Indikasjoner: Voksne: Pulver til injeksjonsvæske: Indisert for hurtig kontroll av agitasjon og forstyrret oppførsel hos pasienter med schizofreni eller manisk episode når peroral terapi ikke er hensiktsmessig. Behandling med pulver til injeksjonsvæske bør avsluttes, og peroral olanzapin bør initieres så snart dette er klinisk mulig. Smeltetabletter og tabletter: Olanzapin er indisert ved behandling av schizofreni. Olanzapin er effektiv i å opprettholde klinisk bedring i løpet av vedlikeholdsbehandlingen hos pasienter som har vist initial behandlingsrespons. Olanzapin er indisert ved behandling av moderat til alvorlig manisk episode. Olanzapin er indisert til forebygging av nye episoder hos pasienter med bipolar lidelse, som har respondert på olanzapinbehandling i manisk fase.
Dosering: Pulver til injeksjonsvæske: Til intramuskulær injeksjon etter oppløsning. Skal ikke gis intravenøst eller subkutant. Kun til korttidsbruk i inntil 3 påfølgende dager. Anbefalt startdose er 10 mg gitt som 1 i.m. injeksjon. Etter individuell vurdering kan en lavere dose (5 mg eller 7,5 mg) forsøkes. På bakgrunn av individuell klinisk status kan en ny injeksjon med 5-10 mg, gis 2 timer etter første injeksjon. Maks. daglig dosering med olanzapin (peroral olanzapin inkludert) er 20 mg, og ikke mer enn 3 injeksjoner innenfor 24 timer. Barn: Se «Smeltetabletter og tabletter». Eldre: Anbefalt startdose for pasienter >60 år er 2,5-5 mg. Avhengig av pasientens kliniske tilstand kan en ny injeksjon på 2,5-5 mg gis 2 timer etter første injeksjon. Det skal ikke gis mer enn 3 injeksjoner innenfor 24 timer. Nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon: Se «Smeltetabletter og tabletter». Smeltetabletter og tabletter: Schizofreni: Anbefalt startdose er 10 mg/dag. Manisk episode: Startdose er 15 mg gitt som 1 enkelt daglig dose ved monoterapi eller 10 mg daglig ved kombinasjonsterapi. Forebygging av nye episoder ved bipolar lidelse: Anbefalt startdose er 10 mg/dag. Etter behandling av manisk episode fortsettes forebygging av nye episoder med samme dosering. Dersom en ny manisk, blandet eller depressiv episode oppstår, bør olanzapinbehandling fortsette (med dosejustering etter behov) med tilleggsterapi for behandling av stemningssymptomer, som klinisk indisert. Daglig dosering kan deretter justeres innenfor området 5-20 mg/dag, ved behandling av schizofreni, manisk episode og forebygging av nye episoder av bipolar lidelse. Doseøkning utover den anbefalte startdosen, kan først anbefales etter adekvat klinisk revurdering og bør generelt ikke skje i intervaller på mindre enn 24 timer. Kan gis med eller uten mat. Gradvis dosereduksjon bør vurderes ved seponering. Smeltetablettene løser seg rask i munnen. Kan ev. dispergeres i et glass vann eller annen egnet væske rett før administrering. Barn: Olanzapin er ikke undersøkt hos personer under 18 år. Eldre: En lavere startdose (5 mg/dag) er ikke rutinemessig indisert, men bør vurderes til pasienter som er 65 år eller eldre, dersom kliniske funn tilsier det. Nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon: Lavere startdose (5 mg) bør overveies. Ved moderat leverinsuffisiens (cirrhose, «Child-Pugh» klasse A eller B) bør startdosen være 5 mg og kun økes med forsiktighet. Øvrige: Når mer enn én parameter som kan føre til langsommere metabolisme er tilstede (kvinner, eldre, ikke-røkere), bør en vurdere å redusere startdosen. Opptrapping av dosen bør utføres med forsiktighet hos slike pasienter. Det er unødvendig med rutinemessig endring av startdose og doseringsområde hos kvinner i forhold til menn, samt hos ikke-røkere i forhold til røkere.
Kontraindikasjoner: Allergi mot noen av innholdsstoffene. Kjent risiko for trangvinklet glaukom.
Forsiktighetsregler: Samtidige sykdommer: Begrenset erfaring med olanzapin til pasienter som har andre sykdommer. Forsiktighet ved forskrivning til pasienter med prostatahypertrofi, paralytisk ileus og beslektede tilstander. Anbefales ikke ved dopaminassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom. Forbigående asymptomatisk forhøyelse av levertransaminasene ALAT og ASAT er sett, især i den tidlige behandlingsfasen. Forsiktighet hos pasienter med forhøyet ALAT/ASAT, hos pasienter med tegn og symptomer på nedsatt leverfunksjon, hos pasienter med tilstander forbundet med begrenset leverfunksjon og hos pasienter under behandling med potensielt hepatotoksiske legemidler. Ved forhøyet ALAT/ASAT skal pasienten følges nøye og dosereduksjon overveies. Ved hepatitt bør olanzapinbehandlingen seponeres. Forsiktighet hos pasienter med leukopeni og/eller nøytropeni, hos pasienter som behandles med legemidler kjent for å forårsake nøytropeni, hos pasienter med tidligere legemiddelindusert benmargsdepresjon/toksisitet, hos pasienter med benmargsdepresjon forårsaket av samtidig sykdom, strålebehandling eller kjemoterapi, og hos pasienter med hypereosinofili eller myeloproliferativ sykdom. Forsiktighet hos pasienter som har hatt krampeanfall eller med faktorer som kan senke krampeterskelen. Krampeanfall er rapportert i sjeldne tilfeller ved olanzapinbehandling. I de fleste tilfellene var tidligere krampeanfall eller risikofaktorer for krampeanfall observert. Komparative studier av opp til 1 års varighet viste at olanzapin var forbundet med statistisk signifikant lavere forekomst av behandlingsrelaterte dyskinesier. Dosereduksjon eller seponering skal overveies ved symptomer på tardive dyskinesier. Forsiktighet når stoffet kombineres med sentralt virkende legemidler eller alkohol. Olanzapin viser in vitro dopaminantagonisme og kan hemme effekten av direkte og indirekte virkende dopaminagonister. Kliniske studier viser QT-forlengelse av klinisk betydning kun hos 0,1%-1%. Ingen signifikant forskjell i relaterte hjerteepisoder sammenlignet med placebo. Forsiktighet når olanzapin forskrives sammen med legemidler som er kjent for å øke QTC-intervallet, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt forlenget QT-intervall, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi. Det anbefales at blodtrykket måles periodisk på pasienter >65 år. Forsiktighet bør utvises ved bilkjøring og betjening av farlige maskiner, inntil reaksjonen på preparatet er kjent. Venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert svært sjeldent. Årsakssammenheng er ikke vist. Schizofrenipasienter har ofte ervervede risikofaktorer for VTE. Mulige risikofaktorer skal identifiseres og forebyggende tiltak iverksettes. For injeksjonsbehandling spesielt: Bør ikke gis i.m. til pasienter med ustabile medisinske tilstander som f.eks. akutt hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris, alvorlig hypotensjon og/eller bradykardi, «sick sinus»-syndrome eller rett etter et kirurgisk hjerteinngrep. Sikkerhet og effekt ved i.m. bruk er ikke undersøkt hos pasienter med alkohol eller legemiddelforgiftning. Pasienter bør observeres nøye med hensyn til de forannevnte tilstander.
Interaksjoner: Olanzapin metaboliseres av CYP 1A2. Substanser som spesifikt induserer eller inhiberer dette isoenzymet kan påvirke farmakokinetikken til olanzapin. Røking og karbamazepin kan indusere metabolisme av olanzapin. Fluvoksamin er vist å inhibere metabolismen av olanzapin. Reduksjon av olanzapindosen bør vurderes dersom det startes behandling med CYP 1A2-inhibitor, f.eks. ciprofloksacin. Olanzapin er brukt sammen med trisykliske antidepressiva, warfarin, teofyllin, diazepam, litium og biperiden uten interaksjoner. Pulver til injeksjonsvæske: Samtidig injeksjon av olanzapin og parenterale benzodiazepiner er ikke undersøkt og kan derfor ikke anbefales. Dersom pasienten trenger parenteral benzodiazepinbehandling, bør denne ikke gis før minst 1 time etter i.m. olanzapinbehandling.
Bivirkninger: Pulver til injeksjonsvæske: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Bradykardi med eller uten hypotensjon eller synkope, postural hypotensjon, ubehag på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Sinuspause, hypoventilering. Pulver til injeksjonsvæske og oral behandling: Svært vanlige (≥1/10): Voksne: Nevrologiske: Somnolens. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Forhøyede plasmaprolaktinnivåer. Demente eldre1: Unormal gange og fall. Barn og ungdom2: Lever/galle: Økning av levertransaminaser (ALAT/ASAT). Nevrologiske: Sedasjon (inkl. hypersomni, letargi, somnolens). Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, forhøyede triglyseridnivåer, økt appetitt. Bipolar mani3: Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Legemiddelindusert (dopaminagonist) psykose assosiert med Parkinsons sykdom4: Forverring av parkinsonrelaterte symptomer, hallusinasjoner. Øvrige: Redusert total bilirubin, økt GGT, forhøyede plasmaprolaktinnivåer. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Voksne: Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale: Milde, forbigående antikolinerge effekter inkl. forstoppelse og munntørrhet. Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Hud: Utslett. Lever/galle: Forbigående asymptomatiske forhøyelser av levertransaminaser (ALAT, ASAT), særlig tidlig i behandlingen. Nevrologiske: Svimmelhet, akatisi, parkinsonisme, dyskinesi. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer, forhøyede glukosenivåer, forhøyede triglyseridnivåer, glukosuri, økt appetitt. Øvrige: Asteni, utmattethet, ødem. Demente eldre1: Lungebetennelse, forhøyet kroppstemperatur, letargi, erytem, synshallusinasjoner og urininkontinens. Barn og ungdom2: Gastrointestinale: Munntørrhet. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer. Bipolar mani3: Talevansker. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, neutropeni. Hjerte/kar: Bradykardi, QTc-forlengelse. Hud: Fotosensibilitetsreaksjon, alopesi. Øvrige: Høy kreatinfosfokinase, forhøyet total bilirubin. Ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Ventrikulær takykardi/fibrillasjon (plutselig død), tromboembolisme, inkl. lungeemboli og dyp venetrombose. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Hepatitt (inkl. hepatocellulær, kolestatisk eller blandet leverskade). Muskel skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Krampeanfall, malignt nevroleptikasyndrom, dystoni, inkl. ufrivillige øyebevegelser, tardiv dyskinesi, seponeringssymptomer. Nyre/urinveier: Svekket urinstrøm. Stoffskifte/ernæring: Utvikling eller forverring av diabetes av og til assosiert med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller. Hypotermi. Øvrige: Forhøyet alkalisk fosfatase. Ytterligere informasjon: Hyperglykemi og/eller forverring av allerede eksisterende diabetes, med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller, er rapportert i svært sjeldne tilfeller. Monitorering av diabetikere og pasienter med risikofaktorer for diabetes anbefales. Nevroleptisk malignt syndrom (NMS): NMS er en potensiell livstruende tilstand som er forbundet med antipsykotisk behandling. Sjeldne tilfeller av mulig NMS er rapportert. Ved symptomer som tyder på NMS eller ved uforklarlig høy feber uten kliniske symptomer på NMS, skal alle antipsykotika, inkl. olanzapin, seponeres. Seponering: Akutte symptomer som svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme eller oppkast er rapportert i meget sjeldne tilfeller ved brå seponering av olanzapin.
1 Demente eldre: Olanzapin er ikke indisert for behandling av demensrelatert psykose og/eller adferdsforstyrrelser og anbefales ikke brukt til denne pasientgruppen. Det er vist økt mortalitet (3,5% vs. 1,5% hos ikke-brukere) og økt risiko for cerebrovaskulære insult (1,3% vs. 0,4% hos ikke-brukere).
2 Barn og ungdom: Ikke indisert til barn og ungdom <18 år. Angitte bivirkninger er de med høyere frekvens hos ungdom (13-17 år) enn hos voksne, eller kun observert hos ungdom.
3 Bipolar mani: Kombinasjonsbehandling med valproat og olanzapin har vist nøytropeniinsidens på 4,1%. Administrering med litium eller valproat har vist økt tremor, munntørrhet, økt appetitt og vektøkning (>10%).
Overdosering/Forgiftning: Erfaring med overdosering av olanzapin er begrenset. 300 mg har gitt døsighet og sløret tale. På grunnlag av dyrestudier forventes en overdosering å reflektere en forsterkning av legemidlets kjente farmakologiske egenskaper. Symptomene kan innbefatte somnolens, mydriasis, tåkesyn, respirasjonshemming, hypotensjon og mulige ekstrapyramidale forstyrrelser. Det finnes intet spesifikt antidot. Fjernes kun i lite omfang ved hemodialyse. Ved akutt overdose må en sørge for frie luftveier og adekvat oksygenering og ventilering. Aktivt kull og ventrikkelskylling bør overveies. Hypotensjon og kretsløpskollaps behandles adekvat med intravenøs væsketilførsel og/eller sympatomimetiske midler som noradrenalin (bruk ikke adrenalin, dopamin eller andre sympatomimetiske midler med betaagonistaktivitet siden betastimulering kan forverre hypotensjon på bakgrunn av alfablokaden indusert av olanzapin). Kardiovaskulær monitorering bør overveies for å avdekke mulige arytmier. Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A H03.
Egenskaper: Klassifisering: Antipsykotisk, antimanisk og stemningsstabiliserende middel. Virkningsmekanisme: Olanzapin har affinitet for serotonin 5HT2A/2C, 5HT3, 5HT6, dopamin D1, D2, D3, D4, D5, kolinerge muskarinreseptorer m1-, m5-, α1-adrenerge og histamin H1-reseptorer. Reseptorbinding til 5HT2A er høyere enn til dopamin D2. Pasienter som responderer på olanzapin har lavere bindingsgrad til striatale D2-reseptorer enn de pasienter som responderer på typiske antipsykotika og risperidon. Olanzapin har vist forbedring av både positive og negative symptomer. Absorpsjon: Absorberes godt etter peroral administrering. Absorpsjonen er ikke påvirket av matinntak. Maks. plasmakonsentrasjon ved peroral administrering etter 5-8 timer. Ved i.m. administrering maks. plasmakonsentrasjon etter 15-45 minutter. Proteinbinding: Ca. 93%. Olanzapin er bundet hovedsakelig til albumin og glykoprotein. Halveringstid: Gjennomsnittsverdi er 33 timer. Ingen signifikant forskjell er vist for pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Olanzapins halveringstid varierer avhengig av røkevaner, alder og kjønn. Metabolisme: I lever, ved konjugering og oksidering. Hovedmetabolitten, 10-N-glukuronid, passerer ikke blod-hjernebarrieren. Uforandret olanzapin står for den viktigste farmakologiske aktiviteten. Utskillelse: Ca. 57% olanzapin i urinen, hovedsakelig som metabolitter.
Sist endret: 14.10.2008
(priser oppdateres hver 14. dag, ev. refusjon hver måned)
