Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  307 48691
Sitat av Provo Vis innlegg
(selv om man kan argumentere for at kulturen endrer seg altfor raskt til å kunne drive den i noen merkbar grad i en spesiell retning)
Vis hele sitatet...
Åh? Kanskje de siste 40 000 årene, men før det? Det er en langdratte linjer det er snakk om her.

Kulturell utvikling følger tendensene mot lavere kjønnsdimorfisme evolusjonært. Kjønnsdimorfismen ble redusert med homo sin introduksjon. Dette kan være en indikasjon på en annen sosial organisering - noe som ikke nødvendigvis er monogamt, men kulturelt (altså med en mer mangfoldig tilnærming). Skjønner du fortsatt ikke påstanden min? Les de tidligere postene mine på nytt, særlig de to siste.
Sitat av Spillavhengig Vis innlegg
Har vært sammen med kjæresten min i 7 år. Er utro regelmessig med ei annen jente. Dette hemmelige forholdet startet for rundt 2 år siden. Jeg er glad i kjæresten min, men er forelsket i hun jeg er utro med. Ja, jeg er en idiot blablabla.

Greia er at jeg klarer ikke å holde meg unna, samtidig som jeg ikke vil gi slipp på kjæreste. Det hadde mye med sexlivet å gjøre også...det er ikke spennende å ha sex med dama lenger...spenningen med å skjule meg sammen med hun jeg har et hemmelig forhold med gir det hele en ekstra nytelse (samtidig som hun er 4 ganger sprekere i senga). Dama mi er 27 år, hun jeg driver med er 22.

Det kommer vel en dag der jeg blir busted, og da får jeg heller ta konsekvensene.

Hilsen egoisten som kun lever et liv.
Vis hele sitatet...
Fy faen for en idiot du er.
Alle som har hatt et forhold vet jo at i starten duller mann ekstra mye med hverandre, og at dullinga sagte ebber ut, med litt ekstra dulling hele tiden så varer også fotmrholdene lengre!
Sitat av EoT Vis innlegg
Åh? Kanskje de siste 40 000 årene, men før det? Det er en langdratte linjer det er snakk om her.

Kulturell utvikling følger tendensene mot lavere kjønnsdimorfisme evolusjonært. Kjønnsdimorfismen ble redusert med homo sin introduksjon. Dette kan være en indikasjon på en annen sosial organisering - noe som ikke nødvendigvis er monogamt, men kulturelt (altså med en mer mangfoldig tilnærming). Skjønner du fortsatt ikke påstanden min? Les de tidligere postene mine på nytt, særlig de to siste.
Vis hele sitatet...
Du mener én spesifikk kulturell tradisjon som opprettholdes over evolusjonær tid, altså opp mot millioner av år? Virker noe tvilsomt, men det er irrelevant uansett, ettersom jeg snakker om hva vi er genetisk disponert for. Om det var en kulturell tendens som satte evolusjonen inn i et spor hvor en genetisk tendens til monogami ble rådende, så er det fortsatt tilfelle at vi er genetisk disponert for monogame forhold, som er det jeg har påstått hele tiden.
Sist endret av Provo; 10. september 2012 kl. 20:11.
Sitat av Provo Vis innlegg
Du mener én spesifikk kulturell tradisjon som opprettholdes over evolusjonær tid, altså opp mot millioner av år? Virker noe tvilsomt, men det er irrelevant uansett, ettersom jeg snakker om hva vi er genetisk disponert for. Om det var en kulturell tendens som satte evolusjonen inn i et spor hvor en genetisk tendens til monogami ble rådende, så er det fortsatt tilfelle at vi er genetisk disponert for monogame forhold, som er det jeg har påstått hele tiden.
Vis hele sitatet...
Poenget mitt er jo at monogami ikke er tilfellet i menneskelig atferd - du kan ikke sette kultur inn i de to bolkene (monogami vs. polygami), som du selv anerkjenner. Hvorfor skulle ikke det være tilfellet hos forfedrene våre.

Ang. kultur:
http://en.wikipedia.org/wiki/Acheulean

Under "use", nevner de en mainstream forklaring på noen av de "over-sophisticated bifaces" - disse øksene må ha hatt en kulturell betydning som vedvarte i lang tid (hvis du ser deres størrelse satt opp mot de respektive artenes høyde, vil du skjønne hva jeg mener).

Jeg veit at dette ikke er absolutt bevis, men i hvert fall en indikasjon på at den materielle kulturen var vedvarende over perioden hvor den reduserte kjønnsdimorfismen oppstod.
Jeg skjønner overhode ikke hva du vil frem til.. Det hele begynte med mitt svar til TheGloryHole som hevdet at utroskap forklares gjennom at dyr gjør "det naturlige", som er "å pule så mye som mulig", som da er en alternativ formulering av at vi er biologisk/genetisk disponert for promiskuøsitet. Jeg har da påpekt at det meste tyder på at vi tvert i mot er genetisk disponert for monogami, men at også i monogame systemer vil det nesten alltid oppstå et evolusjonspress for utroskap.

Jeg har ikke sagt at kultur ikke eksisterte hos våre stamfedre – det ville vært en tullete påstand; jeg har sagt at deres kultur er irrelevant for sannhetsgehalten i hvorvidt det er tilfelle at vi per i dag er – og i relativt lang tid bakover har vært– genetisk disponert for monogami.

Det jeg sa om kultur og stamfedre var at den praktiske sannsynligheten for at én enkelt, spesifikk kulturell greie skulle vare i populasjonen lenge nok og være utbredt nok til å fungere som et evolusjonspress stort nok til å presse arten mot monogami sannsynligvis er svært liten. Det betyr at overgangen – hvis våre pre-homo stamfedre i det hele tatt var polygame, noe som fortsatt er veldig usikkert – sannsynligvis skyldtes andre omgivelser enn deres egen kultur. Dette er fortsatt irrelevant for hvorvidt vi er genetisk disponert for monogami i dag, og er kun en potensiell og lite trolig forklaring på hvilken hovedfaktor som var gjeldende i evolusjonspresset for monogami.

Jeg forstår ikke hva du mener med at man ikke kan "sette kultur inn i de to bolkene (monogami vs. polygami)", så jeg aksepterer ikke uten videre at jeg har anerkjent noe slik. Du forstår at det er i prinsipp et skarpt skille mellom kultur og genetikk? Lamarckisme ble forkastet for rundt 100 år siden.

Kultur har jeg trukket inn som en forklaring på hvorfor vi finner enkelte polygame samfunn i dag på tross av vår genetiske disposisjon for monogami. Vi finner også promiskuøse samfunn, men som alle andre arter har vi gener som presser samlivsformen, eller paringssystemet om du vil, i én spesiell retning, og absolutt alle biologiske trekk som er knyttet opp mot dette peker i retning av monogami. Men som allerede nevnt er det svært få arter som er fullstendig monogame, og menneskene er ikke blant de. Vi har innslag av ikke-monogamitet, og det er nettopp derfor at blant annet testikkelstørrelsen ikke er like liten som hos polygyne arter.
Det er greit at du ikke er enig med meg, men skjønner du ikke hva jeg snakker om? Føler at jeg bare gjentar meg selv, men:

jeg mener jeg har illustrert at mennesket har vært et kulturelt vesen siden kjønnsdimorfismen oppstod. Menneskelig kultur kan med vanskelighet (og enda større vanskelighet når man omtaler paleolitisk kultur) settes inn i monogami vs. polygami-modellen. Dette har jeg eksemplifisert med Zoè-folkets ekteskapsritualer, men jeg kunne like gjerne brukt moderne Norges mønster som eksempel. Derfor er det nærliggende å tro at den evolusjonære driften mot lavere grad av kjønnsdimorfisme ikke nødvendigvis skyldes en drift mot monogami, men like gjerne andre kulturelle behov innad i gruppen, som større behov for samarbeid og egalitære relasjoner.
Sitat av BaDomTss Vis innlegg
Fordi mennesket er egentlig ikke skapt for å være monogame. Vi er ment for å spre gener, ergo utroskap.
Vis hele sitatet...
Utdyp gjerne dette utsagnet med håndfast dokumentasjon.
Det er nok ikke så enkelt som du påstår her.

At mennesket har et genetisk programmert behov for prokreasjon
er tydelig nok, men her følger også det naturlige behovet for omsorg
for avkommet. Foreldreansvaret fordrer stabilitet, og monogami
er en klar fordel i dette henseende.

Min erfaring er at utroskap som regel ikke handler om behovet
for å forplante seg, men at det heller er spenningen ved å ha
sex med en person der forholdet ennå ikke er blitt belastet med
hverdagsproblemer og trivialiteter.

Eller som Charles Bukowski skriver:

“New affairs were exciting but they were also hard work. The first kiss, the first fuck had some drama.
People were interesting at first. Then later, slowly but surely, all the flaws and madness would manifest themselves.
I would become less and less to them; they would mean less and less to me.”
Her er det flere poeng som er gjeldende:

1. Kjønnsdimorfisme er kun ett av flere biologiske trekk som peker mot monogami. Testikkelstørrelse og ejakulasjonsmengde er andre.

2. Jeg ser ikke umiddelbart hvordan et større behov for samarbeid og egalitære relasjoner mellom individer skulle medføre et evolusjonspress for lavere grad av kjønnsdimorfisme alene. Da skulle man i så fall tro at det polygyne parringssystemet forsvant også, siden jeg ikke ser hvordan man kan unngå intens konkurranse blant menn for å skaffe, øke og beholde sitt harem i et slikt system. Jeg sier ikke at det er umulig, men det fremstår for meg som et skjørt system og derfor lite trolig.

3. Du sier at man ikke kan forklare de intrikate samlivsformene og parringssystemene du nevner med kultur, men det kan man selvfølgelig, og jeg har store problemer med å se hvordan du skal kunne forsvare at dette intrikate parringssystemet er vårt genetiske utgangspunkt. Og det bringer oss til neste punkt:

4. Du påstår at menneskelig kultur vanskelig kan settes inn i "monogami vs. polygami-modellen", men du har ikke forsvart denne påstanden på noe vis. Hvorfor i alle dager skal ikke alternative samlivsformer oppstå som en del av en kultur? Ikke bare har du ikke forsvart påstanden, men den er jo også opplagt feil. Det finnes kulturer med polygyne samlivsformer, polyandryne samlivsformer, fullstendig promiskuøse samlivsformer, og strengt monogame samlivsformer. Å hevde at alle disse, inkludert hippienes korte promiskuøse affære på 60-70-tallet, er genetisk baserte blir bare vås, og du slipper ikke unna at minst alle unntatt ett er kulturelle.

5. Som et tilleggspoeng, husk at det ikke bare holder å peke til kulturelle behov innad i gruppen. Det må gi en fordel i forhold til den globale populasjonen uten at systemet som dannes av dette byr opp til misbruk fra enkeltindivider. Og mens denne ekstremt langsomme prosessen går sin gang må kulturen opprettholdes. Jeg er med på at samarbeid kan gi en evolusjonær fordel, men jeg vil nok heller si at samarbeidet gir rom for dannelse av kultur enn omvendt. Husk at kultur endrer seg lynraskt i forhold til geologisk tid, som er det vi snakker om i evolusjonssammenheng, så jeg vil nok heller legge fordelen av samarbeid til økt overlevelsesevne som følge av ytre ikke-kulturelle påvirkninger og påpeke at dette er nødt til å totalt sett også gi en fordel over de i populasjonen som ikke vil samarbeide, men heller utnytte andres villighet til samarbeid.
Man tenker med det andre hodet først?
Sitat av Provo Vis innlegg
Her er det flere poeng som er gjeldende:

1. Kjønnsdimorfisme er kun ett av flere biologiske trekk som peker mot monogami. Testikkelstørrelse og ejakulasjonsmengde er andre.
Vis hele sitatet...
For å snu det på hodet: vi er begge enige om at mennesket i oversiktelig fortid ikke har vært monogame - hvilken art mener du har vært det (altså bakover i den evolusjonære rekken)?
Sitat av Provo Vis innlegg
2. Jeg ser ikke umiddelbart hvordan et større behov for samarbeid og egalitære relasjoner mellom individer skulle medføre et evolusjonspress for lavere grad av kjønnsdimorfisme alene. Da skulle man i så fall tro at det polygyne parringssystemet forsvant også, siden jeg ikke ser hvordan man kan unngå intens konkurranse blant menn for å skaffe, øke og beholde sitt harem i et slikt system. Jeg sier ikke at det er umulig, men det fremstår for meg som et skjørt system og derfor lite trolig.
Vis hele sitatet...
Man kan unngå det ved å konstruere kulturelle ekteskapssystemer.
Sitat av Provo Vis innlegg
3. Du sier at man ikke kan forklare de intrikate samlivsformene og parringssystemene du nevner med kultur, men det kan man selvfølgelig, og jeg har store problemer med å se hvordan du skal kunne forsvare at dette intrikate parringssystemet er vårt genetiske utgangspunkt. Og det bringer oss til neste punkt:
Vis hele sitatet...
Hvor har jeg sagt det? Det er jo akkurat det jeg sier.
Sitat av Provo Vis innlegg
4. Du påstår at menneskelig kultur vanskelig kan settes inn i "monogami vs. polygami-modellen", men du har ikke forsvart denne påstanden på noe vis. Hvorfor i alle dager skal ikke alternative samlivsformer oppstå som en del av en kultur? Ikke bare har du ikke forsvart påstanden, men den er jo også opplagt feil. Det finnes kulturer med polygyne samlivsformer, polyandryne samlivsformer, fullstendig promiskuøse samlivsformer, og strengt monogame samlivsformer. Å hevde at alle disse, inkludert hippienes korte promiskuøse affære på 60-70-tallet, er genetisk baserte blir bare vås, og du slipper ikke unna at minst alle unntatt ett er kulturelle.
Vis hele sitatet...
Du drar diskusjonen over på noe helt annet... Jeg sier bare at det kulturell atferd kan ha hatt en innvirkning på kjønnsdimorfismen; det betyr jo ikke at kulturen er genetisk fundert (selv om den indirekte også selvsagt vil være det), men heller at den kan at atferdsmønstre kan ha en refleksiv effekt til den grad de kan generere evolusjonspress mot visse samfunnsformer (som jo stammesamfunnet er et utmerket eksempel på), og derfor også en viss fysikk.
Sitat av Provo Vis innlegg
5. Som et tilleggspoeng, husk at det ikke bare holder å peke til kulturelle behov innad i gruppen. Det må gi en fordel i forhold til den globale populasjonen uten at systemet som dannes av dette byr opp til misbruk fra enkeltindivider. Og mens denne ekstremt langsomme prosessen går sin gang må kulturen opprettholdes. Jeg er med på at samarbeid kan gi en evolusjonær fordel, men jeg vil nok heller si at samarbeidet gir rom for dannelse av kultur enn omvendt. Husk at kultur endrer seg lynraskt i forhold til geologisk tid, som er det vi snakker om i evolusjonssammenheng, så jeg vil nok heller legge fordelen av samarbeid til økt overlevelsesevne som følge av ytre ikke-kulturelle påvirkninger og påpeke at dette er nødt til å totalt sett også gi en fordel over de i populasjonen som ikke vil samarbeide, men heller utnytte andres villighet til samarbeid.
Vis hele sitatet...
Fra hvilken målestokk vil du anse kultur som for raskt skiftende? Jeg mener at man undervurderer det kulturelle livet til forfedrene våre, også de som ikke klassifiseres som H. sapiens.

Men altså, det er godt mulig du har rett, jeg synes bare det er rart at kjønnsdimorfismen ble redusert så seint i menneskets utvikling; muligens så seint at det ville vært umulig å gi en generell beskrivelse av artens seksuelle atferd innenfor gitte bokser.
▼ ... flere år senere ... ▼
Skulle til lage en tråd om nettopp dette med utroskap, men fant denne gamle tråden så hvorfor ikke bare bygge videre på den.

Til poenget...
Fikk her om dagen bekreftet at en av mine bestevenner har vært utro mot kjæresten sin (vært sammen i 3år). Fikk iallefall en bismak i munnen og er skuffet over en jeg alltid har sett på som en kar med god moral kan gjøre noe så råttent mot kjæresten sin, ei som virkelig ikke fortjente dette. Riktig nok var denne elskerinnen en flørt fra tiden før hans nåværende forhold, han kom vel aldri helt over henne og det var flytting som satt en stopper for forholdet dems og ikke kjemien mellom dem.
Han fikk seg ny dame og kjemien mellom dem var bra som generelt alle forhold i starten, men med tiden har de sett hverandres forskjeller i større grad og at forholdet dems den siste tiden har vært avstandsforhold har gjort at gnisten har dødd mer og mer ut.
Likevel tenker jeg, er dette en rettferdiggjørelse for at man bare skal gi totalt faen i partnerens følelser? Om du er sammen med noen å føler forholdet er dødt, hvorfor slår en ikke bare opp med æren i behold?
Da viser du iallefall respekt for den personen som en gang har betydd veldig mye for deg. Jeg mener så lenge forholdet ikke er gjort slutt, er dere fortsatt partnere som igjen bør bety at man er to som har tillit og omtanke for hverandre.
Hvorfor er folk likevel villige til å utsette partneren sin for en slik knyttneve i trynet?? Er jo bare enormt feigt og råttent å bruke kjæresten sin som plan b når elskerinnen ikke er interessert lengre.
Er svært mange damer og menn som sliter i årevis med tillitsproblemer i nye forhold om de har vært utsatt for utroskap tidligere. Noe som kan redusere livsgleden betraktelig og lenge. Noen blir også sykemeldte i lang tid.
Likevel gjør folk dette mot sine "kjære" i alle de 1000 hjem.

Elskerinnen hans var også utro mot sin egen type, så hun er jo ikke bedre. Samt hører jeg om utroskap støtt og stadig i alle aldre, men stort sett mellom de i 20 og 40 årene.

Jeg personlig blir fysisk dårlig når jeg en søndagskveld med fyllesyke fra lørdagen bare forestiller meg tanken av å våkne med ei annen dame en min egen etter en one night stand.

Hva tenker dere? Er menneskets moral på dette feltet i ferd med dø fullstendig ut???
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Folk er forskjellig så jeg vil poengtere at det er særdeles overdrevet med den siste setningen din om at "menneskets moral" er i ferd med å dø ut.
For å dra anekdotiske virkemidler andre veien: Ingen i vennegjengen min har vært utro, men så er vi ikke akkurat de mest ekstroverte egoistene heller.
Vi får avsmak av mennesker som begår slike handlinger etter eget forgodtbefinnende.

Det kommer alltid til å være tyver og bedragere. Vår reaksjon til disse er ringeakt (forakt, hån og krenkelse), dette er nok til å forhindre mye av den type oppførsel.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Ingen i vennegjengen min har vært utro..
Vis hele sitatet...
Hvordan kan du være sikker på det?
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Hvordan kan du være sikker på det?
Vis hele sitatet...
Det går vel aldri an å være helt 100% sikker, på samme måte som vi aldri kan være helt sikre på at om du slipper en ball så faller den ned.
Sannsynligheten er dog særdeles stor for at det er slik jeg antar, vi har kjent hverandre siden grunnskolen og vi er ganske åpne om detaljer i livene våre. Vi er heller ikke typene som har vært særlig på "sjekkern" i noen fase av livene våre heller, rolige typer som dyrker hobbyene sine fremfor piker, vin, og sang. Om jeg ser utover og inkluderer bekjentskaper så er det selvfølgelig mulig flere av de har vært utro, men jeg har ikke hørt om noen tilfeller enda.

Men, hele poenget mitt var egentlig å belyse at det her virket mer som en frustrerende utblåsning enn starten på en objektiv diskusjon, så da kom jeg med anekdoter som motsa Aurora borealis sine.
Sist endret av Dodecha; 7. mars 2021 kl. 11:23.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Det går vel aldri an å være helt 100% sikker, på samme måte som vi aldri kan være helt sikre på at om du slipper en ball så faller den ned.
Sannsynligheten er dog særdeles stor for at det er slik jeg antar, vi har kjent hverandre siden grunnskolen og vi er ganske åpne om detaljer i livene våre.
Vis hele sitatet...
Dette er vel grunnen til at handlinger som utroskap blir sett på som et av de største svik. Det er uforutsigbart og blir begått av våre nærmeste.
Sist endret av Etos; 7. mars 2021 kl. 11:31.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av Etos Vis innlegg
Dette er vel grunnen til at handlinger som utroskap blir sett på som et av de største svik. Det er uforutsigbart og blir begått av våre nærmeste.
Vis hele sitatet...
Selvfølgelig er utroskap et av de største svikene, men det som postuleres mellom linjene her er jo at omtrent alle er utro, noe jeg er uenig i.
Det er ikke et godt grunnlag å ha et såpass kynisk syn om man vil ha et sunt forhold.
Sist endret av Dodecha; 7. mars 2021 kl. 12:14.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Selvfølgelig er utroskap et av de største svikene, men det som postuleres mellom linjene her er jo at omtrent alle er utro, noe jeg er uenig i.
Det er ikke et godt grunnlag å ha et såpass kynisk syn om man vil utvikle nye relasjoner med mennesker.
Vis hele sitatet...
Godt poeng. Man føler vel at alle kan være utro når det først skjer med vedkommende. Når et brudd skjer der hvor man har lagt all tillit så brister jo dette all tro man har.

Hendelser virker vel også mer omfattende når de hender oss personlig. Slik som vi ser over her kan vel dette lede til generaliseringer.
Jeg har aldri vært utro. Elsket eksen min å ga hun alt. Fant hun i seng med bestekompisen min. Jeg har aldri vært voldelig før da. Så bilen sto utenfor, å ingen åpna når jeg ringte på. Kasta en murstein gjennom ruta, dro han ut av senga og banka han. Hun begynte å angripe meg, så måtte holde henne fast. Fant ut senere at de hadde pult tidligere når jeg lå korka over på sofaen. Det var mitt første ekte forhold, og jeg var knust i et år etterpå. Har aldri vært ondskapsfull og ville tatt hevn tidligere, men et par måneder senere fant jeg ut at hun var utro med min tidligere kompis mens han var på rehab. Dro til han det gjaldt og tok telefonen hans mens han var blacka ut på xanax. Tok bilde av samtalen mellom han og eksen min. Sendte til han på rehab. Han ble kasta ut pga slossing, og hun endte opp på psyk pga selvmordsforsøk.

Når han skulle ha rettsak og forventa å få rundt 4 år, betalte jeg ene vitnet 15k for å lyve i retten. Ble 6 år istedenfor.

Ringte en som sonet med han og fikk han til å fortelle han om alle dama hans pulte mens han satt inne. Så psyken hans knakk.

Jeg overreagerte som faen, men angrer ingenting.
Sitat av dnbalex Vis innlegg
Jeg overreagerte som faen, men angrer ingenting.
Vis hele sitatet...
Jeg synes ikke du overreagerte. En slik situasjon kan drive hvem som helst til vanvidd. Utrolig hva folk kan gjøre bak ryggen til sine venner, skammelig oppførsel fra alle kanter.
Sitat av dnbalex Vis innlegg
Jeg overreagerte som faen, men angrer ingenting.
Vis hele sitatet...
Hehe. Skal passe meg vel for å kødde med følelsene dine
Sist endret av Deep Sleep; 7. mars 2021 kl. 14:24.
Er ikke monogami en relativt ny oppfinnelse? Kombinert med dagens valgmuligheter ser det litt stygt ut for kjernefamilien som har vært «gullstandarden» siden femtitallet...

Sitat av dnbalex Vis innlegg
Jeg overreagerte som faen, men angrer ingenting.
Vis hele sitatet...
Ikke valget av dame eller kompiser heller?
Sist endret av funksjon; 7. mars 2021 kl. 15:29. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av funksjon Vis innlegg
Er ikke monogami en relativt ny oppfinnelse? Kombinert med dagens valgmuligheter ser det litt stygt ut for kjernefamilien som har vært «gullstandarden» siden femtitallet...
Vis hele sitatet...
Det går tilbake ja.
I 2017 giftet 22 100 par seg, mens 9 800 par skilte seg.
I 2018 giftet 20 949 par seg, mens 9 545 par skilte seg. +10 630 Separasjonar
I 2019 giftet 19 855 par seg, mens 9 609 par skilte seg. +10 422 Separasjonar
I følge en samlivsforsker lever vi stort sett i seriemonogamier nå, altså flere forhold på rad. Det skal vel godt gjøres å unngå gnisninger mellom alle disse forholdene.
Sitat av dnbalex Vis innlegg
Jeg har aldri vært utro. Elsket eksen min å ga hun alt. Fant hun i seng med bestekompisen min. Jeg har aldri vært voldelig før da. Så bilen sto utenfor, å ingen åpna når jeg ringte på. Kasta en murstein gjennom ruta, dro han ut av senga og banka han. Hun begynte å angripe meg, så måtte holde henne fast. Fant ut senere at de hadde pult tidligere når jeg lå korka over på sofaen. Det var mitt første ekte forhold, og jeg var knust i et år etterpå. Har aldri vært ondskapsfull og ville tatt hevn tidligere, men et par måneder senere fant jeg ut at hun var utro med min tidligere kompis mens han var på rehab. Dro til han det gjaldt og tok telefonen hans mens han var blacka ut på xanax. Tok bilde av samtalen mellom han og eksen min. Sendte til han på rehab. Han ble kasta ut pga slossing, og hun endte opp på psyk pga selvmordsforsøk.

Når han skulle ha rettsak og forventa å få rundt 4 år, betalte jeg ene vitnet 15k for å lyve i retten. Ble 6 år istedenfor.

Ringte en som sonet med han og fikk han til å fortelle han om alle dama hans pulte mens han satt inne. Så psyken hans knakk.

Jeg overreagerte som faen, men angrer ingenting.
Vis hele sitatet...
Har du tenkt over evt hvorfor hun gjorde disse handlingene? Det ligger som regel alltid noe bak en slik handling, sjelden uten grunn.
Sitat av makkamysen Vis innlegg
Har du tenkt over evt hvorfor hun gjorde disse handlingene? Det ligger som regel alltid noe bak en slik handling, sjelden uten grunn.
Vis hele sitatet...
Som for eksempel hva?
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Som for eksempel hva?
Vis hele sitatet...
Det vet du bedre enn meg som hadde en relasjon til vedkommende. Ulike grunner kan være så mangt. Det er mer sannsynlig at noen er utro hvis de har personlige problemer, som å føle seg usikre i forholdet, eller ikke føler seg forpliktet til det. Det samme gjelder for de som er mindre samvittighetsfulle personer av natur, eller generelt unngår nærhet med partnerne sine.
Sitat av makkamysen Vis innlegg
Har du tenkt over evt hvorfor hun gjorde disse handlingene? Det ligger som regel alltid noe bak en slik handling, sjelden uten grunn.
Vis hele sitatet...
Ja, grunnen er at aktøren mangler selvkontroll.
Sitat av Etos Vis innlegg
Ja, grunnen er at aktøren mangler selvkontroll.
Vis hele sitatet...
Korrekt, selv om det ikke alltid nødvendigvis er det som er triggeren til at enkelte velger å gjøre en slik handling. Som sagt, det er inviduelt for hver å en som gjør dette å grunnen bak.
Sitat av makkamysen Vis innlegg
Korrekt, selv om det ikke alltid nødvendigvis er det som er triggeren til at enkelte velger å gjøre en slik handling. Som sagt, det er inviduelt for hver å en som gjør dette å grunnen bak.
Vis hele sitatet...
Ja, det kan være flere grunner til hvorfor folk begår handlinger. Men selv om det blir gjort ut av hevn, lyst eller nød så er alle disse et moralsk feiltrinn som ikke kvalifiserer handlingen som verdig.
Sist endret av Etos; 7. mars 2021 kl. 17:03.
Sitat av Etos Vis innlegg
Ja, det kan være flere grunner til hvorfor folk begår handlinger. Men selv om det blir gjort ut av hevn, lyst eller nød så er alle disse et moralsk feiltrinn som ikke kvalifiserer handlingen som verdig.
Vis hele sitatet...
Nei det påpekte jeg ikke heller.
De har sine egne forskrudde oppfatninger av ting. Tett etterfulgt av en lang historie de forteller seg selv for å gi det hele mening og, ikke minst, ekstrem moralisering for å dekke over skyldfølelsen de sitter igjen med.
Sitat av makkamysen Vis innlegg
Det vet du bedre enn meg som hadde en relasjon til vedkommende. Ulike grunner kan være så mangt. Det er mer sannsynlig at noen er utro hvis de har personlige problemer, som å føle seg usikre i forholdet, eller ikke føler seg forpliktet til det. Det samme gjelder for de som er mindre samvittighetsfulle personer av natur, eller generelt unngår nærhet med partnerne sine.
Vis hele sitatet...
Say what? Hvilket vedkommende? Mitt spørsmål var: hvilke grunner er det til at noen er utro forutenom det faktumet at de er selvsentrerte, egoistiske feiginger?

Men for all del, jeg har opplevd utroskap, og det er vel ikke annet å si om vedkommende at ho var en umoden liten jente i en alder av 28.

Jeg ville vel egentlig bare påpeke at det er aldri den andre sin feil om noe er utro, men det var kanskje ikke det du mente, og i så tilfelle beklager jeg
Sist endret av Kloakk; 7. mars 2021 kl. 17:44.
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Say what? Hvilket vedkommende? Mitt spørsmål var: hvilke grunner er det til at noen er utro forutenom det faktumet at de er selvsentrerte, egoistiske feiginger?

Men for all del, jeg har opplevd utroskap, og det er vel ikke annet å si om vedkommende at ho var en umoden liten jente i en alder av 28.

Jeg ville vel egentlig bare påpeke at det er aldri den andre sin feil om noe er utro, men det var kanskje ikke det du mente, og i så tilfelle beklager jeg
Vis hele sitatet...
Vedkommende (hun du var ilag med, hadde en relasjon til). Aktøren som velger å ikke være trofast er dens fulle feil såklart. Samtidlig så kan den andre parten være en trigger også for at slike hendelser tar sted, som nevnt over. Det blir i mange tilfeller et dobbeltsvik. Blant annet alle løgnene man har fått servert rett opp i ansiktet. Det å vite at partneren har gitt lidenskap og ømhet til en annen, noe man selv har savnet i lang tid. Det kan være mange ting, men de gjør det alle ekstra vondt å takle.
Sitat av makkamysen Vis innlegg
Vedkommende (hun du var ilag med, hadde en relasjon til). Aktøren som velger å ikke være trofast er dens fulle feil såklart. Samtidlig så kan den andre parten være en trigger også for at slike hendelser tar sted, som nevnt over. Det blir i mange tilfeller et dobbeltsvik. Blant annet alle løgnene man har fått servert rett opp i ansiktet. Det å vite at partneren har gitt lidenskap og ømhet til en annen, noe man selv har savnet i lang tid. Det kan være mange ting, men de gjør det alle ekstra vondt å takle.
Vis hele sitatet...
Altså jeg forstår hva vedkommende jeg var sammen med betyr, men det var første posten min i denne tråden og forstå ikke helt hva som gjorde det åpenlyst at jeg hadde opplevd utroskap.

Aaaanyways, ja man kan si at den "uskyldige" kan trigge den utroe til å gjøre sine handlinger, menne det holder ikke ass.

Omså jeg var et ufølsomt rasshøl, som heller ville game og runke til hentai istedenfor å være tilstedet og pleie forholdet, så unnskylder ikke det den utroes handlinger ass.
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Altså jeg forstår hva vedkommende jeg var sammen med betyr, men det var første posten min i denne tråden og forstå ikke helt hva som gjorde det åpenlyst at jeg hadde opplevd utroskap.

Aaaanyways, ja man kan si at den "uskyldige" kan trigge den utroe til å gjøre sine handlinger, menne det holder ikke ass.

Omså jeg var et ufølsomt rasshøl, som heller ville game og runke til hentai istedenfor å være tilstedet og pleie forholdet, så unnskylder ikke det den utroes handlinger ass.
Vis hele sitatet...
Nå må ikke du legge ord i munnen på meg. Jeg sa trigge, det betyr ikke nødvendigvis at det er rett å gjøre slike ting. Men det kan være nok til at andre parten «lettere» kan begå slike handlinger, nettopp fordi man enten føler dårlig behandlet etc. Behandler man noen dårlig som man skal bry seg om i utgangspunktet, så sier det selv at det vil få konsekvenser og skape trøbbel. Ut ifra det du nettopp skrev, som høres utrolig barnslig og ikke minst ufølsomt så kan du kanskje tenke selv at motparten hadde handlet ut ifra det. Du skrev selv at du hadde opplevd utroskap og jeg svarte dermed på det.

Om du velger å la være å ta vare på partner, være et godt kjærestemateriale så ville dette vært veldig vondt for motparten.
Sist endret av makkamysen; 7. mars 2021 kl. 20:07. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av makkamysen Vis innlegg
Nå må ikke du legge ord i munnen på meg. Jeg sa trigge, det betyr ikke nødvendigvis at det er rett å gjøre slike ting. Men det kan være nok til at andre parten «lettere» kan begå slike handlinger, nettopp fordi man enten føler dårlig behandlet etc. Behandler man noen dårlig som man skal bry seg om i utgangspunktet, så sier det selv at det vil få konsekvenser og skape trøbbel. Ut ifra det du nettopp skrev, som høres utrolig barnslig og ikke minst ufølsomt så kan du kanskje tenke selv at motparten hadde handlet ut ifra det. Du skrev selv at du hadde opplevd utroskap og jeg svarte dermed på det.
Vis hele sitatet...
Det er du som ikke henger med i samtalen ass, jeg skrev i min post nr.2 at jeg hadde opplevd utroskap, du snakket om vedkommende etter min post nr.1. Uansett er ikke det relevant for det jeg prøver å få frem.

Jeg snakker om at det å bruke den ikke utroe's handlinger for å rettferdiggjøre sitt eget utroskap er en løgn og selvbedrag.

Det finnes ingen unnskyldning eller rettferdighet for å være utro. Og jeg putter ikke ord i munnen din, det klarer du utmerket selv, jeg skrev at hvis det jeg sier ikke stemmer så beklager jeg.

Og om du syns det er barnslig eller ufølsomt er jo revnende likegyldig, men jeg skal gi deg den at det er ufølsomt, for jeg prøver å snakke fra et så "objektivt" ståsted som mulig.

La meg være enda kaldere og enda mer ufølsom for å prøve å poengtere hva jeg vil fram til.

Grunnen til at jeg ikke har vært, eller kommer til å være utro handler ikke om kona mi eller våre 2 felles barn, det handler om min egen nattesøvn. Grunnen til at jeg ikke ville gjort det er fordi jeg er opptatt, først og fremst, av å måtte leve med meg selv, jeg vil kunne legge meg om kvelden med illusjonen om at jeg er et OK menneske.

Og det er derfor, nettopp derfor jeg sier, er du utro, så må du leve meg deg selv og det valget du tok, å rettferdiggjøre det i skallen sin med at, h*n gjorde ditt og h*n gjorde gjorde datt, så det var ikke min feil, og jeg kan ikke holdes ansvarlig for min egen handling, jeg var presset mot veggen osv, er kun selvbedrag og totalt svada for å leve med en handling man vet innerst inne er galt, ja om man har mer enn 4 slitne hjerneceller som onarerer hverandre da.
Sist endret av Kloakk; 7. mars 2021 kl. 20:11.
Sitat av dnbalex Vis innlegg
Jeg har aldri vært utro. Elsket eksen min å ga hun alt. Fant hun i seng med bestekompisen min. Jeg har aldri vært voldelig før da. Så bilen sto utenfor, å ingen åpna når jeg ringte på. Kasta en murstein gjennom ruta, dro han ut av senga og banka han. Hun begynte å angripe meg, så måtte holde henne fast. Fant ut senere at de hadde pult tidligere når jeg lå korka over på sofaen. Det var mitt første ekte forhold, og jeg var knust i et år etterpå. Har aldri vært ondskapsfull og ville tatt hevn tidligere, men et par måneder senere fant jeg ut at hun var utro med min tidligere kompis mens han var på rehab. Dro til han det gjaldt og tok telefonen hans mens han var blacka ut på xanax. Tok bilde av samtalen mellom han og eksen min. Sendte til han på rehab. Han ble kasta ut pga slossing, og hun endte opp på psyk pga selvmordsforsøk.

Når han skulle ha rettsak og forventa å få rundt 4 år, betalte jeg ene vitnet 15k for å lyve i retten. Ble 6 år istedenfor.

Ringte en som sonet med han og fikk han til å fortelle han om alle dama hans pulte mens han satt inne. Så psyken hans knakk.

Jeg overreagerte som faen, men angrer ingenting.
Vis hele sitatet...
Dette høres veldig ut som ei skikkelig skrøne. Du vet, en sånn historie som egentlig handler om hva man hadde forferdelig lyst til å gjøre, men som av åpenbare grunner aldri ble noe av. Særlig det der med å bestikke vitnet; det er sånt som hadde passa godt inn i en Tarantino-film.

En ting jeg ikke får helt til å gå opp: Veldig mange mener at langt vei de fleste er utro, og gjerne regelmessig. Den samme spekulerende hærskaren er gjerne også de ivrigste tilhengere av brutal hevn og alvorlige konsekvenser for "forbrytelsen". Kan noen få dette regnestykket til å gå opp for meg?
Sist endret av Myoxocephalus; 7. mars 2021 kl. 20:17.
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Det er du som ikke henger med i samtalen ass, jeg skrev i min post nr.2 at jeg hadde opplevd utroskap, du snakket om vedkommende etter min post nr.1. Uansett er ikke det relevant for det jeg prøver å få frem.

Jeg snakker om at det å bruke den ikke utroe's handlinger for å rettferdiggjøre sitt eget utroskap er en løgn og selvbedrag.

Det finnes ingen unnskyldning eller rettferdighet for å være utro. Og jeg putter ikke ord i munnen din, det klarer du utmerket selv, jeg skrev at hvis det jeg sier ikke stemmer så beklager jeg.

Og om du syns det er barnslig eller ufølsomt er jo revnende likegyldig, men jeg skal gi deg den at det er ufølsomt, for jeg prøver å snakke fra et så "objektivt" ståsted som mulig.

La meg være enda kaldere og enda mer ufølsom for å prøve å poengtere hva jeg vil fram til.

Grunnen til at jeg ikke har vært, eller kommer til å være utro handler ikke om kona mi eller våre 2 felles barn, det handler om min egen nattesøvn. Grunnen til at jeg ikke ville gjort det er fordi jeg er opptatt, først og fremst, av å måtte leve med meg selv, jeg vil kunne legge meg om kvelden med illusjonen om at jeg er et OK menneske.

Og det er derfor, nettopp derfor jeg sier, er du utro, så må du leve meg deg selv og det valget du tok, å rettferdiggjøre det i skallen sin med at, h*n gjorde ditt og h*n gjorde gjorde datt, så det var ikke min feil, og jeg kan ikke holdes ansvarlig for min egen handling, jeg var presset mot veggen osv, er kun selvbedrag og totalt svada for å leve med en handling man vet innerst inne er galt, ja om man har mer enn 4 slitne hjerneceller som onarerer hverandre da.
Vis hele sitatet...
Jeg rettferdiggjør på ingen måte at det er greit, tvert imot. Slik som deg så forsøker jeg å poengtere hvorfor enkelte velger å gjøre det, som skrevet over. Det betyr ikke at det rettferdiggjør handlingen eller at det er fortjent på noen måte. Jeg støtter det du sier og er ikke ute etter å lage kvalm stemmning her inne. Utroskap kan være så mangt, derfor er det viktig å dele samme syn og kjøreregler.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
En ting jeg ikke får helt til å gå opp: Veldig mange mener at langt vei de fleste er utro, og gjerne regelmessig. Den samme spekulerende hærskaren er gjerne også de ivrigste tilhengere av brutal hevn og alvorlige konsekvenser for "forbrytelsen". Kan noen få dette regnestykket til å gå opp for meg?
Vis hele sitatet...
Like barn leker best?
Sitat av makkamysen Vis innlegg
Jeg rettferdiggjør på ingen måte at det er greit, tvert imot. Slik som deg så forsøker jeg å poengtere hvorfor enkelte velger å gjøre det, som skrevet over. Det betyr ikke at det rettferdiggjør handlingen eller at det er fortjent på noen måte. Jeg støtter det du sier og er ikke ute etter å lage kvalm stemmning her inne. Utroskap kan være så mangt, derfor er det viktig å dele samme syn og kjøreregler.
Vis hele sitatet...
Skjønner, og da er vi jo i utgangspunktet enig, og jeg snakket først og fremst til innlegget ditt og ikke deg personlig.

Mest fordi jeg syns det er på sin plass å minne alle som har vært utro, eller som tenker på å være det, at man ikke kan skjule seg bak noe annet enn sin egen råtne handling.

Og hey, kvalm stemning er det på ingen måte blitt, jeg ville bare grave litt i utsagnet ditt og prøve å forstå hvor det kom fra, og nå føler jeg vi egentlig kom til bunns i det, så jeg er happy camper jeg ass og tar turen bort til kjøleskapet og tapper meg en Vienna lager rett fra fatet med et smil om munnen
Det jeg vil få frem er at en slik handling sjelden forekommer uten grunn. Og er man da en partner som feks ikke tar hensyn til den andres følelser, grenser og behandler den andre dritt, så vil det oppleves veldig smertefullt for den andre som opplever dette. En annen problemstilling kan også være: Prioriteres mer tid til sosiale medier og telefonen enn partner kan det lett oppstå utrygghet og kanskje sjalusi hos den som føler seg nedprioritert. Da er tidsbruken kanskje det som skaper utrygghet mer enn selve aktiviteten på nettet. Det er næring til konflikter, noe de fleste vil ha minst mulig av.

Og det kan føre til usikkerhet rundt deres relasjon. Da kan snedige tanker strømme gjennom hodet på en og man blir dermed usikker på den andre. Og dermed er veien til å velge å gjøre dette mot den andre muligens ''lettere'' for at man allerede har grums der fra før. Ergo kan det brukes om mange andre tilfeller av svik og bedrag.

I et forhold skal ærlighet stå høyt og det må være en enighet om at man ikke lyver for hverandre. Og det er utrolig billig om partner velger å lyve for å manipulere for å fylle den eget behov og rettferdiggjørelser. At man har respekt for hverandres følelser og grenser er viktig for at vi skal klare å leve sammen på en god måte og føle oss trygge med hverandre. Er man i et forhold har man tatt et valg. Skal man skape trygghet og tillit i parforholdet, kan man ikke forvente å få både i pose og sekk.

Ikke tenk på det, tar det ikke personlig på ingen måte. Er glad i en god diskusjon uten at man trenger å fly i tottene på hverandre og holder seg saklig.

Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Dette høres veldig ut som ei skikkelig skrøne. Du vet, en sånn historie som egentlig handler om hva man hadde forferdelig lyst til å gjøre, men som av åpenbare grunner aldri ble noe av. Særlig det der med å bestikke vitnet; det er sånt som hadde passa godt inn i en Tarantino-film.

En ting jeg ikke får helt til å gå opp: Veldig mange mener at langt vei de fleste er utro, og gjerne regelmessig. Den samme spekulerende hærskaren er gjerne også de ivrigste tilhengere av brutal hevn og alvorlige konsekvenser for "forbrytelsen". Kan noen få dette regnestykket til å gå opp for meg?
Vis hele sitatet...
Gjerne utdyp? Hva er det som ikke går opp i ditt utsagn?
Sist endret av makkamysen; 7. mars 2021 kl. 21:13. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av makkamysen Vis innlegg
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
En ting jeg ikke får helt til å gå opp: Veldig mange mener at langt vei de fleste er utro, og gjerne regelmessig. Den samme spekulerende hærskaren er gjerne også de ivrigste tilhengere av brutal hevn og alvorlige konsekvenser for "forbrytelsen". Kan noen få dette regnestykket til å gå opp for meg?
Vis hele sitatet...
Gjerne utdyp? Hva er det som ikke går opp i ditt utsagn?
Vis hele sitatet...
Hvis man både mener at nesten alle mennesker regelmessig bedriver hor og at dette bør straffes med vold, drap, tortur, livsødeleggelse og det som verre er, så er den logiske konklusjonen at man også mener at verden bør transformeres til et levende helvete for nesten alle som bor i den. Det er rett nok ikke en logisk selvutslettende posisjon, men det er unektelig en ganske spenstig verdensanskuelse. Såpass spenstig at det forundrer meg å se et stort antall folk forfekte den. Dette ønsker jeg ytterligere belyst.
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Omså jeg var et ufølsomt rasshøl, som heller ville game og runke til hentai istedenfor å være tilstedet og pleie forholdet, så unnskylder ikke det den utroes handlinger ass.
Vis hele sitatet...
Jeg er i prinspippet ikke tilhenger av hverken utroskap eller ansvarsfraskrivelse jeg heller, men hvordan du oppfører deg mot partneren din har vel LITT innvirkning på hvor mye lojalitet hun skylder deg?
Har man en så voldsom og brutal tankegang så er det noe som skurrer i mine øyne værtfall. Hva er din egen posisjon i utsagnet? Det jeg tenker at de som har vært ut for dette reagerer inviduelt, og dermed kan handle i affekt og ikke i stand til å tenke eller handle rasjonelt, for at man er såret og sint. Det betyr ikke at de gjeldende reaksjonene og handlingene rettferdiggjør noe som hellst. Et svik rører noe i hver og en.[/quote]
Sist endret av makkamysen; 7. mars 2021 kl. 22:33. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av makkamysen Vis innlegg
Har man en så voldsom og brutal tankegang så er det noe som skurrer i mine øyne værtfall. Hva er din egen posisjon i utsagnet?
Vis hele sitatet...
Jeg mener at i den store sammenhengen er det veldig mange ting her i verden som er mye verre enn utroskap. Bemerk at jeg ikke påstår at utroskap er uproblematisk! For det er det ikke. Det er serious shit. Men altså ikke like ille som skjult overvåkning, datainnbrudd, vold, tortur, drap eller systematiske forsøk på å ødelegge noens liv for alltid. Som altså er løsninger som gjerne jubles frem med besyv og forståelse.

Jeg mener også at det fleste mennesker faktisk er trofaste, og at selv blant de som er utro så er det ganske få som er det fryktelig ofte. Det er i alle fall mitt inntrykk at det er vesentlig flere som har endt opp truseløse bak stabelen med 80-grams kopipapir på lageret etter et litt for fuktig julebord én gang, enn det er av de som sjonglerer fem elskerinner, fire elskere og en saueflokk ved siden av flere parallelle ekteskap i tre ulike land.
Sist endret av Myoxocephalus; 14. juli 2021 kl. 22:56. Grunn: Skrivefeil
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg mener at i den store sammenhengen er det veldig mange ting her i verden som er mye verre en uproblematisk. Bemerk at jeg ikke påstår at utroskap er uproblematisk! For det er det ikke. Det er serious shit. Men altså ikke like ille som skjult overvåkning, datainnbrudd, vold, tortur, drap eller systematiske forsøk på å ødelegge noens liv for alltid. Som altså er løsninger som gjerne jubles frem ned besyv og forståelse.

Jeg mener også at det fleste mennesker faktisk er trofaste, og at selv blant de som er utro så er det ganske få som er det fryktelig ofte. Det er i alle fall mitt inntrykk at det er vesentlig flere som har endt opp truseløse bak stabelen med 80-grams kopipapir på lageret etter et litt for fuktig julebord én gang, enn det er av de som sjonglerer fem elskerinner, fire elskere og en saueflokk ved siden av flere parallelle ekteskap i tre ulike land.
Vis hele sitatet...
Nå ble det et veldig så bredt spekter, men skjønner tegninga. Å definere brudd på trofasthet er så mangt og det kommer ann på hva man legger i det.
@Aurora Borealis Er moralen i forfall spør du. Ja da har vel moralen vært i forfall i kanskje tusenvis av år? Utroskap kan vi lese om i gamle skrifter så folk har vel gitt etter for øyeblikkets fristelser i lang lang tid. Jeg har selv aldri vært utro, jeg har blitt bedratt og det er bedritent. Men jeg vil likevel ikke sette egen "moral" eller indre kompass eller hva nå som har navigert med sålangt på en pidestall. Gitt riktig situasjon så kan sikkert de aller fleste av oss komme dit at vi enten vurderer utroskap eller faktisk bare er utro.

Ja det suger når en blir bedratt, men slik kan skje selv i de beste hjem. Enten så får man forsøke å komme over det eller så får man en ny start med alle de muligheter som da åpner seg. En må bare gjøre det beste ut av situasjonen, også om man plutselig er blitt den som bedro.
Er vel bare mangel på moraler og prinsipp.
Vi snakket om å få barn og kjøpe hus bare en måned før dette skjedde. Jeg tenkte vi hadde det bra ilag, men så svikter hun meg på den måten. Jeg elsket henne mer enn jeg hadde elsket noen før.

Hun innrømte til en venninne en stund senere at hun kun var ilag med meg fordi jeg hadde mye cash og ubegrenset tilgang på drugs. Eksen hennes før meg bodde hun til i 3 år mens hun gikk skole kun for å ha en plass å bo gratis. Det er jo noe galt når hun var utro med eksen sin, utro med meg, og utro med min tidligere kompis etterpå.

Er ikke noe skrøne dette. Er akkurat sånn det skjedde. Jeg endte opp med å bli heroinavhengig, og vurderte å ta mitt liv flere ganger. Mistet jobb og ødela forholdet mitt til resten av familien min.

Sier ikke at jeg rettferdiggjør mine handlinger på noen måte, men jeg var såret og ville hevne meg. Klarer fortsatt ikke å ha et forhold pga jeg et tett for å bli såret igjen.