_abc_:
Nei, svartedauden får vi ikke igjen. Uten behandling har pesten en dødelighet på oppimot 90%. I Norge, som ble særlig hardt ramma, så døde to tredjedeler av befolkninga. Hele landsbyer ble lagt øde. Det var så mange døde at det ikke var nok levende igjen til å fjerne likene. Full oversikt over konsekvensene er i grunn vanskelig å liste opp, for alle de som eventuelt kunne ha skrevet de ned døde, men som en liten notis kan det jo bemerkes at vi mista skriftspråket vårt. Hadde ikke svartedauden inntruffet hadde vi ført denne samtalen på et språk som minner om moderne islandsk, ikke moderne dansk. Dette tok det lang tid å reise seg fra. Sånn på stående fot, hvor mange viktige historiske hendelser i Norge husker folket fra epoken 1349-1814? Denne
wikipediaartikkelen illustrerer poenget mitt ganske grundig.
Dersom COVID-19 hadde vært langt mer dødelig, så hadde også reaksjonene kommet fortere og blitt respektert i langt større grad. Akkurat den påstanden står jeg faktisk ved. Et nytt scenario som svartedauden får vi aldri igjen.
En annen ting jeg også står ved er at den panikkstemninga som herja da de inleggene ble skrevet var gal. Vel, ble folk sveisa inne i husene sine? Lå likene strødd i gatene? Nei. De gjorde ikke det. Jeg kritiserte de som hentet sin primære informasjon fra konspirasjonsteorikanaler og som primært var opptatte av å skrike i panikk. Panikk er aldri konstruktivt.
Men jeg skal også innrømme at jeg har tatt feil på enkelte punkter. Jeg har for eksempel helt klart undervurdert omfanget av denne sykdommen og konsekvensene den får for samfunnet, om ikke helt på den måten du tydeligvis tror. Hvor mye jeg har undervurdert og på hvilket punkter jeg tok mest feil? Det vil tiden vise. Det er ingen vits i å analysere tallmaterialet før støvet har lagt seg. Jeg skal vekke denne tråden til live igjen i februar 2021, ta det helt med ro. Og ja, jeg antar fortsatt at de fleste av oss vil være til stede for å krangle om detaljene da også. I mellomtiden får du bare smøre deg med tålmodighet. Jeg har ikke tenkt til å snyte deg for de innrømmelser som vil være relevante.
Du spør også om verden noensinne kommer til å bli den samme igjen. Det beror på hva du legger i "den samme", men på godt og ondt tror jeg vi kommer til å se markante endringer. Litt tidligere i denne tråden flåset jeg litt om at dersom vi greide å vinkle litt av denne offerviljen over på å redde miljøet, så ville vi oppnå utrolige ting. Nå tror jeg det kanskje er litt mer realistisk, for allerede nå ser vi en del viktige lekser:
- Hjemmekontor fungerer overraskende bra.
- Det er sinnsykt deilig med redusert trafikk.
- Bare noen få dagers hvile gir en markant bedring i verdens luftkvalitet.
- Reitan og Røkke var kanskje ikke så jævla viktige for at folk skulle ha en jobb likevel.
- Hele denne jobb-stress-forbruks-syklusen som de grønne hippiene sier man med fordel kan erstatte med en litt langsommere og mer nøktern livsstil var kanskje ikke så hinsides teit likevel.
- Selv de mest uoverkommelige problemer kan faktisk løses hvis man bretter opp ermene og begynner.
Pessimisten i meg sier selvsagt at vi antakelig er tilbake der vi var med overkonsum, økte sosiale forskjeller og alt det der før november. Men. En liten kime av håp, det har jeg.
Tiden vil vise.
Sist endret av Myoxocephalus; 23. mars 2020 kl. 21:25.