Hei
Jeg har lest en del om psykedelia, men aldri prøvd noe sterkere enn cannabis selv. Dette er på grunn av flere faktorer jeg ikke skal gå videre inn på , men en av dem er selvfølgelig muligheten for skade på psyken, eller en ubehagelig tur. Har gjennom diverse kilder kommet over informasjon som peker mot at det ikke fantes "badtrips" før vissheten om å oppnå slike ble presentert. Det jeg prøver å si er at før det ble presentert informasjon om dårlige opplevelser med psykedeliske rusmidler, hadde ingen mennesker badtrips.
Jeg vet at dette gjerne blir litt snevert. Har lest bøker om tidlig utforskning av feltet som resulterte i kraftig psykose, men må her presisere at dette må dreie seg om en person med "normal" psyke, uten anlegg for psykisk sykdom.
Hvis dette skulle vise seg å "stemme" (det kan jo ikke bevises"), forestiller jeg meg at det kan være noe å fortelle seg selv. At en eventuell dårlig tur er forårsaket av vissheten om den. På en måte kan det jeg presenterer kanskje beskrives som en form for placebo. Ville jeg kunne få en dårlig tur på syre, hvis det ble presentert som et ufarlig rusmiddel?
Har filosofert litt over dette på egenhånd, og egentlig ikke villet ha svaret, men nå kjenner jeg en person som kun blir presentert for de positive effektene av psilocybin. Først følte jeg meg pliktig til å fortelle om risikoen, men kom så fram til at det kanskje er bedre å la det gå sin gang. Jeg ville i hvert fall slappet mye mer av hvis jeg var overbevist om at jeg hadde inntatt noe ufarlig. Det blir et slags etisk dilemma.
Kan dessverre ikke presentere kilder på problemstillingen min, men har lest om fenomenet ved i hvert fall to anledninger. Er også klar over at jeg generaliserer de psykedeliske rusmidlene en smule, men slik får det altså bli. Håper på utfyllende og dokumenterte svar
Jeg har lest en del om psykedelia, men aldri prøvd noe sterkere enn cannabis selv. Dette er på grunn av flere faktorer jeg ikke skal gå videre inn på , men en av dem er selvfølgelig muligheten for skade på psyken, eller en ubehagelig tur. Har gjennom diverse kilder kommet over informasjon som peker mot at det ikke fantes "badtrips" før vissheten om å oppnå slike ble presentert. Det jeg prøver å si er at før det ble presentert informasjon om dårlige opplevelser med psykedeliske rusmidler, hadde ingen mennesker badtrips.
Jeg vet at dette gjerne blir litt snevert. Har lest bøker om tidlig utforskning av feltet som resulterte i kraftig psykose, men må her presisere at dette må dreie seg om en person med "normal" psyke, uten anlegg for psykisk sykdom.
Hvis dette skulle vise seg å "stemme" (det kan jo ikke bevises"), forestiller jeg meg at det kan være noe å fortelle seg selv. At en eventuell dårlig tur er forårsaket av vissheten om den. På en måte kan det jeg presenterer kanskje beskrives som en form for placebo. Ville jeg kunne få en dårlig tur på syre, hvis det ble presentert som et ufarlig rusmiddel?
Har filosofert litt over dette på egenhånd, og egentlig ikke villet ha svaret, men nå kjenner jeg en person som kun blir presentert for de positive effektene av psilocybin. Først følte jeg meg pliktig til å fortelle om risikoen, men kom så fram til at det kanskje er bedre å la det gå sin gang. Jeg ville i hvert fall slappet mye mer av hvis jeg var overbevist om at jeg hadde inntatt noe ufarlig. Det blir et slags etisk dilemma.
Kan dessverre ikke presentere kilder på problemstillingen min, men har lest om fenomenet ved i hvert fall to anledninger. Er også klar over at jeg generaliserer de psykedeliske rusmidlene en smule, men slik får det altså bli. Håper på utfyllende og dokumenterte svar