Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  23 33975
Tenkte at en tråd som denne kunne være nyttig for alle som ikke er fullt så stødige på kjemien enda så derfor tok jeg meg rett og slett friheten til å lage en selv!
Jeg ønsker å begynne med balansering av reaksjonslikninger:

En kjemisk reaksjon er en prosess der stoffer blir omdannet. Reaksjonen skjer ved at grunnstoffer omgrupperer seg , eller ved at elektroner blir overført fra et grunnstoff til et annet. Vi kan beskrive en reaksjon med en kjemisk reaksjonslikning, for eksempel:

Mg + S ---> MgS

På venstre side av reaksjonspila skriver vi formlene for reaktantene, det vil si de stoffene som reagerer med hverandre . På høyre side skriver vi formlene for reaksjonsproduktene eller bare produktene om du vil.
Det vil si de stoffene som blir dannet ved reaksjonen.
Pila her betyr nærmest "reagerer og gir", men også noe mer. En reaksjonslikning skal nemlig gi informasjon om mengdeforholdene under omdanningen den beskriver.
Det forutsetter at likningen er balansert, det vil si at antallet atomer av samme slag er like stort på begge sider av pila. Se feks. denne likningen:

H2 + F2 ---> HF
Slik likningen er skrevet, er den ubalansert. Vi balanserer likningen ved å skrive:

H2 + F2 ---> 2 HF
Nå utrykker likningen det korrekte reaksjonsforløpet. Både i antallet hydrogen-atomer og antall fluor atomer er i balanse.

De tallene vi plasserer foran formler i reaksjonslikninger for å balansere dem, feks. totallet i 2 HF, kaller vi reaksjonskoeffisienter. Disse koeffisientene er ofte lette å finne dersom vi prøver oss fram. La oss feks. se på denne reaksjonen:

H2 + O2 ---> H2O

Her er ikke oksygen i balanse, og vi prøver da først å sette et totall foran H2O:

H2 + O2 ---> 2H2O

Men dermed blir hyrogenbalansen forstyrret. Vi retter den opp igjen med et totall foran H2:

2 H2 + O2 ---> 2 H2O

Legg merke til at det ikke er nødvendig å markere koeffisienten 1 i reaksjonslikningene, på samme måte som vi sløyfer ettallet som indekstall. ( Dette er også vanlig i matematiske likninger.)

Når vi prøver oss fram for å finne de riktige reaksjonskoeffesientene, lønner det seg ofte å begynne med å balansere de grunnstoffene som bare forekommer i en forbindelse på hver side av reaksjonslikningen. La oss feks. se på denne reaksjonen:
C5H12 + O2 ---> CO2 + H2O

Alle grunnstoffer som inngår i denne reaksjonen, lister vi først opp under hverandre. Vi lager altså et skjema som vist nedenfor. Det letter oversikten. Så teller vi antall atomer av hvert grunnstoff på venstre og høyre side av reaksjonspila og fører inn på skjemaet:

Grunn-Stoff Venstre side Høyre side
C 5 1
H 12 2
O 2 3

Vi ser at antallet atomer på venstre og høyre side er ulikt for alle stoffene. Vi begynner da med karbon (C) og setter et femtall foran CO2 i reaksjonslikningen.
Dermed endrer vi antallet karbonatomer på høyreside til 5, og antall oksygenatomer til 11. Så nå må skjemaet korrigeres tilsvarende!

Grunn-Stoff Venstre side Høyre side
C 5 5
H 12 2
O 2 11


Reaksjonslikningen ser nå slik ut:

C5H12 + O2 ---> 5 CO2 + H2O

Likningen er altså balansert når det gjelder karbon (C), men stemmer fortsatt ikke for hydrogen (H) og oksygen (O).
Vi øken antallet hydrogenatomer på høyreside ved å sette et sekstall forran H2O.
Dette gir 12 hydrogenatomer og tilsammen 16 oksygenatomer på høyre side, og skjemaet må korrigeres!


Grunn-Stoff Venstre side Høyre side
C 5 5
H 12 12
O 2 16


Reaksjonslikningen ser nå slik ut:

C5H12 + O2 ---> 5 CO2 + 6 H2O

Nå gjenstår bare oksygenbalansen som det snakkes hyppig om her på WIP!
Men for å få dette til ser vi at koeffisenten foran O2 må være lik 8 Da blir det 16 oksygenatomer også på venstre side, vi må korrigere:


Grunn-Stoff Venstre side Høyre side
C 5 5
H 12 12
O 16 16


Den ferdig balanserte likningen blir da:

C5H12 + 8 O2 ---> 5 CO2 + 6 H2O

Skjemaet skal altså ende opp med det samme antallet atomer både på høyre og venstre side for alle grunnstoffene.
Noen ganger må man øke koeffesientene mange ganger før man oppnår dette. Som hovedregelregel lønner det seg å begynne balanseringen med andre grunnstoffer enn hydrogen og oksygen.

Som vi ser kan vi ofte finne koeffesientene i en reaksjonslikning med litt prøving og feiling. Dersom det ikke går, kan man bruke en framgangsmåte der vi setter opp et likningssett me de ukjente koeffesientene.

Jeg skal nå vise denne metoden ved å balansere reaksjonslikningen:


C5H12 + O2 ---> CO2 + H2O

De ukjente koeffesientene kaller vi x,y,z, og w:

x C5H12 + y O2 ---> z CO2 + w H2O

Antallet atomer på høyre og venstre side av reaksjonspila skal være likt for alle atomslag.
Det gir:
C-atomer: 5x = C5H12 + O2 ---> CO2 + H2O
H-atomer: 12x = 2w
O-atomer: 2y= 2z + w

Da får jeg tre likninger med fire ukjente. Vi må nå velge en verdi for en av de ukjente feks. : x= 1
Det gir da for de andre ukjente: z = 5, w = 6 og y = 8

Jg ser da altså koeffesientene forholder seg til hverandre slik: x : z : w : y = 1 : 8 : 5 : 6

Likningen blir: C5H12 + 8 O2 ---> 5 CO2 + 6 H2O

Koeffesientene i en reaksjonslikning er altså forholdstall.
I eksempelet mitt forteller de at et molekyl C5H12 reagerer med 8 molekyler O2, og at det blir dannet 5 molekyler CO2 og 6 molekyler H2O.
I prinsippet ville det være like riktig å si at to molekyler C5H12 og 16 molekyler O2 danner 10 molekyler CO2 og 12 molekyler H2O, men regelen er at alltid velger minst de mulige hele tallene som koeffesienter.








Støkiometriske beregninger:



Støkiometri nbetyr nærmest måling av grunnstoffer, betegnelsen blir brukt om beregnng av mengdeforhold, særlig ved kjemiske reaksjoner. Utgangspunktet for slike beregninger er anntallet av de enkelte formelenhetene. (Ønsker ikke å forklare hava mol er da dette er blitt forklart på en flott måte av thoryllo i sin tråd her på kjemi-delen.)

La oss analysere denne kjemiske reaksjonslikningen:
2 Mg + O2 ---> 2 MgO

Likningen forteller oss:
1. Magnesiumoksid (MgO) Blir dannet ved at magnesien (Mg) reagerer med oksygen (O).
2. Det går med to atomer Mg og et molekyl O2 til å danne to formelenheter MgO.
3. I punkt 2 ser vi at reaksjonslikningen forteller hvor mange atomer som fins av hver reaksjonsdeltaker.
Siden mol også er basert på et visst antall, kan vi si at reaksjonslikningen uttrykker:
Det går med 2 mol Mg og 1 mol O2 til å danne 2 mol MgO.

Dette viser hvorfor molbegrepet er så vanvittig nyttig i kjemien!
Det uttrykker på en enkel måte forholdet mellom stoffer som reagerer, og stoffer som bli produsert. Heretter håper jeg vi nesten alltid kommer til å lese reaksjonslikninger med utganspunkt i antall mol!
Skulle vi prøve å uttrykke punkt 3 med masseenheten gram ville det bli:

4. det går med 48,6 g Mg og 32,0 g O2 til å danne 80.6 g MgO.

Denne måten er mye mer tungvindt og uoversiktlig måte enn den forrige jeg viste dere, det mener nå hvertfall jeg...

Punktene 3. og 4. illustrerer 2 viktige kjensgjerninger som er svært viktig å legge merke til:

I) Antallet mol trenger ikke å være konstant ved en kjemisk reaksjon (jamfør punkt 3, der 2 mol + 1 mol = 2 mol).
II) Massen er konstant i kjemiske reaksjoner (med unntak av kjernereaksjoner, men tror ikke vi gidder å bry oss om dette riktig ennå...).


Likningen forteller også at uansett hvilke MgO-mengder som blir dannet, er molforholdet mellom reagerte mengder Mg og O2 og produsert MgO lik:

n Mg : n O2 : n MgO = 2:1:2
reagert produsert

I nærmeste framtid skal jeg også vise hvordan man går fram ved støkiometriske beregninger ut fra kjemiske reaksjonslikninger, hvis ingen kommer meg i forkjøpet da! *Hint, Hint*
Up
Very Important Pyrotechnician
Up's Avatar
Du skriver H2 + O2 ---> H2O2, da det egentlig vil bli H2O + 0,5O2.
Altså du skrev at hydrogen blir enkelt og greit oxydert. Da blir det vann.
Tenkte dette kunne være grei info til alle nybegynnere som fikk ideer om og lage Hydrogenperoksid...

Men om jeg ikke husker feil har jo Thoryllo laget en akkurat slik tråd, med litt forskjellige kapittler. Am I right?
Og vidarlo...
Skjønner ikke helt hvor du har funnet at jeg skrev " H2 + O2 ---> H2O2 ", men hvis jeg har skrevet dette så mente jeg egentlig at produktet ble 2 H2O.
Thoryllo sin tråd har ikke gått inn på akkurat dette emnet dessuten er det vel like greit å komme med eksempler o.l i denne tråden framfor å "skitne til" hans tråd?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Meget fin tråd, eg klistra den Den er grundig, og tar for seg et par eksempel. Måten som blir brukt for å regne balansering er rett nok heilt anna enn den eg kan, men det ser da rett ut

(I parantes bemerka: Faen for en døgnrytme enkelte har ;P)
Nå skal jeg vise hvordan man beregner støkiometri ut i fra kjemiske reaksjonslikninger, her er en av måtene:


Vi har reaksjonen:

2 Al + 6 HCl ---> 2 AlCl3 + 3 H2


Hvor mange gram aluminium (Al) går med til å danne 100g H2 ?

Hvor mye HCl blir forbrukt når det blir dannet 100g H2 ?

Hvor mye AlCL3 blir utviklet når det blir dannet 100g H2?



Ja, for å løse dette setter jeg opp et skjema!


2 Al + 6 HCl ---> 2 AlCl3 + 3 H2

Molmasse M: 27g/mol 36,5 g/mol 133,g/mol 2,0 g/mol

M x koeffesient: 54g 219g 267g 6,0g

Aktuelle masser: x y z 100g




Så regner jeg ut:

Massen av Al: ___x____ + ___54g____ , x = 900g

100g 6,0g




Massen av HCl: ___y___ + ___219g___ , y = 3650g

100 g 6,0 g




Massen av AlCl3: ___z___ + ___267g___ , z = 4450g

100g 6,0g



Som kontroll på at jeg har regnet riktig, ser jeg at:


Massen av AL + massen av HCl + massen av ALCl3 + massen av H2

900g + 3650 + 4450 + 100 g



Fanden! Tallene vil ikke holde seg under streken når jeg sender inn innlegget, men regner med at admin kan hjelpe?
Nydelig arbeid. Flott å se at noen tar seg tid til å skrive grundige guider om slike elementære ferdigheter innen kjemien. Hadde faktisk vært innom tanken på å gjøre det sjøl, men min evne til å utrette ting er tilnærmet lik null. Once again, godt jobba.
Ryktepoeng headed your way.
Nå skal jeg vise utregningen på en annen måte som ikke er fullt så "skjematisk" som den ovenfor.
Her er det viktig å kunne molbegrepet så hvis du er ny innen kjemi foreslår jeg at du ser på Thoryllos forklaring om mol !


Jeg bruker den samme reaksjonen og oppgaven som den over for å gjøre det enklest mulig å forstå for nybegynnere samt å skrive for min egen del:

2 Al + 6 HCl ----> 2 AlCl3 + 3 H2

Hvor mange gram aluminium (Al) går med til å danne 100g H2 ?

Hvor mye HCl blir forbrukt når det blir dannet 100g H2 ?

Hvor mye AlCL3 blir utviklet når det blir dannet 100g H2?


Antallet mol H2 er:

n H2 = 100g = 50 mol
2,0g/mol

Fra reaksjonslikningen ser vi at det blir forbrukt 2 mol Al samtidig med at det blir dannet 3 mol H2.
Antallet mol Al er da:
m Al = 2 x n H2 = 2 x 50 mol = 33,33 mol
3 3
Massen av Al blir:

m Al = n Al x M Al = 33,33 mol x 27 g/mol = 900g


Det blir forbrukt 6 mol HCl når det blr dannet 3 mol H2.
Antallet mol HCl er dermed:

n HCl = 6 x n H2 = 2 x 50 mol = 100 mol
3

Massen av HCl blir:

m HCl = n HCl x M HCl = 100 mol x 36,5 g/mol = 3650 g


Det blir dannet 2 mol AlCl3 sammen med 3 mol H2.
Antallet mol AlCl3 er da:

n AlCl3 = 2x n H2 x = 2 x 50 mol = 33,33 mol
3 3

Massen av AlCl3 blir:

m AlCl3 = n AlCl3 x M AlCl3 = 33,33mol x 133,5 g/mol = 4450


Tallene står feil, de skal stå rett under streken, men håper dere skjønner tegninga uansett.
Up
Very Important Pyrotechnician
Up's Avatar
Sitat av NitroFis Vis innlegg
Skjønner ikke helt hvor du har funnet at jeg skrev " H2 + O2 ---> H2O2 ", men hvis jeg har skrevet dette så mente jeg egentlig at produktet ble 2 H2O.
Thoryllo sin tråd har ikke gått inn på akkurat dette emnet dessuten er det vel like greit å komme med eksempler o.l i denne tråden framfor å "skitne til" hans tråd?
Vis hele sitatet...
Enten så har jeg og min trøtte hjærne tulla før jeg la meg, eller så har du edita, noe som i såfall er rart iogmed at jeg posta 6 minutter etter at du edita :P Så jeg tipper den første. Har sjekka trådene og ja, dette er flott i bunn og grunn. Har lagt merke til for mange som mangler slik kunnskap, som er veldig vitalt.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
(I parantes bemerka: Faen for en døgnrytme enkelte har ;P)
Vis hele sitatet...
Hehe ja shit happens
Når man kan den grunnleggende kjemien, og ikke ser vitsen med å balansere manuelt så kan denne linken være til hjelp! Her kan du balansere likninger, finne molarmasse og mer til...
http://www.webqc.org/chemicaltools.php
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Dere kan også se på elektronene ved balansering !!

Da må dere selvfølgelig kunne en del faste (men nokså enkle) regler, hvor rekkefølgen har mye å si.
Et eks. Oksygen er alltid -II, hydrogen er alltid +I osv ...
Sitat av Donquijote Vis innlegg
Oksygen er alltid -II, hydrogen er alltid +I osv ...
Vis hele sitatet...
Oksygen er -II forutsatt at hydrogen er +I ;-)
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Sitat av NitroFis Vis innlegg
Nå skal jeg vise hvordan man beregner støkiometri ut i fra kjemiske reaksjonslikninger, her er en av måtene:


Vi har reaksjonen:

2 Al + 6 HCl ---> 2 AlCl3 + 3 H2


Hvor mange gram aluminium (Al) går med til å danne 100g H2 ?

Hvor mye HCl blir forbrukt når det blir dannet 100g H2 ?

Hvor mye AlCL3 blir utviklet når det blir dannet 100g H2?



Ja, for å løse dette setter jeg opp et skjema!


2 Al + 6 HCl ---> 2 AlCl3 + 3 H2

Molmasse M: 27g/mol 36,5 g/mol 133,g/mol 2,0 g/mol

M x koeffesient: 54g 219g 267g 6,0g

Aktuelle masser: x y z 100g




Så regner jeg ut:

Massen av Al: ___x____ + ___54g____ , x = 900g

100g 6,0g




Massen av HCl: ___y___ + ___219g___ , y = 3650g

100 g 6,0 g




Massen av AlCl3: ___z___ + ___267g___ , z = 4450g

100g 6,0g



Som kontroll på at jeg har regnet riktig, ser jeg at:


Massen av AL + massen av HCl + massen av ALCl3 + massen av H2

900g + 3650 + 4450 + 100 g
Vis hele sitatet...
Driver å programmerer et program som skal regne ut hvor mye jeg trenger av hvert stoff i en reaksjonslikning.
Problemet er at jeg ikke skjønner regnestykkene i denne tråden.
Er det noe feil med oppsettet?

Nitrofis er ikke her, men sikkert noen andre som kan hjelpe : D
pryoteknikmodretaor
BomberMan's Avatar
Donor
Sitat av Thomas_taz Vis innlegg
Oksygen er -II forutsatt at hydrogen er +I ;-)
Vis hele sitatet...
Stemmer vel ganske godt det.

Hydrogen kan også være -1 som i NaH.
I peroksider har oksygen oksidasjonstall -1, men det kan også ha -1/2, -1/3, 0, +1/2 +1 og +2.

Mikkel: Anbefaler at du driter i programmet og holder deg til manuell utregning, det viktigste i kjemien.
Tenkte å øve meg på kjemi og programmering samtidig skjønner du
Men fikk ikke utregningene i denne tråden til å funke. Må være noe feil med oppsettet.

Kan noen bare skrive opp åssen man regner det ut?
Ta feks. 8 Fe + S8 = 8 FeS
Fe: 55.8452 g/mol
S8: 256.5240 g/mol

Hvor mange gram Jern og Svovel må jeg ha for å få 100g FeS?
Up
Very Important Pyrotechnician
Up's Avatar
55,8452 x 8 = 446,7616

446,7616 + 256,5240 / 100 = 7,032856

446,7616 / 7,032856 = 63,524918
256,5240 / 7,032856 = 36,475082
____________________________
--------------------------------
63,524918 % Fe
36,475082 % S8

Herfra bør du klare og finne ut hvor mye det er av hva for 100 gram, viss ikke så lykke til med ALT...
2 Al + 6 HCl ---> 2 AlCl3 + 3 H2

Molmasse M: 27g/mol 36,5 g/mol 133,g/mol 2,0 g/mol

27g*2 = 54g
36.5g*6 = 219g
133g*2 = 267g
2g*3 = 6,0g

Så 54g Al og 219g HCl blir 267g AlCl3 og 6g H2, riktig?
▼ ... over et år senere ... ▼
Er ikke dette her mer korrekt?

Molaremassen = Mm og ikke bare en M.

Fordi M står for molar og m står for masse (g).
Eller bare g/mol.

---------------------------

Annet som er greit å vite er;

c = konsentrasjon (mol/L)
V = Volum (L)
Vm = molart volum (L/mol)
mmol = milli-mol, en tusendel av en mol (1mol = 0.001mol)

-------------------------

Noen ligninger som ofte er brukt:

for å finne ut hvor mange mol Xg av et stoff utgjør:

m/(Mm)=n

f.eks hva er antall mol Ba(NO3)2 når du har 14g av stoffet?

m = 14g
Mm (g/mol) = 261.37 g/mol

n = m/(Mm) = 14g/(261.37 g/mol) = 0.05356 mol

Du har 0.05356mol eller 53.56 mmol Bariumnitrat.


Også antall mol av x liter av en gass ved standar betingelsene (som er 1 atm og ved 25*C. 1 atm står for atmosfærisk trykk.) Da er Vm alltid 24.5 (L/mol).

V/(Vm)=n

f.eks Hvor mange mol har vi av 49L nitrogengass (N2) ved 1 atm og 25*C?

V = 49L
Vm = 24.5 (L/mol)

n = V/(Vm) = 49L/24.5 (L/mol) = 2 mol

Så vi har 2 mol av nitrogengass.


Så kan vi igjen regne ut hvor mye masse (g) nitrogengass (N2) vi har siden vi vet antall mol. Det eneste vi må gjøre først er å omøblere ligningen.

Vi vet at:

n = m/(Mm)

Så visst vi ganger med Mm får vi:

Mm * n = m

Som vi er ute etter fordi vi vet antall mol og stoffets Molare masse, men ikke selve massen som vi nå skal finne ut:

Mm av N2 = N + N = 14.01 + 14.01 = 28.02 g/mol
n = 2

m = Mm * n = 28.02g/mol * 2mol = 56.04g

Vi har da altså funnet ut at 49liter N2 gass ved 25*C og 1 atm har en masse på 56.04g.



Tenkte å skrive om hvordan man kan lage en løsning etter ønsket konsentrasjon og kanskje fortynning. Men jeg er trøtt så vi snakkes dere!
Nevner bare kjapt PV = nRT ^^

P = trykk, gjerne i atm
V = liter
n = antall mol
R = gasskonstant som avhenger av hva du har målt trykk i f.eks: 8.314 L*kPa/K*mol, eller 0.08206 L*atm/K*mol
T = temperatur i kelvin. Dvs antal grader celsius + 273.15 = Kelvin.

Hvis ikke noe er nevnt, eller du ikke driver med supernøyaktige målinger så kan du anta STP som vil si 25 grader celsius (298,15K) og 0,986 atm trykk.
Sitat av Haagiboy Vis innlegg
Nevner bare kjapt PV = nRT ^^

P = trykk, gjerne i atm
V = liter
n = antall mol
R = gasskonstant som avhenger av hva du har målt trykk i f.eks: 8.314 L*kPa/K*mol, eller 0.08206 L*atm/K*mol
T = temperatur i kelvin. Dvs antal grader celsius + 273.15 = Kelvin.

Hvis ikke noe er nevnt, eller du ikke driver med supernøyaktige målinger så kan du anta STP som vil si 25 grader celsius (298,15K) og 0,986 atm trykk.
Vis hele sitatet...
Jeg har formelen i en bok her, men jeg vet ikke hvordan den blir brukt. Har du lyst til å utdype deg med et eksempel?
Hvis du mangler en av de ukjente, så flytter u bare om på formelen slik at du får den ukjente på den ene siden
Sitat av Haagiboy Vis innlegg
Hvis du mangler en av de ukjente, så flytter u bare om på formelen slik at du får den ukjente på den ene siden
Vis hele sitatet...
Joda, men jeg tenkte litt mer på hva den blir brukt til.
Ikke at hvisst jeg mangler noe så bare fikser jeg det. Og i tilfelle jeg har alt siden du sier "hvis" så trenger jeg den fortsatt?
Og hva finner vi ut med den?


Det var det jeg mente.
Ok, f.eks:

Finn volumet av 0.250 mol hydrogengass ved et trykk på 200kPa og en temperatur på 300K.

Volum(V) = nRT / P

= (0.250 mol x 8.314 (gasskonstanten) x 300K) / 200 kPa
= 623.55 / 200
Volum(V) = 3.12 L

Du kan også bruke Daltons Lov til å finne ut totaltrykk hvis du har flere ulike gasser. Daltons lov lyder som følger : "Totaltrykk = summen av de partielle trykkene hver gass ville hatt alene".

Dvs: Hvis du vet totaltrykket (f.eks atmosfæretrykket) og damptrykket (finnes i tabeller), så kan du finne trykket til f.eks hydrogengass. Hvis du har gjennomfør et forsøk hvor du har produsert hydrogengass så kan du nå finne ut av trykket inni beholderen med hydrogengass.

Ptotal = 102,4 kPa, Pvann = 3,17 kPa (25grader celsius).

Så vet du at Ptot = Pvann + Phydrogen -----> 102,4 = 3,17 + Phydrogen ----> Phydrogen = 99,23 kPa.

Nå kan du bruke den ideelle gassloven, PV = nRT til å finne ut antall mol hydrogen du har produsert. Du bruker da trykket til hydrogen.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Sitat av Knask Vis innlegg
Når vi prøver oss fram for å finne de riktige reaksjonskoeffesientene, lønner det seg ofte å begynne med å balansere de grunnstoffene som bare forekommer i en forbindelse på hver side av reaksjonslikningen. La oss feks. se på denne reaksjonen:
C5H12 + O2 ---> CO2 + H2O

Alle grunnstoffer som inngår i denne reaksjonen, lister vi først opp under hverandre. Vi lager altså et skjema som vist nedenfor. Det letter oversikten. Så teller vi antall atomer av hvert grunnstoff på venstre og høyre side av reaksjonspila og fører inn på skjemaet:

Grunn-Stoff Venstre side Høyre side
C 5 1
H 12 2
O 2 3

Vi ser at antallet atomer på venstre og høyre side er ulikt for alle stoffene. Vi begynner da med karbon (C) og setter et femtall foran CO2 i reaksjonslikningen.
Dermed endrer vi antallet karbonatomer på høyreside til 5, og antall oksygenatomer til 11. Så nå må skjemaet korrigeres tilsvarende!

Grunn-Stoff Venstre side Høyre side
C 5 5
H 12 2
O 2 11


Reaksjonslikningen ser nå slik ut:

C5H12 + O2 ---> 5 CO2 + H2O
Vis hele sitatet...
Kan noen være så snill å forklare dette for meg? hvorfor blir det 11 oksygenatomer? Skjønner ikke helt.. hvordan regner du dette?
Sist endret av barbiegirl; 12. februar 2012 kl. 11:10.
Sitat av barbiegirl Vis innlegg
Kan noen være så snill å forklare dette for meg? hvorfor blir det 11 oksygenatomer? Skjønner ikke helt.. hvordan regner du dette?
Vis hele sitatet...
For at karbon og hydrogen skal forbrennes ordentlig trenger de henholdsvis 1 O2-molekyl, og et halvt O2 molekyl. (Altså 2 og 1 oksygenatomer), for å bli oksidert til CO2 og H2O. Så da må du ha 5 O2 for 5 Karbonatomer, og 6O2 for 12Hydrogenatomer. Merk at jeg skriver molekyler da Oksygen gassform eksister som O2-molekyler.
Sist endret av legalize_it; 12. februar 2012 kl. 12:52.