Tvangsinnlagt! Fy f... for et enormt svik? Og bitterheten da!!!!! alt er jo løgn?

Tvangsinnlagt med såkalte paranoide vrangforestillinger. Rusmisbruk.
De vurderer meg som klart psykotisk, schizofreni med spørsmålstegn?

Til dere som kan noe om schizofreni, jeg har nylig begynt å forstå, Hvordan kan jeg leve med dette???!

- Hva skal jeg tro på? Kan jeg stole på helsevesenet? Hva kan deles og hva bør jeg holde for meg selv? Kan jeg få hjelp?

Trenger virkelig sååårt ærlige tilbakemeldinger. Eller uærlige men godhjertede, om en vil?. Vær så snill. Hilsen et ungt og tungt men ikke håpløst hjerte. <3

Mental helse er viktig, og vi har gode og mindre gode behandlingstilbud. Mindre gode fordi hjelpen kan være personavhengig. Feil person på jobb kan spre dårlig miljø og kan bidra til at pasienter får større problemer med å stole på hjelpeapparatet. Men de er nok heldigvis i mindretall.

For at du skal få den hjelpen du trenger nå og korrekt videre oppfølging så tror jeg at det beste for deg er å være ærlig med hvordan du har det og hva du opplever. Det er kanskje ikke alle der du er innlagt du trenger å fortelle alt til, men om du får god kjemi med en eller flere vil jeg anbefale deg å være åpen og ærlig så langt du klarer. Da vil de lettere finne beste behandlingsmåte og kunne få på plass et tilbud til deg som er klart raskest mulig å også når du blir skrevet ut.

Du må ikke nødvendigvis være schizo med en psykose.

Hvor lenge har du vært innlagt? Hva for rusmiddel er det du har misbrukt mest?

Kan være en fordel spille på lag med de som forsøker hjelpe deg til du har kommet deg over den verste kneika.

Amfetaminpsykoser kan være utrolig vanskelig å skille fra schizofreni. Tipper de har deg der til dem enten ser du "lander" eller at du blir diagnosert.


Når det kommer til å være åpen og ærlig tror jeg det alt i alt er bra. Det taler litt imot paranoid schizofreni som er den vanligste formen for schizofreni.

Hvis du vil skrive litt her om hva overbevisningene dine er og hva de mener er vrangforestillinger kan jeg svare hva du kan dele og ikke dele med dem. Jeg har lært meg å aldri stole fillt og helt på dem , men som oftest har de behandling som hjelper deg på sikt.

Prøv å slappa. Disse tingene er ofte midlertidige. Stol på dine nærmeste, hvis de har vært hjelpsomme i andre tilfeller.

Det der er jo paranoid i seg selv.
Helsevesnet er ikke ute etter å ta deg. De er der for å hjelpe.
Om du er litt uheldig så møter du nok en sur pleier/lege på et eller annet tidspunkt men at de legger deg inn er ikke et "svik".

Det er fordi de mener du trenger det, og om du er i en slik tilstand så tror jeg nok du kan stole mer på helsevesnet enn på deg selv.

Til ts sitt forsvar skal det sies at ikke alle som jobber innen psykiatrien burde hatt en jobb i et slikt yrke. Vet om tilfeller der bekjente har vært innlagt og nærmest er blitt trakassert og latterliggjort i plenum foran andre pasienter, og det stoppet ikke før vedkomne tok det opp med tilsynsmyndighetene. Avdelingsleder ville ikke tro at det foregikk og behandler tok også den ansattes side. Det løste seg til sist og med konsekvenser for den ansatte men det tok altfor lang tid og førte til at hele behandlingsoppholdet ble en fiasko fordi symptomene bare ble verre når pasienten konstant var på vakt for å unngå personangrep og trakassering fra ansatte. Da dette pågikk hørte jeg også om et par andre tilfeller, riktignok tilbake i tid men det var sjokkerende å oppleve dette som pårørende for det er jo slikt man ikke tror kan skje.

Eneste rådet jeg kan gi er å forsøke å finne en ansatt det er mulig å stole på, som det går an å åpne seg til også gradvis åpne og være ærlig om hvordan du har det. Om du går rundt å er på konstant vakt og er mistenksom mot de ansatte så kan de fort feiltolke signalene dine some paranoia eller annet og det vil bli vanskeligere for dem å gi deg korrekt diagnose, og finne korrekt behandling, behandler og evt. medisinering og rett dosering. Det er endel som skal på plass før du får det bra igjen, og du må starte den prosessen selv. For uten at du spiller på lag så får de ikke gjort stort.

Jeg tror jeg kan forestille meg noe av det du går gjennom nå. Selv valgte jeg å røyke hasj hele sommeren og har gått rundt med en annen stemme enn min egen i hodet i 1 mnd. Vil gjerne prate med deg hvis du vil sende meg en pm.

Kanskje vi snakkes ��

Du kan leve et godt med schizofreni, men det krever at du aksepterer noen kjipe realiteter. Fordi man som schizofren er sårbar for psykoser er det viktig at du samarbeider med helsevesenet. Dere må finne medisin mot dine psykoser, som tillater deg å fungere i hverdagene og som har håndterbare bivirkninger. Dette tar tid å finne ut av, og er ikke spesielt gøy å bruke tid på. Videre må du innse at man som schizofren er svært sårbar for rusmidler, og du må unngå dem fremover. Du risikerer å få stygge tilbakefall inn i psykoser dersom du ruser deg. Cannabis, stimulanter, psykedelika, osv er gjerne ikke egnet for schizofrene.

Den bitterheten og det sviket du opplever over å være tvangsinnlagt er noe du må arbeide med. Som psykisk lidende kommer man av og til å trenge hjelp man i øyeblikket ikke vil ta imot. Du må se hvordan de som har gitt deg denne hjelpen til syvende og sist er dine allierte, og du må ikke støte dem fra deg.

Lykke til!

Har en kompis som tidvis er innlagt pga psykose. Går stort sett veldig bra med ham og han lever normalt med samboer og studerer "i halv fart". Dvs han bruker litt lengre tid på å fullføre graden for å redusere stress etc. Han har mange venner, er sosial og spiller fotball og driver med musikk på fritiden. Sålenge han tar sine medisiner og ikke tøyser med cannabis eller annen rus så går det veldig fint for ham. Nå og da så kan han bli innlagt feks for justering av medisiner eller får å lande om han har vært utpå men det virker som de periodene blir færre og kortere i varighet.