Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  50 13396
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Dette tema har blitt diskutert her før, og man bør kanskje ta forbehold om at VG har klippet dette til slik at de får vinklet det som de vil.

http://www.vgtv.no/#!/video/81058/oljebarna-naver

Men, jeg får meg ikke til å vise så alt for mye sympati, jeg kjenner flere med migrene, ikke lett tulle migrene, men kaste opp og ligge rett ut 1-2 dager. Likevel er disse menneskene i jobb og klarer seg fint.

Jeg har knekt ryggen en gang i tiden, mye vondt der, døv på det ene øret med en artig liten tinnitus inntil. Likevel jobber jeg hver dag.

Blir irritert av "navere" som bare bestemmer seg for at de er for syke til å jobbe. Ser så liten vilje til å prøve.

Alltid det samme.. "Gått til så mange spesialister, prøvd så mye medisin" Herregud, latsabber! Kom dere i en jobb som ikke krever så mye, går an å få tilrettelagt litt!

Resten av dere, er dere fornøyd med hva deres skattepenger går til?
Det er ikke alltid like enkelt å få tilpasset arbeid. Private selskaper ønsker jo gjerne ansatte som er forutsigbare og man kan vite med stor sikkerhet at vil komme på jobb neste dag. En person med kronisk migrene kan jo plutselig våkne en dag og ikke være i form for å gå på jobb, eller måtte forlate jobben midt på arbeidsdagen. Dette er veldig upraktisk for en bedrift å forholde seg til - og man ønsker jo derfor heller en ansatt som faktisk kan være på jobb. Det samme gjelder som som lider av ulike psykiske lidelser som å være manisk depressiv.

Knekker du f.eks. armen er det mye lettere å tilpasse arbeidet rundt det. Alt man må gjøre er å finne arbeidsoppgaver som passer det at du har knukket arm - du er fortsatt en person som man vet at vil komme på jobb neste dag - og man kan derfor planlegge arbeidsdagene.

Ser for meg at kostnadene rundt det å tilpasse arbeidet for en person som Lotte fort kan bli mye større enn det er å bare betale ut uføretrygd. Så får det være opp til spesialister å bestemme om dette er noe som kan behandles over tid og løses, eller noe som varer livet ut. Om det kan behandles, må det selvfølgelig legges til rette for at ho får oppfølgning av spesialist i håp om å løse problemet etterhvert. (f.eks. burde folk med psyksike plager får lagt til rette ordninger med behandling i samarbeid med psykolog).
Sitat av Carmex Vis innlegg
Alltid det samme.. "Gått til så mange spesialister, prøvd så mye medisin" Herregud, latsabber! Kom dere i en jobb som ikke krever så mye, går an å få tilrettelagt litt!
Vis hele sitatet...
Ja det er jo dritlett å få tilrettelagt en jobb idag når man er veldig syk. Vi har rekordlav arbeidsledighet itillegg og ikke tro at nav får til alt. Vis du mener ho jenta syter, så bør du tenke deg litt om.
Sist endret av narni; 21. juli 2014 kl. 20:30.
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Jeg har sett episoden, og ønsker frivillige, unge navere, fin, lang, og smertefull tur til helvete.


Undertegnede har selv bodd like ved unge mennesker som naver, imens jeg i samme periode personlig hadde dårlig økonomi, jobbet altfor mye deltid, og hadde skole langt opp/ned til halsen. MEN dét var selv et valgt jeg tok, og som senere har gitt meg mye erfaring og mye innblikk.
..Jeg ble nødt til å se på hvordan de frivillige naverne koooooste seg på støtten de fikk, hvordan de festet hver dag, hvordan de hang rundt på nattestid med vennene sine i ukedager, hvor manipulative de var, hvor jævla klar over valget sitt de var..


Frivillig naving - ja jeg nevner frivillig naving av unge friske individer, og ikke mennesker som lider av uførhet eller noe liknende (som er en helt annen ting) - er blant toppen av umoral i min bok, og bør faktisk nedkjempes med alle mulige (effektive) midler. Dette er en sykdom i vest-Europa / altså veldferdsstatene i vesteuropa -- unge friske som hverken gidder å utdanne seg, jobbe eller gjøre noe annet samfunnsnyttig. Vi ser de samme tendensene i mange land.

Disse menneskene er en ekstrem byrde for seg selv, for lokalmiljøet sitt, samt ikke minst óg et helt land (økonomi).

....................

Imho så driver jenta i episoden áp med Nav og andre. Det der er bullshit.

......................

Gjør din plikt, krev din rett --- var slagordet en gang i gamle dager det vær tæl i Arbeiderpartiet og folket.
Sist endret av aeon_illuminate; 21. juli 2014 kl. 21:07. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Orker ikke en runde til med VG's sommerjournalistikk da jeg går utifra at de prøver å koke suppe på en spiker som alt er brukt mer enn en gang det siste året. Så med fare for å drite meg ut kommenterer jeg uten å lest saken på VG. Men jeg vil dog kommentere TS innlegg.

Bravo for deg TS. Fint at du står på, og kjempeflott at du har klart kampen om å stå i jobb. Respekt!

At det har fungert for deg gir deg likevel ikke cart blanche til å ta alle i NAV systemet over en kam. Vi må akseptere at folk er forskjellige og har forskjellige lidelser. Noen fikser å stå i jobb andre gjør det ikke. Hvem er egentlig vi til å rette pekefingeren mot mennesker som sliter hver eneste dag og som pga helseproblemer eller psykiske problemer eller kanskje en kombinasjon av disse to ikke fikser arbeidslivet?

Det er mange lidelser som ikke vises fysisk. Og som likevel kan gjøre mennesker arbeidsuføre. Jeg synes det er på tide at syke mennesker får den respekten de fortjener. Selv kjenner jeg mennesker som er ufør som ikke forteller at de er ufør når de treffer gamle venner, blir kjent med nye eller snakker med familie. De er så redde for å bli stigmatisert og satt i bås som en latsabb og trygdesnylter. Da har kritikken gått alt for langt.

Vi er lekmenn jeg og du. Skal vi synse en hel masse om hva høyt skolerte fagfolk under lang behandling kommer frem til? Og hva gjør i såfall oss kvalifisert til å mene noe som helst om dette? Nav har også egne spesialister som de henter inn, og det kommer kanskje på toppen av en 5-10 års lang utredning hos kanskje så mange som 8-10 forskjellige sepsialister. For meg betyr det at jeg regner med at de aller, aller fleste som er sykemeldt eller uføre faktisk har en reell lidelse og at sykdomshistorikk, evt. restarbeidsevne og slikt er vurdert i mange instanser og av flere forskjellige leger, spesialister og også nav egne spesialister. Og mennesker som har tatt den kampen og vært gjennom en slik uendelig strøm av behandling, skuffelser og fremdeles ingen bedring i sykdomsbildet de fortjener respekt. Ikke tankeløse kommentarer om snylting og latskap.

Ja, noen få vil alltid forsøke å trikse til seg fra fellesskapet. Enten vi snakker skatt, trygdeytelser eller dagligdagse ting som å snike på trikken, jobbe svart eller kjøpe inn tyvegods eller leie inn svart arbeidskraft for å spare penger.
Disse er i samme kategori som de som smugler og selger heroin. De er kriminelle. De er ikke nav klienter.

Synes det må bli slutt på å stadig rakke ned på syke mennesker. De har en tøff hverdag allerede, og alle slike artikler, forumtråder ol. er kun å legge sten til byrden.
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Tilleggsinfo; jeg synes det er flott at han ene "entertaineren" der virkelig prøver å skaffe seg en jobb i showbiz, og Nav hjelper jo på med inkompetansen sin med å gi han drøyt urelevante jobbtilbud.

Hu jenta er jeg desto mer negativt innstilt til, det burde være noe tilbud tilgjengelig sånn at hun hvertfall kan jobbe typ 20-40% stilling. Hunder kan jo passe..., det ser vi jo at hun er flink til
Ellers så går det an å flytte på seg. Ikke alle jobber er i Gjøvik, for å si det forsiktig.


Mine two cent: gjør noe, samme faen hva, bare det er noe som (gjerne) både samfunnet og du får utbytte av. Å gå ledig, for deretter rakke ned på seg selv hjelper ingen, deg selv minst.
Sist endret av aeon_illuminate; 21. juli 2014 kl. 21:26.
Men om du ahr ne sykdom som migrene er det fortsatt vanskelig. Du er kanskje oppegående cirka 50% av tiden - men du har absolutt ikke peiling på hvilke 50% det er. Hvordan skal en arbeidsgiver forholde seg til en person som ikke vet om han/hun kan jobbe på mandag eller tirsdag? Eller kanskje ingenting denne uka, men alle dager neste? Og eventuelt kanskje må gå fra jobb midt på dagen p.g.a. annfall.
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Sitat av etse Vis innlegg
Men om du ahr ne sykdom som migrene er det fortsatt vanskelig. Du er kanskje oppegående cirka 50% av tiden - men du har absolutt ikke peiling på hvilke 50% det er. Hvordan skal en arbeidsgiver forholde seg til en person som ikke vet om han/hun kan jobbe på mandag eller tirsdag? Eller kanskje ingenting denne uka, men alle dager neste? Og eventuelt kanskje må gå fra jobb midt på dagen p.g.a. annfall.
Vis hele sitatet...
Jeg har selv en lettere form for migrene, og har tider der jeg virkelig ikke fungerer. Men jeg vet også å ta forholdsregler, samt være proaktiv ift ting jeg skal til/på. Beklager men jeg simpelthen kjøper ikke argumentet at har en migrene, så er man unnskyldt og skal ikke gjøre noe..

I dette fleksible, digitaliserte, og velstående landet, så det da seriøst være tilbud for personer som denne unge kvinnen (som forøvrig er høyst oppegående, sannsynligvis sosialt veldig hyggelig, og (jeg antar) kunne ha gjort arbeid ift dyr f.eks. Man/hun må ikke jobbe 100%, eller 75 %, man/hun kan jobbe eksempelvis 50% og få andre kostnader knyttet til sykdommen og arbeidsgiver dekket av staten. Det minst økonomiske for henne samt samfunnet, er lediggang.
Lediggang er roten til alt vondt.
Sist endret av aeon_illuminate; 21. juli 2014 kl. 21:41.
Blir provosert over jenta, virker som hun faker/overdriver.
Burde uansett få alternativt arbeid fraPCen hjemme eller noe.
Sitat av aeon_illuminate Vis innlegg
Jeg har selv en lettere form for migrene, og har tider der jeg virkelig ikke fungerer. Men jeg vet også å ta forholdsregler, samt være proaktiv ift ting jeg skal til/på. Beklager men jeg simpelthen kjøper ikke argumentet at har en migrene, så er man unnskyldt og skal ikke gjøre noe..

I dette fleksible, digitaliserte, og velstående landet, så det da seriøst være tilbud for personer som denne unge kvinnen (som forøvrig er høyst oppegående, sannsynligvis sosialt veldig hyggelig, og (jeg antar) kunne ha gjort arbeid ift dyr f.eks. Man/hun må ikke jobbe 100%, eller 75 %, man/hun kan jobbe eksempelvis 50% og få andre kostnader knyttet til sykdommen og arbeidsgiver dekket av staten. Det minst økonomiske for henne samt samfunnet, er lediggang.
Lediggang er roten til alt vondt.
Vis hele sitatet...
Men er stor forskjell på å ha svak migrene - det er det jo mange som har og som funker i hverdagen. Men om du har kraftig migrene kronisk lever du et helt annet liv. Om du har hatt migrene-anfall vet du hvor forferdelig det er, og det skal godt gjøres å gjøre noe mer enn å ligge i en mørkt og stille rom. Det å gå på jobb er enda vanskeliggere. Og hvordan tror du denne personen skulle bidratt med noe på jobb?

Så da blir vel svaret "gå på jobb når ho er frisk", men om ho har anfall flere ganger i uka uten at man helt kan vite hvilke dager - hvordan vil det funke i praksis? Du må først finne en arbeidsgiver som er fleksibel nok til å kunne ansette en slik person. Det hjelper jo lite å gi personen 50% stilling om personen er syk akkurat disse 50%, og frisk de andre. Så da ender man opp med at det må være fleksible arbeidsoppgaver som kan utsettes 1-2 dager om personen er syk. Og slike jobber er det veldig begrenset mengde av. Mange sliker jobber blir i dag gitt til folk med rusproblemer - og det er allerede et problem med at de har alt for mange til å gjøre samme jobben, så i praksis gjør de fleste nesten ingenting uten å "være på jobb" å drikke kaffe der mens de er 3 stykker som gjør en jobb som 1 person lett kunne gjort alene på en arbeidsdag.

Er det noe poeng å bare sysselsette for å sysselsette om det faktisk ikke bidrar noe til samfunn annet enn å bare bli en enda større utgidtspost? Er i mange tilfeller dyrere å bare sysselsette folk kun for å sysselsette dem. Synes man mye heller må fokusere på behandling enn å absolutt få folk ut i arbeid.
Sitat av trikker95 Vis innlegg
Blir provosert over jenta, virker som hun faker/overdriver.
Burde uansett få alternativt arbeid fraPCen hjemme eller noe.
Vis hele sitatet...
Hva slags fantasiverden tror du vi lever i? Du kan umulig ha vært i arbeid selv når du tror arbeidsgivere vil en gang vurdere å ansette en person som henne, når de har nok av friske mennesker å velge mellom.

Fuck han fyren med ADHD. Om han kan jobbe som entertainer/skuespiller kan han fint jobbe i butikk og. Her er jo problemet åpenbart at han ikke gidder.
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Sitat av etse Vis innlegg
Er det noe poeng å bare sysselsette for å sysselsette om det faktisk ikke bidrar noe til samfunn annet enn å bare bli en enda større utgidtspost? Er i mange tilfeller dyrere å bare sysselsette folk kun for å sysselsette dem. Synes man mye heller må fokusere på behandling enn å absolutt få folk ut i arbeid.
Vis hele sitatet...
Personen her er neppe mindre utgiftspost på Nav vs å være i noeslags tilrettelagt jobb. Å være i jobb har da langt, langt flere postive innvirkninger enn bare bare det økonomiske. Deriblant det psykososiale aspektet.

Å behandle dagligdags fungerende personer som den 23 år gamle kvinnen er, og i sin aller beste alder, er ikke annet enn en fallitterklæring. Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan og hvorfor du synes "å behandle" er bedre enn en (til eksempel) tilrettelagt arbeidsplass. Så å sysselsette for å sysselsette -- rungende JA sier jeg! Mye bedre enn å gå hjemme med migrene, og mate katter dagen lang.



Dette her er type tankegang man i nordiske land hadde for et par tiår tilbake, før man skjønte at både a) behandlingen av, b) institusjoneringen av, og c) livsstilen til disse unge var en enorm byrde for velferdsstaten. Heldigvis tenker hverken politikere, menigmann eller myndighetene ellers sånn som du gir uttrykk for i innleggene her. Tankegangen er totalt utdatert, og den nordiske/norske velferdsmodellen har gudskjelov (i større eller mindre grad) gått vekk fra å la unge, fungerende gå på Nav.

Heldigvis har dette fenomenet ikke spredd seg, da det heldigvis er et stort sosialt stigma. Tenk om vi hadde fått en Nav-generasjon, landet hadde gått under på ikke mange år..

Sitat av etse Vis innlegg
Men er stor forskjell på å ha svak migrene - det er det jo mange som har og som funker i hverdagen. Men om du har kraftig migrene kronisk lever du et helt annet liv. Om du har hatt migrene-anfall vet du hvor forferdelig det er, og det skal godt gjøres å gjøre noe mer enn å ligge i en mørkt og stille rom. Det å gå på jobb er enda vanskeliggere. Og hvordan tror du denne personen skulle bidratt med noe på jobb?
Vis hele sitatet...
Ja migrene er lammende, men det er ikke så lammende at det utelukker et individ fra å delta i samfunnet -- les _arbeid_, _utdanning_, _organisasjons/frivillig-virksomhet_. Utifra episoden virker det som om personen ikke gidder noen ting.

Naverne gjør ofte ingenting av dette som er nevnt ovenfor, de tre tingene, og dette ovenfor er grunnsteinen i samfunnet vårt. Frivillig arbeid gjøres oftest av den travle yrkesaktive (eller den travle studenten..) som kanskje heller burde brukt mer tid på seg og sine.
Sist endret av aeon_illuminate; 22. juli 2014 kl. 00:16. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Det største problemet er egentlig at siden nesten alle unge navere mottar "AAP", vil de miste støtten om de skulle få seg en 10% stilling. De vil ikke tjene mer penger før de jobber rundt 60+%. Og Aeon, hva slags jobber er du mener hun skal få? En arbeidsledig 23åring uten erfaring eller utdanning vil slite hardt med å få seg en butikkjobb tilogmed. Og hvis hun spør om å få noe slags tilrettelegging er det bare å glemme det. Eneste muligheten er praksisplass, men det er vel ingen som gidder det uten å tjene noe på det.
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
Det største problemet er egentlig at siden nesten alle unge navere mottar "AAP", vil de miste støtten om de skulle få seg en 10% stilling. De vil ikke tjene mer penger før de jobber rundt 60+%. Og Aeon, hva slags jobber er du mener hun skal få? En arbeidsledig 23åring uten erfaring eller utdanning vil slite hardt med å få seg en butikkjobb tilogmed. Og hvis hun spør om å få noe slags tilrettelegging er det bare å glemme det. Eneste muligheten er praksisplass, men det er vel ingen som gidder det uten å tjene noe på det.
Vis hele sitatet...
Hva i alle dager med det enorme tilbudet av deltidsstillinger i byene?? Gjøvik for pokker har da ikke så mye å tilby, mja, selv om Gjøvik ikke er noe lite sted i norsk målestokk, det burde gå an å finne noe midlertidig. *Buuhu, har bare gitt opp jeg. 23 år og sover dagen lang*.

([COLOR="SlateGray"] Kunne du kanskje ha tenkt deg til Oslo, alternativt annet i sentrale Østlandet, eller Hamarområdet, unge dame? Mange flere (alternative) arbeidsplasser og alternative tilbud på nevnte steder[/COLOR] )


Ellers, hvorfor bruker ikke hun tiden på å skaffe seg relevant eller urelevant arbeidserfaring/praksis fra frivillig arbeid -som det er masse tilbud om?? Man har nok dødtid når man går ledig, så du bør tenke litt alternativt.
Men altså, jeg skal ikke moralisere for mye: VG har sikkert vinklet dette såpass, og det kan gått hende kvinnen er i jobb allerede. Eller har noen andre hobbyer eller interesser (f.eks dugnad o.likn) som ser fine ut på en CV, som hun driver med.

Jeg bare synes det er totalt forkastelig å se 23-åringer gi opp, samt se omgivelsene nærmest indirekte oppmuntre dem til å gi opp - bare fordi Nav "ordner opp" for dem. Snakk om tap og bortkasting av hele liv..
Sist endret av aeon_illuminate; 22. juli 2014 kl. 00:30.
At folk har så mye imot ''navere'' synes jeg egentlig er rart, det er ikke alle som klarer og få seg jobb selvom de prøver utrolig hardt og da er det greit og få litt hjelp frem til man klarer det.
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
En arbeidsledig 23åring uten erfaring eller utdanning vil slite hardt med å få seg en butikkjobb tilogmed. Og hvis hun spør om å få noe slags tilrettelegging er det bare å glemme det. Eneste muligheten er praksisplass, men det er vel ingen som gidder det uten å tjene noe på det.
Vis hele sitatet...
Meeh. Er ikke det litt tull egentlig? I mean, 23 år, hva er det? Den gjennomsnittlige norske 23-ringen har da ikke lang erfaring med jobber (sett bort fra fast ansatte da), om jeg ikke tar feil..

Studenter og likn begynner ofte i (mer seriøse) deltidsjobber i 21-23-årsalderen.

Sitat av Slæsken Vis innlegg
At folk har så mye imot ''navere'' synes jeg egentlig er rart, det er ikke alle som klarer og få seg jobb selvom de prøver utrolig hardt og da er det greit og få litt hjelp frem til man klarer det.
Vis hele sitatet...
Absolutt, man skal få all hjelp tilgjengelig såfremt man vise pågangsmot! Bare misliker de som gjør det for "gøy", og rett og slett ikke gidder.
Sist endret av aeon_illuminate; 22. juli 2014 kl. 00:45. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av aeon_illuminate Vis innlegg
Meeh. Er ikke det litt tull egentlig? I mean, 23 år, hva er det? Den gjennomsnittlige norske 23-ringen har da ikke lang erfaring med jobber (sett bort fra fast ansatte da), om jeg ikke tar feil..

Studenter og likn begynner ofte i (mer seriøse) deltidsjobber i 21-23-årsalderen.
Vis hele sitatet...
En Kiwi jeg søkte hos fikk over 100 søknader (Oslo). HUNDRE! Det er et tynt nåløye man skal gjennom. Og folk som er 23 år uten erfaring kommer neppe gjennom det.
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
Fuck han fyren med ADHD. Om han kan jobbe som entertainer/skuespiller kan han fint jobbe i butikk og. Her er jo problemet åpenbart at han ikke gidder.
Vis hele sitatet...
Poenget hannes i denne saken, er gjerne det at det eksisterer ingen krav til at han skal jobbe. Kun gå på intervju.
Så om han kan slippe å jobbe - få inn nok penger til å overleve, hvorfor skal han ikke da kunne bruke tiden sin på å oppfylle drømmen?

-----------


Hadde NAV gjort jobben sin sikkelig, så hadde man fått alle personer som er i stand til å jobbe, selv 10%, ut i arbeid. Ikke nødvendigvis for å tjene penger eller bidra så ekstremt mye til samfunnet. Men for å gi de erfaring, gi de en hverdag utenfor husets fire vegger og generelt en psykisk boost.

Liker det nye forslaget fra Høyre om å benytte rekruteringsfirmaer til å få NAVere ut i arbeid fortere.

Sitat av aeon_illuminate Vis innlegg
Meeh. Er ikke det litt tull egentlig? I mean, 23 år, hva er det? Den gjennomsnittlige norske 23-ringen har da ikke lang erfaring med jobber (sett bort fra fast ansatte da), om jeg ikke tar feil..

Studenter og likn begynner ofte i (mer seriøse) deltidsjobber i 21-23-årsalderen.
Vis hele sitatet...

Selv er jeg 23 år og har vært aktiv i arbeidslivet nå i 10 år. Vell å merke i deltid/vikar-stilling de første 7 årene mens jeg gikk på skole.


Det er mange ungdommer som er som meg, som har jobbet en god del år allerede vedsidenav skole/studie. Enten som avisbud, butikk/service eller lignende.

Skal man da konkurere med 100-500 mennesker om en jobb, så er det større sannsynlighet for at en av oss ungdommer med arbeidserfaring får jobben framfor en som kun har fokusert på skolen igjennom oppveksten.
Sist endret av Blackkoz; 22. juli 2014 kl. 01:03. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Sitat av Blackkoz Vis innlegg
Selv er jeg 23 år og har vært aktiv i arbeidslivet nå i 10 år. Vell å merke i deltid/vikar-stilling de første 7 årene mens jeg gikk på skole.
Det er mange ungdommer som er som meg, som har jobbet en god del år allerede vedsidenav skole/studie. Enten som avisbud, butikk/service eller lignende.

Skal man da konkurere med 100-500 mennesker om en jobb, så er det større sannsynlighet for at en av oss ungdommer med arbeidserfaring får jobben framfor en som kun har fokusert på skolen igjennom oppveksten.
Vis hele sitatet...
Selvsagt, og grattis med en slik arbeidserfaring. Men jeg vil si jeg har noenlunde rett i at (spesielt) studenter (som det bare blir flere og flere av, mange nok allerede av de unge) begynner å jobbe seriøst deltid først fra slutten av vgs, eller noen år inn i studiene. Og hvis man tar militærtjeneste/folkehøyskole med i regninga, så betyr det sånn ca at de er 20+ år.

I min krets er det ikke mange som har noe særlig arbeidserfaring før fylte 20, men i min krets er mye studenter fyi..
Sist endret av aeon_illuminate; 22. juli 2014 kl. 01:16.
Ungodly freak
Mexxy's Avatar
Har noen av dere tenkt på at mange av de som "naver" muligens har alvorlige psykiske lidelser som vi ikke ser?
Sitat av Muradi Vis innlegg
Har noen av dere tenkt på at mange av de som "naver" muligens har alvorlige psykiske lidelser som vi ikke ser?
Vis hele sitatet...
Selvfølgelig. Men tror du disse lidelsene blir bedre av å isolere seg selv hjemme?
Ungodly freak
Mexxy's Avatar
Sitat av Blackkoz Vis innlegg
Selvfølgelig. Men tror du disse lidelsene blir bedre av å isolere seg selv hjemme?
Vis hele sitatet...
Og hva foreslår du? Tvinge dem i arbeid? Da blir dem sikkert frisk.
Jeg foreslår at man gir de muligheten til å faktisk være i arbeid. Uten at de risikerer å enten miste sin støtte fra NAV eller må igjennom en evig papirmølle for å opprettholde støtten.

Det skal lønne seg å jobbe, og en endring av NAV-reformen må til for at dette skal skje.


F.eks: Støtten fra NAV reduseres med halvparten av det du tjener (Tjener du 10 000, så mister du 5 000 i støtte) den aktuelle mnd.
Om du ikke har noen inntekt mnd etterpå, så mottar du full støtte fra NAV.


Da får du muligheten til å jobbe, uten å tape penger på å faktisk gjøre det.
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Sitat av Muradi Vis innlegg
Og hva foreslår du? Tvinge dem i arbeid? Da blir dem sikkert frisk.
Vis hele sitatet...
Jeg foreslår at vi gjør dette << Det er mitt beste forslag foreløpig.
Problemet er at mange sykdommer ikke er synlige for andre enn den som faktisk har sykdommen, og dette gjør at folk tror at de snylter på samfunnet. Så lenge sykdommen ikke er synlig utenpå mennesket, så klarer de rett å slett ikke å fatte at vedkommende faktisk har problemer. Man kan ikke på noen måte forstå hvordan andre mennesker egentlig har det, så vi kan ikke konkludere med at de bare er giddalause eller late..

I tillegg hjelper det fint lite at aviser og tv trekker frem enkelte tilfeller på folk som egentlig ikke er syke. Dette er med på å stigmatisere mennesker som faktisk ikke klarer å fungere optimalt til daglig. Men det er jo selvfølgelig mye lettere å forenkle dette, skjære alle over en kam, og kalle alle og enhver for snylter...
Sist endret av Fishface; 22. juli 2014 kl. 15:50.
Sitat av Muradi Vis innlegg
Og hva foreslår du? Tvinge dem i arbeid? Da blir dem sikkert frisk.
Vis hele sitatet...
Med mindre du snakker om alvorlige lidelser som schizofreni ellerno, så blir absolutt ingen psykisk sykdom bedre av å være hjemme.
Mange er rett å slett redd for arbeidslivet osv, men bare man kommer igang så går det bare bedre å bedre (evt medisinering itilegg).
Og er du åpen med sjefen din om at du har noen problemer, så forstår de aller fleste det (det er noe du kan si etter du har fått jobben).

Forøvrig annbefaler jeg å legge inn cv hos mange bemanningsbyråer, og ta en telefon etter du har gjort det, gjerne mase litt også for å vise interese.
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Jeg bare, helt fundamentalt, forstår ikke tankegangen: "jeg er jo 23, og har gitt opp.." Hva skal du gjøre når du er blitt 30? 40? 60? rullestol?

En annen er at mange yrkesaktive jenter, altså ikke studiner, får seg barn i den alderen. Bidrar til den demografiske reproduksjon liksom. Nå er jeg i overkant slem muligens, men hvorfor gjør hun ikke det selv når man kan ligge dagen lang?
Synes forøvrig han nordlendingen er kul - han har enormt med pågangsmot. Han gir ikke seg med skuespillerdrømmen selv om det butter hardt imot. Han fikk tilbud om noe senere?
Sist endret av aeon_illuminate; 22. juli 2014 kl. 16:12.
Jeg hadde også en lignende innstilling som dere som mener at navere bare kan feste og ha det moro, men så fant jeg ut hvor lite penger mange av disse får utbetalt fra NAV, og det er iallefall ikke nok til å feste noe særlig for. De må være glad dersom de klarer å betale husleie, strøm og andre regninger og fremdeles ha nok til mat. At vi har for mange navere er en annen sak, men de aller fleste som er i systemet lever ikke ett bekymringsfritt eller lukrativt (økonomisk såvel som sosialt) liv.
Sitat av narni Vis innlegg
Med mindre du snakker om alvorlige lidelser som schizofreni ellerno, så blir absolutt ingen psykisk sykdom bedre av å være hjemme.
Mange er rett å slett redd for arbeidslivet osv, men bare man kommer igang så går det bare bedre å bedre (evt medisinering itilegg).
Og er du åpen med sjefen din om at du har noen problemer, så forstår de aller fleste det (det er noe du kan si etter du har fått jobben).

Forøvrig annbefaler jeg å legge inn cv hos mange bemanningsbyråer, og ta en telefon etter du har gjort det, gjerne mase litt også for å vise interese.
Vis hele sitatet...
H ohar jo tydeligvis psykiske problemer, det kommer helt klart frem - men å bare tvinge dem i arbeid funker ikke. Det må behandling til sammen med spesialister for å finne måter hvor man kan få psyken dems tilbake på rett spor slik at de faktisk klarer å komme i arbeid. Det å bare kaste folk ut i arbeid er ikke en mirakelkur som funker for nesten alle, for folk med større plager vil de bare ende opp med å jobbe en kort periode før de eventuelt slutter. Dette ser man skje gang på gang. Det som derimot funker for folk med slike plager en å ha behandling hvor spesialisten bruker arbeid og sysselsetting som en del av behandlingen når de mener pasienten er klar for dette. Frem til da handler det mer om å prøve å bedre selvtilliten til personen samt aktivisere de med ting som ikke nødvendigvis har noe som helst med jobb å gjøre. Som flere her sier, å bare ligge hjemme i senga alene og kun måtte forholde seg til samboeren er ikke sunt.

I dette tilfelle handler det om en person som har en fysisk sykdom, trolig kronisk migrene, som har gått hardt utover ho i skole og arbeidslivet. Dette har trolig fått henne til å føle at ho rett og slett bare er i veien på jobb når ho hadde mye fravær. Når en person ender opp med å føle seg i veien og ubrukelig blir alt av selvtillitt ødelagt og det kan fort utvikle seg til et psykologisk problem. Om disse problemene blir for store er det ikke bare å si "slutt å syt og vær lat, kom deg i arbeid" - for problemene er blitt alt for store. Personen trenger hjelp.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Trådstarter
Sitat av etse Vis innlegg
H ohar jo tydeligvis psykiske problemer, det kommer helt klart frem - men å bare tvinge dem i arbeid funker ikke. Det må behandling til sammen med spesialister for å finne måter hvor man kan få psyken dems tilbake på rett spor slik at de faktisk klarer å komme i arbeid. Det å bare kaste folk ut i arbeid er ikke en mirakelkur som funker for nesten alle, for folk med større plager vil de bare ende opp med å jobbe en kort periode før de eventuelt slutter. Dette ser man skje gang på gang. Det som derimot funker for folk med slike plager en å ha behandling hvor spesialisten bruker arbeid og sysselsetting som en del av behandlingen når de mener pasienten er klar for dette. Frem til da handler det mer om å prøve å bedre selvtilliten til personen samt aktivisere de med ting som ikke nødvendigvis har noe som helst med jobb å gjøre. Som flere her sier, å bare ligge hjemme i senga alene og kun måtte forholde seg til samboeren er ikke sunt.

I dette tilfelle handler det om en person som har en fysisk sykdom, trolig kronisk migrene, som har gått hardt utover ho i skole og arbeidslivet. Dette har trolig fått henne til å føle at ho rett og slett bare er i veien på jobb når ho hadde mye fravær. Når en person ender opp med å føle seg i veien og ubrukelig blir alt av selvtillitt ødelagt og det kan fort utvikle seg til et psykologisk problem. Om disse problemene blir for store er det ikke bare å si "slutt å syt og vær lat, kom deg i arbeid" - for problemene er blitt alt for store. Personen trenger hjelp.
Vis hele sitatet...
Se dette scenarioet for deg i et annet land eller litt tilbake i tid, da MÅTTE de jobbe, og de klarte det.
Sitat av Carmex Vis innlegg
Se dette scenarioet for deg i et annet land eller litt tilbake i tid, da MÅTTE de jobbe, og de klarte det.
Vis hele sitatet...

Evt. så hadde de blitt til endel av selvmordsstatistikken, tunge
rusmissbrukere, bostedsløse, kriminelle eller fengselsfugler.
Sitat av Carmex Vis innlegg
Se dette scenarioet for deg i et annet land eller litt tilbake i tid, da MÅTTE de jobbe, og de klarte det.
Vis hele sitatet...
Men at andre gjør det betyr ikke at det er riktig. Om du står med pistolen til hode og sier "Jobb ellers skyter jeg" så får du nok veldig mange ut i jobb - men til hvilken pris? Dette blir kanskje satt veldig på spissen, men det handler rett og slett om å jobbe eller dø - for man må ha penger til mat.

Og hvordan er det med kriminalitet i disse landene? Hvor store andeler av disse personene velger å heller ty til kriminalitet fremfor å faktisk jobbe? Og hvordan er langtidsvirkningene, ender man bare opp med et enda større problem noen år frem i tid siden kan ikke løste problemet som tydeligvis er der?

At vi kanskje har høyere andel folk som er uføretrygdet betyr ikke nødvendigvis at vi har et større problem - kanskje det betyr vi gjør noe riktig? At folk som faktisk har store problemer kan bli oppdaget og har muligheten til å få støtte til å leve et verdig liv på tross av problemene?

Nå skal det sies at systemet i Norge er langt i fra perfekt. Jeg etterspør bedre oppfølgning av enkeltpersoner - med tilpasning for enkeltindividene. Hvor man har utdannede spesialister som vet hvordan man best behandler og aktiviserer slike mennesker.

Kort fortalt synes jeg fokuset er helt feil om man bare skal snakke om å få folk ut i jobb. Man burde snakke om å hjelpe mennesker å bedre livet dems. Jeg tror dette vil over tid naturlig føre til at færre blir langtids-uføretrygdet.

En person som har gitt opp er ikke lat, det er en person som trenger hjelp og tydelig er helt knekt psykisk.
Sitat av Carmex Vis innlegg
Se dette scenarioet for deg i et annet land eller litt tilbake i tid, da MÅTTE de jobbe, og de klarte det.
Vis hele sitatet...
Bare en liten utfylling til etse sitt svar.
I "gamledager" ble dem med psykiske sykdommer ofte stuet bort på institusjoner. Du behøvde ikke være så fryktelig depresiv, for å bli stuet bort, noen ganger! Idag er et bare dem "som er til fare for seg selv eller andre", som ideelt sett blir innelåst. Mens schizofrene og andre flest er egentlig helt harmløse, og går fritt i gatene.


Og hvis du Carmex mener at alle med psykisk sykdom skal arbeide, så tenk på dette:
Enkelte depressive blir så "tunge" til sinns og i hode, kropp, armer og bein, at dem knapt kan gå. Det blir som å sette 20-30 kg lodd rundt hvert lem, det samme oppå hodet og 50 kg i en ryggsekk. Så kan du forestille å holde ut i en full arbeidsdag med dette, sammen med du kanskje hører 5-30 stemmer i hodet, og Jesus står ved siden av deg og gir merkelige komandoer. Eller at en del mennesker i maniske perioder tar amfetamin for å roe seg ned. Så galt kan dette bli, særlig når en blir sliten av arbeid o.l. Noen ganger kan det også gjøre en verre!

Men jeg er absolutt enig i, at dem som vil og kan arbeide, bør få gjøre dette uten tanke på økonomisk tap! Dette gagner alle, og en må ta alle pasientene individuelt! Og tvan er et elendig middel!

Med vennlig hilsen en som har opplevd og sett en del på den fronten!
shiiiibe mjau mjau!!
aeon_illuminate's Avatar
Sitat av amdb73 Vis innlegg
Og hvis du Carmex mener at alle med psykisk sykdom skal arbeide, så tenk på dette:
Enkelte depressive blir så "tunge" til sinns og i hode, kropp, armer og bein, at dem knapt kan gå. Det blir som å sette 20-30 kg lodd rundt hvert lem, det samme oppå hodet og 50 kg i en ryggsekk. Så kan du forestille å holde ut i en full arbeidsdag med dette, sammen med du kanskje hører 5-30 stemmer i hodet, og Jesus står ved siden av deg og gir merkelige komandoer.
Vis hele sitatet...
Ja søtt, og ikke minst veldig bra, med slik sentimentalitet. Men det er også slik at aktivitet, fysisk som psykisk, lindrer psykiske plager. Man kunne ha klart å hjelpe mange godt på vei ved tilrettelagt arbeid.

Også dette med "å gi opp", og "håper å få uførerygd når man er 23". Det der er ikke bra, samme hvor mye man prøver å forklare sykdommene til personen(e).
Jeg spør igjen: hva har kvinnen i episoden, og personer på samme alder og i omtrent samme situasjon, ..tenkt å gjøre når de er hhv 30-40-50år gamle?


(...) Mange vil jo si at "vi skattebetalere" jobber ræva av oss, og er såpass produktive at landet har råd til at slike individer kan gå på trygd.

...................

Kjenner litt eldre/middeladrende østeuropeere, som har levd under kommunismen; der var det nesten ikke tillat at friske arbeidsføre individer gikk helt arbeidsløse, slik som tilfellet er i nordiske land per d.d.
Sist endret av aeon_illuminate; 23. juli 2014 kl. 19:24. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Poenget mitt er bare at om du har disse problemene er det faktisk ikke lett å bare finne arbeid som faktisk passer dine problemer. Det forutsetter faktisk at det finnes arbeidsgivere som er interesert i å ansette disse. Det jeg sier er at fokuset mange har virker som de mener at man bare skal få dem ut i arbeid, mens jeg sier bare at jeg synes det er helt feil tankegang. Vi burde fokusere på enkeltmenneske og å prøve å hjelpe denne personen - og faktisk forstå at det noen ganger betyr at vi som skattebetalere må betale for hennes behandling samt støtte til et stod og bo og mat på bordet. Dette er for meg det å være medmenneske handler om.

Om personen har gitt opp eller ikke, handler om en psykisk tilstand. Det er forstålig at enkelte unge mennesker som møter mye motgang i livet, gjerne grunnet sykdom, kan finne på å gi opp. Det er her jeg synes det er viktig å fokusere på at man ikke skal kritisere individet på dette - fordi du vet ingenting om hvordan ho har hatt det tidliggere. I tillegg er det stor forskjell på hvor psykisk sterke forskjellige mennesker er. I stede må man se på det som et signal om et menneske som trenger hjelp og prøve å tilrettelegge for at denne personen får den hjelpen den trenger. Hvordan dette skjer, om det er via aktivisering gjennom jobb eller ikke må avgjøres av spesialister som har kontakt og oppfølging av dette mennesket. I mange tilfeller handler det om å ha samtaleterapi hvor man prøver å finne roten til problemet, forstå hva det er som gjorde at ting ble som de bli - samtidig som man må prøve å aktivisere og sosialisere personen. Noen ganger gjennom f.eks. jobb - andre ganger på helt andre måter. Man må her ta vurderinger av de ulike personene.

Hvorfor drar du inn det at folk under kommunismen ikke godtok slik, på hvilken måte skille det være et fasitsvar på hvor vidt noe er rett eller galt? Man må og huske at man forhåpentligvis har kommet en god del lengre innenfor medisin og psykologi, og derfor faktisk nå vet at mennesker man før klassifiserte som friske faktisk kan være temmelgi syke - og samtidig har vi behandlingstilbud som vi hele tiden jobber for å forbedre.
Sitat av caperno Vis innlegg
Jeg hadde også en lignende innstilling som dere som mener at navere bare kan feste og ha det moro, men så fant jeg ut hvor lite penger mange av disse får utbetalt fra NAV, og det er iallefall ikke nok til å feste noe særlig for. De må være glad dersom de klarer å betale husleie, strøm og andre regninger og fremdeles ha nok til mat. At vi har for mange navere er en annen sak, men de aller fleste som er i systemet lever ikke ett bekymringsfritt eller lukrativt (økonomisk såvel som sosialt) liv.
Vis hele sitatet...
Kjenner flere som jeg ville betegnet som frivillige navere, og disse virker til å ha det utrolig romslig økonomisk. Hvis man får dagpenge/AAP, samtidig som nav dekker boligen har man stor økonomisk frihet! Kjenner meg ikke igjen i utsagnet ditt om at NAV-støtten er lav sammenlignet med en normal inntekt.
Sitat av Alfeamnn Vis innlegg
Kjenner flere som jeg ville betegnet som frivillige navere, og disse virker til å ha det utrolig romslig økonomisk. Hvis man får dagpenge/AAP, samtidig som nav dekker boligen har man stor økonomisk frihet! Kjenner meg ikke igjen i utsagnet ditt om at NAV-støtten er lav sammenlignet med en normal inntekt.
Vis hele sitatet...
Jeg har familie på AAP som sitter med minstesats som er rett over 11 000 kr utbetalt i mnd. Hun må betale leie, strøm og andre regninger selv. Så har man jo også utgifter til mat. Men ja, dersom det stemmer at NAV betaler boligen i tillegg til AAP, så har de nok en romslig økonomi til å være på NAV, men fortell meg gjerne hvordan de har fått det til. Jeg tror det ikke før jeg får se det.
Sist endret av caperno; 24. juli 2014 kl. 01:28.
Så lenge du har en skikkelig uttredelse fra lege \ spesialist som sier at du ikke bør jobbe i diverse yrker så bør man følge det å prøve og omskolere seg til andre yrker, derimot har du det samme bare med at du er så syk at du ikke kan jobbe så er det greit at du blir uføretrygdet.

de som naver bare for at de ikke vill jobbe bør få en minste sats som dekker husleie og mest basic av mat, helse og hygene da de bare snylter på staten, derimot hvis du har jobbet og betalt skatt og du blir syk eller skader deg så du blir ufør så bør du få en høyere sats fra nav en de andre naverene
Sitat av amdb73 Vis innlegg
Bare en liten utfylling til etse sitt svar.
I "gamledager" ble dem med psykiske sykdommer ofte stuet bort på institusjoner. Du behøvde ikke være så fryktelig depresiv, for å bli stuet bort, noen ganger! Idag er et bare dem "som er til fare for seg selv eller andre", som ideelt sett blir innelåst. Mens schizofrene og andre flest er egentlig helt harmløse, og går fritt i gatene.


Og hvis du Carmex mener at alle med psykisk sykdom skal arbeide, så tenk på dette:
Enkelte depressive blir så "tunge" til sinns og i hode, kropp, armer og bein, at dem knapt kan gå. Det blir som å sette 20-30 kg lodd rundt hvert lem, det samme oppå hodet og 50 kg i en ryggsekk. Så kan du forestille å holde ut i en full arbeidsdag med dette, sammen med du kanskje hører 5-30 stemmer i hodet, og Jesus står ved siden av deg og gir merkelige komandoer. Eller at en del mennesker i maniske perioder tar amfetamin for å roe seg ned. Så galt kan dette bli, særlig når en blir sliten av arbeid o.l. Noen ganger kan det også gjøre en verre!

Men jeg er absolutt enig i, at dem som vil og kan arbeide, bør få gjøre dette uten tanke på økonomisk tap! Dette gagner alle, og en må ta alle pasientene individuelt! Og tvan er et elendig middel!

Med vennlig hilsen en som har opplevd og sett en del på den fronten!
Vis hele sitatet...

Veldig bra innlegg. Folk med kroniske sykdommer og også de som er psykisk syke får ofte ennå flere problemer pga av tråder som dette. Eller mediaoppslag som var utgangspunktet for denne tråden. Det blir et stadig press om at de må jobbe, de må bidra til fellesskapet og de må slutte å være så late eller må slutte å snylte. Men de er ikke late, og ikke snylter de heller. De har "full jobb" med å unngå å henge seg før kvelden kommer.

Hver dag er for mange uføre eller folk på AAP en kamp om å overleve. Ikke bare må de oppleve å stadig skuffe seg selv og egne forventninger, de opplever også å stadig skuffe sine nærmeste, barna sine, foreldre eller søsken. Fordi de er så syke. De klarer ikke selv de enkleste ting som friske folk tar som en selvfølge og gjør helt på autopilot uten en gang å reflektere over det.

Det kan være helt grunnleggende ting som å klare å vaske seg, eller pusse tennene. Eller makte å gå på butikken, møte opp til samtale men NAV eller en eller annen spesialist. Mange kronikere føler at de forsømmer alle rundt seg, og får skamfølelse og skyldfølelse på toppen av alt annet. Også tror noen at ting blir bedre av at "samtlige av oss" stadig skal mase og tjate på dem om å endre livet sett, skjerpe seg litt, ta seg sammen og skaffe seg jobb.

For psykisk syke så er det en utopi å ta seg sammen. Det er en feil kjemikaliebalanse inne i huet. Den forsvinner ikke av mas eller tvang om jobb. Hva skjer om vi tvinger disse i arbeid? Vil de bli tunge rusmisbrukere, kriminelle, drapsmenn, eller ta livet sitt? Ja meget mulig. I andre land uten et slikt nettverk vi har gjennom velferdsordningen som har blitt kjempet frem primært av arbeiderbevegelsen fom etterkrigsårene så er det langt flere gjenngangsforbrytere, flere drapsmenn, og også mere selvmord.

Noen ytterst få klarer kanskje å snike seg til noen kroner fra NAV via ufør eller AAP men idag er det så strengt og så mange spesialister som skal utrede pasientene at vi snakker marginale muligheter for svindel.

En helhetlig behandlings-plan basert på individuelle muligheter og evner er løsningen. Ikke en offentlig gapestokk der det er fritt frem å mobbe og spotte mennesker som er for syke til å fungere i jobb.

Sitat av aeon_illuminate Vis innlegg

(...) Mange vil jo si at "vi skattebetalere" jobber ræva av oss, og er såpass produktive at landet har råd til at slike individer kan gå på trygd.

...................

Kjenner litt eldre/middeladrende østeuropeere, som har levd under kommunismen; der var det nesten ikke tillat at friske arbeidsføre individer gikk helt arbeidsløse, slik som tilfellet er i nordiske land per d.d.
Vis hele sitatet...

Skal vi heller bare skyte de kronisk syke? Eller gi de en sprøyte med gift?
Det er jo en billig løsning. Og tenk på hvor mange kroner staten sparer hvert år. Kanskje vi kan gjøre det samme med kriminelle. Dødsstraff. Andre land har jo det. Kjørt i fylla? Skudd i panna. Tatt med en tjall? Avkappet hode. Er du ikke frisk og arbeidsfør etter et opphold på "nervesanatorium" så blir offentlig henging på torget.

Og tenk når vi har har rensket opp i noen år, hvor mye penger vi har spart. Vi kutte betraktelig i antall årsverk i både politi, helsevesen og i psykiatrien.

Så kan helsevesenet ta seg av viktige ting som kraftig solforbrenning, ujevne kvinnebryster og tidlig håravfall.

Sitat av etse Vis innlegg

Om personen har gitt opp eller ikke, handler om en psykisk tilstand. Det er forstålig at enkelte unge mennesker som møter mye motgang i livet, gjerne grunnet sykdom, kan finne på å gi opp. Det er her jeg synes det er viktig å fokusere på at man ikke skal kritisere individet på dette - fordi du vet ingenting om hvordan ho har hatt det tidliggere. I tillegg er det stor forskjell på hvor psykisk sterke forskjellige mennesker er. I stede må man se på det som et signal om et menneske som trenger hjelp og prøve å tilrettelegge for at denne personen får den hjelpen den trenger. Hvordan dette skjer, om det er via aktivisering gjennom jobb eller ikke må avgjøres av spesialister som har kontakt og oppfølging av dette mennesket. I mange tilfeller handler det om å ha samtaleterapi hvor man prøver å finne roten til problemet, forstå hva det er som gjorde at ting ble som de bli - samtidig som man må prøve å aktivisere og sosialisere personen. Noen ganger gjennom f.eks. jobb - andre ganger på helt andre måter. Man må her ta vurderinger av de ulike personene.
Vis hele sitatet...

Veldig bra etse. Vi snakker faktisk om medmenneskelighet og det å kunne ta vare på alle i samfunnet. Ingen vet hva morgendagen bringer, og en dag kan det en av oss som er på NAV.

@ aeon_illuminate
Hva med arbeidsledige? Er det ikke egentlig ganske naturlig at vi bare kutter støtten til slike snyltere også?
Tapere som har skaffet så dårlig utdannelse at de må jobbe i et firma som går konkurs trenger vel ingen støtte. Det koster jo masse penger å gi dem lønn og mat. Hadde vi avskaffet ledighetstrygd så hadde det nok blitt slutt på konkurser og ville spekulasjoner.
Sist endret av frtoretang; 24. juli 2014 kl. 19:00. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Trådstarter
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Noen ytterst få klarer kanskje å snike seg til noen kroner fra NAV via ufør eller AAP men idag er det så strengt og så mange spesialister som skal utrede pasientene at vi snakker marginale muligheter for svindel.
Vis hele sitatet...
Er du helt vill, det er veldig mange som svindler og utnytter, i dag er overskriften på TA, at politiet henlegger alle svindelsaker med mindre de er over 75.000NOK, tror du det er et tegn på at det er som svindler?

Edit: Dette er selfølgelig i forhold til sosialhjelp og støtte.
Sist endret av Carmex; 24. juli 2014 kl. 19:02.
Sitat av Alfeamnn Vis innlegg
Kjenner flere som jeg ville betegnet som frivillige navere, og disse virker til å ha det utrolig romslig økonomisk. Hvis man får dagpenge/AAP, samtidig som nav dekker boligen har man stor økonomisk frihet! Kjenner meg ikke igjen i utsagnet ditt om at NAV-støtten er lav sammenlignet med en normal inntekt.
Vis hele sitatet...

Nei det gjør du nok bestemt ikke. Det er ikke slik at du får gratis bolig, gratis strøm og nrk lisens dekket om du har midler nok til å dekke dette selv. Har du ca 4.000 kroner igjen etter husleie så får du ingenting ekstra. Noe høyere satser for enslige foreldre.

Sitat av Carmex Vis innlegg
Er du helt vill, det er veldig mange som svindler og utnytter, i dag er overskriften på TA, at politiet henlegger alle svindelsaker med mindre de er over 75.000NOK, tror du det er et tegn på at det er som svindler?

Edit: Dette er selfølgelig i forhold til sosialhjelp og støtte.
Vis hele sitatet...

Ja det ER veldig få som svindler NAV. Og der det svindles mye er med dagpenger. Folk "glemmer" å melde fra om at de har jobbet. Men slike blir tatt som du sier. Det blir vanskeligere å vanskeligere å jobbe svart. Stadig oftere kommer nav, skattekontor og politi på inspeksjoner hos bedriftene. Og da må du faktisk legge frem ID og vise hvem du er.

Det som er tema i denne tråden er uføre, kronisk syke enten det når er en fysisk sykdom eller psykisk sykdom.

At politiet kun etterforsker saker over 75K er vel ikke helt korrekt? Det er vel NAV som ikke politianmelder saker der mindre beløp er svindlet. Og det kan skje feil feks. Så å etterforske alle som har fått en tusning eller to for mye ville vel ikke vært det smarteste?

Om jeg tar feil her og du har rett, hva betyr det da?
Er det et tegn på at mange svindler eller er det mer et uttrykk for at politiet ikke har nok ressurser evt. ikke disponerer ressursene godt nok?
Sist endret av frtoretang; 25. juli 2014 kl. 07:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Trådstarter
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Ja det ER veldig få som svindler NAV. Og der det svindles mye er med dagpenger. Folk "glemmer" å melde fra om at de har jobbet. Men slike blir tatt som du sier. Det blir vanskeligere å vanskeligere å jobbe svart. Stadig oftere kommer nav, skattekontor og politi på inspeksjoner hos bedriftene. Og da må du faktisk legge frem ID og vise hvem du er.
Vis hele sitatet...
Det er ikke få som svindler nav, det er veldig lett og lure til seg et par ekstra lapper.

Sitat av frtoretang Vis innlegg
Det som er tema i denne tråden er uføre, kronisk syke enten det når er en fysisk sykdom eller psykisk sykdom.
Vis hele sitatet...
Det er vel ikke tema i det hele tatt? Vi snakker om UNGE mennesker som ikke gidder å prøve engang.

Sitat av frtoretang Vis innlegg
At politiet kun etterforsker saker over 75K er vel ikke helt korrekt? Det er vel NAV som ikke politianmelder saker der mindre beløp er svindlet. Og det kan skje feil feks. Så å etterforske alle som har fått en tusning eller to for mye ville vel ikke vært det smarteste?
Vis hele sitatet...
Politiet har sagt at saker under 75k NOK vil bli nedprioritert eller henlagt.
Sitat av Carmex Vis innlegg
Dette tema har blitt diskutert her før, og man bør kanskje ta forbehold om at VG har klippet dette til slik at de får vinklet det som de vil.

http://www.vgtv.no/#!/video/81058/oljebarna-naver

Men, jeg får meg ikke til å vise så alt for mye sympati, jeg kjenner flere med migrene, ikke lett tulle migrene, men kaste opp og ligge rett ut 1-2 dager. Likevel er disse menneskene i jobb og klarer seg fint.

Jeg har knekt ryggen en gang i tiden, mye vondt der, døv på det ene øret med en artig liten tinnitus inntil. Likevel jobber jeg hver dag.

Blir irritert av "navere" som bare bestemmer seg for at de er for syke til å jobbe. Ser så liten vilje til å prøve.

Alltid det samme.. "Gått til så mange spesialister, prøvd så mye medisin" Herregud, latsabber! Kom dere i en jobb som ikke krever så mye, går an å få tilrettelagt litt!

Resten av dere, er dere fornøyd med hva deres skattepenger går til?
Vis hele sitatet...
Jeg er enig, man burde faktisk kunne gjøre en innsats selv om man til tider er syk.

Har et vennepar som begge "sliter" med diverse plager, og klager på at de ikke får jobb. De gangene en eller begge har jobb mister de denne på relativt kort tid da de enten:
1) Er for utmattet på jobb
2) Sykmelder seg lengre enn de faktisk har jobbet
3) Ikke gjør noe på jobb

Dette blir feil, om de faktisk hadde gjort en insats for å beholde jobben, så hadde det vært en ting. Men som hun som har som sin største drøm i videoen å bli ung ufør, burde tenke seg om 2 ganger før hun legger seg på soffaen. Dessverre så bor jeg i Gjøvik, der hvor hun også bor. Aldri sett henne dog.
Sitat av Chim Vis innlegg
Jeg er enig, man burde faktisk kunne gjøre en innsats selv om man til tider er syk.

Har et vennepar som begge "sliter" med diverse plager, og klager på at de ikke får jobb. De gangene en eller begge har jobb mister de denne på relativt kort tid da de enten:
1) Er for utmattet på jobb
2) Sykmelder seg lengre enn de faktisk har jobbet
3) Ikke gjør noe på jobb

Dette blir feil, om de faktisk hadde gjort en insats for å beholde jobben, så hadde det vært en ting. Men som hun som har som sin største drøm i videoen å bli ung ufør, burde tenke seg om 2 ganger før hun legger seg på soffaen. Dessverre så bor jeg i Gjøvik, der hvor hun også bor. Aldri sett henne dog.
Vis hele sitatet...

1: Ja hva tror du det kommer av da? Pga av at de er FOR syke til å jobbe.
2: De sykemelder seg ikke, det er legene som sykemelder.
3: Hvordan vet du at "de ikke gjør noe på jobb"? Og om det er tilfellet så hvorfor gjør de ikke noe? Er de kanskje for syke til fikse jobben? Er de nedkjørt psykisk?

Alt det du sier viser jo bare hvor vanskelig det er for kronisk syke å få jobb. Det å gå med kronisk sykdom kan ta all energi fra et menneske, og da klarer de ikke prestere på jobb. De er for utmattet til å fungere fordi de syke.
Sist endret av frtoretang; 26. juli 2014 kl. 01:23.
Jeg har selv hatt gleden av å ansette folk. De som søkte via NAV gikk rett i søpla. Gidder ikke ta inn folk som ikke klarer å søke jobb på egenhånd. Med en gang NAV er i bildet skjønner jeg at vedkommende ikke er rett person for jobben.
Sitat av Prblmvksn Vis innlegg
Jeg har selv hatt gleden av å ansette folk. De som søkte via NAV gikk rett i søpla. Gidder ikke ta inn folk som ikke klarer å søke jobb på egenhånd. Med en gang NAV er i bildet skjønner jeg at vedkommende ikke er rett person for jobben.
Vis hele sitatet...
Jøss, fint du gir dem en sjangse som kanskje kan hjelpe dem å faktisk komme seg ut i arbeidslivet, da.

Hvis du ikke vet hvorfor de er hos NAV så mener jeg det blir litt feil av deg å lempe dem rett i søpla.

Driver du et verksted og Bjarne som er en meget erfaren mekaniker søker, så er det vel likegyldig hvilken instans han kommer fra, omså det er vikarbyråer eller NAV, bare han kan utføre jobben og oppføre seg?
Sitat av Bruskork1 Vis innlegg
Jøss, fint du gir dem en sjangse som kanskje kan hjelpe dem å faktisk komme seg ut i arbeidslivet, da.

Hvis du ikke vet hvorfor de er hos NAV så mener jeg det blir litt feil av deg å lempe dem rett i søpla.

Driver du et verksted og Bjarne som er en meget erfaren mekaniker søker, så er det vel likegyldig hvilken instans han kommer fra, omså det er vikarbyråer eller NAV, bare han kan utføre jobben og oppføre seg?
Vis hele sitatet...

Jeg har ikke denne stillingen lenger. Min erfaring var dog at de beste medarbeiderne ikke var de som kom fra NAV for å si det sånn. Sjansespill gadd ikke jeg å ta sjansen på.
Dette er rett og slett holdningene til veldig mange unge i dag (seff ikke alle!) Å nei jobbe det er jeg for syk til. Men og feste hver helg ja det er jeg faen meg frisk nok til!.
Man skulle ha kuttet NAV støtten til ALLE som ikke hadde dokumenterte sykdommer!

Er mange som later som de er dårligere enn de faktisk er. Sier de er utslitte (Jammen for FAEN begynn og beveg deg da!!!)

Men dette gjelder selvfølgelig ikke alle.
Mange har dokumenterte hemninger som gjør at de ikke kan jobbe, og de må da selvsagt får den hjelpen de trenger.
Jeg har også mine plager, men kunne ikke falle meg inn å "gi opp" og prøve å få uføretrygd. I den grad jeg hadde fått det.

Jeg er sikker på at hvis mange av disse naverne hadde fått valget mellom å plukke flasker fra søppelkasser, og finne seg en jobb så hadde mange valgt det siste alternativet. Selv om du har noen plager så tror jeg faktisk det er bedre for deg å være i jobb enn å bare sitte hjemme.

Det blir selvsagt også urettferdig ovenfor de mange som sliter seg på jobb hver dag uansett vær og sinnstilstand. Utgangspunktet må være at alle skal brødfø seg selv. Å laste dette ansvaret over på andre, og la dem bruke av sine nøye tilmålte ressurser for å holde deg i livet er grovt umoralsk.

Jeg ønsker absolutt ikke å ramme dem som er for syke til å ha en normal jobb, men vi er alt for slepphendte med trygdeytelsene fra staten i dag. Sikkert mye pga at vi faktisk har råd til å øse ut pengene til folk som ikke har fortjent det. Det gjelder både etnisk norske og innvandrere.
Sitat av kurt kåre jonny Vis innlegg
Dette er rett og slett holdningene til veldig mange unge i dag (seff ikke alle!) Å nei jobbe det er jeg for syk til. Men og feste hver helg ja det er jeg faen meg frisk nok til!.
Man skulle ha kuttet NAV støtten til ALLE som ikke hadde dokumenterte sykdommer!

Er mange som later som de er dårligere enn de faktisk er. Sier de er utslitte (Jammen for FAEN begynn og beveg deg da!!!)

Men dette gjelder selvfølgelig ikke alle.
Mange har dokumenterte hemninger som gjør at de ikke kan jobbe, og de må da selvsagt får den hjelpen de trenger.
Vis hele sitatet...

Og hvor kommer egentlig uttrykket "Navere" fra? Var det ikke tabloidene som brukte det aller først? Fete typer på førstesiden slik at flere orker å kjøpe dritten fra Akersgata?

Det er jo mange forskjellige stønader fra Nav. Alt fra nedkomst stønad, kontantstøtte og barnetrygd til livsopphold, sykepenger og pensjoner m.m. Er da en hjemmeværende mor med nedkomststønad, barnetrygd og kontantstøtte en "Naver"? Eller hva med en av samfunnets utstøtte som lever av livsopphold? Er det en "naver"? Om en hjemmeværende mor ikke kan regnes som en "naver" men kronisk syke kan så betyr jo det at kronisk syke må kjappe seg å få barn for å få være i fred for den massive kritikken fra store deler av samfunnet.

Tror du folk får penger av NAV uten dokumentasjon? Og hva med de svakeste i samfunnet, vil du fjerne sosialstøtten også kanskje? Hva skal de som faller utenfor samfunnet gjøre da? Prostitusjon og væpna overfall?

Velferdssystemet er selve bærebjelken i samfunnet vårt, vi kan og skal ta vare på alle. Også de som av en eller annen grunn ikke passer inn i samfunnet og fikser hverdagen.

Sitat av belisarius Vis innlegg
Jeg har også mine plager, men kunne ikke falle meg inn å "gi opp" og prøve å få uføretrygd. I den grad jeg hadde fått det.

Jeg er sikker på at hvis mange av disse naverne hadde fått valget mellom å plukke flasker fra søppelkasser, og finne seg en jobb så hadde mange valgt det siste alternativet. Selv om du har noen plager så tror jeg faktisk det er bedre for deg å være i jobb enn å bare sitte hjemme.

Det blir selvsagt også urettferdig ovenfor de mange som sliter seg på jobb hver dag uansett vær og sinnstilstand. Utgangspunktet må være at alle skal brødfø seg selv. Å laste dette ansvaret over på andre, og la dem bruke av sine nøye tilmålte ressurser for å holde deg i livet er grovt umoralsk.

Jeg ønsker absolutt ikke å ramme dem som er for syke til å ha en normal jobb, men vi er alt for slepphendte med trygdeytelsene fra staten i dag. Sikkert mye pga at vi faktisk har råd til å øse ut pengene til folk som ikke har fortjent det. Det gjelder både etnisk norske og innvandrere.
Vis hele sitatet...

Hva er dette for en misunnelse? Du mener det er urettferdig at syke mennesker får muligheten til å leve et nogenlunde anstendig liv fordi at friske mennesker kan gå på jobb og skape verdier for seg og sine?

Det er jo DU som er lat og makelig, som er misunnelig på syke mennesker. Jeg tror nok at de aller aller fleste av de som mottar sitt daglige brød fra nav ville byttet liv med deg hvilken dag som helst. Å ha en kropp eller et sinn som virker, å kunne stå opp hver morgen og gå på jobb. Prestere. Føle seg verdsatt og kjenne at en mestrer sine oppgaver. Og få stadige lønnsøkninger, bonuser og feriepenger hvert år. Ha muligheten til å kjøpe bolig og være en del av verdistigningen og dermed få ennå bedre takst og ennå lavere lånekostnader. Alt mens lommeboken vokser seg stadig fetere og feriene blir lengre og mer kostbare og bilene går kjappere og kjappere.

Så kunne du vært hjemme, i en sliten liten hybelleilighet som NAV dekket. Med tunge rusmisbrukere som naboer. Som fester døgnet rundt og selger fra stua si slik at det alltid er trafikk av brukere. Forresten så hadde kanskje ikke støyen fra naboene betydd så mye, for du hadde vært for opptatt av å forsøke å ligge i en bestemt stilling slik at ikke hodet skulle revne fra alle smertene, samtidig som angsten og uroen i kroppen sørget for at du stort sett aldri sov likevel. Og mens du satt i en nedslitt utleieleilighet så hadde den syke du byttet liv med dratt på ferietur nummer 2 det året. Og du manglet penger til trikken hjem. Og feriepenger, ned du får ikke noe feriepenger du. For du lever jo på sosialstønad. Fordi du er så syk at du ikke engang klarer å kjempe kampen om uføretrygd, stadige møter med nav og utallige utredninger.

Kanskje har du også lese og skrivevansker slik at du ikke evner å lese og forstå søknadsskjemaer hos nav. Og det å gå til legen har du gitt opp. For du klarer jo ikke å huske hva legen sier når du senere skal snakke med en saksbehandler hos nav.

Etter et par år så tenker jeg du hadde ønsket ditt gamle liv tilbake, for enhver pris.
Sist endret av frtoretang; 27. juli 2014 kl. 03:09. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.