Jeg er en 26 år gammel mann som for to år siden mistet førerkortet i en kriminalsak der jeg fikk razzia i leiligheten min og politiet fant små mengder Cannabis. Jeg testet også positivt for THC.
Førerkortet mitt ble inndratt, dette til tross for at jeg ikke en gang disponerte egen bil og jeg har aldri satt meg bak rattet i ruset tilstand.
Jeg ble bedt av legen min om å levere rene urinprøver i 12 måneder. Det gjorde jeg i 8 måneder før jeg byttet fastlege. Dette måtte jeg fordi legen min pensjonerte seg. Skal sies at i en av disse prøvene leverte jeg en som ga utslag på THC.
På grunn av geografisk avstand til legekontor og trang økonomi så har jeg måtte vente ett år på å ta nye prøver. Jeg fikk en ny lege, og han ga meg beskjed om at jeg måtte urinere i 12 nye måneder (!!!) + kvartalsvis i 3 år + stikk-kontroller i de neste 5 årene.
Jeg ble så sjokkert at jeg byttet fastlege.
Men jeg fikk en litt annen beskjeden av han. Nå fikk jeg beskjed om å gi prøver hver eneste uke de neste 6 månedene før en 5 års prøveperiode med jevnlige kvartalskontroller + stikk-prøver.
Er dette i det hele tatt lov?
Legene jeg har hatt mener at de har fått denne informasjonen fra helsedirektoratet. Jeg har aldri vært rusmisbruker og blir nå behandlet som en person som har drept noen bak rattet i ruset tilstand. Dette er den siste meldingen jeg fikk fra legen min:
"Du er nødt til å avlevere urinprøver hver uke i minst 6 måneder. Dette må være jevnlig og hvis du ikke møter opp en uke, så må du starte på nytt. Du må komme til oppsatt time. Dette er viktig dersom du ønsker å få tilbake førerkortet ditt.
Helsedirektoratet skriver følgende:
"Førerkortgruppe 1
Helsekrav oppfylt etter seks måneders rusfrihet dokumentert ved egnede prøver.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil fem års varighet, før førerett kan gis med vanlig varighet."
Jeg føler at hele livet mitt er blitt fullstendig ødelagt, og at jeg blir trakassert av helsevesenet. Jeg har god utdannelse, jobber i kommunen, har en kjæreste, og er leder av et lokalt idrettslag, i tilegg til at jeg jobber frivillig i en veldedig organisasjon. Alt jeg mangler er førerkortet mitt som jeg viste at jeg greide å ha fra jeg var 18 til 24 år uten en eneste prikk.
Nå med høye strømpriser og dyr leie så sliter jeg med å få endene til å møtes, greier ikke å skaffe meg en ekstra deltidsjobb fordi kollektivtilbudet der jeg bor er svært dårlig, og nå frykter jeg at jeg er nødt til å flytte til mor og far. Det er rett og slett umulig for meg å komme meg til legekontoret mitt som er mange mil unna min bostedsadresse én gang i uka, da mister jeg også jobben min.
Denne beskjeden er et slag i trynet, og jeg kan forstå hvorfor enkelte tar selvmord av "mindre ting".
Jeg vurderer å gå rettens vei for å få endret denne avgjørelsen. Akkurat som han som fikk tilbake førerkortet etter å ha gått til Høyesterett. Dette blir isåfall en enorm påkjenning for meg psykisk. Og økonomisk har jeg ikke mulighet til å koste på meg advokatutgifter. Føler at jeg har vært i en krig med helsevesenet de siste to årene, og snart så er jeg lei av å kjempe.
Noen tips?
Førerkortet mitt ble inndratt, dette til tross for at jeg ikke en gang disponerte egen bil og jeg har aldri satt meg bak rattet i ruset tilstand.
Jeg ble bedt av legen min om å levere rene urinprøver i 12 måneder. Det gjorde jeg i 8 måneder før jeg byttet fastlege. Dette måtte jeg fordi legen min pensjonerte seg. Skal sies at i en av disse prøvene leverte jeg en som ga utslag på THC.
På grunn av geografisk avstand til legekontor og trang økonomi så har jeg måtte vente ett år på å ta nye prøver. Jeg fikk en ny lege, og han ga meg beskjed om at jeg måtte urinere i 12 nye måneder (!!!) + kvartalsvis i 3 år + stikk-kontroller i de neste 5 årene.
Jeg ble så sjokkert at jeg byttet fastlege.
Men jeg fikk en litt annen beskjeden av han. Nå fikk jeg beskjed om å gi prøver hver eneste uke de neste 6 månedene før en 5 års prøveperiode med jevnlige kvartalskontroller + stikk-prøver.
Er dette i det hele tatt lov?
Legene jeg har hatt mener at de har fått denne informasjonen fra helsedirektoratet. Jeg har aldri vært rusmisbruker og blir nå behandlet som en person som har drept noen bak rattet i ruset tilstand. Dette er den siste meldingen jeg fikk fra legen min:
"Du er nødt til å avlevere urinprøver hver uke i minst 6 måneder. Dette må være jevnlig og hvis du ikke møter opp en uke, så må du starte på nytt. Du må komme til oppsatt time. Dette er viktig dersom du ønsker å få tilbake førerkortet ditt.
Helsedirektoratet skriver følgende:
"Førerkortgruppe 1
Helsekrav oppfylt etter seks måneders rusfrihet dokumentert ved egnede prøver.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil fem års varighet, før førerett kan gis med vanlig varighet."
Jeg føler at hele livet mitt er blitt fullstendig ødelagt, og at jeg blir trakassert av helsevesenet. Jeg har god utdannelse, jobber i kommunen, har en kjæreste, og er leder av et lokalt idrettslag, i tilegg til at jeg jobber frivillig i en veldedig organisasjon. Alt jeg mangler er førerkortet mitt som jeg viste at jeg greide å ha fra jeg var 18 til 24 år uten en eneste prikk.
Nå med høye strømpriser og dyr leie så sliter jeg med å få endene til å møtes, greier ikke å skaffe meg en ekstra deltidsjobb fordi kollektivtilbudet der jeg bor er svært dårlig, og nå frykter jeg at jeg er nødt til å flytte til mor og far. Det er rett og slett umulig for meg å komme meg til legekontoret mitt som er mange mil unna min bostedsadresse én gang i uka, da mister jeg også jobben min.
Denne beskjeden er et slag i trynet, og jeg kan forstå hvorfor enkelte tar selvmord av "mindre ting".
Jeg vurderer å gå rettens vei for å få endret denne avgjørelsen. Akkurat som han som fikk tilbake førerkortet etter å ha gått til Høyesterett. Dette blir isåfall en enorm påkjenning for meg psykisk. Og økonomisk har jeg ikke mulighet til å koste på meg advokatutgifter. Føler at jeg har vært i en krig med helsevesenet de siste to årene, og snart så er jeg lei av å kjempe.
Noen tips?