensen for i natt over, men i natt gikk lett pga jeg er på farten. Jeg er abstinent mellom 0200 og 0500. Jeg gikk en time for å få 0,5g speed med hunden min, som måtte på tur uansett, og så ringte en kompis og tilbød en stjernesmell på gratisen. Fikk skudddet ferdig mekket så jeg kunne ta det i skjul på veien hjem. Så gikk jeg hjem på ca 1,5timer, mye roligere fart en veien til speeden pga jeg har et dårlig kne, halter litt hver gang jeg har sittet mer en ett kvarter i ro. Kneet låser seg om jeg sitter i feile stoler og reiser meg for å deise i bakken for kneet er låst helt i vinkel. Pluss at jeg gikk med åpen jakke og nøt turen hjem som bare det, nøt den kalde luften og hundens snusing.


Peace

s
Sist endret av saviour; 4. mars 2020 kl. 06:21.
Sentralstimulerende stoffer=stort potensiale for sakte selvmord, noen ganger raskt.
Opiater=stort potenssiale for raskt selvmord.
Canaboider=stor sjanse for å stagnere, stå på stedet hvil. Men det kan med rett bruk booste kreativiteten, og noen ganger ha medisninske egenskaper.
Psykidelia= stor sjanse for mental og åndelig vekst, se problemene sine med løsninger man må jobbe for. Da med respektfull bruk i en tereapeutisk setting.

Jeg er over 40 år, og jeg vil si at flertallet av de jeg kjente som leflet med amfetamin som ikke gav seg når leken var god fikk store problemer. Noen er og døde. Noen av selvmord på grunn av depresjonen bruken medførte. Noen overlevde ikke hjerneblødning eller slag i ung alder som er noen av de klassiske helseutfordringene amfetamin kan gi. Noen sonet lange fengselsdommer da stoffet kan gjøre at man blir ustabil(spesielt de som kombinerer stoffet med benzo), mens andre ble evige psykriatiske pasienter da hjernen sliter med psykoser dersom den ikke får tilstrekkelig søvn. Likevel så finnes det et fåtalls som "har fikset bruken", men krystallkulen min sier at de vil få helseutfordringer relatert til det som bare øker jo mer de blir 40+.

Man skal være forsiktig med skremselspropaganda, men når det kommer til amfetamin så stemmer en del av det de sier. Rent forskningsmessig antar jeg at amfetamin er en del farligere en djevel drikken alkohol. Jeg er sjeleglad at jeg lærte av skrekken når det kom til amfetamin i ung alder.


Jeg mener ikke og komme med råd. Men du må endre kursen i livet ditt, og relatert til lykke må man ofte gi for og få. Det kan være trening, synt kosthold eller hva som helst. For min del har jeg endret hele livet med daglig meditasjon. Det gjør at jeg takler stress på jobben på en helt annen måte, og på en mye mer stimulerende måte amfetamin er i nærheten av å klare. Uansett så anbefaler jeg som flere nevner her oppe og ta deg en uke fri fra jobben for å hente deg inn til normalen. Det som er synd er at psykologer er presset til å sende bekymringsmelding til fykesmannen, som gjør at man risikerer og miste bil-sertefikatet.Ellers tror jeg det kunne hjulpet deg veldig.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Trådstarter
5 1
Tusentakk for svar alle sammen)

Jeg bruker det enda, men mye mindre de to siste ukene. Og en dag innimellom uten. Jeg skal ha fri nå i påsken, så tenker å ikke ta mer nå. Har ikke tatt pp 2 dager. Merker det går helt fint egentligt. Men blir sykt trøtt, så har vært litt vanskelig når jeg må på jobb.

Merker at det stoffet her er farlig da! Jeg er ikke meg selv lenger. Og er ikke til stede. Skikkelig vanskelig å konsentrere seg å tenke skikkelig. Og jeg merker jeg lyger veldig lett til folk jeg er glad i. Lyging er noe jeg aldri har vært god på. Har også endret syn på ting, og gjør ting jeg for et år si aldri haddr gjort.
Kjenner på den nå at jeg vil tilbake til normalen, så det som er planen nå. Håper det går bra��
Heldigvis så er det ingen av mine nærmeste venner som ruser seg osv. Så jeg er ikke i rusmiljøet eller noe. Har et ganske bra liv. Bra jobb, familie osv.

Startet som sagt med knips noen ganger i året når jeg var 18år. Aldri hatt problemer med rus eller noe annet før nå for et halvt år si. Startet med at jeg kjedet meg og føler at noe mangler i livet. Jeg er alene og har ikke barn osv. Begynte å henge med en på høsten som jeg kjente så vidt i ungdomstiden. Var gøy å henge med han. Men det var da ting begynte skli ut. Han er skikkelig ute å kjører. Han tar alt du kan tenke deg, oxy, heroin, speed osvosv. Endte opp med at han var hos meg hele tiden, og det endte ikke bra. Han ble psykotisk og skikkelig ustabil. Var også vitne til overdose i , måtte ringe ambulanse og styr. Så de siste månedene har jeg opplevd ting jeg aldri har opplevd før, eller trodde jeg skulle oppleve. Kutta kontakten med han på nyåret. Og livet ble mye bedre. Men begynte med speed hver dag��

Og det son pipestilk forteller om psykolog greiene er så dumt synes jeg! For det har jeg lest tidligere. Kunne faktisk tenkt meg å snakt litt med en psykolog eller legen min. Men våger jo ikke det. Jeg klarer meg ikke uten lappen pga jobben jeg har. Dumt de har det sånn. Hvis du føler du kansje begynner å få et problem osv. Men så kan du ikke be om hjelp eller snakke om det, for da tar de lappen ifra deg eller feks blander inn barnevernet hvis du har barn. Kommer helt an på hvor stort problemet et selvsagt. Men har lest på forum der noen har sagt til psykolog de feks røyker litt i helgene, og så mister de lappen. Men kommer vel ofte an på hvordan psykologen er, er nok noen som ikke er så firkanta.
Anonym bruker
"Klok Hvalross"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg mistet ikke lappen selv ved å innrømme ganske heftig rusbruk. Var når jeg begynte å drikke at psykologen la inn kjøreforbud. Da jeg misbrukte stimmulanter fikk jeg ha lappen. Kan dessverre ikke garantere noe. Blir det for ille kan du legges inn frivillig i en uke, men du virker å ha det på stell enda. Stå på!