For 20-30 år siden, når jeg var ung, var det eneste jeg trengt å gjøre for å sende en skjære på vill flukt, å se på den. Noe jeg tipper at har blant annet med vårt rovdyr-blikk å gjøre.
Nå i dag kan jeg stirre lenge på en skjære uten at den bryr seg i det hele tatt, så lenge jeg befinner meg i Oslo og omegn vel og merke.
Om jeg derimot beveger meg et godt stykke vekk fra storbyen og godt ut på landet, oppfører skjærene seg mer slik jeg husker fra jeg var ung.

Så, blir fugler og dyr som velger å leve i større byer vant til mennesker og derfor delvis tamme?
Eller er det kanskje fordi skjærer er smarte og har lært å kjenne igjen mennesker og vet av erfaring at mennesker sjelden utgjør en trussel?

Er det noen andre som har lagt merke till at dyr i nærmiljøet har endret adferd, og i så fall hvilke?
Og hva mener du/dere er årsaken til endring av adferd?

fant en mink som løp rundt i verkstedet hjemme. Tok ikke lang tid før den kom oppi fanget mitt da jeg fristet den med mat Mye mulig denne har rømt fra en minkfarm lengre oppi bygda og er litt temmet pga det..

Ingen endring rundt her, bor ikke i en by men et par km fra en "bygd". ca 7-8år siden og frem til idag, er dyrene like redde.

Høres ut som en halv-tam mink ja, sjelden dyr av den sorten kommer så nærme for litt mat, men kan jo hende at det er noen som har matet den og at den på grunn av det var vandt til mennesker.

Og om det var en rømt mink, kan man jo bare håpe at det er fler som klarer å stikke av.

Skjærer er jo kjent for å være smarte og lærenemme, så de kan nok lære seg at mennesker ikke er så farlige likevel.

Enkelt steder kommer spurven og spiser fra hånda, men det er bare på steder der det er vanlig at folk spiser og deler med fuglene, blant annet på Damplassen på Ullevål i Oslo har jeg opplevd dette.

Bare for å flisespikke litt på minken så kan det godt ha vært en "vill" mink. Jeg vil si mink og røyskatt er ganske like i oppførsel (lekenhet, nysgjerrighet osv) og midt i tjukkeste trysil tok det meg omtrent 10 min å få en røyskatt på leggen. Sulten som f og litt skvetten, men den satt der lell.

Ekorn: Var over snittet imponert over ekorn i forhold til andre barn i min barndom. Klarte og få 2 ekorn til og bli så og si tamme ved og mate de med nøtter hver dag, pluss tørre brødskalker når det var tilgjengelig. Fikk aldri tatt på ekorna, men og stå 40 centimeter unna var ikke noe problem.
Resulterte dog i ett stykk ekorn som satt fast i vegg-til-vegg teppet pga for lange klør.


Det har også vært en relativt tam rev i bygda for noen år siden. Min far fikk erfare dette da han satt og så på tv på kvelden, med utgangsdøren åpen.
Da han fikk se noe i øyekroken snudde han stolen raskt til siden fordi han trodde det var min søster som skulle skremme han, men det han fikk se var rompa på en vettskremt rev.

Har også gått i klasse med ei som har rev og minkfarm. De hadde 2 sølvrever i hagen, tamme som hunder med det minuset at de hadde en tendens til og tisse der det passet de best, inne som ute.

Ekorn er knall-tøffe, har sett noen rundt her jeg bor nå, men har aldri prøvd å mate dem.
På vinteren legger jeg ut tørt brød til rådyrene som trekker ut av skogen i jakt på mat, har på det meste sett fire stykker på en gang, men de er veldig sky så de trekker unna så fort de ser mennesker, det kan derimot gå bra dersom jeg står rolig og ser på gjennom vinduet.

Bor også på "landet" og jeg var i kr.sand og pussa båt engang. Da et ekorn kom helt bort til meg og bare kikka på meg. Så jeg fortsatte bare og pusse, så kom det så nært at det faktisk satt seg oppå foten min. Jeg ble så sjokka at jeg bare satt stille og kikka rett ned på den lille tingen, og den stakk ikke før det kom en bil som kjørte forbi oss.

Jeg har aldri i mitt liv sett et ekorn så nært her på bygda. Så kanskje bylivet gjør de litt mer vant til mennesker og våger å nærme seg mer enn dyr som er vokst opp i skogen og kanskje ser mennesker 1-2 ganger i mnd.

En haug av poser med hasselnøtter og noen brødskalker, så skal du se de endrer adferd fort.

Jeg ville ikke påstå at de blir mere tamme av å oppholde seg i byen, men et dyr vil vel ikke flykte når den vet at den ikke er i fare?

Et annet eksempel på oppførsel som dette er småfuglene ved vår lokale McDonalds. De er blitt så vant til å få mat fra folk. At de kommer opp på speilet ditt for å vente på at man slipper maten til de. Jeg prøvde å kun holde ut en bit, og de vågde seg faktisk så nær at de snappa maten utav fingrene på meg til slutt.

Ikke når det er snakk om tusenvis av folk. Skjæra har åpenbart lært seg at det er et bra sted å være siden den kan finne mye mat uten for mye anstrengelse. Og dette er regelmessig. Vil ikke påstå at det er å temme et dyr.

Det er vel heller dyret som utnytter vår "kast det vi ikke trenger" kultur.

Rådyrene i hagen våres var mer redde for 15 år siden, vi kunne gi en lite dunk på ruta og de sprang alle sammen, nå derimot må vi omtrent ut å jage de vekk.. De spiser de flotte blomstene til far.

Jeg er langt på vei enig med deg, men jeg vil like vel hevde at noe av det å temme et dyr, er få dyret til ikke å være redd deg, og da kan mat være et effektivt hjelpemiddel å begynne med.
Og det er vel liten tvil om at urbane dyr er mindre menneske-sky, enn hva dyr som sjelden eller aldri treffer på mennesker er?

Så selv om dyr i byer ikke akkurat er tamme, er jo mye av jobben gjort, med tanke på at det er mange dyr i byen som ikke ser på mennesket som en trussel, men en kilde til mat.

Av erfaring driter de i om det er skall eller ei, drar det med seg til skogs uansett!

Ja, de er jo mindre menneske-sky, men det blir man jo hvis man lever i et område med mennesker over tid.

Og jo, å få et dyr til å ikke være redd deg er en del av å temme det, men likevel så vil jeg ikke påstå at dyret er temmet. Det er ikke spesielt redd deg fordi den vet at mennesker er en kilde til mat. Hadde det vært bjørner eller aper som hadde oppført seg sånn som vi gjør så hadde skjære heller fulgt etter den. Fjerner du maten så fjerner du skjæra.

Det jeg prøver å si er at den ikke er redd deg fra før, fordi den allerede lever i et område med mennesker, så da skulle det bare mangle at den ikke kommer nær deg når du har mat.

Forstår egnetlig ikke helt hva du er uenig i, for jeg sa aldri at dyr i byen er tamme. Jeg prøver bare å si at de sansynligvis vil være lettere å temme, i og med at mye av frykten for mennesker er borte.

Godt eksempel på dette er i New York.

Ladies and gentlemen, the magnificent monorailsquirrel!
http://i222.photobucket.com/albums/dd273/mongoleif07/20130324_104559_zpsc66498a5.jpg

http://i222.photobucket.com/albums/dd273/mongoleif07/20130324_104615_zps0c43494e.jpg

Har du tatt bildene selv?

Var en hel flokk av de, fikk ikke sjansen til å stikke innom central, men er nok enda fler der!

Et lite tips til dere som liker naturopplevelser.
Når du møter vilt, IKKE stirr!

I naturen betyr stirring kun en ting, jakt.
Så når du stirrer på en elg, så ser han på det som en innledning til jakt.

Det du skal gjøre er å aktivt ignorere, se en annen vei, plukk på noe, grav i sekken og hvis mulig sett deg.
Da sier du helt tydelig at du "driter" i dyret og er opptatt med ditt.

Med dette som utgangspunkt, satt jeg en gang på en stubbe med en elgku beitende 1,5 meter fra meg, hun snudde etterhvert også rompa til.

Lykke til.

Synd at den ble så skremt at den aldri kom tilbake, for det hørtes skikkelig kult ut med et ekorn som samboer.

Da har jeg lagt ut nøtter i en drøy uke, tok noen dager før nøttene begynte å forsvinne, men nå kan jeg legg ut nøtter på morgenen å se at det er mange som har blitt borte i løpet av dagen. På morningen har det vært helt tomt de siste dagene, men har ikke sett noe til ekorn så langt. Blir spennende å se hvordan det utvikler seg i løpet av sommeren.

Skal legge ut noen ekornbilder dersom muligheten til å ta bilder byr seg.

Kult.

Jeg er nødt til å si meg enig i det.

Kom akkurat hjem fra en liten kveldstur, og heldigvis hadde jeg med meg kamra, for mens jeg var ute og gikk fikk jeg øye på en rev.
Det var tydelig at den hadde sett mennesker før, for den satte seg rolig ned og så på meg mens jeg tok bilder. Det var dårlig lys grunnet tiden på døgnet og jeg ble samtidig litt ivrig, så bildene ble ikke så bra, men legger ut to stykker likevel.

http://bildr.no/thumb/1627508.jpeg

http://bildr.no/thumb/1627512.jpeg

Cuteness overload

Fuglene på Oslo S setter seg jo på en. Men det er nå typisk fugler i storby-oppførsel i 2013. Utenom det har jeg ikke merket noe spesielt.

Dyr er ikke så ulike oss. De lærer av erfaringer, og når de er vokst opp i byen med mennesker rundt seg hele tiden, så er de ikke like skeptiske til oss som dyr ifra skogen.
Menneskebar som er vokst opp i et hus som har hunder vil ikke tenke over hunder som noe annet en helt naturlig, mens andre barn som aldri har vært i nærheten av hunder kan ha hundeskrekk.

Heh, der var du heldig!
Slangen er en buorm, og den spiser en vanlig padde. Legg merke til at padda blir spist levende; den røde oppblåste sekken er et tegn på at den er... misfornøyd. Dette er forøvrig nokså vanlig - buormen spiser veldig mye frosk og padder, og den sluker dem alltid levende - men det er slettes ikke alle forunt å få se det. Good haul!

Lurte på hva slags orm det var, for tenkte ikke på buorm og har aldri sett en buorm selv, men litt tidligere i sommer var jeg heldig og kom over en stålorm. Den prøvde først å stikke av, men etter at jeg hadde fulgt etter den i ett minutt eller to, slo den seg til ro og jeg kunne bevege meg veldig nærme, jeg hadde kamra maks 30cm unna på det nærmeste.

Ah! interessant å lese! The more you know !

jeg hadde en skjære/kråke, er ikke sikker, men den helt svarte,
som kjeledyr, fanga den når den var ganske ung å hadde sikkert detti ut av redet så den løp rundt på bakken å klarte ikke å fly
den ble helt tamm å gikk fri ute i hagen å sånn uten å stikke av,den var ikke redd katter eller noe heller

men til slutt ble den borte, sikkert noe dyr som drepte den fordi den ikke var redd for noe

Bor selv ganske langt ute i ødemarka, og har hatt problemer med skjærer som plage meg tildelig om morran, har skutt noen av de, men nå er de andre sånn at vis jeg bare viser geværet så flyr de med engang, noe som de ikke gjorde før. Vis jeg ikke har gevær så bryr de seg ikke. De sleipe fuglene lærer fort.

Så noen nevnte sel, seler er ganske nysgjerrige av seg og kan komme så nært at man faktisk kan ta på de, gjort det før. Men pass på sånn at de ikke biter deg, ganske saftige tenner på de.

Hvis den var helt svart, kan det ha vært en svartkråke, eventuelt en ravn som er den største av kråkefuglene, men skjære var det ikke, for den er svart og vit. Og tviler også på at det var en vanlig kråke, for de er grå og svarte.

Plager deg som i å bråke?

At du skyter dem for å spise dem er en ting, men å skyte dem kun fordi du synes de er plagsomme, er nå litt i overkant synes jeg, men godt de er smarte nok til å stikke av når de ser deg med gevær da.