Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  26 4288
Anonym bruker
"Utstø Ørekyte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei, jeg skal til samtale hos psykiater i morgen, noe jeg gruer meg til.
Har slitt med sterk angst og depresjon i rundt 15 år nå, og får sobril hos lege til dagene jeg har angst, har nylig også begynt på cipralex. Dagene jeg ikke tar sobril er hverdagen helt jævlig og angsten er på et nivå som at jeg knapt tør å bevege meg utendørs.

De siste 5-7 årene har jeg i stor grad misbrukt rivotril, valium, amfetamin, tramadol, diverse psykedeliske stoffer og mer. Rivotril bruken har vært aller verst, og ingen behandlere jeg har hatt vet om dette. Jeg føler at dette misbruket i stor grad har bidratt til å forverre angsten og depresjonen. Har ofte suicidale tanker, spesielt de dagene det står på som verst.
Skal sies at det eneste jeg har tatt de siste par mnd utenom det jeg har fått hos legen er valium. Har lappen men ikke bil, og er redd for konsekvensene det kan medføre å fortelle om et slikt misbruk til psykiateren, kan det lønne seg eller vil det bare gjøre vondt verre? Veldig usikker på hva jeg skal gjøre.
Anonym bruker
"Mulig Hærorm"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei! Du burde innrømme det slik du får beste hjelp på alle mulige måter. Nedtrappingsplan og tett oppfølgning er gull verdt når det kommer til benzo avhengigheter. Gå ut i fra at du mister lappen om du forteller om det. Du mister den noen måneder og blir satt på urinprøve 6-12 mnd som regel før du kan ta den igjen. Dette kan være god motivasjon for å holde seg rusfri. Psykiatere er individuelle. I følge regelverket skal de melde dette til fylkeslegen slik du mister lappen, men ikke alle gjør nødvendigvis det. Du er i en periode i livet du må tenke på deg selv og helsa di, er det krise om du mister lappen? Er det ikke verdt å miste den viss det hjelper helsa di?
Det er ikke mulig å få bukt med angsten dersom du alltid dytter den til side og aldri får kjent på den. En alvorlig benzodiazepinavhengighet er heller ikke noe bra. For å komme seg ut av en avhengighet så må du bare være helt ærlig. Slutt med alle løgner osv... Lappen er en liten pris å betale. Jeg tror også at det kan gjøre godt for psyken din og bare slutte å holde alt inni deg. Ett nytt og bedre liv venter på deg, men du må kunne komme deg ut av benzotåka og lære deg å håndtere og takle frykten også. Lykke til! Det årner seg
Anonym bruker
"Utstø Ørekyte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takk for svar dere begge! Mye fornuft i det dere sier. Jeg vil tilføye at jeg har kommet meg ut av avhengigheten av de sterkere sakene som amfetamin, rivo og xanor f.eks på egenhånd. Det er rundt tre mnd siden jeg tok rivotril sist og litt over en mnd siden amfetamin, men det var kun en gang. Gikk tom for valium for ca. en uke siden, og sitter igjen med kun sobril.

Men jeg sitter med en problemstilling overfor dette. Har nok penger på kontoen til å kjøpe bruktbil - noe jeg har veldig lyst på så ville vært jævlig kjedelig uten lappen over lengre tid. Og jeg har klart å kutte ut rivotril og amf på egenhånd. Det sto på som verst i fjor, da var det daglig bruk. På den annen side sitter jeg vel fortsatt med abstinenser etter alt dette, så kanskje jeg kan få noe annet enn sobril hvis jeg forteller dette? Føler ikke sobrilen hjelper så forferdelig mye og må opp i 50mg for å kjenne virkning. Sier vel seg kanskje selv når dette er det svakeste benzo preparatet.
Jaja, jeg ville være anonym men er avslørt nå etter jeg var så lur å ga KP til dere begge.
Det er veldig bra at du har klart å kutte ut de stoffene. Det beste ville nok vært om du klarer å holde deg med sobrilen du får nå, og dermed ville du ikke hatt behov for å fortelle om et pågående rusmisbruk da dette ikke lengre er tilfellet. Men om du sprekker gang på gang så må du nok fortelle om det for å få best mulig hjelp og for å best mulig hjelpe deg selv.

Men husk på at bilkjøring og lappen er noe du ønsker for at det skal gi glede i livet ditt, og dersom du søker det fremfor å håndtere psykiske plager som virkelig trekker glede ut av livet ditt, og antakeligvis opprettholder et rusmisbruk så er vel netto-glede størst hvis du velger å vente med bilkjøring til du har håndtert hodet ditt? Du vet sikkert også alt om hvor tullerusk man kan bli i hodet av slike tabletter også, så kanskje det vil være forebyggende av deg for din egen del å ikke ha bil tilgjengelig samtidig som du er misbruker av disse tablettene. Det ville vært sykt kjipt for både din og andres del dersom du hadde kjørt i vill rivorus og kræsja med noen. Du hadde i tillegg sikkert fått fengsel og masse i bot og mistet lappen i mange år. I verstefall så hadde du skadet noen andre for livet og måtte levd med det.
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Vanskelig å si, er dette ditt første møte med denne psykiateren? Hvor gammel er han/hun?

Det er også vanskelig å si om rusbruken har skylden for alt du opplever, veldig fort gjort at rusmidlene får 100% av skylden selvom det ikke nødvendigvis vil være hovedgrunnen. Likevel er det sjelden at dette forbruket har noe positivt å gi deg. Pøv å få bukt med rivotrilen først, amfetaminen kan du vel bare droppe? Ofte er rivotril en utløser for at man propper i seg mye drugs.

Jeg tror en psykiater/lege/psykolog alltid vil konkludere med at rusmisbruket ditt forer de negative psykiske plagene du har, og det stemmer i mange tilfeller
Sitat av Relevant Vis innlegg
Det er veldig bra at du har klart å kutte ut de stoffene. Det beste ville nok vært om du klarer å holde deg med sobrilen du får nå, og dermed ville du ikke hatt behov for å fortelle om et pågående rusmisbruk da dette ikke lengre er tilfellet. Men om du sprekker gang på gang så må du nok fortelle om det for å få best mulig hjelp og for å best mulig hjelpe deg selv.
Vis hele sitatet...
Jeg har kutta ut rivotril og amfetamin for godt, og jeg hadde nok ikke overlevd om jeg hadde holdt på særlig lenger for å være helt ærlig. Er bare det at abstinensene enda er der og er helt jævlige men jeg får vel bare holde ut..litt usikker på om det er abstinenser også eller om angsten rett og slett har blitt så ille. Hater amfetamin og hater rivotril, er fast bestemt på at det kommer jeg ALDRI til å røre igjen.

Sitat av kmsc Vis innlegg
Vanskelig å si, er dette ditt første møte med denne psykiateren? Hvor gammel er han/hun?

Det er også vanskelig å si om rusbruken har skylden for alt du opplever, veldig fort gjort at rusmidlene får 100% av skylden selvom det ikke nødvendigvis vil være hovedgrunnen. Likevel er det sjelden at dette forbruket har noe positivt å gi deg. Pøv å få bukt med rivotrilen først, amfetaminen kan du vel bare droppe? Ofte er rivotril en utløser for at man propper i seg mye drugs.

Jeg tror en psykiater/lege/psykolog alltid vil konkludere med at rusmisbruket ditt forer de negative psykiske plagene du har, og det stemmer i mange tilfeller
Vis hele sitatet...
Denne behandleren er opp i årene og erfaren, vil ikke si noe alder konkret egentlig.

Rusmidlene er ikke årsaken til problemene, kanskje snarere et symptom av den. Amfetamin har jeg tatt sporadisk gjennom de siste årene, kanskje 5-10 ganger i året. Ikke noe avhengighet, men bruk - jepp. Har derimot vært pilleknasker så det suser i mange år.

Målet var å kjøpe inn valium for å klare å trappe ned på rivotrilbruket og lette på abstinensene - noe flere her inne vet her hinsides jævlig å ha med å gjøre. Har heldigvis klart å holde meg unna og det er jeg fast bestemt på at skal fortsette, selv om det frister hver dag så har jeg klart noen mnd uten.

Har egentlig slitt lenge med psyken, lenge før jeg rørte noe rusmidler. Det starta med sobril fra legen, deretter gikk det katastrofalt. Må ta dobbel dose sobril idag enn det jeg får foreskrevet. altså 50mg for å i det hele tatt merke effekt, noe jeg antagelig kan takke rivotrilen og aller mest meg selv for.

Jævlig kjipt er det, men har ikke noe annet valg enn å være tålmodig og se om det blir bedre med tiden. Tenker at det kanskje er best å ikke si det, hvis jeg bare holder meg sterk å ikke rører det igjen. Hva synes dere?
Enig med alle gode rådene her inne. Fordelene er langt større en bakdelene dersom du ofrer lappen. På en annen side er det ganske teit at psykologer og leger skal ha denne loven hengene over samfittigheten sin, da det hindrer mennesker og snakke åpent.
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Jeg forstår. Godt å høre denne psykiateren er litt oppi årene, det vil nok komme deg til gode.

Å bruke amf 5-10 ganger i året er ikke i nærheten av katastrofalt nei, men bra hvis du har lagt det stoffet bak deg for godt. Jeg ville også jobbet for å løse grunnen til at du benytter rusmidler, men det vet du godt allerede.

Når det gjelder disse pillene så kan det være vanskelig å knekke alene. Hvor store doser med spesielt rivotril snakker vi her, og over hvor lenge? Du nevner du må ta 50mg med sobril, og jeg mener det ikke er så unormalt å må opp i slike doser, jeg stod på langt høyere i min tid.

Valium vil hjelpe, og er forhåpentligvis det psykiateren vil sette deg på under en nedtrappingsplan
Anonym bruker
"Rik Slattenpatte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ikke si no de kommer til å lege alt på rusmidelet du har brukt snakker av erfaring.
Sitat av kmsc Vis innlegg
Jeg forstår. Godt å høre denne psykiateren er litt oppi årene, det vil nok komme deg til gode.

Å bruke amf 5-10 ganger i året er ikke i nærheten av katastrofalt nei, men bra hvis du har lagt det stoffet bak deg for godt. Jeg ville også jobbet for å løse grunnen til at du benytter rusmidler, men det vet du godt allerede.

Når det gjelder disse pillene så kan det være vanskelig å knekke alene. Hvor store doser med spesielt rivotril snakker vi her, og over hvor lenge? Du nevner du må ta 50mg med sobril, og jeg mener det ikke er så unormalt å må opp i slike doser, jeg stod på langt høyere i min tid.

Valium vil hjelpe, og er forhåpentligvis det psykiateren vil sette deg på under en nedtrappingsplan
Vis hele sitatet...
Jeg får 49stk sobril som skal vare i tre mnd. Det sier kanskje seg selv at det er vanskelig å omtrent umulig at jeg klarer å ha de så lenge, men legen er restriktiv som faen og jeg får ikke mer. Kan egentlig forstå det siden det er så avhengighetsskapende, på den annen side er livet omtrent ødelagt uten.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ikke si no de kommer til å lege alt på rusmidelet du har brukt snakker av erfaring.
Vis hele sitatet...
Du har ikke lyst til å utdype hva slags konsekvenser det har medført for deg? Blir jævlig usikker når jeg ser du og andre på freak tidligere har skrevet om å aldri fortelle til sin behandler om misbruk og at det nærmest kjører livet i dass.

Glemte å skrive til kmsc: Dose på rivotril har vært 2-4mg daglig og har brukt i fem-seks år. Det har vært perioder uten også, noen ganger to-tre mnd uten og av og til et par uker mellom bruk, men da har jeg ofte hatt annen benzo eller opiat som tramadol tilgjengelig.
Sist endret av Pentiax; 11. oktober 2018 kl. 21:21. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Om du har sluttet med alt annet utenom det du får foreskrevet av legen kan vel ikke legen ta lappen din? Om du fOr eksempel snakker om at dette er tilbake i tid, at du har sluttet for over en måned siden. Det vises nok ikke annet enn sobril i en urinprøve.
Si at du har jobbet deg ut av det på egenhånd , det står det virkelig respekt av og det burde psykiateren forstå. Og si at du trenger hjelp til å ikke falle utpå igjen og med abstinenser. Kjørte du bil da du brukte alt dette? Syns bare det hørtes rart ut om noen skal straffe deg med å ta lappen fra deg når du har jobba deg ut av misbruket selv.

Eg var avhengig av rivotril før. Sa ifra til lege. Fikk 10 vival om dagen å trappe ned på, gikk ned 1 valium i uka. Gikk helt greit. Måtte ha rene prøver uten benzo 6 mnd før de ga meg lappen tilbake. Men alle er ikke like strenge. Har fortalt helsepersonell før at eg rusa meg uten at det skjedde noe med lappen. Men vet også at disse tingene har blitt svært mye strengere de siste årene.

Masse lykke til, gjerne si ifra til oss hva du ender opp med å gjøre eg stemmmer for å være ærlig. Da kan kan du få så mye nyttig hjelp
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Sitat av Pentiax Vis innlegg
Jeg får 49stk sobril som skal vare i tre mnd. Det sier kanskje seg selv at det er vanskelig å omtrent umulig at jeg klarer å ha de så lenge, men legen er restriktiv som faen og jeg får ikke mer. Kan egentlig forstå det siden det er så avhengighetsskapende, på den annen side er livet omtrent ødelagt uten.



Du har ikke lyst til å utdype hva slags konsekvenser det har medført for deg? Blir jævlig usikker når jeg ser du og andre på freak tidligere har skrevet om å aldri fortelle til sin behandler om misbruk og at det nærmest kjører livet i dass.

Glemte å skrive til kmsc: Dose på rivotril har vært 2-4mg daglig og har brukt i fem-seks år. Det har vært perioder uten også, noen ganger to-tre mnd uten og av og til et par uker mellom bruk, men da har jeg ofte hatt annen benzo eller opiat som tramadol tilgjengelig.
Vis hele sitatet...
Okey, skjønner. 2-4mg er ikke helt katastrofalt, men du har også brukt dette en god stund, rart du ikke har mer toleranse til rivotril.

Når det gjelder sobrilen så er faktisk ikke 50stk på 3mnder så ekstremt restriktivt, jeg vet om langt strengere leger. Men når det er sagt håper jeg du får bytte til valium, eller får noen i tillegg, sobril er virkelig ikke et godt valg om man skal trappe ned, mye på grunn av den korte halveringstiden
Har ikke sovet noe i natt siden jeg for jeg gruet meg ganske mye før møtet jeg trodde skulle være i dag, men fant ut etter at møtet ikke var før i neste uke. Litt fortvilende er det, men det skylder nok en smule hukommelsesvikt.

Jeg har uansett bestemt meg for å krype til korset å innrømme all bruk av droger til psykiateren. Selv om jeg kan miste førerkortet en periode, er det en uansett en liten pris å betale dersom jeg faktisk får hjelp for problemene mine.


Sitat av annveig Vis innlegg
Om du har sluttet med alt annet utenom det du får foreskrevet av legen kan vel ikke legen ta lappen din? Om du fOr eksempel snakker om at dette er tilbake i tid, at du har sluttet for over en måned siden. Det vises nok ikke annet enn sobril i en urinprøve.
Si at du har jobbet deg ut av det på egenhånd , det står det virkelig respekt av og det burde psykiateren forstå. Og si at du trenger hjelp til å ikke falle utpå igjen og med abstinenser. Kjørte du bil da du brukte alt dette? Syns bare det hørtes rart ut om noen skal straffe deg med å ta lappen fra deg når du har jobba deg ut av misbruket selv.

Eg var avhengig av rivotril før. Sa ifra til lege. Fikk 10 vival om dagen å trappe ned på, gikk ned 1 valium i uka. Gikk helt greit. Måtte ha rene prøver uten benzo 6 mnd før de ga meg lappen tilbake. Men alle er ikke like strenge. Har fortalt helsepersonell før at eg rusa meg uten at det skjedde noe med lappen. Men vet også at disse tingene har blitt svært mye strengere de siste årene.

Masse lykke til, gjerne si ifra til oss hva du ender opp med å gjøre eg stemmmer for å være ærlig. Da kan kan du få så mye nyttig hjelp
Vis hele sitatet...
Takk for støtten! Er enig i mye av det du skriver. Håper selvsagt også at jeg får beholde lappen, men får se hvilken konklusjon behandleren kommer fram til etter en helhetsvurdering av min situasjon. Sånn jeg ser det i min situasjon burde jeg få belholde den, jeg har ikke hatt bil selv de siste årene og har kun kjørt bil når jeg har fått låne en og det har selvsagt vært uten rus. Det har jeg alltid vært konsevent på.

Har aldri kjørt under benzorus eller annen rus i hele mitt liv, og det er helt sant. Tror det kan skyldes at jeg ikke mister ikke hemninger i like stor grad som andre gjør under rivotrilrus, har et inntrykk av det fordi jeg blir ikke helt villbajas som jeg har sett andre blir, spesielt i kombinasjon med alkohol. Tar benzo utelukkende for medisinsk bruk men målet blir vel å kutte helt ut ved den hjelp jeg kan få.


Sitat av kmsc Vis innlegg
Okey, skjønner. 2-4mg er ikke helt katastrofalt, men du har også brukt dette en god stund, rart du ikke har mer toleranse til rivotril.

Når det gjelder sobrilen så er faktisk ikke 50stk på 3mnder så ekstremt restriktivt, jeg vet om langt strengere leger. Men når det er sagt håper jeg du får bytte til valium, eller får noen i tillegg, sobril er virkelig ikke et godt valg om man skal trappe ned, mye på grunn av den korte halveringstiden
Vis hele sitatet...

Dette med toleranse har jeg vært klar over. Derfor har jeg tatt pauser når jeg har kjent at den har blitt for høy.

Ser nå i ettertid at jeg ordla meg litt dårlig i går. Har ikke hatt som mål å trappe ned, men har allerede gjort det ved hjelp av hundre 10mg valium.

Pentiax: Målet var å kjøpe inn valium for å klare å trappe ned på rivotrilbruket og lette på abstinensene - noe flere her inne vet her hinsides jævlig å ha med å gjøre.
Vis hele sitatet...
Hvis dere bytter ut det første med: Jeg kjøpte inn endel valium så er det sikkert lettere for dere å forstå. Så har ved hjelp av det kommet meg over litt av kneika på rivotrilen.

Er enig med deg angående sobrilen. Det er ikke noe man kan ta hver dag. Abstinensene blir bare verre på sikt da. 50mg hjelper ikke stort, og har ved noen få tilfeller vært 75-100mg også. Jeg skal spørre om å få bytte over til valium, det har du rett i at fungerer bedre i en nedtrappingsplan.

Holder meg til 50mg nå og satser på at abstinensene blir bedre. Får ta tiden til hjelp å være tålmodig, eneste som fungerer.

Takk for svar alle sammen. Dere skal få en tilbakemelding etter møtet.
Anonym bruker
"Tom Pigghå"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Der er ikke nøye om misbruket er tilbake i tid. Du anses som en potensiell risiko pga tidligere livsførsel, og de tar lappen din av preventive grunner. Først når du kan dokumentere rusfrihet på papiret over tid vil du få førerretten igjen. Jeg snakker av erfaring.

Lykke til uansett.
Respekt for jobben du har gjort, og fortsatt gjør.

Ikke få i dine papirer at du har misbrukt legemidler hvis du ikke må.
Det vil gjøre det mye, og jeg mener mye vanskeligere for deg å få resept på lignende medisin hvis du får behov for det senere i livet.
Anonym bruker
"Tom Pigghå"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Også om du skal i jobb som krever helseattest så kan det slå tilbake på deg. Har du først misbrukt så blir du stemplet som en ustabil person.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Beklager for litt sent svar. Tenkte jeg kunne skrive en liten rapport til de som er i samme problemstilling.

Da er timen unnagjort, eller faktisk en uke er passert siden samtalen.

Jeg brettet ut hele min rushistorikk overfor psykiateren og forklarte hvilket omfang det har vært på, og det var behandleren forståelsesfull over. Jeg forklarte at jeg verken ikke har eid eller kjørt bil i perioden jeg holdt på med rusbruken. Befrielsen var selvsagt meget stor når jeg fikk beholde lappen. Og samtidig er jo det godt å kunne være åpen om rushistorikken min i fremtidige møter uten å være bekymret for å miste lappen.

Jeg kjenner til noen personer som har kjørt i ruspåvirket tilstand. En av de gikk det skikkelig galt for. Han kjørte ned og drepte en ungdom i tenårene som gikk over et gangoverfelt på svært glatt føre og føreren hadde ganske høy promille. Sånne ting har gjort inntrykk på meg, og er en av grunnene til at jeg aldri har vært borti et ratt under påvirket tilstand, for ikke bare ødelegger du ditt eget liv, men du ødelegger den avdøde sine etterlatte sine liv også.
Hei. Svarer på det jeg syns er mest relevant, dersom psykiater «mistenker» rusmisbruk, har h*n ansvar for å melde det videre til fylkesmannen, som tar lappen din og da må du pisse 6 mnder før du får kjøre igjen. Just as u know
Sitat av Behring09 Vis innlegg
Hei. Svarer på det jeg syns er mest relevant, dersom psykiater «mistenker» rusmisbruk, har h*n ansvar for å melde det videre til fylkesmannen, som tar lappen din og da må du pisse 6 mnder før du får kjøre igjen. Just as u know
Vis hele sitatet...
skulle til og svare noe lignende, at du enda har lappen skyldes at psykiateren din ikke har gjort jobben sin, håper det glir forbi
Anonym bruker
"Syk Hai"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Meningen med et offer (her lappen) er at man må gjøre innsatsen verdt det. Mennesker som er flinke til å gi offergaver (eller å ofre hva som helst, tid, penger, goder og privilegier) kommer ofte bedre ut av det, fordi det motiverer dem til å jobbe hardere mot målet sitt.

Spiller det noen rolle om du måtte være uten lappen i 2 år, hvis det ga deg motivasjon til å få orden på resten av livet? Det er et stort offer, men helt sikkert verdt det?
Sitat av freebird Vis innlegg
skulle til og svare noe lignende, at du enda har lappen skyldes at psykiateren din ikke har gjort jobben sin, håper det glir forbi
Vis hele sitatet...
Dette stemmer ikke helt. Det er sant at meldeplikt trumfer taushetsplikt, j.fr forskrift 13. juli 1984 nr. 1467 om leges melding om at innehaveren av flysertifikat eller førerkort ikke fyller helsemessige krav (meldeforskriften)- jf. helsepersonelloven § 34., men loven gir definitivt rom for tolkning.
Ordlyden av § 2 lyder:
1. Lege har plikt til å advare innehaver av førerkort dersom legen ved undersøkelse finner det av helsemessige grunner uforsvarlig at personen fortsetter å kjøre motorvogn.
Vis hele sitatet...
.. og videre:
Advarselen skal også opplyse om innholdet av § 11 a i førerkortforskriftene og om at innehaveren av førerkort selv plikter å melde fra om sin varige helsesvekkelse til fylkeslegen, jfr. Vegtrafikklovens § 24, 7. ledd. Melding om at slik advarsel er gitt skal samtidig gis fylkeslegen, med vurdering av om førerkortet bør inndras helt eller delvis og med eventuelle andre opplysninger som kan belyse forholdet.
Vis hele sitatet...
Psykiateren pliktes altså til å melde fra til fylkeslegen dersom han "av helsemessige grunner finner det uforsvarlig at personen fortsetter å kjøre motorvogn". I praksis betyr dette at en helhetsvurdering av situasjonen kan medføre at psykiateren ikke finner det nødvendig å frata individet førerkortet selv om pasienten har innrømmet rusmisbruk. Som i dette tilfellet. Psykiateren har forholdsvis dyp innsikt i individets situasjon, og er godt egnet til å gjøre den vurderingen. I denne situasjonen høres det ut som psykiateren har gjort en god vurdering.
Min psykiater tok fra meg lappen etter eg innrømte pillemisbruk. Mest benzo. Han ga meg forbud fra og med dagen eg sa det. Eg har kun brukt på kveldstid og ikkje kjørt før etter en god natts søvn men eg kan forstå at det kan sitte i lenge, men det var ikkje akkurat moro. Må levere rene urinprøver et halvt år før eg kan søke om å få lappen tilbake. Det var virkelig surt. Men eg forstår som sagt at virkninga kan henge i lenge og at eg ikkje burde kjøyre da så det var vel kanskje like greitt.
Som nevnt har jeg ikke eid bil de to siste årene, og det er noe jeg tenker har spilt en stor rolle i avgjørelsen til psykiateren. De tar en helhetsvurdering av intrykket de sitter igjen med og tar en avgjørelse ut i fra det om det er forsvarlig at jeg får beholde lappen, som kan tolkes til om jeg kan utgjøre en fare for meg selv eller andre.

Hadde personlig ikke vært noen krise for meg å miste lappen og hadde en 50/50 følelse om å beholde den. Jeg utgjør vel ikke en fare for samfunnet ved å kun være innehaver av et førerkort uten å kjøre bil? Jeg tror konsekvensene ville vært annerledes dersom jeg hadde kjørt og hatt bil i denne perioden. Om jeg skulle blitt fratatt det så ville ikke hverdagen min endret seg nevneverdig, ville klart meg helt fint selv om det hadde vært litt kjedelig hvis jeg skulle finne en jobb jeg ville ha, men at kl.B var nødvendig for å få den.


Forresten vet jeg om folk som har vært heftig ut på kjøret med med pepper over flere år, og som har kjørt bil og likevel fått beholde lappen av legen, utrolig nok.

Uansett, takk for alle bidrag i tråden.
▼ ... flere år senere ... ▼
Anonym bruker
"Tropisk Hydra"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg vet tråden er litt gammel (fant ikke noe særlig av nyere dato som var relevant).

Jeg har satt meg delvis inn i dette temaet samtidig som jeg har pratet med to forskjellige leger og to forskjellige psykologer rundt dette. Det jeg har lest er at hverken lege eller fylkesmannen har rettighet til å frata noen førerkortet, det er det kun politiet som kan. En lege, psykolog eller optiker er pliktet til å melde fra til fylkesmannen hvis de tolker pasienten til å være 'uedruelig' til å kjøre bil. Man har deretter en klagefrist hos fylkesmannen hvor etter det blir det sendt videre til politiet som da til slutt tar lappen fra vedkommende. Jeg leste at langt over 90% av de som sender klager til fylkesmannen ikke får mehold, jeg tolket det mer slik at hvis en lege eller psykiater velger å sende en melding til fylkesmannen, så mister man rett og slett lappen.

Det er ikke tvil om at det er mange der ute som ikke burde kjøre bil og at i mange tilfeller hvor 'legen' anslår en person til å være uedruelig, så er det en riktig ting å gjøre for samfunnet som helhet, jeg bare føler meget sterkt selv at dette er en veldig umoralsk tilnærming til dette.

Alle som har fått et bilsertifikat er til en hver tid selv ansvarlig og pliktig til å kun sette seg bak rattet kune hvis han/hun er i forsvarsmessig stand til å kjøre bil, hvorvidt det gjelder om man er beruset, veldig trøtt og sliten eller har en knekt fot som ikke kan trykke hardt nok på bremsepedalen. Denne tilliten gir vi generelt alle bilførere inntil det blir bevist at vi ikke har kjørt i uforsvarlig stand. En leges meldeplikt og myndighet til å gi midlertidig førerforbud baserer seg i dag på noe litt annet, heller det de kaller 'generell uedruelighet' som vi har mange eksempler på vil gjelde mennesker som har like god sans til å dømme sine egen forsvarlighet som de fleste andre. Drikker du deg drita og tar kokain hver fredag kveld, men rører ikke bilen før du er klinkende edru mandag morgen, så er sjansen høy for at mange leger og spesielt ansatte ved DPS vil være nær å sende en melding til fylkesmannen. I dette tilfelle så tar man fra en person en rettighet (som for de fleste er ekstremt betydningsfull) basert på en økt statistisk sannsynlighet for at vedkommende kan gjøre noe farlig i fremtiden, dette skjærer i min moralske sans.

Det punktet som treffer meg dypest har med den isolerende effekten på samfunnet jeg tør tippe dette har. Er man en som er glad i å feste i helgene og kanskje ta seg en joint nå og nå så fungerer regelverket sånn at man må gå inn til legen for å be om hjelp og støtte, men med en risiko for å miste bilsertifikatet sitt, hvor mange er villige til å gjøre dette? Og hvilken konsekvens har det i forhold til trygghet og tillitbyggingen som er essensiell for en god behandling hos en psykolog? Jeg føler denne ordningen er med på å bidra til ytterligere isolasjon hos mange av de som sliter i samfunnet, og økt isolasjon og følelser av urettferdighet er bare en større bidragsyter til de problemene som i utgangspunktet bidrar til alkohol og rusmissbruk. Det skjærer i hjertet når jeg leser artikler om hvordan mennesker som har meldt seg frivillig til å melde seg til en avrusningsklinikk snur i døra fordi det nærmest standard prosedyre å frata lappen til de som kommer. For mange er steget de har tatt for å komme seg til en avrusningsklinikk rimelig stor.

Jeg vil tippe at de alle fleste psykologer og leger utøver god skjønn rundt dette, mener på ingen måte å si at man er dømt til å miste lappen hver gang man røper man har røyka en joint, jeg har ingenting i mot leger og psykologer som bare gjør jobben sin

Jeg skrev dette i håp om at noen kan gi meg noen andre perspektiver som kan nyansere mitt nåværende ganske ensvinklede synspunkt på dette
Aldri innrøm "misbruk" til noen i helsevesenet. Inkludert Psykiater, Psykolog og Lege.
Jeg har selv fått angret svært dypt på å innrømme dette til både fastlege, psykiater og psykolog.

Det vil ende med at om du f.eks. Får kreft en dag så vil du få langt mindre smertestillende enn det "vanlige" folk ville fått.
Du vil også få store problemer med å få utskrevet f.eks. Paralgin Forte nesten uansett hvor sterke smerter du har. Og ting som Sobril og andre benzodiazepiner, eller A- og B-preparater generelt kan du bare glemme uansett hvor mye smerte og angst du har.