For 20-30 år siden, når jeg var ung, var det eneste jeg trengt å gjøre for å sende en skjære på vill flukt, å se på den. Noe jeg tipper at har blant annet med vårt rovdyr-blikk å gjøre.
Nå i dag kan jeg stirre lenge på en skjære uten at den bryr seg i det hele tatt, så lenge jeg befinner meg i Oslo og omegn vel og merke.
Om jeg derimot beveger meg et godt stykke vekk fra storbyen og godt ut på landet, oppfører skjærene seg mer slik jeg husker fra jeg var ung.
Så, blir fugler og dyr som velger å leve i større byer vant til mennesker og derfor delvis tamme?
Eller er det kanskje fordi skjærer er smarte og har lært å kjenne igjen mennesker og vet av erfaring at mennesker sjelden utgjør en trussel?
Er det noen andre som har lagt merke till at dyr i nærmiljøet har endret adferd, og i så fall hvilke?
Og hva mener du/dere er årsaken til endring av adferd?
Nå i dag kan jeg stirre lenge på en skjære uten at den bryr seg i det hele tatt, så lenge jeg befinner meg i Oslo og omegn vel og merke.
Om jeg derimot beveger meg et godt stykke vekk fra storbyen og godt ut på landet, oppfører skjærene seg mer slik jeg husker fra jeg var ung.
Så, blir fugler og dyr som velger å leve i større byer vant til mennesker og derfor delvis tamme?
Eller er det kanskje fordi skjærer er smarte og har lært å kjenne igjen mennesker og vet av erfaring at mennesker sjelden utgjør en trussel?
Er det noen andre som har lagt merke till at dyr i nærmiljøet har endret adferd, og i så fall hvilke?
Og hva mener du/dere er årsaken til endring av adferd?