olebull:
Det foreligger ikke generelle krav til at kadaveret må være funnet for å få erstatning. En rapport i 2008 for året før, 2007, viser at kun 6-7% av erstatningsberettigede tilfeller ble påvist et kadaver for identifisering av rovdyrskadeverk. Dette betyr at i så mange som 93-94% av de erstatningsberettigede tilfellene ble godkjent uten at det forelå kadaver til identifisering av rovdyrskadeverk. Normalt vil slike tilfeller være godkjent hvis registrert rovdyrsaktivitet er gjort i området, men full erstatning vil forståelig nok ikke bli gitt uten et identifisert tilfelle av rovdyrskadeverk. Hvorfor det er forståelig skal jeg forsøke å belyse i videre avsnitt.
Det er for eksempel et velkjent fenomen at hunder jakter på sau og lam instinktivt, og kan volde store nok skader på fedyrene at de dør av det. I hundemiljøer blir "avsauing" tradisjonelt gjort på hundene av eierene, som består i å avvenne hunden fra dets jaktinstinkt på sau og lam. Dette er en tidsom prosess som anbefales alle hundeeiere som ferdes i bygdeområder eller utmark med mye sau å gjøre. Det er registrert tilfeller der sau er blitt
drept av hunder.
Andre tilfeller der hunder har drept sauer, kan leses om
her,
her, og sist - men ikke minst -
her. I den siste kilden kan den observante leseren oppdage at det poengteres at hund- og ulveangrep er veldig like, men forskjellen vil jeg tippe på er at
ulveangrep er skadeerstatningsberettiget av Rovdyrsnemda, mens
hundeangrep går vel på vanlig fedyrsforsikring, eller hva det nå måtte hete.
Det er ikke så rart om uvitende byfolk har lett for å tro at en bonde som mister inntil 16 sauer i et hundeangrep, og ihvertfall hvis det er drektige søyer, ikke er like beint fram ærlig som denne karen og blir fristet til å
ikke fremvise kadaveret til identifisering av rovdyrskadeverk, og dernest motta skadeserstatning fra Staten - og i tillegg kanskje også fedyrsforsikringen, eller hva søren det nå skulle hete for noe. I tillegg, hvis det stemmer det du sier at beitemarkene kan strekke seg ut over flere tusen mål, sier det seg selv at andre omstendigheter kan ligge til grunn for at sauene er bortkomne. Sauene kan ha falt ned skråninger og ikke kommet opp igjen, og enkelte sauer bryr seg ikke om trafikkreglene, og kan ha blitt påkjørt og drept. I tillegg kommer
flått, som er spesielt gjeldende for Vestlandet. Det er mange gode grunner for hvorfor enkelte naturvernere mistenker bøndene for å trikse litt med regnskapet.
Når det gjelder bjørn så opprettholdes det fellingstillatelse på bjørner her i Norge. Jeg vet ikke hvor mange bjørner som er tillatt å felle i år, men antallet skal være forsåvidt høyt i forhold til bestanden. Det er derimot nedlagt restriksjoner på felling av binna, som i antall er mindre enn halvparten av hannbjørnene. Hvis en bjørn er blitt så menneskevant at den ferdes i bebodde strøk, gis det normalt fellingstillatelse, enten for jegere privat eller av rovdyrsviltnemda, eller hva søren det heter for noe. Bjørner som er blitt menneskevant og ferdes i bebodde strøk har lett for å bli stresset av all menneskeprodusert støy, som for eksempel bygg eller trafikk, og mennesket i seg selv kan utvise mye støy som kan stresse bjørnen farlig.
Et eksempel, som lett kan forbindes til bjørnedrapet i Sverige selvom nyhetsmedia ikke har poengtert dette, kan leses om på sidene til
Vassfaret Bjørnepark. Jeg antar sidene å være oppdatert senest i sommerperioden 2009, men allerede i 2004 visste man at hund i møte med bjørn kan bety døden for hundeeieren. For jegeren som ble drept i 2004 i Sverige, var det nettopp en hund som var årsaken.
Kilde. Dette opplyses det ganske klart om i artikkelen fra fvn.no, men leser man denne artikkelen her (Dagbladet), har de "glemt" slike opplysninger. Jeg siterer:
Inne i hytta sto lampene og radioen på, og det var dekket på bordet. 61-åringen ble funnet ille tilredt ti meter fra hytta. Hunden var også drept.
Kilde
Eksperter, alt i fra en tidligere bjørnejeger med lang praksis i bl.a. isbjørnjakt, og villmarks-kjendiser ble intervjuet, men hverken den ene eller den andre som Dagbladet intervjuet, kunne tenke seg å sammenligne tilfellet med det første drapstilfellet av 2004 i Sverige, der hunden ble holdt ansvarlig for bjørneangrepet som blir ganske tydelig forklart i dette utdraget fra Vassfaret Bjørnepark, en like praktisk orientert kilde som enhver bjørnejeger er, og kan dermed på bakgrunn av deres
daglige erfaring med brunbjørn, sidestilles hva praktisk kunnskap gjelder! Her er utdraget:
Om det er bjørn i området er det ikke lurt å gå med løs hund. Hunder har lett for å erte på seg bjørn. Om bjørnen angriper vil hunden bli redd og løpe til eieren, med bjørnen etter seg. Dermed kan hundeeieren også bli angrepet.
Når de finner en død hund ved siden av hundeeieren er det stor sannsynlighet for at nettopp dette kan ha vært årsaken til at jegeren ble angrepet og drept av en bjørn, som ved å begrave vedkommende, viste at han ikke var på rovmord men hadde planlagt et matlager av jegeren. Dette bestemmes av at bjørnen da graver ned byttet så ikke andre åtselsetere skal stjele maten dens. Ergo var det mest sannsynlig en grunn for at den uheldige omstendigheten skjedde, og det er nærliggende å tro at hunden løp til eieren med en 250-300 kg stor bamse i 60 km/t bak seg etter å ha terget på seg den kraftige muskelbunten (hunden er menneskets beste venn kan bli tvetydig her). Et menneske har ikke sjans til å løpe fra en aggressiv hannbjørn, spesielt ikke hvis den er sulten, eller forbannet på dens nære slektning - hunden. Moralen er å la hunden være hjemme ved jakt, eventuelt ha den i bånd, eventuelt ha mange nok hunder til å skremme vettet av bjørnen.
At forskerne begynner å lete etter forklaringer på tannverk osv. når de vet fra før hva som var årsaken til det første dødsfallet i Sverige tilbakevist til bjørn i 2004, vitner om enten dårlig research av Dagbladet, eller dårlig resonnering av viltmarkskjendisen Monsen. For hvis fvn.no klarer å trekke frem denne forbindelsen vagt, bør det kreves at en erfaren bjørnejeger, en viltmarkskjendis og muligens Dagbladets reportere i å gjøre det samme. De siste årene har det vært hele to (2) dødsfall forårsaket av bjørn i Sverige. Det burde ikke være så vanskelig å hente frem opplysningene fra det forrige dødsfallet (!), og sammenligne de like omstendighetene med allerede ervervet kunnskap om brunbjørnen.
To døde hunder hos to døde jegere kan man kalle en korrelasjon av tilfellene, og dermed slå fast at hunden - på bakgrunn av ervervet kunnskap om brunbjørnens stressnivå rundt hunder - forårsaket den tragiske ulykken som omtalt i tabloid-pressen. Denne årsaken ville jeg holdt som mer sannsynlig enn at bjørnen fikk tannverk ihvertfall, sett med kunnskapen om brunbjørnen som presentert av de som lever med bjørnen under kontrollerte forhold, som de i Vassfaret Bjørnepark.
Hvis bonden legger ned driften og flytter vekk, er det ingen fare for at bjørnen vil gå over til elg. Bjørnen er nemlig en klønete jeger til rovdyr å være. Den er utholden og kan løpe i flere timer, klatre og svømme, men den er ikke særlig skapt for å jage hjortedyr og elg. Den liker bedre klumsete og ikke særlig raske sau og lam, som er som "fastfood" å regne for bjørnen. Hvis ikke går det meste i bær, planter og kadavere. Den kan ha flaks å ta en frisk elg, eller elgkalv, men du vinner ikke i lotto hver uke - det samme gjelder bjørnen.
Dessuten så går bjørnen etter hva som er mest hensiktsmessig å spise på en sau i første omgang, som er brystpartiet og jurene. Dette er fordi det inneholder mest fett. Fett er viktig for bjørnen slik at den kan gjennomføre vinterdvalen sin, som er ca. 6 måneder lang. I tillegg er den et åtselsdyr, og kan grave ned kadaveret til en senere anledning - akkurat som vi mennesket sparer på rester. Folk som har funnet restkadavre etter bjørner, har som regel funnet kadavre etter bjørner som har blitt forstyrret under middagen, og ikke rukket å grave ned kadaveret for senere måltid, eller de har funnet halvveis nedgravde kadavre som er som måltid lagret i et "kjøleskap" for bjørnen, og hindrer andre åtselsdyr i å rappe kadaveret fra bamsen.
I sjeldne tilfeller finner du bjørner, oftest unge hannbjørner på jakt etter binne, som utøver masserovmord. Dette er fortsatt en gåte for forskerne, men en tror at pga bjørnens sterke hørselssans, at bjellene som sauene har på seg for at bonden lettere skulle finne den hvis den kommer bort fra flokken, kan være årsaken til den unge hannbjørnens rovatferd. Den blir rett og slett stresset av den fordømte bjellelyden, og angriper utelukkende for å få ro i sjelen. Akkurat på dette området kan jeg saktens forstå bjørnen veldig godt..
Uansett, det er sikkert mye vi byfolk ikke vet om bjørnen ennå, men jeg vil da påstå at vi ikke har enerett på uvitenheten heller!