Fant en stein som jeg lurer fælt på hva er. Noen som har sett en slik før? Gull, krøkesølv, pyritt!?

Steinen er veldig tung, mye tyngre enn en vanlig stein.

Ligner mistenkelig mye på svovelkis, populært kalt narregull :P

Ja det kan se ut slik når jeg googler svovelkis! Regner med det er noe slik, selv om det er lett for å få en snikende "kan det være gull" følelse!

Hvis det hadde vært gull, så ville du sannsynligvis ha kjent det på vekten alene.

Svovelkis og pyritt er det samme...

Skal sies at den er svært tung. Vet ikke om pyritt også er det? Skal få en geolog til å se på den i morgen, men det er vell bare noe pyritt.

Og det har du faktisk sjekka? Stein har variabel vekt, etter kva den består av, og du kan rimeleg trivielt sjekke det ut sjølv. Senk den i vatn, og finn volumet på den, og veg den. Då har du densiteten på den.

Det sagt så ser ein relativt tydeleg krystallflater (i.e. heilt plane flater, med klare vinkler), som altså seier ganske sikkert at det ikkje er snakk om gull, ettersom det ikkje danner krystaller.

Gull kan forme krystaller. Det er sjelden, men det forekommer.

Og skal man ta med sannsynlighet på å finne en så stor gullklump, så er dette noe i skalaen 99,999999999% pyritt. Det er ikke så mange gullklumper, som en har funnet på jorden i denne størrelsen!

Pyritt har en tetthet på 4,8-5 g/cm³ ^{a b}, mens gull har en tetthet på 19,3 g/cm³ ^a, altså gull er nesten 4 ganger tyngre. Eller har du en halv liter, så veier den så og si 10 kg. Og med en bit på denne størrelsen, så hadde du kjent det helt klart, hvis det hadde vært gull!

Pyritt har en hardhet på 6-6,5 på mohrs skala ^{a b c}, mens stål kan ha en hardhet på 5-8,5 på mohrs skala ^a. Så jeg mener det er litt risky å si, at en kniv ikke risser pyritt, da stålet i kniven kan variere mye. Men det er en tålelig grei hovedregel.

Bare som en sammenligning, så har glass en hardhet på 4,5-6,5. Og har du et knivblad med godt stål, som er herdet, men ikke anløpt, så har jeg kunnet ripe glass med dette. Hvis du/dere ikke er sikre på hva herding og anløping er. Så er herding at en vermer opp stålet til det nesten begynner å gnistre, mistet magnetismen og har en farge som er mellom appelisn og sitron (ca. 1000 grader C). Dette lager bittesmå krystaller i stålet og gjør det kjempehardt. Men med denne hardheten er det også veldig sprøtt.
Så en anløper stålet etterpå. Da varmer en opp stålet til en nøye kontrollert temperatur (250 grader C for 1,5 % karbon), for å minske hardheten noe og øke krystallstrukturen og fleksibiliteten. Hvis en varmer for mye, så blir herdingen ødelagt for mye, og stålet blir for mykt. Hvis vi tar kniv, så vil for hardt stål gi biter som flyr ut av eggen ved påkjenninger, passe hardt stål vil holde seg skarp og for bløtt så vil stålet i eggen bøye seg. Fadern er en kjent knivsmed, så jeg har fått med meg litt..

Jeg motsier deg ikke. Men jeg har sett på jern, at det er vanskelig å se krystaller, mens karbonstål har plenty med krystaller. Kan det også være at rent gull ikke er krystallinsk, mens noen legeringer av gull er krystallinsk? Altså disse legeringene er forurensninger.

Rent gull kan forme krystaller.

Dette er en syntetisk framstilt gullkrystall, 99,99% gull.



I naturlige krystaller er det som regel mer urenheter, og krystallene formes deretter (og selvfølgelig etter andre geologiske forhold).

Dette er den største enkeltkrystallen som er funnet:



Og dette er den vanligste formen for naturlige gullkrystaller:

http://nevada-outback-gems.com/prospect/gold_specimen/octagonal_gold.jpg

I tillegg er det mange andre krystallformer gull kan framvise =)