Hei, lang historie kort.
Jeg er en mann på 28 år. Jeg har en ryggskade etter et ytre jeg traume for 3 år siden. Det resulterte i brudd i ryggvirvel og nedsatt følelse i høyre bein samt nedsatt funksjonsevne hva gjelder dagligdagse ting og familieliv. Førlighet i beinet og funksjonsevne ble bedre etter fysioterapi og generell bevisstgjøring på hvordan jeg bruker kroppen.
Jeg sliter med smerter hver dag, noen dager bedre men de fleste dager ganske ille. Går av og på tramadol men står fast på paracet. Er også i regelmessig fysisk aktivitet.
Står nå med valget om å operere eller ikke, selvfølgelig hviler denne avgjørelsen på meg. Noe jeg helst hadde sett at noen gjorde for meg.
Prognosen sier de er 60/40 i bestefall 70/30. Har isjasen i klem og den mener kirurgen de skal få ordnet, mens selve bruddet og prolapsen er det relativ usikker prognose på.
Her om dagen da jeg skulle ut av bilen så smalt det noe grasalt i ryggen. Det er like ille enda uansett om jeg bruker varmepute, smertestillende, om jeg går tur eller om jeg ligger osv. Tramadol og paracet tar ikke smertene og jeg vegrer meg for å trekke pusten helt inn, noe jeg selvfølgelig vet ikke er gunstig men det gjør så satans vondt.
Ringte kirurgen men fikk beskjed om å ringe igjen på mandag, fastlegen får jeg ikke tak i. Hva gjør jeg nå? Legevakten føler jeg at ikke tar meg seriøst. Tror nesten at jeg må komme inn på legevakten med hele ryggraden i en pose for å bli tatt alvorlig og for å få noe som hjelper mot smertene. Har ikke mer tramadol men har paracet.
Hva skal jeg gjøre? Og HVIS jeg drar på legevakten, hva skal jeg si og gjøre for å få ordentlig hjelp uansett hva ordentlig hjelp måtte innebære? Jeg forstår avhengighetsproblematikken hva gjelder smertestillende, men jeg kan ikke ha det slik jeg har det nå heller.
Det bærer nok mot operasjon men det skjer ikke før til sommeren da jeg fikk omskolering som følge av ulykken og er student, vil ikke sette livet ytterligere på vent. Men i mellomtiden, hva gjør jeg og hva kan jeg kreve av hjelp?
Jeg er en mann på 28 år. Jeg har en ryggskade etter et ytre jeg traume for 3 år siden. Det resulterte i brudd i ryggvirvel og nedsatt følelse i høyre bein samt nedsatt funksjonsevne hva gjelder dagligdagse ting og familieliv. Førlighet i beinet og funksjonsevne ble bedre etter fysioterapi og generell bevisstgjøring på hvordan jeg bruker kroppen.
Jeg sliter med smerter hver dag, noen dager bedre men de fleste dager ganske ille. Går av og på tramadol men står fast på paracet. Er også i regelmessig fysisk aktivitet.
Står nå med valget om å operere eller ikke, selvfølgelig hviler denne avgjørelsen på meg. Noe jeg helst hadde sett at noen gjorde for meg.
Prognosen sier de er 60/40 i bestefall 70/30. Har isjasen i klem og den mener kirurgen de skal få ordnet, mens selve bruddet og prolapsen er det relativ usikker prognose på.
Her om dagen da jeg skulle ut av bilen så smalt det noe grasalt i ryggen. Det er like ille enda uansett om jeg bruker varmepute, smertestillende, om jeg går tur eller om jeg ligger osv. Tramadol og paracet tar ikke smertene og jeg vegrer meg for å trekke pusten helt inn, noe jeg selvfølgelig vet ikke er gunstig men det gjør så satans vondt.
Ringte kirurgen men fikk beskjed om å ringe igjen på mandag, fastlegen får jeg ikke tak i. Hva gjør jeg nå? Legevakten føler jeg at ikke tar meg seriøst. Tror nesten at jeg må komme inn på legevakten med hele ryggraden i en pose for å bli tatt alvorlig og for å få noe som hjelper mot smertene. Har ikke mer tramadol men har paracet.
Hva skal jeg gjøre? Og HVIS jeg drar på legevakten, hva skal jeg si og gjøre for å få ordentlig hjelp uansett hva ordentlig hjelp måtte innebære? Jeg forstår avhengighetsproblematikken hva gjelder smertestillende, men jeg kan ikke ha det slik jeg har det nå heller.
Det bærer nok mot operasjon men det skjer ikke før til sommeren da jeg fikk omskolering som følge av ulykken og er student, vil ikke sette livet ytterligere på vent. Men i mellomtiden, hva gjør jeg og hva kan jeg kreve av hjelp?
