Har tidligere postet denne under et annet navn, men skal nå legge ut mine tre tripper og ville ha med nr 1, slik at de som vil kan lese alle tre etterhverandre.
Tur nr. 1 med psilocybe semilanceata
Mengde: 0,73 gram
Magisk tur
Jeg hadde lett i dagesvis, i ukesvis. Overalt der flein ble sagt å skulle vokse. Hadde kjørt langt ut av byen, lett på gressletter, beitemarker og kirkegårder. Jeg hadde nesten gitt opp håpet, det begynte å bli kaldt ute, og jeg viste at det ikke var lenge til vinteren sto på døra. Psykedelika har vært et tema jeg har lest om med stor interesse, og hadde bestemt meg for å prøve det for å utvide min horisont, lære mer om meg selv og oppleve noe nytt eller få et nytt perspektiv på livet. Dermed med at flein måtte være tingen – det kunne man jo finne ute i vår natur! Det var viktig for meg å gjøre ”noe mer” ut av det, å bruke det på en ”selvutviklende” og litt spirituell måte. Kunne aldri tenkt meg å ta dette på en fest, med masse fremmede mennesker.
Som sagt hadde jeg egentlig gitt opp, og konkludert med at det nå var for sent, og at det i så fall måtte bli en tur til Amsterdam. Men så sto de der. Helt uventent. Nøyaktig 22 fleinsopp, og det rett i nærheten av der jeg bodde. Hadde jo pløyet gjennom området, så jeg ble veldig overrasket over at de plutselig sto der. Lette lenge, men fant bare de 22. Tenkte det var litt lite, men at det ville gi meg en smakebit av hva psykedelika er. Det skulle vise seg å være perfekt for meg, som førstegangstripper. Var nesten som om soppen fant meg, og fortalte meg at 22 stk er dosen du skal ta i år.
- Lite visste jeg om at noe så smått kunne inneholde noe så stort!
Jeg trodde jeg visste hva som ventet meg, men det viste seg å være noe mye bedre!
Jeg tørket soppene og la de i en lite plastpose i et gammelt skrin jeg har. På lokket er det malt et bilde fra naturen. Der følte jeg at soppene kunne ligge trygt til jeg skulle spise de, og hadde vært og ”sett til de” flere ganger ;-) Tror det er viktig å lage litt magi rundt det hele, da skaper man nysgjerrighet og glede rundt det, og dette kan bidra til å skape en positiv trip. For det er rett og slett magi, eller en ”gave fra naturen” som jeg kalte det underveis.
Ventet noen uker til jeg hadde en lørdag uten noen planer, samt søndag etter til å komme meg. Jeg hadde AG hos meg hele dagen for å passe på, og hun skulle vise seg å bli en stor del av det hele. Det var en fantastisk stemning den dagen, mørkt, hvitt og iskaldt. I løpet av natten hadde alt frosset til, og det var rim på alle trærne. Det var helt hvitt ute, og veldig rolig. Akkurat som verden hadde gått i hi. Jeg hadde helt fra morgenen av en veldig spirituell følelse allerede før jeg inntok soppen. På meg hadde jeg de mykeste klærne mine, en vid bukse full av mønstre og en poncho som er laget av et utrolig mykt stoff. Jeg hadde tenkt stearinlys overalt, og fyrt i peisen. Flammene og varmen føltes som et leierbål, så jeg la pledd og puter foran. Hadde funnet fram en sang/melodi som jeg synes passet godt (På spotify: the root chakra, music for deep meditation)
Denne hadde jeg på repeat mens jeg ventet, liggende foran peisen.
I tillegg hadde jeg satt fram tegnesaker, store A3-ark, frukt osv. på bordet.
Ettersom jeg kun hadde 22 stk, noe jeg målte til nøyaktiv 0,73 gram, forsto jeg at det i utgangspunktet var en mildt dose. Tenkte at det ikke kom til å skje så veldig mye på en så liten dose, selv om 0,25g er minstedose for å kjenne noe i det hele tatt.
Tenkte da at det var essensielt at jeg fikk mest mulig virkestoff ut av soppene. Har brukt litt cannabis tidligere, samt alkohol, og vet at jeg er typen som tåler lite. (Er en jente på 65 kg. Type full på 4 cider) Tenkte i utgangspunktet 0,73 gram skulle gi en level 1 trip. Men jeg kom faktisk godt opp på level 2, som blir beskrevet slik: (av Dodecha på freak)
Level 2:
Sterke farger, visuelle effekter (ting puster, glir etc) mulighet for 2-dimensjonelle mønstre når man lukker øynene. Forvirring kan oppstå, tanker blir ustrukturerte. Kortidshukommelse endres og kan lede til distraherende tankemønstre. Økt kreativitet merkes, for man føler seg ikke begrenset av vanlig tankemønstre (tenker utenfor boksen).
Måtte som sagt få mest mulig effekt ut av det jeg hadde, slik gjorde jeg det:
Soppen var tørket, og hadde ligget noen uker. Min teori er at hvis jeg da legger den i varmt vann vil virkestoffene trekkes ut. Men jeg måtte selvsagt spise selve soppen også. Jeg pulveriserte soppen, slik at det skulle bli lettere for magen å ta opp. Pulveret ble lagt i te (med forskjellige smaker, i en liten kopp, så jeg skulle slippe å drikke så mye) La en folie over, så ingenting skulle fordampe (det gjør det helt sikkert ikke, men ville være på den sikre siden) Hadde ikke spist noe siden dagen før, så magen var tom og skrek etter næring – den ville dermed ta opp mest mulig av stoffene. Teen fikk trekke i 20 min, før jeg skyntet meg å drikke alt. Drakk teen kl 12.45.(ALT pulveret/bitene var med, var nøye på det) Smaken var faktisk god, frukt-te + at soppen smakte hasselnøtter. Absoutt ikke vondt i det hele tatt. Etter det var det bare å legge seg ned foran peisen med musikk på øret.
Tiden gikk og kjente masse kribling i fingrene, og litt kvalme. Kvalmen var ingenting i forhold til hva jeg hadde blitt fortalt. Tror dette har sammenheng med mengden, pluss at soppen var pulver og dermed lett fordøyelig. Så på klokka sånn ca 13.45, altså en time etter inntak. Rommet var blitt veldig grønt i fargen og jeg begynte å få en slagt 3D-syn, ting sto liksom litt ut av veggen. Lå helt stille og begynte å få litt uvanlige og nye tanker i hodet, spesielt om tiden. Skrev ned følgende ”Tiden varer evig. Dette er min opplevelse.” Med det mente jeg at ingen andre skulle komme å fortelle meg hva og hvordan dette skulle gjøres, eller hvilken ” level” jeg var på – dette var MIN opplevelse.
Notatblokka og spesielt A3-arkene skulle vise seg å komme tilnytte etter hvert.
Lå en halvtime til og hørte på musikk. Mistet tiden helt, den ene sangen jeg hørte på varte egentlig bare i 3-4 minutter, men det føltes ut som en halvtime var gått hver gang den var ferdig. ”vi måler ikke tiden i minutter, vi måler den i sanger”, sa jeg til meg selv flere ganger. Jeg merket en enorm ro i kroppen, og forsvant i mine egne tanker. I tillegg ble jeg fylt av en indre varme, den kom inne fra brystet. Kjente en dyp kjærlighet og godhet. Følte på det tidspunktet at en badtrip var helt fjernt, skjønte ikke hvordan det skulle være mulig. Det var veldig varmt i rommet, pga. peisen, men følte likevel at varmen kom innenfra.
Kl 14.30 satt jeg meg opp, hadde forsvunnet helt i tanker og skjønte at noe var på gang. Da var det gått nesten 2 timer og da jeg åpnet øynene så jeg at ting shiftet/pulserte. Jeg så også sånne tracers(?), altså at bevegelsene hang igjen i lufta. Satt og veivet med armene som en annen idiot, for å se på det. Og herregud så store hendene mine var blitt! Enorme! Forsto på dette tidspunktet hvordan en uforderedt tripper, i et fremmet miljø, kan bli redd og skremt av dette. Men jeg følte meg helt fantastisk inne meg, nysgjerrig, kreativ, trygg og varm. Var ikke forberedt på å kjenne en sånn tilhørighet og kjærlighet til alt rundt meg - og ikke minst en kjærlighet som meg selv.
Jeg gikk på do, og mens jeg satt der så jeg ned på gulvteppet. De små nuppene/frynsene så ut som små mark som beveget på seg. Dette synes jeg var kjempemorsomt. Hadde av en eller anne grunn litt vondt i ørene, men dette betydde ikke så mye. Jeg så meg selv i speilet. Enorme pupiller! Ropte på AG, for å vise det fram. Følte at de utvidet seg og ble mindre og større (så jeg syner?) Så alle detaljer i ansiktet, og følte jeg så helt ”gal ut” med de pupillene, velg rød/varm i ansiktet, og håret rett til værs.
Jeg gikk ut igjen og begynte å tegne, fargetusjene og papirene skulle vise seg å bli en veldig viktig del den kvelden. Kjempefine farger! Det jeg tegnet sto ut fra pairet, alt var kjempestort, så liksom alt med forstørrelsesglass. Jeg kunne se at blekket trakk inn i papiret mens jeg tegnet (dette ser jeg ikke til vanlig) I tillegg kunne jeg se små mønstre i det hvite papiret som danset rundt. Det var så fint at jeg måtte la det være et hvitt område mitt på arket der møntreret kunne ”få leve”. Det føltes ut som om hunden vår var en løve, der hun lå og sov rolig foran peisen. (passet på at hun aldri ble redd eller noe altså! Hun lå bare å sov mesteparten av tiden) Pelsen skinte i lyset fra flammene. Jeg så virkelig ”dyret” i henne denne kvelden. Til vanlig er vi så vant til å ”menneskeliggjøre” henne, men denne kvelden forsto jeg at hun tross alt først og fremst er et dyr.
Lagde et portrett av AG. Var veldig fokusert på håret hennes. Det var kjempefluffy og veldig stort. (hun har rødt hår, og det ble liksom enda rødere enn vanlig.) Kunne se hvert eneste hårstrå. Tegningen ble veldig rar, fikk liksom for meg at øynene og munnen var det samme. Altså at øynene var ”smilemunnen” som jeg sa. Brukte store streker og tegnet rundinger. Tegnet også meg selv i speilet, den ble veldig annerledes enn jeg ville ha tegnet til vanlig for å si det sånn. Ville tegne den enorme hånda mi også, og tegnet den av en eller annen grunn midt oppå ansiktet. Ansiktet var helt ugjenkjennelig, og jeg fikk det for meg at jeg var ”god” og ”hadde stor visdom”. Igjen brukte jeg store streker og tegnet på en veldig ”barnslig” måte.
Det hele var egentlig som å bli født på ny og være et barn på 5 år som fikk oppdage verden på ny. Alt var nytt, spennende og annerledes. Eller rettere sagt, alt var ”slik det alltid har vært” som jeg sa. Jeg bare så det på en helt ny måte. Med nysgjerrighet og kjærlighet – en dyp kjærlighet. Fikk for eksempel et oppheng i en plante, for den hadde støv som lå rundt bladene, dette synes jeg var veldig vakkert!
Kl 14.57 har jeg skrevet ”forstår alt” på et ark. Og ja, jeg har notert tiden. Ble veldig oppheng i å notere alt, også tidspunkter. For jeg følte at jeg hadde null oversikt over tid, men hadde var en dyp forståelse av sammenhenger, hva som var viktig i livet, naturen, ”moder jord” (som er et ord jeg aldri har brukt før, forbinder det med sånne alternativ-mennesker. Som jeg tydeligvis ble/har blitt) Trodde også at musikken kom til å bli viktigere, men den var faktisk litt i bakgrunnen. Mer som en stemningsskaper. Valgte musikk jeg ikke hører på til vanlig, med en litt ”mystisk” klang. Mest for å markere at dette er noe helt nytt – en ny opplevelse. Neste gang skal jeg høre mer på musikk. Skal også gå mer inn i meg selv. Var så opptatt av å se, alt var jo nytt! Så fikk f.esk ikke lagt meg ned og sjekket ut dette med ”closed eyes visuals”. Det skal jeg finne ut av neste gang, forsøkte noen minutter og det jeg så var fargerike, lange tråder, sånne DNA-tråder. Så måtte jeg lukke opp øynene, for det var så mye spennende å se på!
Noterte meg ord underveis, oppheng, og det ble etter hvert et voldsomt tankekjør. Alt gikk kjempe fort, følte med et en liten ”sorg” over at alt ville være over snart. Fikk dermed veldig dårlig tid følte jeg, måtte rekke alt jeg hadde planlagt. Det kan også ha noe med at AG stresset meg – for vi skulle jo ut i skogen. Det hadde jeg sagt på forhånd at jeg ville. Men jeg så helt ”gal” ut, hadde tegnet med tusj både på armer og i ansiktet, var varm og håret sto rett opp. Hadde sittet manisk foran speilet, tegnet meg selv og hvisket til meg selv og ledd høyt. Var litt som å bli midlertidig autist, helt i min egen verden. Men samtidig var det helt fantastisk!
Forsto såpass at jeg ikke kunne gå ut når jeg så sånn ut, naboene kunne jo se meg! Så da måtte jeg ”på med fasaden” som jeg sa. Dette ordet sa AG også til meg i skogen de gangene vi traff noen.
Så ikke på det som noe negativt, mer som at denne ”fasaden” gjorde at fremmede ikke ”så inn til meg”. Alle trengte en fasade, alle måtte late som de var normale. Kan jo ikke ha en haug meg skrullete folk løpende rundt, såpass sjønte jeg. Klinte masse dekk-krem i ansiktet, noe som faktisk funket, og dro på meg en stor lue. Fløy rundt i et voldsomt tempo, gigantiske pupiller, helt hysterisk, måtte jo ha stilongs, lue, votter, glemte hvor jeg hadde lagt ting. Rota fælt. Korttidshukommelse lik null! Måtte ha med penn og papir også, og for ikke å glemme musikken!
Tur nr. 1 med psilocybe semilanceata
Mengde: 0,73 gram
Magisk tur
Jeg hadde lett i dagesvis, i ukesvis. Overalt der flein ble sagt å skulle vokse. Hadde kjørt langt ut av byen, lett på gressletter, beitemarker og kirkegårder. Jeg hadde nesten gitt opp håpet, det begynte å bli kaldt ute, og jeg viste at det ikke var lenge til vinteren sto på døra. Psykedelika har vært et tema jeg har lest om med stor interesse, og hadde bestemt meg for å prøve det for å utvide min horisont, lære mer om meg selv og oppleve noe nytt eller få et nytt perspektiv på livet. Dermed med at flein måtte være tingen – det kunne man jo finne ute i vår natur! Det var viktig for meg å gjøre ”noe mer” ut av det, å bruke det på en ”selvutviklende” og litt spirituell måte. Kunne aldri tenkt meg å ta dette på en fest, med masse fremmede mennesker.
Som sagt hadde jeg egentlig gitt opp, og konkludert med at det nå var for sent, og at det i så fall måtte bli en tur til Amsterdam. Men så sto de der. Helt uventent. Nøyaktig 22 fleinsopp, og det rett i nærheten av der jeg bodde. Hadde jo pløyet gjennom området, så jeg ble veldig overrasket over at de plutselig sto der. Lette lenge, men fant bare de 22. Tenkte det var litt lite, men at det ville gi meg en smakebit av hva psykedelika er. Det skulle vise seg å være perfekt for meg, som førstegangstripper. Var nesten som om soppen fant meg, og fortalte meg at 22 stk er dosen du skal ta i år.
- Lite visste jeg om at noe så smått kunne inneholde noe så stort!
Jeg trodde jeg visste hva som ventet meg, men det viste seg å være noe mye bedre!
Jeg tørket soppene og la de i en lite plastpose i et gammelt skrin jeg har. På lokket er det malt et bilde fra naturen. Der følte jeg at soppene kunne ligge trygt til jeg skulle spise de, og hadde vært og ”sett til de” flere ganger ;-) Tror det er viktig å lage litt magi rundt det hele, da skaper man nysgjerrighet og glede rundt det, og dette kan bidra til å skape en positiv trip. For det er rett og slett magi, eller en ”gave fra naturen” som jeg kalte det underveis.
Ventet noen uker til jeg hadde en lørdag uten noen planer, samt søndag etter til å komme meg. Jeg hadde AG hos meg hele dagen for å passe på, og hun skulle vise seg å bli en stor del av det hele. Det var en fantastisk stemning den dagen, mørkt, hvitt og iskaldt. I løpet av natten hadde alt frosset til, og det var rim på alle trærne. Det var helt hvitt ute, og veldig rolig. Akkurat som verden hadde gått i hi. Jeg hadde helt fra morgenen av en veldig spirituell følelse allerede før jeg inntok soppen. På meg hadde jeg de mykeste klærne mine, en vid bukse full av mønstre og en poncho som er laget av et utrolig mykt stoff. Jeg hadde tenkt stearinlys overalt, og fyrt i peisen. Flammene og varmen føltes som et leierbål, så jeg la pledd og puter foran. Hadde funnet fram en sang/melodi som jeg synes passet godt (På spotify: the root chakra, music for deep meditation)
Denne hadde jeg på repeat mens jeg ventet, liggende foran peisen.
I tillegg hadde jeg satt fram tegnesaker, store A3-ark, frukt osv. på bordet.
Ettersom jeg kun hadde 22 stk, noe jeg målte til nøyaktiv 0,73 gram, forsto jeg at det i utgangspunktet var en mildt dose. Tenkte at det ikke kom til å skje så veldig mye på en så liten dose, selv om 0,25g er minstedose for å kjenne noe i det hele tatt.
Tenkte da at det var essensielt at jeg fikk mest mulig virkestoff ut av soppene. Har brukt litt cannabis tidligere, samt alkohol, og vet at jeg er typen som tåler lite. (Er en jente på 65 kg. Type full på 4 cider) Tenkte i utgangspunktet 0,73 gram skulle gi en level 1 trip. Men jeg kom faktisk godt opp på level 2, som blir beskrevet slik: (av Dodecha på freak)
Level 2:
Sterke farger, visuelle effekter (ting puster, glir etc) mulighet for 2-dimensjonelle mønstre når man lukker øynene. Forvirring kan oppstå, tanker blir ustrukturerte. Kortidshukommelse endres og kan lede til distraherende tankemønstre. Økt kreativitet merkes, for man føler seg ikke begrenset av vanlig tankemønstre (tenker utenfor boksen).
Måtte som sagt få mest mulig effekt ut av det jeg hadde, slik gjorde jeg det:
Soppen var tørket, og hadde ligget noen uker. Min teori er at hvis jeg da legger den i varmt vann vil virkestoffene trekkes ut. Men jeg måtte selvsagt spise selve soppen også. Jeg pulveriserte soppen, slik at det skulle bli lettere for magen å ta opp. Pulveret ble lagt i te (med forskjellige smaker, i en liten kopp, så jeg skulle slippe å drikke så mye) La en folie over, så ingenting skulle fordampe (det gjør det helt sikkert ikke, men ville være på den sikre siden) Hadde ikke spist noe siden dagen før, så magen var tom og skrek etter næring – den ville dermed ta opp mest mulig av stoffene. Teen fikk trekke i 20 min, før jeg skyntet meg å drikke alt. Drakk teen kl 12.45.(ALT pulveret/bitene var med, var nøye på det) Smaken var faktisk god, frukt-te + at soppen smakte hasselnøtter. Absoutt ikke vondt i det hele tatt. Etter det var det bare å legge seg ned foran peisen med musikk på øret.
Tiden gikk og kjente masse kribling i fingrene, og litt kvalme. Kvalmen var ingenting i forhold til hva jeg hadde blitt fortalt. Tror dette har sammenheng med mengden, pluss at soppen var pulver og dermed lett fordøyelig. Så på klokka sånn ca 13.45, altså en time etter inntak. Rommet var blitt veldig grønt i fargen og jeg begynte å få en slagt 3D-syn, ting sto liksom litt ut av veggen. Lå helt stille og begynte å få litt uvanlige og nye tanker i hodet, spesielt om tiden. Skrev ned følgende ”Tiden varer evig. Dette er min opplevelse.” Med det mente jeg at ingen andre skulle komme å fortelle meg hva og hvordan dette skulle gjøres, eller hvilken ” level” jeg var på – dette var MIN opplevelse.
Notatblokka og spesielt A3-arkene skulle vise seg å komme tilnytte etter hvert.
Lå en halvtime til og hørte på musikk. Mistet tiden helt, den ene sangen jeg hørte på varte egentlig bare i 3-4 minutter, men det føltes ut som en halvtime var gått hver gang den var ferdig. ”vi måler ikke tiden i minutter, vi måler den i sanger”, sa jeg til meg selv flere ganger. Jeg merket en enorm ro i kroppen, og forsvant i mine egne tanker. I tillegg ble jeg fylt av en indre varme, den kom inne fra brystet. Kjente en dyp kjærlighet og godhet. Følte på det tidspunktet at en badtrip var helt fjernt, skjønte ikke hvordan det skulle være mulig. Det var veldig varmt i rommet, pga. peisen, men følte likevel at varmen kom innenfra.
Kl 14.30 satt jeg meg opp, hadde forsvunnet helt i tanker og skjønte at noe var på gang. Da var det gått nesten 2 timer og da jeg åpnet øynene så jeg at ting shiftet/pulserte. Jeg så også sånne tracers(?), altså at bevegelsene hang igjen i lufta. Satt og veivet med armene som en annen idiot, for å se på det. Og herregud så store hendene mine var blitt! Enorme! Forsto på dette tidspunktet hvordan en uforderedt tripper, i et fremmet miljø, kan bli redd og skremt av dette. Men jeg følte meg helt fantastisk inne meg, nysgjerrig, kreativ, trygg og varm. Var ikke forberedt på å kjenne en sånn tilhørighet og kjærlighet til alt rundt meg - og ikke minst en kjærlighet som meg selv.
Jeg gikk på do, og mens jeg satt der så jeg ned på gulvteppet. De små nuppene/frynsene så ut som små mark som beveget på seg. Dette synes jeg var kjempemorsomt. Hadde av en eller anne grunn litt vondt i ørene, men dette betydde ikke så mye. Jeg så meg selv i speilet. Enorme pupiller! Ropte på AG, for å vise det fram. Følte at de utvidet seg og ble mindre og større (så jeg syner?) Så alle detaljer i ansiktet, og følte jeg så helt ”gal ut” med de pupillene, velg rød/varm i ansiktet, og håret rett til værs.
Jeg gikk ut igjen og begynte å tegne, fargetusjene og papirene skulle vise seg å bli en veldig viktig del den kvelden. Kjempefine farger! Det jeg tegnet sto ut fra pairet, alt var kjempestort, så liksom alt med forstørrelsesglass. Jeg kunne se at blekket trakk inn i papiret mens jeg tegnet (dette ser jeg ikke til vanlig) I tillegg kunne jeg se små mønstre i det hvite papiret som danset rundt. Det var så fint at jeg måtte la det være et hvitt område mitt på arket der møntreret kunne ”få leve”. Det føltes ut som om hunden vår var en løve, der hun lå og sov rolig foran peisen. (passet på at hun aldri ble redd eller noe altså! Hun lå bare å sov mesteparten av tiden) Pelsen skinte i lyset fra flammene. Jeg så virkelig ”dyret” i henne denne kvelden. Til vanlig er vi så vant til å ”menneskeliggjøre” henne, men denne kvelden forsto jeg at hun tross alt først og fremst er et dyr.
Lagde et portrett av AG. Var veldig fokusert på håret hennes. Det var kjempefluffy og veldig stort. (hun har rødt hår, og det ble liksom enda rødere enn vanlig.) Kunne se hvert eneste hårstrå. Tegningen ble veldig rar, fikk liksom for meg at øynene og munnen var det samme. Altså at øynene var ”smilemunnen” som jeg sa. Brukte store streker og tegnet rundinger. Tegnet også meg selv i speilet, den ble veldig annerledes enn jeg ville ha tegnet til vanlig for å si det sånn. Ville tegne den enorme hånda mi også, og tegnet den av en eller annen grunn midt oppå ansiktet. Ansiktet var helt ugjenkjennelig, og jeg fikk det for meg at jeg var ”god” og ”hadde stor visdom”. Igjen brukte jeg store streker og tegnet på en veldig ”barnslig” måte.
Det hele var egentlig som å bli født på ny og være et barn på 5 år som fikk oppdage verden på ny. Alt var nytt, spennende og annerledes. Eller rettere sagt, alt var ”slik det alltid har vært” som jeg sa. Jeg bare så det på en helt ny måte. Med nysgjerrighet og kjærlighet – en dyp kjærlighet. Fikk for eksempel et oppheng i en plante, for den hadde støv som lå rundt bladene, dette synes jeg var veldig vakkert!
Kl 14.57 har jeg skrevet ”forstår alt” på et ark. Og ja, jeg har notert tiden. Ble veldig oppheng i å notere alt, også tidspunkter. For jeg følte at jeg hadde null oversikt over tid, men hadde var en dyp forståelse av sammenhenger, hva som var viktig i livet, naturen, ”moder jord” (som er et ord jeg aldri har brukt før, forbinder det med sånne alternativ-mennesker. Som jeg tydeligvis ble/har blitt) Trodde også at musikken kom til å bli viktigere, men den var faktisk litt i bakgrunnen. Mer som en stemningsskaper. Valgte musikk jeg ikke hører på til vanlig, med en litt ”mystisk” klang. Mest for å markere at dette er noe helt nytt – en ny opplevelse. Neste gang skal jeg høre mer på musikk. Skal også gå mer inn i meg selv. Var så opptatt av å se, alt var jo nytt! Så fikk f.esk ikke lagt meg ned og sjekket ut dette med ”closed eyes visuals”. Det skal jeg finne ut av neste gang, forsøkte noen minutter og det jeg så var fargerike, lange tråder, sånne DNA-tråder. Så måtte jeg lukke opp øynene, for det var så mye spennende å se på!
Noterte meg ord underveis, oppheng, og det ble etter hvert et voldsomt tankekjør. Alt gikk kjempe fort, følte med et en liten ”sorg” over at alt ville være over snart. Fikk dermed veldig dårlig tid følte jeg, måtte rekke alt jeg hadde planlagt. Det kan også ha noe med at AG stresset meg – for vi skulle jo ut i skogen. Det hadde jeg sagt på forhånd at jeg ville. Men jeg så helt ”gal” ut, hadde tegnet med tusj både på armer og i ansiktet, var varm og håret sto rett opp. Hadde sittet manisk foran speilet, tegnet meg selv og hvisket til meg selv og ledd høyt. Var litt som å bli midlertidig autist, helt i min egen verden. Men samtidig var det helt fantastisk!
Forsto såpass at jeg ikke kunne gå ut når jeg så sånn ut, naboene kunne jo se meg! Så da måtte jeg ”på med fasaden” som jeg sa. Dette ordet sa AG også til meg i skogen de gangene vi traff noen.
Så ikke på det som noe negativt, mer som at denne ”fasaden” gjorde at fremmede ikke ”så inn til meg”. Alle trengte en fasade, alle måtte late som de var normale. Kan jo ikke ha en haug meg skrullete folk løpende rundt, såpass sjønte jeg. Klinte masse dekk-krem i ansiktet, noe som faktisk funket, og dro på meg en stor lue. Fløy rundt i et voldsomt tempo, gigantiske pupiller, helt hysterisk, måtte jo ha stilongs, lue, votter, glemte hvor jeg hadde lagt ting. Rota fælt. Korttidshukommelse lik null! Måtte ha med penn og papir også, og for ikke å glemme musikken!