God aften, på tide med en oppdatering rundt en DXM tur jeg hadde med min venn T.
Hvem: T og meg
Hvor: Hjemme hos T
Hva: Dexofan (1500 Mg)
Etter en vellykket Danmarstur med T og et innkjøp av Dexofan var vi begge spente på å teste ut mer økt dosering siden sist tur.
[Klokken 21.30]
Vi inntok 200mg vær, satt oss ned og spilte Halo på XBOX 360 mens vi ventet på at ting skulle begynne å skje. Vi ble vel sittende i ca 30min før de første symptomene kom. Dette gav seg i utslag av en "beruset" følelse som bare økte og økte.
[Klokken 22.15]
Vi hadde nå nådd platå en, vi virket berusede i tillegg til Steine. Musikken var utrolig digg, hele dette platået kan minne om MDA. Vi var begge pratsomme, vennlige og danseglade. Jeg gikk ut for en røyk og pratet med T igjennom vinduet til rommet hans. Merket en viss kvalme som bygde seg opp, akkurat som sist gang da vi begge kastet opp. Fortsatte å stå utenfor ihåp om å kaste opp ute for å slippe å gjøre det inne. Følte oss veldig glade, på dansefot og steine. For meg virket det veldig koselig å stå utenfor å snakke med T. Merket at han klødde fært på seg selv. Enda et symptom på at rusen var på vei oppover slik som siste. Han ble veldig rød, slik som meg og hjertet banket mye fortere. Blodårene ble markante og kroppen ble veldig varm. Vi diskuterte hvor koselig det var å prate igjennom vinduet, det virker som vi var naboer av et slag. Jeg rullet flere røyk ihåp om å bli kvalmere å kaste opp og bli ferdig med det. Men ingenting skjedde. T klødde mer og mer.
[Klokken 23.00]
Vi inntok nå enda 400mg (Tilsammen 600mg) med god samvittighet for ikke å kaste det opp igjen. Rusen fortsatte kontinuelig å bygge seg opp. Virket som vi var skikkelig knipsa, fargene ble så fantastik markante og deilige. Musikken ble også enda diggere.
Jeg tenkte at om jeg gikk inn ville denne følelsen av glede bli enda bedre, men før jeg kom meg noe sted tok vi et par bilder og filmet litt for å ha noen minner.
[Klokken 23.30]
Jeg hadde endelig kommet meg inn, men innså at det ikke var like koselig. T klødde nå som et salig helvete, begge to var sikre på at vi ikke kom til å kaste opp i det heletatt og hev da i oss enda 200mh (Tilsammen 800mg).
[Klokken 24.00]
Vi hadde nådd platå to som varte en kort stund, musikken sin digghet avtok, men begge hadde en følelse av...Kjærlighet til hverandre. Vi begynte å tenke om følelser, livet og verden. Vi ble veldig dypttenkende og kjærlige med hverandre. Et par klemmer ble også utført. Følelsen av å miste kontakt med omverdene var også tilstede, illusjonen om at hele verden var imellom de fire veggene dukket igjen opp. Denne følelsen gikk ut på at alt, det seg være resten av verden, ikke eksisterte. Alt som levde, eksisterte og hadde mening var innenfor de fire veggene. Ettervært begynnte farger, mønstere og syn annerledes. Ting bølget, vibrerte og mistet sin opprinnelig form. Vi begynte å kommem på platå tre.
[Klokken 24.20]
T gikk ut på badet for å se om han klarte å kaste opp mens jeg filmet meg selv inne på rommet hans. Dansefølelsen var helt utrolig og for å vise det filmet jeg meg selv dansende inne på rommet alene. Jeg satte meg også på alle fire forran en bøtte for å se om jeg klarte å kaste opp. Mens jeg stirret i bøtten begynnte ting å virre rundt nedi. Jeg ville ta på de vibbene som fant sted, uviten om at det var litt vann i bøtte. Så da jeg dyppet fingrene i bøtten skvatt jeg til og fløy sikkert en metet oppi lufta. Danset senere forran kameraet igjen til T kom inn i rommet. Jeg skvatt som bare det ettersom jeg hadde glemt at han faktisk var til stede. Igjen, alt som var utenfor rommet virket uekte og ikke-eksisterende. Vi gav hverandre en klem og satt oss ned på soffaen. Han hadde ikke spydd, så vi hev innpå enda 200mg (1000mg tilsammen) Nå begynnte hallusinasjonene og komme for fullt, alle farger bare virret og jeg kunne "se" musikkens bølger. Vi begge holdt oss fast i sengen ettersom de "snurret" rundt i tillegg til å prate sammen om hvor deilig følelsen var. Vi fortalte også hverandre om hvor mye vi betydde for hverandre på en venne-måte. For T markerte hele tiden at han ikke var homo, han bare elsket meg som en venn. Vi var begge enige om at vi var sjelevenner, brødre som var splittet fra hverandre. Som Et splittet sinn, kloner av hverandre med en kjærlighet større en noe annet. Vi var borte, skikkelig borte. Kvalmen trengte seg på hos T, mens kløen kom brasende på meg. Det var utrolig deilig å klø seg, det var ekstasiskt og klø seg. I tillegg virket det som jeg fikk orgasmer hele tiden, slik som på MDMA. T kastet omsider opp i en bøtte på rommet, mens jeg freaka litt ut ettersom faren hans sov i rommet ved siden av. T lagde høye lyder for å kaste opp, mens jeg strøk han på ryggen og ba han om å dempe seg litt. Nå kom de seriøse hallusinasjonene, jeg så i "fremtiden" trodde jeg. T døde og politi, ambulanse og foreldre ankom stede for å ta seg av T. Etter et par sekunder kom jeg til meg selv igjen der jeg fortsatt strøk T på ryggen. Da han omsider var ferdig tok vi 100mg til (Til sammen 1100mg) før kvalmen trengte seg på hos meg. Sinnet og kroppen splittet seg og ting begynnte å bli kaotisk i sinnet.Jeg blacket ut, og sto på alle fire over bøtten mens jeg spøy som en gris. Jeg så meg selv itredjeperson der jeg ble rødere og rødere. Blodkar sprengte og jeg kastet opp blod i tillegg til å neseblod. Hjertet stoppet og jeg døde på en skremmende måte. Svosj! Jeg våknet opp etter 10 minutter med intense hallusinasjoner. Jeg var ikke død, jeg hadde våknet opp igjen. I bar overkropp ved siden av T som holdt rundt meg. Vi smeltet sammen til den personen vi egentlig var ment å være. Vi var et igjen, meningen med livet var oppnådd. Det virket som jeg opplevde en slags Egodød, jeg repeterte det for T hele tiden. Om min egodød, og hvor herlig det var å holde rundt han, kose med han og kysse han. Han repeterte at han ikke var homo, jeg sa jeg respekterte det men la til at vi var samme person. Ikke to gutter, men samme person, samme sinn og samme kropp. "Jeg fant nirvana" repeterte jeg for han. Jeg smeltet bokstavelig talt med kroppen hans, vi kommuniserte telepatisk ettersom vi delte sinn. Alt var helt herlig.
Klokken 02.00] Vi inntok 100mg til (Til sammen 1200mg) som etterhvert sendte oss inn i en kraftig platå fire. Vi hallusinerte som noen svin, for meg var livet blitt en mixebrett(jeg har nemlig et hjemme som jeg så hele tiden) og med dette kunne jeg spole frem og tilbake i livet mitt, sette på repeat og synkronisere mitt liv med T sitt. T så oss to gå rundt på en grønn planet på eventyr. Han hadde aldri opplevd hallusinasjoner før, så dette var helt fasinerende for han. Plutselig virket det som en lyn traff meg, jeg braste svevende rundt i et univers med livet mitt som en bakgrunn, alt fra fødselen mine til min død. Og jeg døde igjen før jeg våknet opp. Jeg var ikke lenger den gutten jeg har vært. Jeg het ikke det samme, jeg var plutselig ikke meg selv. Ingeting stemte. Det var som om denne "døden" hadde slettet mitt tidligere liv, med all familie, venner og fortid. Jeg snudde meg rundt og så noen ved siden av meg. "Marko?" sa jeg. "AKSEL!" sa T. Vi så hverandre som vi aldri hadde sett hverandre før. Alt var nytt, spennende og forbedret. Vi fortalte om hvor herlig vi følte oss, repeterte det sikkert tusen ganger. "Denne trippen glemmer jeg aldri" sa T. "Baaare du og jeg skal gjøre dette"sa jeg til T. "Bare du og jeg, DXM er vårt dop" repeterte jeg. Han sa seg enig, og vi fortsatte å smelte sammen til det mest betydningsfulle i hele universet. Så forsvant jeg til universet igjen.
[Klokken 05.30] Jeg våknet opp til denne verden igjen, trodde jeg hadde klart å sette ting på repeat. Jeg så dobbelt, ingenting gav mening og alt som levde(T og Meg) hadde et behagelig Neonriss rundt seg. Vi fortsatte bar å fortelle hverandre hva vi mente om hverandre. Hvordan vi elsket hverandre, hvor perfekte vi var og hvor fantastisk mye vi betydde for hverandre. Så sovnet vi.
[Klokken 13.30]
T hadde gått opp og lagt seg i sengen sin på et tidspunkt jeg ikke kan huske, så når jeg våknet opp var "sinnet" splittet igjen. Jeg følte meg Morfet(Morfin) som om jeg svevde rundt, var ikke helt nede ennå. Men var istand til å komme meg på skolen. Da jeg dro fikk jeg den mest hjerteskjærende følelsen. Jeg forlot meg selv, mitt andre sinn og min kropp. T var blitt en del av meg. Jeg sente han en melding på facebook som forklarte han følelsene mine, vi var enige.
Alt følelsesmessige var forandre, vi har blitt brødere, vi har blitt en. DXM Har brakt oss sammen til en tilstand som er uberskrivelig god.
Jeg fant Nirvana i hostetabletter. Slå Den!
Hvem: T og meg
Hvor: Hjemme hos T
Hva: Dexofan (1500 Mg)
Etter en vellykket Danmarstur med T og et innkjøp av Dexofan var vi begge spente på å teste ut mer økt dosering siden sist tur.
[Klokken 21.30]
Vi inntok 200mg vær, satt oss ned og spilte Halo på XBOX 360 mens vi ventet på at ting skulle begynne å skje. Vi ble vel sittende i ca 30min før de første symptomene kom. Dette gav seg i utslag av en "beruset" følelse som bare økte og økte.
[Klokken 22.15]
Vi hadde nå nådd platå en, vi virket berusede i tillegg til Steine. Musikken var utrolig digg, hele dette platået kan minne om MDA. Vi var begge pratsomme, vennlige og danseglade. Jeg gikk ut for en røyk og pratet med T igjennom vinduet til rommet hans. Merket en viss kvalme som bygde seg opp, akkurat som sist gang da vi begge kastet opp. Fortsatte å stå utenfor ihåp om å kaste opp ute for å slippe å gjøre det inne. Følte oss veldig glade, på dansefot og steine. For meg virket det veldig koselig å stå utenfor å snakke med T. Merket at han klødde fært på seg selv. Enda et symptom på at rusen var på vei oppover slik som siste. Han ble veldig rød, slik som meg og hjertet banket mye fortere. Blodårene ble markante og kroppen ble veldig varm. Vi diskuterte hvor koselig det var å prate igjennom vinduet, det virker som vi var naboer av et slag. Jeg rullet flere røyk ihåp om å bli kvalmere å kaste opp og bli ferdig med det. Men ingenting skjedde. T klødde mer og mer.
[Klokken 23.00]
Vi inntok nå enda 400mg (Tilsammen 600mg) med god samvittighet for ikke å kaste det opp igjen. Rusen fortsatte kontinuelig å bygge seg opp. Virket som vi var skikkelig knipsa, fargene ble så fantastik markante og deilige. Musikken ble også enda diggere.
Jeg tenkte at om jeg gikk inn ville denne følelsen av glede bli enda bedre, men før jeg kom meg noe sted tok vi et par bilder og filmet litt for å ha noen minner.
[Klokken 23.30]
Jeg hadde endelig kommet meg inn, men innså at det ikke var like koselig. T klødde nå som et salig helvete, begge to var sikre på at vi ikke kom til å kaste opp i det heletatt og hev da i oss enda 200mh (Tilsammen 800mg).
[Klokken 24.00]
Vi hadde nådd platå to som varte en kort stund, musikken sin digghet avtok, men begge hadde en følelse av...Kjærlighet til hverandre. Vi begynte å tenke om følelser, livet og verden. Vi ble veldig dypttenkende og kjærlige med hverandre. Et par klemmer ble også utført. Følelsen av å miste kontakt med omverdene var også tilstede, illusjonen om at hele verden var imellom de fire veggene dukket igjen opp. Denne følelsen gikk ut på at alt, det seg være resten av verden, ikke eksisterte. Alt som levde, eksisterte og hadde mening var innenfor de fire veggene. Ettervært begynnte farger, mønstere og syn annerledes. Ting bølget, vibrerte og mistet sin opprinnelig form. Vi begynte å kommem på platå tre.
[Klokken 24.20]
T gikk ut på badet for å se om han klarte å kaste opp mens jeg filmet meg selv inne på rommet hans. Dansefølelsen var helt utrolig og for å vise det filmet jeg meg selv dansende inne på rommet alene. Jeg satte meg også på alle fire forran en bøtte for å se om jeg klarte å kaste opp. Mens jeg stirret i bøtten begynnte ting å virre rundt nedi. Jeg ville ta på de vibbene som fant sted, uviten om at det var litt vann i bøtte. Så da jeg dyppet fingrene i bøtten skvatt jeg til og fløy sikkert en metet oppi lufta. Danset senere forran kameraet igjen til T kom inn i rommet. Jeg skvatt som bare det ettersom jeg hadde glemt at han faktisk var til stede. Igjen, alt som var utenfor rommet virket uekte og ikke-eksisterende. Vi gav hverandre en klem og satt oss ned på soffaen. Han hadde ikke spydd, så vi hev innpå enda 200mg (1000mg tilsammen) Nå begynnte hallusinasjonene og komme for fullt, alle farger bare virret og jeg kunne "se" musikkens bølger. Vi begge holdt oss fast i sengen ettersom de "snurret" rundt i tillegg til å prate sammen om hvor deilig følelsen var. Vi fortalte også hverandre om hvor mye vi betydde for hverandre på en venne-måte. For T markerte hele tiden at han ikke var homo, han bare elsket meg som en venn. Vi var begge enige om at vi var sjelevenner, brødre som var splittet fra hverandre. Som Et splittet sinn, kloner av hverandre med en kjærlighet større en noe annet. Vi var borte, skikkelig borte. Kvalmen trengte seg på hos T, mens kløen kom brasende på meg. Det var utrolig deilig å klø seg, det var ekstasiskt og klø seg. I tillegg virket det som jeg fikk orgasmer hele tiden, slik som på MDMA. T kastet omsider opp i en bøtte på rommet, mens jeg freaka litt ut ettersom faren hans sov i rommet ved siden av. T lagde høye lyder for å kaste opp, mens jeg strøk han på ryggen og ba han om å dempe seg litt. Nå kom de seriøse hallusinasjonene, jeg så i "fremtiden" trodde jeg. T døde og politi, ambulanse og foreldre ankom stede for å ta seg av T. Etter et par sekunder kom jeg til meg selv igjen der jeg fortsatt strøk T på ryggen. Da han omsider var ferdig tok vi 100mg til (Til sammen 1100mg) før kvalmen trengte seg på hos meg. Sinnet og kroppen splittet seg og ting begynnte å bli kaotisk i sinnet.Jeg blacket ut, og sto på alle fire over bøtten mens jeg spøy som en gris. Jeg så meg selv itredjeperson der jeg ble rødere og rødere. Blodkar sprengte og jeg kastet opp blod i tillegg til å neseblod. Hjertet stoppet og jeg døde på en skremmende måte. Svosj! Jeg våknet opp etter 10 minutter med intense hallusinasjoner. Jeg var ikke død, jeg hadde våknet opp igjen. I bar overkropp ved siden av T som holdt rundt meg. Vi smeltet sammen til den personen vi egentlig var ment å være. Vi var et igjen, meningen med livet var oppnådd. Det virket som jeg opplevde en slags Egodød, jeg repeterte det for T hele tiden. Om min egodød, og hvor herlig det var å holde rundt han, kose med han og kysse han. Han repeterte at han ikke var homo, jeg sa jeg respekterte det men la til at vi var samme person. Ikke to gutter, men samme person, samme sinn og samme kropp. "Jeg fant nirvana" repeterte jeg for han. Jeg smeltet bokstavelig talt med kroppen hans, vi kommuniserte telepatisk ettersom vi delte sinn. Alt var helt herlig.
Klokken 02.00] Vi inntok 100mg til (Til sammen 1200mg) som etterhvert sendte oss inn i en kraftig platå fire. Vi hallusinerte som noen svin, for meg var livet blitt en mixebrett(jeg har nemlig et hjemme som jeg så hele tiden) og med dette kunne jeg spole frem og tilbake i livet mitt, sette på repeat og synkronisere mitt liv med T sitt. T så oss to gå rundt på en grønn planet på eventyr. Han hadde aldri opplevd hallusinasjoner før, så dette var helt fasinerende for han. Plutselig virket det som en lyn traff meg, jeg braste svevende rundt i et univers med livet mitt som en bakgrunn, alt fra fødselen mine til min død. Og jeg døde igjen før jeg våknet opp. Jeg var ikke lenger den gutten jeg har vært. Jeg het ikke det samme, jeg var plutselig ikke meg selv. Ingeting stemte. Det var som om denne "døden" hadde slettet mitt tidligere liv, med all familie, venner og fortid. Jeg snudde meg rundt og så noen ved siden av meg. "Marko?" sa jeg. "AKSEL!" sa T. Vi så hverandre som vi aldri hadde sett hverandre før. Alt var nytt, spennende og forbedret. Vi fortalte om hvor herlig vi følte oss, repeterte det sikkert tusen ganger. "Denne trippen glemmer jeg aldri" sa T. "Baaare du og jeg skal gjøre dette"sa jeg til T. "Bare du og jeg, DXM er vårt dop" repeterte jeg. Han sa seg enig, og vi fortsatte å smelte sammen til det mest betydningsfulle i hele universet. Så forsvant jeg til universet igjen.
[Klokken 05.30] Jeg våknet opp til denne verden igjen, trodde jeg hadde klart å sette ting på repeat. Jeg så dobbelt, ingenting gav mening og alt som levde(T og Meg) hadde et behagelig Neonriss rundt seg. Vi fortsatte bar å fortelle hverandre hva vi mente om hverandre. Hvordan vi elsket hverandre, hvor perfekte vi var og hvor fantastisk mye vi betydde for hverandre. Så sovnet vi.
[Klokken 13.30]
T hadde gått opp og lagt seg i sengen sin på et tidspunkt jeg ikke kan huske, så når jeg våknet opp var "sinnet" splittet igjen. Jeg følte meg Morfet(Morfin) som om jeg svevde rundt, var ikke helt nede ennå. Men var istand til å komme meg på skolen. Da jeg dro fikk jeg den mest hjerteskjærende følelsen. Jeg forlot meg selv, mitt andre sinn og min kropp. T var blitt en del av meg. Jeg sente han en melding på facebook som forklarte han følelsene mine, vi var enige.
Alt følelsesmessige var forandre, vi har blitt brødere, vi har blitt en. DXM Har brakt oss sammen til en tilstand som er uberskrivelig god.
Jeg fant Nirvana i hostetabletter. Slå Den!
Veldig bra skrevet.
)
