Først vil jeg starte med å si at jeg vanligvis ikke moraliserer og forteller folk hva de bør gjøre. Når det gjelder dette med balladonna, så vil jeg på det sterkeste advare mot det. Ikke gjør det hvis du ikke vil plage deg selv skikkelig. Jeg skal fortelle hvorfor:
Myten om Belladonna er at heksene tok det for å komme til blokksberg. Jeg kan forstå den myten, for å si det slik.
Mitt første, og forhåpentligvis eneste, møte med balladonna skjedde for ti år siden da jeg var ung og dum. Jeg hadde sittet våken en kveld og natt sammen med en kompis og inntatt amfetamin. På søndagsmorgen så var det litt amfetaminnedtur, og jeg spurte denne "kameraten" min om han hadde en strek til. Det hadde han ikke, fortalte han, men han hadde noe annet, Belladonna..
Jeg tok da syv blomster ifra belladonnaurten som han tilbø meg. Mørkerøde og saftige blomster. Dette var da søndagsmorgen. Vi gikk da en tur ut fordi været var fint. Det tok ikke så veldig lang tid før jeg kjente at jeg begynte å miste balansen, og det å gå rett og ordentlig føltes vanskelig. Jeg tok etterhvert bussen opp til plassen hvor mine foreldre bor, siden jeg bodde hjemme det halvåret. Istedet for å gå av på den bussholdeplassen jeg vanligvis hoppet av på, så hoppet jeg av flere kilometer lenger borte. Jeg ble da sittende lenge alene på en benk, helt uten mål og mening.
Jeg må nevne at belladonna gir det som på engelsk kalles for noe sånn som "ekte hallusinasjoner" eller "virkeligfølte hallusinasjoner", eller noe sånn. Poenget er at man mer eller mindre blir gal mer enn man blir rusa, vil jeg si. Hallusinasjonene er også av en slik karakter at man ikke klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Man kan stå og prate med en person, men så viser det seg at personen ikke befinner seg der i det hele tatt. Det er kun en hallis. De fleste hallisene er også vondartede, så det gir en "welcome to hell"-følelse. OK, tilbake til historien...
Jeg bestemte meg for utpå dagen å traske hjemmover til mine foreldre. De var hjemme, men jeg snakket ikke særlig med de, bare hilste og gikk opp på rommet mitt. Resten av kvelden så jeg på TV og holdt meg for meg selv. Dette er noen timer jeg husker lite av, men jeg kan ikke huske at jeg følte meg rusa (det gjør man forsåvidt heller ikke, ettersom man blir mer "gal" og tror selv at alt er normalt). Det skjedde iallefall ikke noen bestemte hendelser.
Jeg gikk tidlig til sengs, men slet med å få sove. Jeg klarte imidlertid å blunde litt, før jeg våknet opp. Jeg våknet opp av at det satt to alien-lignende damer med asiatisk utseende i hver sin stol på rommet. "Hvem er dere? Er dere aliens?" spurte jeg. Jeg fikk ikke svar, men prøvde meg på engelsk: "Do you speak english?" Jeg forklarte "aliensene" at de bare kunne ta noen sigaretter som lå på bordet og hive på noe musikk, men at de måtte dempe seg litt, siden det var folk som lå og sov i huset.
Det neste jeg husker var at det vokste opp store monstre i bunnen av sengen, og jeg følte meg mildt sagt redd. Mamma satt plutselig på sengekanten og beskyldte meg for å ha stjålet en moped. Siden jeg alltid har vært ganske lovlydig og alltid holdt meg unna kriminalitet, så ble jeg kraftig provosert. Plutselig var hun borte ifra rommet. Jeg bestemte meg for å gå og snakke med henne. Så jeg trampet inn på mine foreldres soverom. "Mamma, det du nettopp sa til meg er helt uakseptabelt", sa jeg. Mine foreldre våknet opp og skjønte ingenting, men forklarte meg at de hadde sovet hele veien, men at jeg hadde kjempestore pupiller, og at jeg måtte gå og legge meg. Min mor hadde overhodet ikke vært inne på mitt rom.
Resten av natten lå jeg i sengen med grusomme hallusinasjoner. Neste morgen skulle jeg prate med mine foreldre på kjøkkenet. De hadde tårer i øynene og var opprørte. De spurte meg om jeg brukte narkotika. Jeg forsto situasjonen godt der og da, og fortalte som sant var at jeg hadde røyket litt hasj tidligere. Foreldrene mine ville prate om dette, og uten å referere for mye til samtalen, så må det sies at det heftige oppe i alt dette var alle hallisene jeg samtidig opplevde. Harer på sparkesykket som kom rasende forbi kjøkkenbordet mens haren viste finger til meg, strutser på kjøkkenet osv. På dette tidspunktet forsto jeg at dette var galskap i mitt hode, og jeg prøvde å fremstå som mest mulig normal mens jeg satt der og pratet med mine foreldre.
Mine foreldre forsto tydeligvis ikke situasjonen, for det endte med at jeg skulle sitte på med de til byen for å gå på forelesning. Da jeg kom til byen skjønte jeg at en forelesning ikke akkurat var tingen, så jeg stakk inn på et konservativt hotell, kjøpte kaffe og satt meg på biblioteket på hotellet. Der fant jeg fram en bok om Kong Olav (!). Jeg satt der og prøvde å lese om kongen, men pupillene mine var faktisk så store at jeg ikke kunne lese! Det satt en konservativ eldre mann der inne også, og han skulte rart på meg.
Da jeg nå innså at jeg ikke kunne sitte der, stakk jeg inn på McDonalds og kjøpte mat. Dette var tidlig en mandagsmorgen, og det var derfor mer eller mindre tomt der. Jeg satt meg langt vekk ifra kassa, så langt vekk at det skulle være helt umulig å høre hva personalet sa der borte i kassa. Likevel hørte jeg at de pratet om meg. Jeg så også at den ene kassadama tok opp røret og ringte til politiet. "Hallo, jeg har en gal narkoman med store pupiller her. Han har bestilt en ekstra stor McFeast-meny, og han har tydeligvis ikke spist på flere dager. Vil dere komme og hente han?" hørte jeg henne si. (Dette var selvfølgelig vrangforestilling).
Jeg løp da bort til bussholdeplassen og tok bussen hjem. Da jeg gikk av bussen, begynte jeg å se onde tegn. Det sto skrevet i bakken setninger som; "You`re gonna die" osv. Da jeg nærmet meg huset sto familehundens hode på en stake i vinduet. Jeg ble livredd og tenkte at nå hadde "de" drept ham. Jeg løp inn i huset. Der møtte jeg min søster som var hjemme fordi hun var syk den dagen. Jeg så da skyggeskrift på veggene som fortalte meg at jeg skulle dø. Teskjekjerringer som så 100% levende ut sto i vinduskarmene og smilte og viste finger til meg. Dette var virkelig en "welcome to hell"-opplevelse. Min søster bekreftet at hun også så dette (hun var såpass ung og skremt, stakkars, at hun ikke turte annet). Jeg prøvde innbitt å gå bort og fange disse skapningene da de gjemte seg bak potteplanter som sto i vinduet, men de forsvant hver eneste gang (merkelig..)..
Jeg følte nå at situasjonen var så prikær at min søster måtte ringe min far og få han hjem, slik at han kunne rydde opp i dette "helvetet". Han skjønte på telefonen at jeg var steingal på det tidspunktet. Jeg var nå så forgiftet av belladonnaurten, at jeg ikke under noen som helst omstendighet da kunne skille mellom virkelighet og fantasi/hallusinasjon.
Det skjedde såpass mye den kvelden når det angår synsbedrag/hallusinasjoner at jeg ikke kan fortelle at. Jeg husker kun en brøkdel også. Jeg ble iallefall kjørt til legevakten som ikke helt kunne hjelpe siden han ikke visste hva jeg hadde fått i meg, og det fortalte jeg heller ikke. Foreldrene mine prøvde også å få meg innlagt på psykiatrisk, og det ønsket jeg selv også. Men siden de ringte direkte til avdelingen istedet for å gå igjennom lege, så ble ikke det noe av (rohypnol etc. hadde kanskje knekt hele "rusen"?). Jeg hadde nok hatt godt av en natt på psykiatrisk med medisinering.
De vonde og grusomme vrangforestillingene fortsatte imidlertid utover hele mandagskvelden, og delvis også natt til tirsdag. Jeg fikk imidlertid sove litt natt til tirsdag, og da jeg våknet på tirsdagen var hallusinasjonene borte, tror jeg, men pupillene mine var fremdeles store som klinkekuler.
Dette var heftige greier, og det var visstnok ikke en smådose jeg tok heller. Dette varte altså i 48 intense timer! Jeg vet ikke hvor utbredt det er med slik dritt, og jeg vet ikke hvor denne "kameraten" fikk tak i disse blomstene, men jeg vil på det sterkeste advare mot dette. Jeg kan ikke gjøre annet når jeg først forteller om det. Alle vrangforestillingene var av vond/ond/"satanisk" karakter. M.a.o. skjønner jeg hvorfor dette var "blokksbergdop". Myten sier altså at dette var populært blant middelalderens hekser!
Her er en artikkel om belladonna: http://en.wikipedia.org/wiki/Atropa_belladonna
Myten om Belladonna er at heksene tok det for å komme til blokksberg. Jeg kan forstå den myten, for å si det slik.
Mitt første, og forhåpentligvis eneste, møte med balladonna skjedde for ti år siden da jeg var ung og dum. Jeg hadde sittet våken en kveld og natt sammen med en kompis og inntatt amfetamin. På søndagsmorgen så var det litt amfetaminnedtur, og jeg spurte denne "kameraten" min om han hadde en strek til. Det hadde han ikke, fortalte han, men han hadde noe annet, Belladonna..
Jeg tok da syv blomster ifra belladonnaurten som han tilbø meg. Mørkerøde og saftige blomster. Dette var da søndagsmorgen. Vi gikk da en tur ut fordi været var fint. Det tok ikke så veldig lang tid før jeg kjente at jeg begynte å miste balansen, og det å gå rett og ordentlig føltes vanskelig. Jeg tok etterhvert bussen opp til plassen hvor mine foreldre bor, siden jeg bodde hjemme det halvåret. Istedet for å gå av på den bussholdeplassen jeg vanligvis hoppet av på, så hoppet jeg av flere kilometer lenger borte. Jeg ble da sittende lenge alene på en benk, helt uten mål og mening.
Jeg må nevne at belladonna gir det som på engelsk kalles for noe sånn som "ekte hallusinasjoner" eller "virkeligfølte hallusinasjoner", eller noe sånn. Poenget er at man mer eller mindre blir gal mer enn man blir rusa, vil jeg si. Hallusinasjonene er også av en slik karakter at man ikke klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Man kan stå og prate med en person, men så viser det seg at personen ikke befinner seg der i det hele tatt. Det er kun en hallis. De fleste hallisene er også vondartede, så det gir en "welcome to hell"-følelse. OK, tilbake til historien...
Jeg bestemte meg for utpå dagen å traske hjemmover til mine foreldre. De var hjemme, men jeg snakket ikke særlig med de, bare hilste og gikk opp på rommet mitt. Resten av kvelden så jeg på TV og holdt meg for meg selv. Dette er noen timer jeg husker lite av, men jeg kan ikke huske at jeg følte meg rusa (det gjør man forsåvidt heller ikke, ettersom man blir mer "gal" og tror selv at alt er normalt). Det skjedde iallefall ikke noen bestemte hendelser.
Jeg gikk tidlig til sengs, men slet med å få sove. Jeg klarte imidlertid å blunde litt, før jeg våknet opp. Jeg våknet opp av at det satt to alien-lignende damer med asiatisk utseende i hver sin stol på rommet. "Hvem er dere? Er dere aliens?" spurte jeg. Jeg fikk ikke svar, men prøvde meg på engelsk: "Do you speak english?" Jeg forklarte "aliensene" at de bare kunne ta noen sigaretter som lå på bordet og hive på noe musikk, men at de måtte dempe seg litt, siden det var folk som lå og sov i huset.
Det neste jeg husker var at det vokste opp store monstre i bunnen av sengen, og jeg følte meg mildt sagt redd. Mamma satt plutselig på sengekanten og beskyldte meg for å ha stjålet en moped. Siden jeg alltid har vært ganske lovlydig og alltid holdt meg unna kriminalitet, så ble jeg kraftig provosert. Plutselig var hun borte ifra rommet. Jeg bestemte meg for å gå og snakke med henne. Så jeg trampet inn på mine foreldres soverom. "Mamma, det du nettopp sa til meg er helt uakseptabelt", sa jeg. Mine foreldre våknet opp og skjønte ingenting, men forklarte meg at de hadde sovet hele veien, men at jeg hadde kjempestore pupiller, og at jeg måtte gå og legge meg. Min mor hadde overhodet ikke vært inne på mitt rom.
Resten av natten lå jeg i sengen med grusomme hallusinasjoner. Neste morgen skulle jeg prate med mine foreldre på kjøkkenet. De hadde tårer i øynene og var opprørte. De spurte meg om jeg brukte narkotika. Jeg forsto situasjonen godt der og da, og fortalte som sant var at jeg hadde røyket litt hasj tidligere. Foreldrene mine ville prate om dette, og uten å referere for mye til samtalen, så må det sies at det heftige oppe i alt dette var alle hallisene jeg samtidig opplevde. Harer på sparkesykket som kom rasende forbi kjøkkenbordet mens haren viste finger til meg, strutser på kjøkkenet osv. På dette tidspunktet forsto jeg at dette var galskap i mitt hode, og jeg prøvde å fremstå som mest mulig normal mens jeg satt der og pratet med mine foreldre.
Mine foreldre forsto tydeligvis ikke situasjonen, for det endte med at jeg skulle sitte på med de til byen for å gå på forelesning. Da jeg kom til byen skjønte jeg at en forelesning ikke akkurat var tingen, så jeg stakk inn på et konservativt hotell, kjøpte kaffe og satt meg på biblioteket på hotellet. Der fant jeg fram en bok om Kong Olav (!). Jeg satt der og prøvde å lese om kongen, men pupillene mine var faktisk så store at jeg ikke kunne lese! Det satt en konservativ eldre mann der inne også, og han skulte rart på meg.
Da jeg nå innså at jeg ikke kunne sitte der, stakk jeg inn på McDonalds og kjøpte mat. Dette var tidlig en mandagsmorgen, og det var derfor mer eller mindre tomt der. Jeg satt meg langt vekk ifra kassa, så langt vekk at det skulle være helt umulig å høre hva personalet sa der borte i kassa. Likevel hørte jeg at de pratet om meg. Jeg så også at den ene kassadama tok opp røret og ringte til politiet. "Hallo, jeg har en gal narkoman med store pupiller her. Han har bestilt en ekstra stor McFeast-meny, og han har tydeligvis ikke spist på flere dager. Vil dere komme og hente han?" hørte jeg henne si. (Dette var selvfølgelig vrangforestilling).
Jeg løp da bort til bussholdeplassen og tok bussen hjem. Da jeg gikk av bussen, begynte jeg å se onde tegn. Det sto skrevet i bakken setninger som; "You`re gonna die" osv. Da jeg nærmet meg huset sto familehundens hode på en stake i vinduet. Jeg ble livredd og tenkte at nå hadde "de" drept ham. Jeg løp inn i huset. Der møtte jeg min søster som var hjemme fordi hun var syk den dagen. Jeg så da skyggeskrift på veggene som fortalte meg at jeg skulle dø. Teskjekjerringer som så 100% levende ut sto i vinduskarmene og smilte og viste finger til meg. Dette var virkelig en "welcome to hell"-opplevelse. Min søster bekreftet at hun også så dette (hun var såpass ung og skremt, stakkars, at hun ikke turte annet). Jeg prøvde innbitt å gå bort og fange disse skapningene da de gjemte seg bak potteplanter som sto i vinduet, men de forsvant hver eneste gang (merkelig..)..
Jeg følte nå at situasjonen var så prikær at min søster måtte ringe min far og få han hjem, slik at han kunne rydde opp i dette "helvetet". Han skjønte på telefonen at jeg var steingal på det tidspunktet. Jeg var nå så forgiftet av belladonnaurten, at jeg ikke under noen som helst omstendighet da kunne skille mellom virkelighet og fantasi/hallusinasjon.
Det skjedde såpass mye den kvelden når det angår synsbedrag/hallusinasjoner at jeg ikke kan fortelle at. Jeg husker kun en brøkdel også. Jeg ble iallefall kjørt til legevakten som ikke helt kunne hjelpe siden han ikke visste hva jeg hadde fått i meg, og det fortalte jeg heller ikke. Foreldrene mine prøvde også å få meg innlagt på psykiatrisk, og det ønsket jeg selv også. Men siden de ringte direkte til avdelingen istedet for å gå igjennom lege, så ble ikke det noe av (rohypnol etc. hadde kanskje knekt hele "rusen"?). Jeg hadde nok hatt godt av en natt på psykiatrisk med medisinering.
De vonde og grusomme vrangforestillingene fortsatte imidlertid utover hele mandagskvelden, og delvis også natt til tirsdag. Jeg fikk imidlertid sove litt natt til tirsdag, og da jeg våknet på tirsdagen var hallusinasjonene borte, tror jeg, men pupillene mine var fremdeles store som klinkekuler.
Dette var heftige greier, og det var visstnok ikke en smådose jeg tok heller. Dette varte altså i 48 intense timer! Jeg vet ikke hvor utbredt det er med slik dritt, og jeg vet ikke hvor denne "kameraten" fikk tak i disse blomstene, men jeg vil på det sterkeste advare mot dette. Jeg kan ikke gjøre annet når jeg først forteller om det. Alle vrangforestillingene var av vond/ond/"satanisk" karakter. M.a.o. skjønner jeg hvorfor dette var "blokksbergdop". Myten sier altså at dette var populært blant middelalderens hekser!
Her er en artikkel om belladonna: http://en.wikipedia.org/wiki/Atropa_belladonna