Jeg klarte endelig å slutte helt med nikotin 1. Januar 2014 etter ca 13 år med daglig bruk. Ja det har altså snart gått 21 måneder. Til daglig tenker jeg aldri på det jeg elsket mest hver eneste dag i ca 6 år, min kjære General løs, eller før det, ca 7 år, deilige(kremt) sigaretter.. Det er helt visket vekk fra min daglige rutine og har blitt erstattet med flere treningstimer, uendelig mye kaffe og en del god mat, eller en god del mat. Og fishermans friend.

Men når jeg først får lyst på nikotin igjen, ja for det skjer av og til, da er det akkurat som det pleide å være. Jeg blir urolig, fantaserer om bakesnus, fantaserer om den deilige følelsen av nikotin, spesielt i kombinasjon med kaffe og sukker. Den svevende euforiske følelsen det kan gi. Jeg blir også plutselig overbevist om at nikotin vil løse alle mine problemer. Jeg blir rett og slett overveldet av følelsen og får lyst til å gjøre noe med det.

Dette skjer av og til, men ennå hyppigere i det siste. Heldigvis er det kortvarig og ikke noe problem. Spørsmålet mitt er egentlig om det alltid kommer til å være sånn? 21 måneder er jo ikke så mye i det store bildet. Men jeg kan lett innbille meg at jeg får samme "anfall" om 20 år om jeg klarer å viske ut disse tankebanene(Jeg er ikke hjerneforsker)

Er det noen som har noen erfaringer å dele? Kanskje noen tips? Jeg vil nødig begynne med nikotin igjen. Men det frister

Har du prøvd å dytte Fishermans friend opp under leppa når du får lyst å snuse? Sterk og god følelse må vel "lure" kroppen din hvertfall psykisk? Kanskje du kan bruke sånn terapi jeg ikke husker navnet på, hvor man har ett strikk på armen man smekker seg selv med om man gjør noe "uønsket" til å sørge for at tankebanene endrer seg? Burde vel i teorien fungere.

Når det kommer til om det går over, så vil det i følge min mor (ex-røyker) skje sjeldnere og sjeldnere, men aldri forsvinne helt, men jeg tror ikke hun har så kraftige cravings som du har, så jeg antar du etterhvert venner deg til dem også.

Det tok 4-5 år før nikotinsuget slapp meg. Jeg drev også og festrøyka og ble svindårlig nesten hver eneste gang. Dette gjorde til at jeg etterhvert kuttet ut festeøyken mer og mer. Nå er det 0 sug og jeg tenker så og si aldri på å ta en røyk, ikke en gang i fylla.

Det vanskeligste med å slutte å røyke er at du mister en 10-15 oppturer per dag, der du også bruker endel av tiden til å glede deg til røyken.. det blir et ganske stort tomrom som må fylles.

Choobe, du er røyker ikke snuser.. Jeg røyket før å stumpet røyken for snus uten problemer, men snusen finn jeg ingen erstatning til...
Har sjølv vært uten snus i 2-3mnd med ofte savn, savn på nikotin til snus. Det å ha noe under leppa er som sex uten penis

Jeg har vært snusfri siden Januar 2015.

Har så og si null sug etter nikotin lenger. Det dukker opp en sjelden gang, men forsvinner fort.

Det som holder meg klar er at jeg husker hvorfor jeg valgte å slutte.
-ikke bra for helsa!
-dyrt som pokker!
-ser ekkelt ut!

Osv....

Det er ikke noe positivt med det. Du har vært uten så lenge, da kommer du garantert til å angre og ting kommer til å bli som før hvis du begynner igjen.

Også må du igjenom dritten med å slutte på nytt...

Ond sirkel.