Litt backstory først
Jeg fikk meg noen nye venner for noen år siden som ble mine beste venner, hun enen kjøpe leilighet og jeg flyttet inn med henne så vi bor sammen nå men vi er bare venner. I det siste har jeg følt på at jeg har begynt å bli litt for glad og bekymret over hun uten at hun egt gjør noe spesielt. Det jeg har oppsumert med er at jeg er forelsket i hun, hva skal jeg gjøre med det??? Det er bestevenninna mi jeg prater om her hvis jeg mister henne vet jeg ikke om jeg takler det.

Du er lesbisk eller er du en mann?

Jeg er en mann

Hvis du bor der gratis ville jeg ikke ødelagt forholdet ved å innrømme forelskelse. Ville heller ikke innrømmet det hvis du betaler under markedspris for å bo der. Hvis det koster skjorta så er det helt opp til deg. Jeg kan ikke relatere ellers til følelsene du måtte ha for henne. Kan ikke gi deg råd der. Sorry for det.

Enten shoot your shot eller flytt ut.

Vel du har igrunnen bare to valg slik jeg ser det. Du kan undertrykke dine følelser i trygghet om at forelskelser går over og da vil ikke det at du åpner opp om hva du føler skape noe kleint mellom dere. Over tid blir du forelsket i andre, får deg en annen dame og da flytter du sikkert ut fra hun du bor sammen med nå. Og kanskje er din nye dame litt sjalu så du må kanskje begrense kontakten med din bestevenn. Eller tåle stikkende kommentarer og klaging om du velger å fortsatt ha tett kontakt. Eller så kan det jo hende at livet selv fikser den biffen. At du blir så opptatt i hverdagen med jobb, nytt forhold, egen bolig, oppussing, hagearbeid, brøyting av snø og vedlikehold at du ser din gamle bestevenn en håndfull ganger i året.

Eller du kan forsøke å få til noe. Kanskje føler hun det samme. Kanskje ikke. Gjør hun ikke blir det fort veldig kleint mellom dere, og den nærheten dere har hatt som bestevenner blir kanskje borte. Eller kanskje dere er en kjernefamilie med 2 barn om noen år?

Er hun en veldig god bestevenn? Da ville jeg kanskje bare beholdt henne som det. Men du får ta valget selv, det er du som må leve med det valget du tar, uansett hva du velger og hva som skjer.

Har du vært forelsket tidligere? Hvor gammel er du? Jeg vil anbefale deg å vurdere grundig disse følelsene hvis jeg var deg. Når du bor med et menneske over tid, er det vanlig å bli glad i personen og å dele både glede og sorg, selv om du ikke er forelsket.

Min mening er kanskje ikke det smarte så det er sagt. Men om det er faktisk forelskelse og ikke bare en crush / infatuation (finn ut av det først), så IMO vær ærlig og si det som det er. Du vil ikke bli gammel og leve i anger over livet som kunne vært. Når du blir gammel så angrer du ikke over feile valg, men valgene/sjansene du aldri tok.

Det er bedre å møte livet der du er ærlig med deg selv og andre rundt deg mtp. hva du vil, og ta slagene i trynet som kommer av å feile, rejection osv. Enn å aldri tørre å gå for det du tror er rett for deg.

Igjen. LOGISK sett er det lure å bare holde tett. Men følger du ikke hjertet ditt vil livet aldri bli hva du vil det skal være. Livet blir uansett ikke hva du tror det blir selv om ting går din vei, og går ting til helvete så går det til helvete med å fortelle henne det her. MEN. Om du aldri er villig til å følge hjertet og intuisjonen din på noe som helst... så kan du riskere å leve et trygt men kjedelig liv. Der du blir gammel og sitter igjen med mye anger. Der du sitter å tenker "om jeg bare kunne gått tilbake i tid å tatt flere sjanser...".