Hei. Fredag, kl 02.00 tok jeg og 3 venner en syre lapp hver.
Vi kunne ikke tatt den på et bedre tidspunkt, da vi kom til en fotballbane som hørte til en barneskole la vi oss ned å så på himmelen og på meteoritt regnet (for en overraskelse!).
Vi ble liggende å se på meteorittene suse forbi på himmelen, det var også veldig mange stjerner på himmelen da.
Etter vi hadde ligget der i ca 20-30 min gikk vi opp til skolebygget og satt oss på en benk, vi satt der og pratet og koste oss. Etter et kvarter gikk vi å la oss på en sirkel lagd av tre (hva faen?) å så på himmelen, det var bare oss 4 og jeg begynte å kjenne en ekstrem (mer en vanlig) glad følelse over vennene mine. Jeg begynte å tenke over hvor mye jeg egentlig verdsatt vennene mine og jeg verdsatte vennskapet vårt, jeg følte vi kunne snakke om alt til hverandre.
Himmelen var "beautiful", den var perfekt, meteorittene fortsatte å suse på himmelen, men de var penere og mer ?glatte? en istad.
Jeg reiste meg opp å så på en stein, da så jeg tynne, tynne streker på steinen (like tynne som fingeravtrykk streker) bare at hver strek var i forskjellig farger, (prøver å forklare så godt jeg kan) det var sånn ca 4-5 streker. Strekene var ikke rette, den ene delen av streken bøyde seg oppover mens den andre delen bøyde seg nedover, men alle disse strekene var helt inntil hverandre og helt symmetriske, de var også veldig små, ca litt mindre enn 1 cm.
Det var herfra alt ble "klimaks" alt var helt perfekt. (vet ikke klokkeslettet, jeg brydde meg ikke om tid i det hele tatt)
Vi begynte å gå nedover mot fotball banen igjen da vi fant en vann hydrant med en vannslange ut fra, vi begynte å følge slangen.
Vi følgte den over fotball banen og ut på bilveien, Vi gikk å fulgte slangen langs med veien, helt til en av oss fant en pinne, det ble destiny pinnen. (det var pga slangen vi fant den, derfor ble det destiny) Vi fant også en bøtte som ble destiny bucket.
Vi fulgte slangen videre ned til en butikk der vi fant en varm vifte som vi varmet oss rundt, selvom kulden ikke var en vond følelse.
Vi satt å slappet av rundt viften mens vi snakket om mye forskjellig, da vi begynte å gå igjen fant vi slangen og fortsatte å følge den helt til den forsvant ned i et kumlokk, men da vi fant vi elven. Destiny elven, slangen hadde ledet oss til elven, men da vi stod å så på elven fikk vi lyst til å sleppe destiny bucket i den, så da gjorde vi det.
Men rett etter vi slapp den ville vi ha den igjen, så vi løp ned mot kanten på elven og prøvde å fiske etter den med destiny pinnen, det var da vi mistet destiny pinnen også...
Det var da vi fant bruen over oss, vi gikk over bruen og en av oss spilte på rekkverket med sin egen destiny pinne som han hadde funnet på veien.
Bruen ledet oss til en vei som vi fulgte oppover mot fjellet.
Da vi hadde gått til et fint sted å se utover hele byen kom det en bil, et menneske som levde sitt eget liv. Da fikk vi litt panikk så vi begynte å gå oppover igjen, men bilen tutet på oss så vi begynte å gå fortere og fortere oppover, det var da vi fant ut at vi gikk sakte rett ved postkassen bilen skulle levere post i.
Da vi hadde kommet halvveis oppover på veien fant vi en sti innover i skogen, vi følgte stien langt innover mens alle gikk å pratet om hvor fin naturen var.
Men da vi plutselig så et hus kom vi på at vi hadde gått for langt og begynte å gå tilbake til veien. Nå var det blitt litt lyst ute, vi hadde brukt ca 3 timer på å gå en vei som vi egentlig bruker kanskje 20 min på.
Vi fulgte veien videre oppover til vi fant vognen, sigøyner vognen, derfra ble alt crazy, helt drøyt, kanskje for drøyt men samtidig helt ekstremt fett!.
Jeg og 2 andre gikk inn og satte oss i vognen mens han tredje bestemte seg for å utforske skogen.
Da vi satt i vognen og pratet og lo helt ekstremt over alt, så vi plutselig at det eneste vinduet i vognen ikke var et vindu, det hadde aldri vært et vindu der, det var bare vi som hadde sett så mange mønstre der det egentlig skulle ha vært et vindu så vi så et vindu..
Vi bestemte oss for å røyke marijuana på tørr bong. (jeg hadde kjøpt 1g)
mens vi satt å snakket ble alt bare sykere, alt ble helt sykt. Fjesene til vennene mine forandret seg, de var helt forandra, de så helt syke ut for meg, (men jeg visste de var venner og ikke fiender så det gikk greit)
de ble svarte under øynene og de stirret i alle kanter og så rundt hele tiden så det så ut som øynene gikk i alle kanter hele tiden. Ansiktene til de ble tynnere nedover fra øynene og tynnere oppover fra øynene. Alt var ekstremt, helt umulig å forklare, og å sitte i en bitteliten vogn som plutselig minte oss om en båt lugar gjorde alt mer sykt. Da jeg så ut "vinduet igjen" var det mange, mange, mange små firkanter over hele "vinduet" som gikk inn i seg selv (som et kamera som filmer på skjermen der man ser det man filmer) så snudde jeg meg og snakket med vennene mine om det og de så enda mer syke ut! alt var for drøyt. Alt var helt ekstremt, jeg greier ikke å forklare hvor sykt det egentlig var, det jeg har forklart, forklarer sikkert bare 10% av hvor sykt det egentlig var.
Plutselig snur vi oss av en lyd, da kommer han ene tilbake fra sin tripp i skogen, det var da vi ble klar over at vi har loopet, alt som har skjedd fra vi kom til vognen har loopet lenge. vi sitter og klikker og ler, mens han andre kommer tilbake og går i skogen igjen.
Vi satt i vognen ganske lenge og trippet som faen hvis jeg skal si det på en måte, det var det absolutt sykeste jeg har opplevd i livet mitt, og hvis ikke jeg drar til vognen og tripper igjen (eller et annet sted like sykt) kommer jeg aldri til å oppleve noe sånt igjen. Da vi gikk ut av vognen, ble alle hva faen. hvis vi skulle gitt navn til den følelsen vi hadde, og var mentalt er det riktig å si "Hva Faen?"
vi gikk rundt og bare hva faen? i skogen, vi visste liksom ikke hva vi skulle, eller noen ting. Det er helt uforklarlig, det eneste vi selv kunne gi navn til det mens vi trippet er "Hva faen", jeg følte meg som et spørsmålstegn.
Mens vi stod rett utenfor vognen og så syke ut, og bare hva faen, kom det en mann joggende med hunden, vi ble handlingslammet vi stod der og hvisket "hva faen?" til hverandre.
Da han hadde jogget forbi begynte vi å le som faen. Da begynte vi å gå inn i skogen der vi ikke hadde vært før, det var helt magisk.
Skogen hadde aldri vært så grønn før, bladene på bakken var magisk grønne med lyse grønne flekker på.
Vi gikk oppover en sti, med trær og busker på alle kanter, følelsen av moder jord var perfekt, det var så fint der ute, og alle farger, planter, busker føltes så riktig og perfekt ut.
Det hadde plutselig blitt lyst ute, og solen sto å varmet oss, og da vi plutselig kom til et stort jorde med solen lysende havnet vi i et slags spill, det var utrolig varmt og fint.
Dette er bare en liten kort versjon av det som faktisk skjedde, + at vi gikk rundt og trippet i skogen i mange timer til!
LSD var/er en utrolig opplevelse, og hvis du gjør alt riktig så kommer du til å få en ekstrem fin, magisk, fornøyelig, tur!
Jeg gikk også rundt og tenkte på alt og alle, og merket at etter hvert (mot slutten var jeg mentalt sliten) men jeg hadde hatt en ekstrem, samt fineste opplevelsen i mitt liv!
Steinen som jeg merket de første effektene på har jeg tatt med meg og har som en påminner om en av den fineste tiden jeg har hatt
Vi kunne ikke tatt den på et bedre tidspunkt, da vi kom til en fotballbane som hørte til en barneskole la vi oss ned å så på himmelen og på meteoritt regnet (for en overraskelse!).
Vi ble liggende å se på meteorittene suse forbi på himmelen, det var også veldig mange stjerner på himmelen da.
Etter vi hadde ligget der i ca 20-30 min gikk vi opp til skolebygget og satt oss på en benk, vi satt der og pratet og koste oss. Etter et kvarter gikk vi å la oss på en sirkel lagd av tre (hva faen?) å så på himmelen, det var bare oss 4 og jeg begynte å kjenne en ekstrem (mer en vanlig) glad følelse over vennene mine. Jeg begynte å tenke over hvor mye jeg egentlig verdsatt vennene mine og jeg verdsatte vennskapet vårt, jeg følte vi kunne snakke om alt til hverandre.
Himmelen var "beautiful", den var perfekt, meteorittene fortsatte å suse på himmelen, men de var penere og mer ?glatte? en istad.
Jeg reiste meg opp å så på en stein, da så jeg tynne, tynne streker på steinen (like tynne som fingeravtrykk streker) bare at hver strek var i forskjellig farger, (prøver å forklare så godt jeg kan) det var sånn ca 4-5 streker. Strekene var ikke rette, den ene delen av streken bøyde seg oppover mens den andre delen bøyde seg nedover, men alle disse strekene var helt inntil hverandre og helt symmetriske, de var også veldig små, ca litt mindre enn 1 cm.
Det var herfra alt ble "klimaks" alt var helt perfekt. (vet ikke klokkeslettet, jeg brydde meg ikke om tid i det hele tatt)
Vi begynte å gå nedover mot fotball banen igjen da vi fant en vann hydrant med en vannslange ut fra, vi begynte å følge slangen.
Vi følgte den over fotball banen og ut på bilveien, Vi gikk å fulgte slangen langs med veien, helt til en av oss fant en pinne, det ble destiny pinnen. (det var pga slangen vi fant den, derfor ble det destiny) Vi fant også en bøtte som ble destiny bucket.
Vi fulgte slangen videre ned til en butikk der vi fant en varm vifte som vi varmet oss rundt, selvom kulden ikke var en vond følelse.
Vi satt å slappet av rundt viften mens vi snakket om mye forskjellig, da vi begynte å gå igjen fant vi slangen og fortsatte å følge den helt til den forsvant ned i et kumlokk, men da vi fant vi elven. Destiny elven, slangen hadde ledet oss til elven, men da vi stod å så på elven fikk vi lyst til å sleppe destiny bucket i den, så da gjorde vi det.
Men rett etter vi slapp den ville vi ha den igjen, så vi løp ned mot kanten på elven og prøvde å fiske etter den med destiny pinnen, det var da vi mistet destiny pinnen også...
Det var da vi fant bruen over oss, vi gikk over bruen og en av oss spilte på rekkverket med sin egen destiny pinne som han hadde funnet på veien.
Bruen ledet oss til en vei som vi fulgte oppover mot fjellet.
Da vi hadde gått til et fint sted å se utover hele byen kom det en bil, et menneske som levde sitt eget liv. Da fikk vi litt panikk så vi begynte å gå oppover igjen, men bilen tutet på oss så vi begynte å gå fortere og fortere oppover, det var da vi fant ut at vi gikk sakte rett ved postkassen bilen skulle levere post i.
Da vi hadde kommet halvveis oppover på veien fant vi en sti innover i skogen, vi følgte stien langt innover mens alle gikk å pratet om hvor fin naturen var.
Men da vi plutselig så et hus kom vi på at vi hadde gått for langt og begynte å gå tilbake til veien. Nå var det blitt litt lyst ute, vi hadde brukt ca 3 timer på å gå en vei som vi egentlig bruker kanskje 20 min på.
Vi fulgte veien videre oppover til vi fant vognen, sigøyner vognen, derfra ble alt crazy, helt drøyt, kanskje for drøyt men samtidig helt ekstremt fett!.
Jeg og 2 andre gikk inn og satte oss i vognen mens han tredje bestemte seg for å utforske skogen.
Da vi satt i vognen og pratet og lo helt ekstremt over alt, så vi plutselig at det eneste vinduet i vognen ikke var et vindu, det hadde aldri vært et vindu der, det var bare vi som hadde sett så mange mønstre der det egentlig skulle ha vært et vindu så vi så et vindu..
Vi bestemte oss for å røyke marijuana på tørr bong. (jeg hadde kjøpt 1g)
mens vi satt å snakket ble alt bare sykere, alt ble helt sykt. Fjesene til vennene mine forandret seg, de var helt forandra, de så helt syke ut for meg, (men jeg visste de var venner og ikke fiender så det gikk greit)
de ble svarte under øynene og de stirret i alle kanter og så rundt hele tiden så det så ut som øynene gikk i alle kanter hele tiden. Ansiktene til de ble tynnere nedover fra øynene og tynnere oppover fra øynene. Alt var ekstremt, helt umulig å forklare, og å sitte i en bitteliten vogn som plutselig minte oss om en båt lugar gjorde alt mer sykt. Da jeg så ut "vinduet igjen" var det mange, mange, mange små firkanter over hele "vinduet" som gikk inn i seg selv (som et kamera som filmer på skjermen der man ser det man filmer) så snudde jeg meg og snakket med vennene mine om det og de så enda mer syke ut! alt var for drøyt. Alt var helt ekstremt, jeg greier ikke å forklare hvor sykt det egentlig var, det jeg har forklart, forklarer sikkert bare 10% av hvor sykt det egentlig var.
Plutselig snur vi oss av en lyd, da kommer han ene tilbake fra sin tripp i skogen, det var da vi ble klar over at vi har loopet, alt som har skjedd fra vi kom til vognen har loopet lenge. vi sitter og klikker og ler, mens han andre kommer tilbake og går i skogen igjen.
Vi satt i vognen ganske lenge og trippet som faen hvis jeg skal si det på en måte, det var det absolutt sykeste jeg har opplevd i livet mitt, og hvis ikke jeg drar til vognen og tripper igjen (eller et annet sted like sykt) kommer jeg aldri til å oppleve noe sånt igjen. Da vi gikk ut av vognen, ble alle hva faen. hvis vi skulle gitt navn til den følelsen vi hadde, og var mentalt er det riktig å si "Hva Faen?"
vi gikk rundt og bare hva faen? i skogen, vi visste liksom ikke hva vi skulle, eller noen ting. Det er helt uforklarlig, det eneste vi selv kunne gi navn til det mens vi trippet er "Hva faen", jeg følte meg som et spørsmålstegn.
Mens vi stod rett utenfor vognen og så syke ut, og bare hva faen, kom det en mann joggende med hunden, vi ble handlingslammet vi stod der og hvisket "hva faen?" til hverandre.
Da han hadde jogget forbi begynte vi å le som faen. Da begynte vi å gå inn i skogen der vi ikke hadde vært før, det var helt magisk.
Skogen hadde aldri vært så grønn før, bladene på bakken var magisk grønne med lyse grønne flekker på.
Vi gikk oppover en sti, med trær og busker på alle kanter, følelsen av moder jord var perfekt, det var så fint der ute, og alle farger, planter, busker føltes så riktig og perfekt ut.
Det hadde plutselig blitt lyst ute, og solen sto å varmet oss, og da vi plutselig kom til et stort jorde med solen lysende havnet vi i et slags spill, det var utrolig varmt og fint.
Dette er bare en liten kort versjon av det som faktisk skjedde, + at vi gikk rundt og trippet i skogen i mange timer til!
LSD var/er en utrolig opplevelse, og hvis du gjør alt riktig så kommer du til å få en ekstrem fin, magisk, fornøyelig, tur!
Jeg gikk også rundt og tenkte på alt og alle, og merket at etter hvert (mot slutten var jeg mentalt sliten) men jeg hadde hatt en ekstrem, samt fineste opplevelsen i mitt liv!
Steinen som jeg merket de første effektene på har jeg tatt med meg og har som en påminner om en av den fineste tiden jeg har hatt
Sist endret av felix_poker; 8. oktober 2010 kl. 09:47.
blir litt lettere . Keep up the good work ! 
