Har tidligere eksperimentert med enkelte rusmidler, og der og da hatt mye refleksjoner rundt rusen jeg var midt i eller nylig hadde opplevd. I fler av tilfellene skulle jeg gjerne fått skrevet ned dette mens det var ferskt, noe jeg angrer på å ikke ha fått gjort i ettertid.

Jeg kan ikke love på forhånd noen geniale refleksjoner og tanker, men jeg sitter her sånn halvveis på vei ned med mye inntrykk som jeg vil forevige for egen del, samt dele med evt nysgjerrige freaker. Jeg har selv funnet mye nytte i triprapporter her på forumet.

Startet med å gjøre en god deal fra en som hadde fått stoffet av en bekjent. Aldri hatt noe planer om å prøve amfetamin, men dette var nesten gi-bort pris. Jeg sjekka så vidt opp stoffet på erowid, men den milelange listen over negative effekter bevege musepekeren kjapt mot X. Jeg har erfart tidligere, uansett rutine eller ikke, at dårlige sider av et stoff gjør seg langt mer tydelige om jeg kjenner til de negative sidene fra før.

Dette ble dermed det mest impulsive stoffet jeg har forsøkt. Formålet var å få en boost mens jeg skulle rydde og pakke, men var visst litt annleis det funket. Dårlig forarbeid.

Startet i rundt tre-tiden på ettermidaggen, med en noe moderat stripe. Det svei som faen i nese og noe i hals, for meg som ikke gjør slikt ofte, men det var ikke meget ille De få forundersøkelsene jeg hadde gjort fortalte at effekten skulle komme umiddelbart ved inntak via nesen. Stemte ikke helt overens med erfaringer fra bekjente, så lot det få en 45 min.

På den tid kan jeg merke at jeg har noe innabords, men ikke noe mer enn som så. Formålet var altså å bli en duracell-kanin, noe jeg langt i fra var. Jeg ca. doblet stripene og tok en porsjon til.

Fortsatt lite effekt, og jeg begynner sterkt å tvile. Ringer personen jeg har fått det fra, som forsikrer om at dette skal være bra saker. Hm.

Så kommer det enkelte negative aspekter, altså før rusen i det hele tatt var på sin høyde. Magen følte som den vrengte seg, samtidig som en hodepine som best kan beskrives som "krympende hode". Toalettbesøk var vanskelig, og jeg følte at jeg måtte urinere få sekunder etter å ha blitt ferdig med nettopp det. Kun innbillning, vel og merke. Noen få spy-hark kom også, uten noe mer innhold. Nok detaljer om akkurat dette, men var altså uten tvil noen fysiske ubehag involvert.

Jeg tolket følelsene fra magen som sult, og satt i gang med et måltid jeg vanligvis fortærer på rundt 10 min. Denne kjempet jeg med i omtrent en time, som var en overraskelse for meg, men visstnok en helt vanlig effekt.

Klokken er 7. Jeg har tatt en liten dose og en stor, og kjenner som nevnt relativt lite. Jeg forsøker å sjekke med meg selv om jeg er spesielt pratsom, energisk eller i det hele tatt rusa, gjør det jeg kan tenke meg for å forsøke å merke dette. Igjen er det bare vissheten om at "noe er der" jeg føler, ingen direkte rud. I ettertid ser jeg dog at jeg tok en tlfsamtale jeg neppe ville gjort i helt edru tilstand. Sosialkravet, om man kan si det slik, begynner så vidt å melde seg. Vips var en time unnagjort.

Med bl.a. hasj kjenner jeg varighet og effekt, og kan evt. planlegge dagen ut ifra det. Dette var noe nytt som måtte tas hensyn til. Til tross for at jeg ikke følte noe særlig effekt valgte jeg derfor å vente så lenge som mulig før jeg tok mine butikkærender, hvem vil vel reklamere på en vare midt under en rus...

I bilen begynte jeg å merke mer unormale følelser. Typisk feber, du er varm og kald om hverandre, pluss noe svetting og høy puls. Hodet var dog i tipp topp vanlig form, så vidt jeg kunne kjenne og tenke meg til. Senere på kvelden hadde jeg også periodisk relativt kraftig skjelving. Kroppen var uten tvil noe ustabil.

Vel hjemme igjen, og fortsatt meget skuffet over dette stoffet, satt jeg igang med mer kraftige doser. Serverte store fine striper til hvert nesebor i ny og ne.

Endelig kom det noe jeg bevisst kunne føle, som ikke opplevdes negativt. Nesen hadde vært noe nummen tidligere på dagen, men det spredte seg nå til hele ansiktet. En kombinasjon av følelsen man får når kroppsdeler "sover", kombinert med en kribling. Morsomt Dette gjentok seg enkelte ganger i løpet av natten, men var kun midlertidig av gangen.

Klokka var nok godt over midnatt, og rusen var utvilsomt i effekt uten at jeg selv reflekterte mye rundt det der og da. Jeg var alene (hadde altså planlagt dette for energien, ikke pratings) men klamret meg til mine kontaktmuligheter i form av sms og msn. Det ble på et tidspunkt påpekt at jeg gikk over fra mine vanligvis korte presise meldinger, til lange delmeldinger med ditt og datt. Det var for meg der og da svært vanskelig å takke nei til kontakten PC'en tilbød, for å bytte ut dette med rydding. Forsåvidt vanskelig nok edru, men nå en tilnærmet umulighet for meg.

Jeg skravlet i tekstform. Ord på ord, og mye jeg kunne spart meg for. Interessen hos mottagerene var tidvis noe lunkent. Jeg forsøkte overhodet ikke å kjempe imot noe rus.

Timer går, striper består. Msn og sms gir meg muligheten til å se over hva jeg skriver først, og jeg føler selv at jeg serverer gullkorn på rekke og rad. Humøret og selvtilliten er enkelt og greit på topp.

En reddende engel, med like interesser for rusmidler, møter meg i skogen for en nattarev. Nå er jeg utvilsomt på høyden. Ute i skogen er det vanskelig å hindre meg selv i å trampe i takt med beaten, en beat som selvfølgelig ikke fantes. Dette fant jeg noe irriterende der og da, og det har forsåvidt vedvart hele natten. Den nevnte reven må jeg si jeg ikke merket det spor av.

Dette var mitt første møte med et "ekte" menneske mens rusen var på sin høyde. Jeg er 100% trygg med personen, så lot meg selv utfolde mine tanker, ideer, minner og annet som skulle falle inn. Aldri før har jeg hatt en så intensiv føring av samtale. Minner helt fra minste barndom ble tatt opp, mens jeg også tenkte over (dvs tenket høyt) over stort og smått. Hadde jeg ikke vært med en som var fullt klar over mitt rusinntak, og som hadde prøvd dette før, kunne det blitt veldig problematisk.

Tankene mine holdt jeg på i ca. 10 sekunder av gangen, og måtte gang på gang ha hjelp for å komme tilbake til sporet jeg hadde gått bittelitt vekk fra. På dette tidspunktet begynner jeg å tidvis være flau over hva jeg sier. Samtidig som jeg elsket den nye følelsen av uhemmet prat var det irriterende å se kvaliteten på samtalene jeg førte sank langt under normalen. Sinnstemningen nå var veldig snodig - jeg var glad og hyper, energisk og sosial - samtidig som jeg irriterte meg litt over meg selv om hva jeg gjorde, hvordan jeg var utad. Jeg forsøkte dog aldri å virkelig bevist ta kontroll eller begrense meg selv.

En liten digresjon; En som tidligere hadde prøvd stoffet fortalte at penis blir svært liten, og dette stemmer virkelig. Ganske morsomt. Får satse på at dette er kortvarig. Dette presterte jeg selvfølgelig, i alt mitt snakk, å skildre for en annen venninne noe senere, genialt.

Vel hjemme er klokken 7. En minipanikk brer seg inni meg. Til tross for mange timer siden forige inntak, og mye sosial stimulans i løpet av kvelden føler jeg et sterkt behov for kontakt NÅ. Kl 7 er naturlig nok ikke det optimale tidspunkt for dette, og jeg ønsker ikke å være plagsom bare for selv å få litt kontakt. Det var derfor på plass å planlegge dagen derpå (allerede 7-8 timer inn i ved skrivestart), som skulle involvere mye stress i form av flytting og fly. Jeg skulle egentlig vært på flyet nå, noe jeg er sjeleglad for at jeg fikk utsatt.

En vanlig diskret "Vær grei å vekk meg når du står opp" til min søster ble til en noe lengre tekst om min tilværelse akkurat nå osv.. En bekjent ble tilgjengelig for telefonsamtale, og etter ca. 35 minutter uten sosial kontakt slang jeg meg desperat på linjen. Vips var en time gått.

-----------------

Vel, nå sitter jeg her og prøver igjen å smake litt på hvordan jeg har det. Planene om å sove har for lengst blitt kastet bort, evt. utsatt til senere på dagen. Det er ingen tvil om at jeg ikke er helt nede, men det er jo det vanskelige med slike rusmidler, alt er gradvis. Beina tramper fortsatt noe (denne gang til ekte musikk), men langt ifra like slavisk som tidligere. Nå har jeg søkt tilflukt fra et stadig minkende sosialkrav i denne lille skriveboksen en ganske lang stund, ja, det har visst gått to timer ser jeg nå

Om det skyldes rusen eller meg selv generellt har jeg altså vært nokså skeptisk til mye av min oppførsel i løpet av kvelden, men ikke nok til å forsøke å begrense den. Jeg vil omtale mye av natten min som relativt barnslig, men kan godt være at det ikke var slik i det hele tatt. En spennende vri hadde vært å være med mer ukjente personer - se om jeg behersker å bringe ut den gode sosiale delen - uten den overivrige delen som plaprer ivei.

Dette er noe av det mest spennende jeg har prøvd, da det tar kontroll på en helt annen måte enn f.eks. hasj og sopp. Hjernen er klar, men det er plutselig en annen del som styrer menneskelig kommunikasjon, og behovet for slikt. Det er på en måte en mer adskilt rus enn jeg er vant til fra hasj, uten sammenligning forøvrig. For meg som er vokst opp med å kunne slå igjel timer på verdensvevet er det en snodig følelse å virkelig lengte etter umiddelbar samtale. Lengselen var virkelig sterk! Jeg er heller ikke den som roper høyest, men har nå ført samtaler en lang natt, på godt og vondt. Fascinerende.

Dette innlegget er jeg ikke umiddelbart fornøyd med, men det har for egen del hjulpet veldig å skrive ned litt tanker rundt hele opplevelsen. Jeg ser det er langt, og noe kaotisk. Men gjort mitt beste på nåværende tidspunkt. Jeg vil i hvert fall ikke angre i ettertid på å ikke ha skrevet dette.
Håper noen, med leselyst, får noe ut av dette. Jeg har tidvis i kveld følt meg som et leksikon, men skjønner nå at jeg ikke er det. Har dog relativt god erindring om natten bak meg, og igjen, utrolig fascinerende! Spør om det er noe

Klokken er ti, ca. 7 timer siden siste inntak. Trøtthet eksisterer ikke. Deilig å kjenne stabil kroppsvarme, nå gjelder det bare å få magen på plass. På tide å presse i seg litt mat og komme igang. Huff
Nå er bare spørsmålet for egen del om det skal tas igjen før en date utpå dagen, hun er jo blyg så trenger en konstant samtalefører i form av meg, hm.

Jeg vil ikke på NOEN måte anbefale deg å prakke i deg noe mere som med "holde det gående under en date" som motivasjon, speedhoder generelt snakker mye usammenhengende vissvass i mine øyne og fordet om du tror du ordlegger deg som en gud så er det ikke nødvendigvis faktum..

Det sagt så leste jeg hele innlegget ditt og likte det jeg leste, påtross av at du var rusa mens du skrev det har du klart å holde deg for det meste saklig og værtflink å formidle rusen du har opplevd.

Takk for innspill.

Ja, ser poenget ditt uten tvil. Jeg har ingen intensjon om å venne meg til noe nytt rusmiddel på generellt basis. Å belage meg på å måtte bruke rusmiddel for å ha en suksessfull date sier vel også nok om paret i seg selv. Blir det prøvd i dag er det i svært moderate mengder, og noe i form av et lite selv-eksperiment.

Angående å fortsatt være delvis rusa ved skriving av innlegg vurderte jeg dette ganske nøye. Det var ingen tvil om at høyden var langt bak i tid og jeg ønsket å få frem det jeg hadde av ferske inntrykk. Tok dog noen timer, med nok av pauser, så ble variert.

Morsomt dette med skriving, du kan lese over et innlegg hundre ganger før posting, likevel er det nok man vil endre på en halvtime senere

Synes du det han skrev i åpningsposten høres ut som blomster og solskinn? For meg høres det ut som noe skikkelig dritt som jeg aldri har lyst til å oppleve. Ga KP for beskrivelsen da, synes posten er fint skrevet og skildrer ting bra (og sikkert korrekt, men det vet jeg ikke).

Jeg mente ikke bare det med å spy, men også det å gå og være rastløs uten å ane hva man skal finne på og være helt nødt til å ta kontakt med noen klokka 7 om morgenen. Skal ikke si noe galt om amfetaminbrukere, det får være deres valg, men for meg høres dette ut som et reint helvete.

Nå vet jeg ikke helt om hvordan trådstarter igjen opplevde dette.

Men, sånn jeg kan relatere meg til det selv er att denne rastløsheten egentlig ikke er så gale :P

Når jeg vil prate med noen, er jeg fortsatt "under" rusen. Og det er mer en "del" av rusen.


Og nedturen medfører det totalt motsatte. Da låser jeg meg inne (ikke bokstavelig talt) blir vanskeligere å nå tak i, apatisk. Osv.

Og ville ta kontakt med noen impliserer gjerne att du fortsatt er hypp på en samtale, vil gjøre noe, prate med noen, ikke bare sitte å gjøre ingenting. Altså amfetamin påvirket.
Det har vertfall ikke vært "helvete" for meg, det er mer dagen etterpå


Men før trådstarter sier noe, tror jeg att du kan ha rett i ca. samme grad som jeg kan ha rett, fordi jeg føler på meg att det kommer til å "backfire" på meg, og jeg har mistolket djemb sin amfetaminrus.

Det var en bra skrevet rusrapport om det vansklige stoffet Amfetamin.
Jeg syns det er et skummelt stoff for man kan gjøre så mye rart fyskisk uten og legge merke til det. Jeg forandret meg helt en liten periode jeg prøvde det! Skumle saker man tenker egentlig bare på mer og mer hele tida. Man vil liksom ri bølgen, litt lenger hele tiden :P

Hvor lenge var du våken uten å føle tretthet? Har du sovet enda?
Ja, og som noen andre nevnte, hvor mange gram har du inntatt?

Jeg har selv aldri prøvd amfetamin med den hensikt å ruse meg på det, og har egentlig aldri tenkt å gjøre det. Men, det var en interessant skildring. Absolutt

Temperatur og kaldsvette kan du sikkert fikse med å spise godt, og være litt bedre med doseringen.

Nå som du har erfart att det ikke nødvendigvis kicker inn med engang vet du sikkert att det ikke er lurt å pøse på med ny dose. Det har du dog lært nå :P

Skepsisen rundt å være kontaktsyk tror jeg er litt misforstått, det ble antageligvis tolket på ett mer tragisk vis, som i "jeg føler meg så elendig må prate med noen" eller "arg, hulken ikke prate med noen, hulken knuse!!!"

Vist ikke forstår jeg ikke helt problemet, fordi. Jeg har opplevd det med å konstant prate med folk osv. Under amf rus. Men, det går jo greit om du har noen å prate med eller ikke, men å være i kontakt med noen medmennesker, få prate, og skine litt. Er kanskje ett lite plus.

Du finner altids noe annet som du kan drepe tid med uansett. Å drepe tid på amfetamin er sjeldent ett problem uansett.

Førstegangstoleranse vet jeg ikke helt med, kanskje pepperen din bare "kicker" litt dårlig, ikke den største oppturen, kanskje du skulle tatt noen teststriper først (0,1'ish eller under) bare for å vite hva du i det hele tatt har kjøpt. Blandet jævlig osv. Alt etter som.

Men, grunnen til att det ikke var så sinnsykt mye kos før midnatt kan ha hatt noe med att det tok litt tid før du peaket + du overdoserte litt, og da får du hodepine og taper litt farten da. Men etter en stund kom du i siget, fylte på jevnt og trutt, og det hele utviklet seg ganske fint tydeligvis.

Men, jeg lurer litt på hva amfetamin du har hatt, ruset deg i 15 timer. Overdosert, og vært litt ute på bærtur, men alikevell. Ble du ikke særlig deppa eller apatisk, imponerende.
Mentalt sterk kanskje?

Ikke skyt meg om noe her ikke stemmer helt, men dette er min oppfatning av situasjonen, min respons basert ut av mine erfaringer med amfetamin.

Selvom det sikkert kommer en som har vært på pepperkjøret og moser meg snart med ett super innlegg. :P

Det var alt fra meg så langt.

graapho: Det er bare ett eller annet ved amfetaminrusen som skremmer meg

Som jeg skreiv ovenfor her, jeg syntes også Amfetamin er et skummelt stoff.. Tanken på at et stoff kan gjøre så du holder deg våken en uke i full aktivitet uten mat er jo helt sinnsykt..Men det er jo fremkallt av mennesker så de menneskene som forsket på disse stoffene ville vel at brukere skulle få en lignende superhelt effekt

Du satt det litt på spissen Antrax-Vtec, men det er jo en måte å si det på. Det har jo tidligere blitt brukt i krigføring for å holde soldatene i gang lenger.

Vet ikke helt hva du mener med roe seg ned. Men jeg kan prøve å gi ett svar på de to alternativene jeg ser.

Altså, du tar for mye amfetamin. Hodepine, føler deg drittdårlig, da hjelper benzo deg fint lite. Da må du bare ta det med ro, være mer forsiktig neste gang.


Men, er du VELDIG gira, og føler for å roe deg ned, sove, spise igjen, er det ikke nødvendig med benzo. Vist du ikke liker benzo i det hele tatt.

Du kan jo bruke det som de fleste her føler lite frykt for... cannabis, hjelper VELDIG på nedtur (sammenlignet med å ta nedturen uten noe som helst) og, da kanskje du kan få i deg noe næring. Det er fint. Og det er ikke like gale som benzo.

Kombinere er ALDRI bra, være giret i flere timer, turen er over, du må ikke betale noen bøter bare røyke hasj og sove. Er ikke særlig bra psykisk, kan lure deg til å tro att nedturen ikke er så¨jævlig. Og da har du en farlig tankegang.


Men TBH. Å hive i seg litt diazepam er ikke særlig gale vist du har tatt pepper en gang og føler for det, for å roe seg ned seff. Men når du er på pepper 24/7 og tar benzo for å sove. Da er det farlig.

Men jeg må stikke, det var alt jeg rakk å skrible. Var litt uoversiktelig, men bedre enn ingenting.

Amongst other things yes..

Uansett, rusmidler er generelt veldig personlige saker, ikke alle reagerer likt..

Det som slår meg i rapporten er at du først skriver at du ikke merker noe i starten. Det samme pleier jeg å føle. Jeg kan nesten ha motsatt virkning av amf. i starten. Blir nesten mer rolig og avslappet enn speeda. Noe som har forundret meg. Har vært innom tanken om jeg har ADHD. Noe jeg ikke tror er sannsynlig, da jeg ikke føler jeg passer inn for kriteriene for det.

Men tar jeg mer, sånn som du beskriver blir jeg mer påvirket av rusen. Noen som har samme erfaringer om dette?

har du tenkt ta med deg dama hjem i sengen vil jeg ambefale deg IKKE ta noen som helst stripe før du drar... Er man ny på amf kan den ha den virkningen at pikken din ser ut som et trekkspill... den blir riktignok like stor som den skal være når den bare blir hard men også hær kan du få problemer:P Cola har ikke denne virkningen men cola er svindyrt:P


SKal du ha sex på pepper å du vill gardere deg burde du ta den I sengen ilage dama mens dere holder på:P da skal det godt gjøre seg at du får "trekkspilltiss:P"

Gått en stund siden siste post. Vært en periode uten internett, så vanskelig å holde denne oppdatert. Tenkte å nevne litt mer om hva som har dukket opp i ettertid.

Ved forige post skrev jeg at det var omtrent 40 timer siden sist gang jeg sov. Jeg endte opp på 60 timer uten søvn. Det var ikke slik at jeg ikke prøvde, men jeg klarte det ikke. Dette må absolutt regnes som en nedtur, selv om jeg ikke var særlig psykisk nede i denne perioden. Min tur klarte dermed å omtrent ødelegge to hele dager, selv om jeg forsåvidt fikk gjort noe nyttig dag 1 etter rusen. Dag 2, og natt til denne, lå jeg stort sett og så i taket uten vilje til å gå ut å være konstruktiv, og uten evne til å spise noe særlig.

Det ble nevnt at min rapport kunne gi inntrykk av gull og grønne skoger. Det er da verdt å nevne at min kamerat ringte meg dagen etter og fortalte om hvordan han hadde det. Her kan jeg ikke beskrive fra egen erfaring, men han fikk utvilsomt en dårlig ende på turen. Han beskrev en følelse av at alt han så var i konstant bevegelse. Til tross for at han var helt klar over at det han opplevde ikke var sant hadde han og en vedvarende følelse av nevnte bevegelse, samt at biller kravlet rundt på han. Hans forklaring minnet meg sterkt om enkelte scener fra A Scanner Darkly. Til tross for råd om at det sannsynligvis ville være å ta det litt langt endte han opp på legevakten, som kunne konstatere at hjerte og vitale kroppsfunksjoner virket helt fint.

Nå sitter jeg altså igjen med 3 gram. Jeg vil anta at mitt forbruk var rundt 1 gram. Hva dette sier om min toleranse, stoffets renhet og andre faktorer får andre enn meg bedømme.

Jeg har hatt en fantastisk tur, noen tunge dager derpå og noen skrekkelig inntrykk fra en kamerat som opplevde det negativt. Det er ingen tvil om at skalaen er stor. Jeg er fascinert og interessert, men samtidig redd for å prøve dette igjen med det første.

Takker igjen for tilbakemeldinger.

Denne tråden og to andre her på nff (Sprørsmål om metamfetamin og Rusrapport: Kokain for første gang) er sitert i en artikkel publisert på Aftenposten.no i dag:

Høres jævlig drøyt ut, har aldri sett eller hørt om det sånn før. Men, veit jo ikke alt heller såklart.

Du kan jo plante litt på en nisse du ikke liker og avvente analysen til rettsmedisinsk institutt, lol.

Spyl det ned, reklamer, eller prøv en gang til(med litt mindre-)

Du kan på en måte aldri vite om du klarer og holde deg til og bare bruke det en skjelden gang. Det kan gå "bra" en stund og du er viljesterk og oppegående som bare det men plutselig sklir det ut... Veldig mange som føler de har kontroll og får ekstra kontroll av speed, men det er ikke alle som skjønner (før det er for sent) at det er stoffet som tar kontrollen over deg

Kjente meg igjen i mye av det som var beskrevet i det første innlegget på tråden her. Jeg for min del synes jammen meg ikke at det er noe rart av speed blir kalt "luring". Noen blir riktignok mer glad i dette rusmiddelet enn andre, (og derav meg). Føler på mange måter at den lurer og sniker seg innpå en, og holder ett jerngrep om tankegangen. Jeg mener selv at jeg var relativt klar over noen av de verste faremomentene allerede før jeg prøvde det, har alltid hatt venner som har brukt det, men ikke alltid brukt det selv. Men til tross for dette, og at man så altfor mange ganger har sett hva det i verste fall kan resultere i om man kjører på for hardt, så var lysten til å "bedøve" hjernen for stor, og jeg falt for fristelsen. Jeg er den dag i dag fremdeles sjokkert over hvor fort det gikk før jeg brukte det jevnlig.

Alltid fant man måter å rettferdiggjøre det å ruse seg på. Uansett. Og det gikk lang tid før jeg innså at jeg faktisk var på vei i høyhastighet rett inn i noe som jeg alltid hadde stilt betenkeligheter ved at andre rundt meg brukte så mye av. Det gikk sinnssykt fort, og jeg måtte omsider bite i det sure eplet og innse at jeg var jammen meg like belastet jeg, som de jeg tidligere hadde vært bekymret for. Helt utrolig egentlig, for jeg vil egentlig anse megselv for å være ganske selvbevisst og reflektert. Jeg har tenkt mye på dette her, og både skjemtes og grublet på når det var jeg begynte å miste grepet, og jeg har følt meg som en idiot mange ganger. Jeg trodde virkelig aldri at jeg skulle bli så "lurt av megselv".

Jeg prøver å være flink til ikke å bæde for mye på dette, men jeg tror det er viktig å stoppe opp og ha en tanke om hva man driver med.

Det går sinnssykt fort, det er sinnssykt godt, og sklir man og faller utfor på pepperen, så dominerer den gjerne det meste av livet ditt.

Det var iallefall min erfaring rundt dette.

Det jeg skriver nå, har tusenvis av andre erfart før meg. Jeg har stort sett holdt meg til hasj i en 15 års periode (alt for lenge). Hasj forandret tankemønsteret mitt. Jeg mistet interessen for nesten alt, ble innadvendt, ensom, og fikk tunge depresjoner, uten egentlig å forstå at det var røykinga. Snakk om elendig selvinnsikt. Trodde jeg hadde en fantastisk selvinnsikt, men der tok jeg feil. Hasj ble en livsstil for meg. Så, for ca. 2 år siden prøvde jeg amfetamin på en fest. Helst fantastisk oppdagelse. Endelig noe som gjorde at jeg ble litt klar i hodet Følte at jeg våknet fra den sløve hasjrusen jeg fant ut at jeg var lei av. Den euforiske opplevelsen var stor. Prøvde amfetamin ca 20 ganger på disse to årene. Ingen overdreven misbruk, men nok til å kalle det flørting med et ytterst farlig stoff.

Det jeg må si om afetamin, er at jeg ikke har opplevd noe annet rusmiddel som gir så stor psykisk ubehag og nederlag når man lander. Nedturen er helt jævlig. Hver gang bestemmer jeg meg for aldri å gjøre det mer, så går det et par måneder. Så ligger stripene på festbordet der, og fristelsen er uimotståelig. Lystsenteret i hjernen finner baner som omgår fornuftssenteret. Trekker i meg stripene, har det fint et døgn, og så er det helvete igjen. Har hele tiden hatt avslappende piller og hasj som backup. Uten det hadde jeg vel gått tvers igjennom taket, og til månen og tilbake.

SÅ, for ca. en mnd. siden fikk jeg noe "bra pepper" i krittform. Den var fryktelig sterk i neseborene. Nedturen etterpå var den jævligste jeg har opplevd. De fleste mennesker opplever opp- og nedturer i livet, men jeg merket at jeg gjenopplevde alle de vonde opplevelsene jeg har hatt i livet, helt ned til barndommen da jeg bare var 7 år. Alle gode opplevelser ble totalt utradert fra hodet. Jeg følte en voldsom skyldfølelse, og skam. Jeg angret på alt det jeg har gjort med rus. I tillegg kom en flom med tung sorg. Tror jeg gråt 3 dager sammenhengende. Selv 4 uker senere sliter jeg med alvorlig tung depreson, hvor selvmordstanker kommer nå og da. Dårlige nerver, og frykter det aller verste i forhold til min livsskjebne. Tanker som jeg ikke hadde før jeg tok pepper.

Den siste nedturen var spesielt jævlig, for jeg hadde sluppet opp for beroligende. Føler meg som et nervevrak. Likevel gjorde jeg noen interessante observasjoner: Kognitiv tankegang er en teknikk man kan bruke for å påvirke hjernens tankemønster, og som angivelig skal kunne øke produskjonen av signalstoffet serotinin. Tenker man bare negativt, som jeg ofte gjør, så havner man i kjelleren. Vel, når jeg tar pepper, tenker jeg kun positivt, inntil jeg lander. Ved nedturen og etter, er hjernen min så kjemisk ødelagt, at jeg ikke er i stand til å tenke positivt i det hele tatt. Det er bare død og elendighet. Jeg vet lite om dette, men min teori er: kjemien i hjernen avgjør om du tenker positivt eller negativt. Er signalstoffene adekvate, så er det lettere å ha en positiv tilværelse. Er de det ikke, er det en dobbelt jobb å jobbe kognitivt, noe som er umulig etter mitt kjønn, etter en amfetamin nedtur

Jeg har ikke rørt et eneste rusmiddel siden siste stripe for 4 uker siden. Jeg fikk en innsikt i meg selv, med en sterk advarsel om at hvis jeg ikke slutter nå, så går det til helvete med meg. Det kom faktisk noe godt ut av dette: Jeg innså at min livskvalitet blir vesentlig bedre, hvis jeg slutter å ruse meg. Har ikke hatt lyst på hverken amfetamin eller hasj siden, men det er også fordi jeg har holdt meg unna alle vennene mine som ruser seg. En ensom og tung vei å gå, men jeg vil få tilbake det som er meg. Jeg vil bli kvitt depresjonene, få tilbake inspirasjonen, og oppleve naturlig lykke, som ikke er unaturlig kjemisk styrtl

Jeg har ved en rekke anledninger i nykter tilstand forsøkt å kommunisere med folk som er rusa på amfetamin. Det er bare ekkelt. De jabber uten å stoppe, avbryter andre, og snakker tull om det meste, som de egentlig ikke har peiling på. I tillegg er de rastløse, og superstressa, og skal gjerne male hele huset, ommøblere hele stua, skru opp tv skjermen på en annen vegg, samtidig som de holder en meningsløs dialog gående. De får selvfølgelig ikke gjort en dritt, men i hodet deres tror de at de får gjort det de ønsker. Så våkner de fra rusen, og hele huset er fremdeles umalt, og det ser gjerne ut som et helvete i stua. Stuking kalles det, og det er helvetes irriterende. Minner meg om sinnsykdom fra psykiatriske klinikker.

Jeg tror amfetamin er noe av det verste man kan ta i seg. Det er et meget kraftig rusmiddel. Prøv aldri denne dritten. Med amfetamin går det meste til helvete. Man utsetter det viktigste organet man har (hjernen) for et kjemisk eksperiment man umulig kan forutse konsekvensene av.

Veldig rart å tenke på at en rus som er så god og deilig, ender med så mye jævelskap. Hvis man skulle være så uheldig å få i seg amfetamin, så er mitt neste råd: gjør det ALDRI uten "fallskjerm", dvs. angstdempende medikamenter, eller i nødstilfelle en stor klump med hasj eller pot. Alkohol hjelper også. Problemet med dette, er at faren for tilvenning til andre rusmidler er stor.

Har prøvd MDMA også, som er et amfetaminpreparat, men rusen var en helt annen. Det var som en oppdagelsesreise i seg selv, hvor jeg fikk innsikt i mitt innerste, og veien dit var balansert og fredfull. Landingen var bare behagelig, og til slutt sovnet jeg fredelig. Har aldri hatt behov for å prøve det igjen.


I bunn og grunn er min erfaring med rus: bare dritt og elendighet. Det er deilig så lenge det varer, men for å slippe å få deg "den kalde dusjen" når det hele er over, må du fylle på med mer rus, og det er en karusell som kan gi fatale konsekvenser over din skjebne. Faen heller, ikke meningen å være besserviter eller moralist her, jeg øsnker bare å fortelle mine medmennesker om mine ytterst dårlige erfaringer med rus, spesielt over lang tid.

Denne ærligheten og selvinnsikten burde du få en stor diplom for antipykotika.
Håper mange leser den og kansje finner noe de kan bruke.

Lykke til, håper du biter deg fast i det sporet.

Ja, innlegget du nettopp skrev, antipsykotika, er verdig kp!
Så kvalitetspoeng til deg! Synes det er en veldig god grunn til å ikke ta eller prøve amfetamin, da nedsidene er markant større enn oppsidene. Man vil sikkert bare la det gå, gå, gå og gå, helt til en sitter der en dag og skjønner at man har kjørt hele livet i grøfta, med sår nese og ser ut som et beinrangel.

Veldig mange bra innlegg fra flere her. :-)
Har selv prøvet pepper flere ganger. har ikke ennå ikke kjent noe rus? Har bare sluttet med det har lest en del om akkurat at dette er ikke for alle. Og det stemmer nok også. Har en bror som har brukt dette stoffet i et 10 års rekke som ennå bruker det. Og han ser helt tragisk ut. Beklager bror men du vet å hva jeg har ment om dette.

du måtte sikkert forklare deg en del da rusen var over? er ihvertfall slik med meg, og hvis du ikke klarer å ha kontroll, noe som jeg tror jeg har hver gang jeg tar det, men plaprer i vei som du sier, ALDRI ta det når du ikke er med noen som allerede er rusa, det blir bare rart for den andre parten å høre på deg, og jeg tror det er i mindre doser at du blir "effektiv". og drikk masse, våkner opp med vondt tenna og blemmer på tunga hver gang rusen er over

Hvordan blir da nedturen på henholdsvis kokain og X/Mdma sammenlignet med nedturen på amf.??

Såvidt jeg har lest/hørt er skal det være langt mildere på begge de andre stimulantene, men igrunn med de samme symptomene- bare mildere. Hva sier dere til det??, spør dere siden flere her har erfaring med alle de tre/fire stoffene (amf, kola, X/mdma).