Det er så mange grunner. Noen har jobba for mye og er utstressa, og orker ikke engang tanken på jobb. Andre bor på steder hvor det er lite jobb, og det er vanskelig å flytte milevis på vei og begynne et annet sted.

En liten del er nok latskap og svindel.

Men den store grunnen syns jeg er at det rett og slett ikke er jobb til alle! Det stod en gang i avisa, en viktig person som sa det.

Jeg syns det er bedre å gi litt til de som ikke er så heldige, sånn at de ihvertfall er med i samfunnet (handler\holder økonomien i gang og har et litt ok liv).

For å redusere arbeidsledighet er det viktig å gi folk en sjans.. det er viktig å informere folk om at man ikke -må- ta en skikkelig storjobb med en gang, man kan begynne i det små. Det er viktig å prøve ut litt forskjellig.

Endringer i samfunnet som kommer raskt og uventet fører ofte til oppgang i ledighet da det ofte rammer flere bransjer på en gang. Andre årsaker kan være at noen har vært for konservative til å utvikle produksjonsmetoder eller midler til å takle dagens krav. Altså blir produksjonen for treg og for dyr og krever for mye personell.

Feks når krona blir sterk i forhold til dollar og euro så svir det for eksportbedriftene. Blir situasjonen langvarig så kan resultere i oppsigelser eller permitteringer grunnet sviktende salg.

Veldig høy strømpris kan påvirke. Noen enkelte fabrikker utnyttet da det var rekordpriser på strøm for et par år siden. De har statlige avtaler om kjøp av strøm til en fast lav pris siden de er i kraftkrevende industri. Men plutselig så var innprisen på strøm så lav i forhold til markedspris at for noen fabrikker så ble det mer lønnsomt å stenge produksjonen og bare videreselge strømmen den vinteren. Bra for inntektene dårlig for de ansatte.

Dessuten så påvirker jo svingninger i en bransje ofte andre bransjer. Vi får en selvforsterkende effekt av dårlige tider.
Når noen sliter med å betale for seg, kan det medføre at leverandører som har store utestående kreditter også blir betalingsudyktige. Og det råker igjen de bedriftene den leverandøren skylder penger.

Da er det vanlig å sette igang økt offentlig satsning for å skape etterspørsel eller varer og tjenester. Slik du nevner som bygging av veier og infrastruktur.

Noen av problemet i europa er jo at de har hatt for stor offentlig satsning og skapt en kunstig stor etterspørsel stimulert av statlige penger som egentlig ikke fantes men som var lånte penger. Når de ikke lenger får lånt penger til og fortsette satsningen på infrastruktur så blir tusenvis av arbeidere ledige og det skaper en voldsom bølge av konkurser og gjeldsproblemer for både bedrifter og private.

Mange gode poenger her, men jeg vil bare legge til at det er veldig mange som studerer kreative fag fordi man har lyst å jobbe med det. Problemet er at det kun er arbeidsplasser til de beste, og alle kan som kjent ikke være best. Da har man nyutdannede mennesker som ikke får brukt sin mangeårige utdanning til noe fornuftig.

Ikke så mange samfunnsøkonomiske argumenter her.

Arbeidsledighet forårsakes av mange ting. Den aller viktigste tingen er selvfølgelig hvordan økonomien er i utgangspunktet, og forholdet mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Lønnsnivå og inflasjon, grad av sysselsetting i økonomien og maktforhold i lønnsforhandlinger påvirker hverandre indirekte. Tilpasning er også viktig. Folk som har feil type utdannelse (i forhold til det arbeidsgivere etterspør) eller bor i et del av landet som har lite arbeid å tilby vil ikke ha det lett med å finne jobb.

F.eks i Norge har mange arbeidere sterkt sentralisert forhandlingskraft i nasjonale arbeidsunioner som LO. De forhandler med arbeidsgivere og har makt i den form av at de representerer en stor andel av arbeidere i landet. Da kan de kreve høyere lønn for medlemmer. Det fører til at arbeidsgivere ofte ansatter færre fordi de ikke har råd til flere ansatte. Unionen bruker også sin makt til å sette opp kostnader for bedriften ved å påføre dem plikter ved oppsigelse. Da blir det vanskeligere for arbeidsgiveren å si opp ansatte uten at de koster dem.

I andre land med mindre sentralisert forhandling mellom arbeidstaker og arbeidsgiver står arbeidsgiveren vanligvis sterkere og kan kreve lavere lønn. Spørsmålet er hva som har størst vekt. Er det nåværende arbeidsledighet eller grad av sentraliserte lønnsforhandlinger? Dette er et viktig spørsmål i labor economics.

Lønnsnivået påvirker folks forventinger om fremtiden, altså hva det koster å beholde ansatte, profitten i bedriften og prisnivået for varer. Dermed påvirkes også inflasjon av hva lønnen settes til. Philips-kurven beskriver forholdet forholdsvis greit.

Et mer komplekst argument inkluderer å se på renten. Den representer alternativkostnaden ved å investere. Kort sagt: Du kan enten bruke pengene idag til en viss verdi (f.eks hyre lærlinger), eller spare dem (investere i aksjemarkedet) og bruke de pengene opptjent ifra renter i fremtiden istedet. Bedrifter har verdier i kapital som de prøver å anvende effektivt slik at de har en god "stokk" av arbeidskraft og kapital slik at de kan betjene sin gjeld, kostnader og opprettholde stabilt økende profitt. De investerer gjerne når renten er høy og bruker pengene når renten er lav. (Grovt sett riktig, men i virkeligheten har de også en intern kostnad mot risiko i økonomiske kriser.)

Strukturledigheten er forårsaket av forholdet mellom antall jobber og reallønna.

Utenom dette, har man 5 typer ledighet:
Friksjonsledighet er arbeidsledighet forårsaket av høy- eller lavkonjktur.
Geografisk ledighet er arbeidsledighet forårsaket av at jobbene og arbeiderene befinner seg forskjellige steder geografisk. Denne ledigheten blir mindre og mindre pga globalisering og at folk generelt har lettere for å flytte nå enn før.
Sesongbasert ledighet er ledighet forårsaket av arbeidere som kun jobber spesifikke sesonger på året. Eks skiinstruktører.
Informasjonsrelatert ledighet er ledighet forårsaket av at arbeiderne og jobbene ikke finner hverandre i "jobbjungelen".
Kompetansebasert ledighet er ledighet som oppstår fordi jobbene finnes, men arbeiderne ikke har riktig kompetanse.

veldig lett, Norge priser seg selv ut. Mange bedrifter flytter til utlandet, eller legger ned pga utprising. Europa har ikke råd til å kjøpe våre varer. Så har vi alle pingvinene som skal leeche penger av NAV kassa. Norge er så jævla dyrt, derfor.

På å bygge enkle ting? Jepp. På avansert teknologi? Verden kjøper jo fra oss, så å påstå at vi priser oss ut er påviselig feil. Kongsberg, Rolls Royce, Wärtsila, TTS, MacGregor, Atmel, NOV, Aker... Det er mange norske eksportbedrifter. Men vi eksporterer lite synlige produkter sammenligna med det å f.eks. bygge oljerigger.
Er Noreg spesielt dyrt? Mi erfaring er stortsett at nordmenn lever ganske rimelig, samanlikna med andre land. Vi bruker 10% i snitt på mat. Andelen av inntekta som går til mat har fallt systematisk siste femti åra.

Ja, nordmenn har veldig høy kjøpekraft, men det betyr ikke at vi ikke har et ekstremt høyt kostnadsnivå, som bl.a. skyldes høye (og i stor grad like) lønninger og skatte- og avgiftsnivået. Andre faktorer som miljø- og sikkerhetsmessige hensyn har også innvirkning. Sjøl i et land hvor de bruker like stor andel av lønna på mat (som er en passe god indikator på kjøpekraft) kan de ha et mye lavere kostnadsnivå. Når konteksten er eksport er det helt legitimt å kalle Norge et dyrt land.

Vel vi husker jo REC. Selskapet som fikk rosenrød omtaler i alle landets aviser i en årrekke. Ifølge aviser og mange økonomer og noen analytikere var virkelig REC beviset på at det er mulig å drive produksjon også i høykostland som Norge. Og de hadde jo delvis rett i noen år. Helt til Kina kom på banen og startet sin produksjon og eksport av solceller. Flere hundre om ikke tusen arbeidsplasser forsvant i Norge og de som jublet høyest over REC måtte se at nok en gang så var faktisk kostnadsnivå en stopper for produksjonen.

Norge har nok noen fordeler ennå. Kompetanse, erfaring og i mange tilfeller nærhet til markedene eller brukerne og dermed også tettere tilbakemeldinger enn de kanskje har på tilsvarende fabrikker i andre deler av verden.

Offshore og verftsindustrien som du nevner er jo gode eksempler men selv der sliter vi stundom. Ja selv statlige kontrakter for det norske forsvar har gått tapt til Spania grunnet pris. Selv om på fregattene viste seg at det spanske verftet hadde priset seg kunstig lavt fordi verftet mottok statlige midler slik at de ville vinne anbudet.

Det skrives jo mye om at det neste store Norge skal flyte på er kunnskap. Da blir jeg litt skeptisk. For kunnskap er ofte universell. Leger er leger enten de er utdannet i Norge eller Kina. Det samme med økonomier, ingeniører osv. Og vi har alt sett starten på at også oppgaver for spesialister outsources. Feks ingeniører.

Grunnen for min skepsis er at FOU miljøet er avhengig både av lokal kunnskap, innovative bedrifter og en viss dynamikk i studentmiljøet for å få frem de beste. Om vi taper i kompetanselekkasje til lavkostland kan det på sikt komme tilbake på oss selv i form av et svakere FOU miljø og da har vi plutselig møtt oss selv i døra.

Norge har jo redusert arbeidledigheten kraftig ved å gjemme arbeidsledige i div trygdeordninger

Globaliseringen er her og det må vi ta inn over oss. Men er outsourcing og lavest mulig pris bærekraftig over tid?
Om vi ser på feks Tyskland så har de til en stor del vært hjulpet av lavkostland for å holde sin produksjon oppe og lønnsom. Store deler av produksjonen har vært utført i østblokk land. Og etter at muren falt fikk jo Tyskland et godt løft fordi det ble store mengder rimelig arbeidskraft tilgjengelig.

Men som Tyskland nå erfarer så vil økt sysselsetting over tid øke kostnadene til lønn blant annet. Selv ikke billigmerket Skoda produseres billig nok lengre. -Økte lønninger har deler av skylden. Stadig flere billig biler fra Asia ruller rundt på veiene i Europa til glede for kjøperne og til smerte for europeiske produsenter. Opel må nå legge ned en av sine fabrikker grunnet manglende lønnsomhet. Det er mange som spår at dette vil ramme også andre produsenter av biler og nå produseres det faktisk til lager for også i Europa. Ikke ulikt det vi så rett før finanskrisen og like etter i USA. I Tyskland selger de nå nye biler som brukte for å kunne gi 25% rabatt i håp om å klare å tømme lagrene. Det er nå et seriøst cashflow problem i bilbransjen men også underleverandører rammes. Nå presser bransjen ned marginene også hos sine underleverandører og stadig flere mennesker rammes direkte eller indirekte. Går dette galt vil vi se en kraftig økning i antall ledige i Tyskland basert kun på denne ene bransjen. Så vil ripple effekten treffe andre bransjer og elendigheten i bilbransjen kan fort spre seg til andre bransjer.

Vi har sett noe av det samme i India. Vi har outsourcet stort til India i over 20 år. I starten resulterte det i bunnlinje fest og rekordstore overskudd og enorme bonuser. For i starten var det virkelig mye penger å spare. Så kom stadig flere aktører på banen og etterspurte Indisk arbeidskraft. Og Inderne økte prisene. Naturligvis. Vestlig etterspørsel økte velferden i India og den samme effekten økningen i levestandard gjorde for vesten for 100 år siden begynte å melde seg i India. Nå etterspør arbeidsfolk både vestlige varer og også Indiske varer. Alle tjener penger og velferden øker stadig. Langt unna vestlige kår selvsagt men radikalt forandret på relativt kort tid for Inderne.

Men nå har presset på indias kompetanse vokst så mye at ofte er besparelsene nå marginale på outsorcing. Om en mangler spesifikk kompetanse er fortsatt India landet, mye grunnet sitt enorme folketall. Men kostnadsmessig er ikke besparelsene veldig store lengre.

Inderne selv må outsource for å klare å drive lønnsomt, og de jager nede i Afrika blant annet. Slik Kina gjør.
Der er det fortsatt billig. Men hvor lenge kan vi finne den billige arbeidskraften? Kanskje vi bare først som sist må innse at dagens system ikke er bærekraftig på sikt og at vi selv må ta ansvar og justere vårt kjøpsmønster?

Kapitalismen (konkurranse og effektivisering) skaper arbeidsløshet.

Se for deg to konkurrerende bedrifter. Begge har 100 ansatte (200 arbeidsplasser i systemet, heretter 200 AP). Billys Bakeri og Berthas Bakeri. Så finner Billy ut at han kan produsere billigere brød hvis han bytter ut fire av de ansatte med en brødbakemaskin. Som sagt, så gjort. Men Rolfs Brødbakemaskinfirma får en ny ansatt. Vi har nå altså 197 AP og 3 arbeidsledige.

Greit, 3 mann ned, men hva så, er ikke det viktigste at folk får billigere brød? Vel, Bertha tar opp konkurransen og bytter ut 90 av sine ansatte med helautomatiserte brødbakemaskiner fra Rolfs, som må ansette 6 nye ansatte (197-90+6 = 113 AP). Besparelsene gjør at Bertha kan utvide produksjonskapasiteten, og produserer nå flere brød enn Billy og det til en rimeligere penge.

Greit, 87 arbeidsledige pga effektivisering, men er ikke det viktigste at folket får billig brød? Vel, Bertha produserer nå så mye og så billig at Billy går konk og alle får sparken. Vi er nå nede på 17 AP, 10 hos Berthas Bakeri og 7 hos Rolfs Brødbakemaskiner. 183 er ledige.

Greit, de fleste fikk sparken, men hva så, er ikke det viktigste at folk får billig brød? Vel, hvordan skal folk betale de billige brødene hvis de ikke har jobb? Jammen bra vi har trygd i Norge.

Hvor kommer forresten trygda fra? Jo, fra skatt. I Hellas har folk gitt blaffen i å betale skatt. Se på nyhetene hvordan det gikk.

Morsomt innlegg kråkelefsa og god eksemplifisering men du overforenkler situasjonen i Hellas.

I bedriften jeg jobber er det en jevn strøm av folk som er i praksis av forskjellige årsaker gjennom NAV (språk, arbeid).

Mange er flinke og møter opp til riktig tid, jobber bra osv.

Men, sannheten hos oss er at ca. 70% av de vi har hatt avtaler med ikke har vært interessert i det hele tatt. Mange møter ikke opp i det hele tatt, noen møter opp 1 gang i uka og kan kun jobbe noen få timer, noen finner opp unnskyldninger for alt mulig rart. Ender opp med at vi må ringe til NAV og avvikle samarbeidet med den aktuelle personen. Det morsomme er at dette går i arv i flere familier. Foreldrene går på NAV, og det samme gjør barna.

Hadde trua på systemet før, men er ikke så sikker lenger.

Noen personer burde blitt tvunget til å jobbe.

Tror noe av grunnen til at det er slik er at det er altfor lett å få seg arbeidsledighetsstøtte. For mange er det mye lettere å surre igjennom livet uten å bidra.

Arbeidsledighet er et kunstig ord. Det skal suggerere at at det er noe som mangler. Det er politisk betinget. I utgangspunktet har ingen arbeid. Så er det noen som setter i gang noe og skaper ringvirkninger, og vi får en viss andel sysselsatte. (altså, noen blir lei av å spise bær og fange tilfeldige fisk og dyr når sulten melder seg, derfor setter de i gang med å lage seg gårder, og så er det noen som lager smier og møller for å betjene gårdene, og så baller det på seg, fordi noen gærninger sysler med oppfinnelser osv, og fordi det etter hvert blir behov for service-yrker, forsvar og administrasjon).. Konklusjon: Det heter ikke ikke 20% arbeidsledighet, men (til nød) 80% sysselsetting.
Flisespikkeri, tja det kan se sånn ut.. Men jeg er fed up med sosialdemokrater som snakker om arbeid som noe naturgitt som værsågod har å innfinne seg. ( på høyresiden har de andre defekter, dette er ikke ment som noe forsvar for dem).
.A ”trygge høy sysselsetting” blir for øvrig suspekt når det settes opp som et prioritert mål, siden mye av det som produseres jo kan være høyst skadelig for mennesker og miljø. Samme med de som vil starte nye bedrifter for en hver pris for å tjene penger.

(Generelt har utviklingen kommet dit, jfr det glimrende innlegget til Kråkelefse med de konkurrerende bakeriene) at en betydelig grad av nytenkning må til på området, og den hindres blant annet av sosialdemokratenes inngrodde tankegang, terminologi, slik jeg ser det.
Men først må man bli kvitt tanken på at samfunnet slik vi kjenner det er stabilt og vil vare. Det vil bryte mer eller mindre katastrofalt sammen: Før eller siden, og jo mer dødbringende jo mer rigid systemet har blitt. Det kan plutselig bli mer prestisjetungt i landet vårt å eie en gjeit enn en Ferrari, det bør man hele tiden huske på. De styrende, mener jeg! Folk flest bør absolutt kjøpe seg Ferrari og fortsette som før, det er ingen andre realistiske alternativer i så måte).

Biproduktet av automatiseringa er at vi kan produsere meir for samme prisen - eller sagt på ein anna måte: Færre trengst til drittjobbane. 99% av arbeidsstyrken kan vere teknologiarbeidarar, og 1% primærnæring, sett på spissen. Utan mekaniseringa av landbruket hadde vi ikkje hatt arbeidsledige, men vi hadde ikkje hatt dagens levestandard heller.

Er helt enig slashdot. Samtidig så har en respekt (kanskje litt misunnelse?) for de som tenker annerledes tør ta egne valg og velge utradisjonelt. De som bare forelsker seg i en gård langt opp i lia der ingen fornuftige mennesker ville valgt å bo. Men slik gårder i norske dalfører eksisterer fortsatt. Mot alle odds. Skulle gjerne gjort det selv om jeg ikke var så glad i det materialistiske. Stått opp og sanket egg og bakt brød av eget korn. Sikkert et fint liv om man kan klare seg med lite.

Årsaken til arbeidsledighet er jo at det alltid vil være enkelte som ikke når opp i konkurransen eller som ikke har den nødvendige kompetansen bedriftene etterspør. Årsaken til at man ikke når opp i konkurransen kommer jo av at markedet er mettet med kvalifiserte kandidater. Da vil det alltid være noen som ikke slipper til på arbeidsmarkedet. Det er ihvertfall min enkle analyse av den saken.

Man reduserer arbeidsledigheten ved å føre en politikk som gjør at bedriftene kan ansette flere folk. Det er nok et litt mer komplisert spørsmål, men det går jo på kjøpekraften til kundene, bedriftens interne økonomiske forhold, etterspørselen i markedet osv.

eller folk som meg som bor isolert uten lappen og har ikke mulighet for transport,

Det er en variant av 'vil ikkje ha jobb'.

Vil en ha jobb får en akseptere å flytte. Det er normen i dei fleste land, og Noreg er eitt av få land der avstand er akseptabel grunn for å ikkje ha jobb.

Den beste måten å redusere arbeidsleiligheten er ved å redusere arbeidstiden, dette vil generere flere arbeidsplasser og noen av de som ikke gidder å jobbe nå synes kanskje det er mer fristende å jobbe med kortere arbeidstid.

Det er en god idè. Folk for litt mindre penger, men alt kan bli billigere og flere får bedre liv!

Arbeidsledigheten i Norge ligger vel rundt 3%, så det høres ut som et håpløst forslag. Med å redusere arbeidstiden 1 time hver dag, taper man veldig mange flere årsverk enn det man tjener på å sysselsette de arbeidsledige.

Da er det med andre ord bedre å la de uheldige få en slant å leve for? Er jo tross alt bare 3%?

Du glemte å ta med i betraktning alle disse som fikk jobb fordi disse maskinene skulle lages.

Man må planlegge maskinen, lage den, selge den og flytte den. Her har vi altså gjerne en 1 Gründer som kommer frem til at "Oi vi kan lage en automatisk brødbakemaskin og selge denne til disse firmaene". Han tar da kontakt med disse firmaene og sjekker interesse.

Denne personen må få laget maskinen, men har ikke ekspertisen selv. Ansetter derfor noen ingeniører som kommer frem til hvordan denne maskinen må lages. Og eventuelt programmere maskinen om nødvendig. Siden maskinen består av delene må noen andre mennesker faktisk lage delene og sette disse sammen - men hensyn på tegningene fra ingeniørene.

Videre så må nå en annen person frakte denne maskinen til disse bakerne.

Over tid kan det være maskinen kanskje går i stykker og trenger reperasjon. Dette kan det være en annen person som tar seg av. Man trenger nok også en driftansvarlig som faktisk styrer maskinen.

Poenget er at man rett og slett bare flytter hvilken felt folk jobber i.

Men det handler om mer enn økonomi. Det handler om folk som skal ha et litt ok liv å leve og ikke måtte tigge på gata eller lignende.

Det er ikke alle som har muligheter til å jobbe i livet. Noen møter vegg på vegg og finner ikke sin hylle. Andre havner i miljøer de ikke klarer å fungere i. Jeg kan forstå folk som gir opp.

Bare for å tale de svakestes sak litt. Det virker som at det er så mange som bare tenker -penger- totalt sett, og ikke tar menneskeliv med i betraktningen.

Enda en ting å ta med i betraktningen er hvordan de pengene vi faktisk får inn i skatt brukes - om vi ikke tar med det som går til arbeidsledighet. Viser seg jo støtt at både million- og milliardbeløp brukes feil... Da spiller det ingen rolle for meg om en husmor eller gammel sliter som har lidt og slitt får 250 000 i trygd i ett år.

Huff og huff ja, dette høres ikke bra ut. Dessverre har du bommet litt her.

Gi meg en eneste reel kilde på at økte lønnskostnader har ført bilprodusentene ut av produksjon. Søk i vei, men det finner du nok ikke.

Mye av Tysklands suksess stammer fra én ting, det er nemlig at de ikke har reallønnsvekst. Siden Tyskland ble gjenforent, har ikke kjøpekraften til den gjennomsnittlige tyskere økt mer enn 1 %, og siden 2004 har reallønnsveksten vært negativ, dvs. at arbeiderne får lavere kjøpekraft. Kilde: http://www.diw.de/sixcms/media.php/7...wr_2009-28.pdf

Grunnen til at deler av bilindustrien går dårlig er et massivt fall i etterspørselen. Det ble ikke plutselig dyrere å produsere Ford, Chevrolet eller lignende, folk hadde bare ikke råd til det. Det samme er tilfellet med Europeiske bilprodusenter. Jeg bestrider ikke at bilindustrien går dårlig, du har bare blandet litt på årsakene. Europa befinner seg tross alt i resesjon, så dermed er det naturlig at prisen faller på biler.

Jeg skjønner ikke helt hvor disse billige asiatiske bilene i Europa befinner seg? Sist jeg sjekket var japanske biler på samme prisnivå som både europeiske og amerikanske biler, og kinesiske biler har ikke akkurat tatt av i Europa.


Det er ingen i Norge som bygger oljerigger....

Tilbake til topic: I Norge finnes ingen reel arbeidsledighet. Det ble nevnt struktur og friksjonsledighet her et sted, dette kalles gjerne samlet naturlig ledighet. Dette vil alltid forekomme, selv om det kan reduseres. F.eks. har internett redusert friksjonsledighet kraftig, ettersom det er lettere for arbeidssøker og arbeidsgiver, i perioder med veldig høy arbeidsledighet

3% arbeidsledighet er egentlig ingenting, fordi det tar noe tid før folk får seg ny jobb. Selv om det er 3%, så kalles dette fortsatt full sysselsetting.

Noe man heller kan bekymre seg over, er et sykefravær på 6,3 % !

No offence til h*n som skrev på Daria, men synes selv at Wikipedia har mye bedre informasjon om arbeidsledighet.
Underartiklene er

Klassisk ledighet
Etterspørselsbestemt ledighet (Keynesiansk ledighet)
Strukturledighet
Sesongbestemt ledighet
Friksjonsledighet
Konjunkturledighet
Kostnadsbestemt ledighet

Ble vel ikke så imponert av dette her. Keynesiansk ledighet og konjunkturledighet er jo det samme. Samme med klassisk og kostnadsbestemt, og dette er i tur også former for konjunkturledighet

Hvis man blir tvunget heter det ikke "jobbe". Da heter det avstraffelse eller slaveri. Å hvorfor skal alle jobbe? Er det jobber blir de vel tatt..?

har man hatt råd ja. er ikke gratis og flytte heller.

Er du arbeidsledig og får jobb i annen kommune og trenger flytting for å komme ut av ledigheten så dekker NAV flytting.

Det er et bra poeng, men må anta at flere blir arbeidsledige etter som jobber blir automatisert. Muligens mer passe å redusere arbeidstiden med en halv time hver dag. Hvis det blir noen åpne stillinger kan vi vel bruke arbeidskraft fra andre land.

Alt dette må naturligvis innføres gradvis.

At alle mennesker MÅ ut i jobb er egentlig bare noe stort tull. Det er veldig mange jobber som er fullstendig unødvendige, og som bare bidrar til at vi forbruker masse av planetens ressurser på å produsere tull som blir kastet noen uker etter at folk har kjøpt det.

Jeg skjønner jo godt at folk føler det er urettferdig om de selv jobber, mens noen andre får alt de trenger dumpet i fanget, men skal vi være ærlige med oss selv, så er det beste for menneskeheten totalt sett, at vi produserer det vi trenger, og ikke mer. Men det betyr jo igjen at mange må gå arbeidsledige.

nja. Hva om du i stede for å la 1 gå arbeidsledig og en annen jobbe - så lar du begge to jobbe en halv dag hver. Da blir det mer rettferdig, og man får produsert like mye.

Detectable og etse:

Litt enig i det dere begge skriver men det er viktig å ikke glemme at ikke alle mennesker kan jobbe. Noen har psykiske lidelser, andre fysiske. Og noen har både fysiske og psykiske lidelser. Og på de aller fleste så kan man ikke se at det feiler dem noe. De ser friske ut. Kanskje ekstra friske om man ser dem jobbe i hagen på en solskinnsdag e.l.

Men det er nå slik med både psykiske og fysiske lidelser at vi kan ikke stille diagnose kun ved å se. Og det later veldig mange folk til å glemme. Ofte blir slike tråder en skyteskive mot samfunnets svakeste som blir stemplet som unnasluntrere, late og forbryterske - selv om alt svært mange av dem ønsker å kunne være normal nok til å ha en jobb.

Ikke galt å stille krav til de som mottar velferd men det må ikke bli slik at de som trenger velferden mest er de som blir fullstendig utelukket fra velferdsstaten fordi vi stiller meningsløse krav om arbeidstrening, jobbsøkerkurs eller andre opp om morran og ut av senga kurs kun initiert for å stille kravet for den hungrige massen av høyrøstede bedrevitere som tror all sykdom vises utenpå - ellers er det juks og svindel.

I norge: Latskap, enkel tilgjengelig trygd, har det for godt.

3% ledighet reflekterer ikke ditt utsagn

Aker gjør service på rigger, men de bygges ikke her

Norge har blant verdens laveste ledighet. Så det utsagnet det skurrer.
At noen blir syke eller kroniske syke og dermed innvilges uføretrygd er ikke latskap. Det er ikke bare å rusle innom nav en formiddag og vips så er man pensjonist om du tror det. Det er i de fleste tilfeller en mangeårig kamp for feks uføretrygd. Og nav har egne spesialister de gjerne bringer inn for å vurdere slike søknader. Og når det gjelder sosialtrygd så er det helt klart mulig å kutte den - men da får vi jo økt kriminalitet, folk som må leve ute på gaten og barn som vil vokse opp i tilstander man forbinder med den tredje verden. Er det et slikt samfunn du ønsker - helt uten sikkerhetsnett for de som faller utenfor? Det er ikke et samfunn jeg ønsker........

Vet jeg tar dette opp litt sent. Men jeg måtte bare påpeke det
Det du sier er ikke helt rett. Ja, den faglige organisasjonsgraden påvirker arbeidsledighet og i de fleste land og bidrar til økt arbeidsledighet.
Men i forhold til Norge og at norske fagforeninger bidrar til arbeidsledighet er feil. Det de videre peker på og som står i direkte motsetning til din påstand er når han ser på landende med sentraliserte lønnsforhandlinger slik som i de nordiske landende. Sentraliserte forhandlinger bidrar til høyere susselsetting da forhandlerene tar hensyn til at for høy lønnsvekst kan føre til lavere sysselsetting som strider imot deres medlemmer ønsker.

Forsåvidt er boken Unemployment :macroeconomic performance and the labour market om emnet meget god.

Ja, forstår! Men historien har hele tiden vist noe annet - det dukker alltid opp noe nytt. Det er utrolig mange jobber som har blitt erstattet med maskiner, og effektiviteten har blitt mangedoblet - på bekostning av menneskelig arbeidskraft. Men alle har jo tjent på dette! Bare se på velstanden i dag i forhold til 200 år siden.

Det vil alltid være forskjeller, men utviklingen og velstanden går framover for alle. Det vil danne seg nye næringer folk vil jobbe i hele tiden. Kanskje vi kommer så langt snart at alle kan gå rundt arbeidsledige, mens roboter gjør all jobben? Da vil det igjen danne seg nisjer for underholding o.l. og skapes jobber rundt dette igjen. Det vil jo være fantastisk!

Én gang til, da: