Hei folkens, jeg mistet en veldig nærme fra familien min til selvmord. Alle disse spørsmålene jeg ble etterlat og disse vanskelige nye følelsene lagde en mørk vei for meg. Jeg vil fortelle min historie om hvordan jeg mistet en i familien til selvmord, og hvordan det har gått med livet mitt siden i håp om att folk kan snakke mer åpent om hvor viktig det er å snakke om dine følelser.
Jeg kom i noe jeg vil kalle ett "sjokk" hvor jeg greide psykisk å føle ingenting på flere uker. Jeg greide ikke snakke om selvmordet til noen, til og med min egen familie som førte til att jeg isolerte meg inn i ett hull.
Jeg trodde jeg var gal siden jeg hadde ingen følelser, noen ganger til og med tenkte jeg var helt psykopat fordi jeg ikke følte sorgen på, men var mer i ett slags sjokk etter dødsfall, så tok jeg henda mine i alle rusmidlene jeg kunne skaffe for å prøve å takle det.
Jeg havnet i en ganske mørk periode hvor jeg var veldig egoistisk og bare brydde meg om rus, men etterhvert ble jeg tatt inn til urinprøver. Jeg greide å ta en lang og deilig pause uten noe slags form for rus untatt tobakk, men det varte ikke lenge.
Jeg hadde gått hos psykologen min i over 1 år og følte det ikke hjalp så jeg begynte med å misbruke rusmidler igjen. Det begynte på nytt med bare noen trekk hver uke, til noen trekk hver dag til noen gram hver dag. Jeg tror jeg på en måte elsket å gi faen i følelsene mine og istedenfor å skikkelig sette meg ned å prøve å takle dem så jeg rusa de bort.
Det begynte å bli værre, jeg stengte meg selv enda mer inn og begynte med hardere stoffer.
Jeg har nå hatt en ganske tung rusperiode der jeg har ruset meg se og si hver dag, bare fordi smerten er for stor. Jeg HADDE aldri i hele mitt liv tenkt att mitt liv skulle ende opp som dette. Jeg prøver ikke å gni inn att jeg har det så surt og fælt, men smerten, forvirringene, spørsmålene, sorgene, aleneheten, og angsten inni meg etter personen tok selvmord i familien min døden var ganske ille.
Jeg håper jeg kan prøve å komme meg igjennom livet mitt, etter jeg vet hvor vondt det gjør å miste noen. Jeg vil ikke forårsake smerten videre til familien jeg har igjen, så jeg skal prøve ett hardt og langt forsøk på å få livet mitt tilbake på togskinnene etter denne lange pausen med rus.
Til alle menneskene som leser denne tråden som sliter med seg selv, følelsene sine, eller seg selv etter de har mistet noen nære til selvmord eller andre dødsårsaker, skal du vite att du ikke er alene! Jeg fikk faktisk fått kontakt med noen som har opplevd det samme som meg, og det hjalp veldig å snakke med noen som har opplevd det samme.
I og med att jeg bare er ungdom forsatt, føler jeg att jeg kan ta noe positivt ut av situasjonen og si att jeg har lært mye om livet og att ikke alt er en danse i roser.
Selvom du noen gang føler att ingenting betyr noe for deg lenger, er det alltid noen som kan snakke med deg om det! Og om du har vonde tanker om degselv, eller sliter med din mentale helse, vil jeg att du skal vite att du er perfekt som du er<3. Ingen skal slite med sine vanskelige tanker og følelser alene, ta kontakt med en venn du stoler på godt, foreldrene dine, en lærer/helsesøster eller en anonym chat! Det hjelper utrolig mye og bare slippe ut følelsene sine, og la alle de dårlige tankene komme ut, istedenfor og holde det inne og sprerre seg og isolere seg med rus og andre metoder.
Uansett om du føler du allerede er tapt og er langt inn i ett rushelvete, kan alt fikses! Om du er langt inne i pillehelvete, prøv å trapp ned og hold deg ren, kontakt rehabiliteringssenter og start med engang. Etter jeg hadde hatt en lang pause fra rus og alt annet som jeg har skrevet lengre opp, begynte jeg å snakke om følelsene mine.
Når du først begynner å snakke om det, renner det ut, ta deg en gråtedag, eller en uke og ikke vær redd for å vise følelsene dine til noen, det betyr bare at du er mentalt sterk om du greier å vise følelsene dine!. Denne tråden ble egentlig mye lenger enn jeg forventet, men når jeg begynte å skrive begynte alt egentlig å renne ut.
Jeg ville bare si att selvmord er en permanent løsning til ett midlertidlig problem, du kan få hjelp! Jeg sier på ingen måte jeg skal bestemme over valgene dere tar i fremtiden, jeg bare sier det med erfaring att det kan forårsake mye smerte og sorg. Hvis du er en ungdom som sliter med depresjon, ha alltid i tankene att du har opplevd så lite av denne store verden! Ikke fokuser på noe negativt og gnag på det med tankene, fokuser heller på hvor fantastisk livet ditt skal bli, og att du ikke skal fokusere på det negative! Det gjelder også om du sliter med degselv og er gammel, livet har uendelige ting du ikke har opplevd og kan lære av! Også en av de viktigste grunnene, som blir veldig sterkt for meg til og med når jeg skriver er att, det er noen som elsker deg! Det er noen som kommer til å ha det utrolig vondt, og lide veldig mye hvis du går fra dem. Og uansett om du ikke føler att det er mange utrolige mennesker i denne verden, så kan jeg med god erfaring si att det er! Så mange folk som hjelper deg med disse tungene følelsene, som støtter deg, som løfter deg opp og hjelper deg å leve igjen. Ikke ta livet ditt for gitt, vit att det kommer alltid å være folk som passer på deg, uansett hvor du er, bakgrunnen din eller fortiden din.
Selvom jeg er sint og lei meg samtidig, for valget personen i familien min tok, aksepterer jeg det. Jeg skriver også dette innlegget for personer som sliter med dødsfall og rus, for att de skal forstå att ting blir bedre <3. Det eneste vi kan gjøre er å akseptere det og gå videre med livet og gjøre mest ut av det.
Det siste du skal gjøre er å sitte å komme i en tankeloop der du prøver å skylde på deg selv, eller att du kunne gjort noe mer, og det siste du skal gjøre er å behandle alle disse følelsene alene!. Om en person velger å ta livet sitt, mener jeg dem har en ganske alvorlig lidelse, tvangstanker eller en tung depresjon som hadde gjort att dem hadde tatt valget uansett, så ikke sitt å skyld på deg selv! Det er til ingen hjelp med erfaring, hvis du sliter veldig med dette prøv å bruk tiden din fornuftig! Prøv å reguler en hverdag der du kan fokusere på ting som å trene, være med venner der du distraherer deg fra å stå stille.
Som sagt en siste gang ikke sitt å sperr inne følelsene dine, du kan få hjelpen du trenger og du er ikke alene. Hvis jeg greier meg å komme meg igjennom å miste en så viktig person for meg, og oppleve så mye sorg, rus og dritt og komme tilbake som en sterkere person både psykisk og fysisk er jeg fast bestemt på att du også kan komme deg igjennom dødsfall, vonde tanker, ensomhet, rus eller hva som helst og komme tilbake som en sterkere person <3
Jeg hadde egentlig tenkt å lage innlegget anonymt, men jeg velger å sette den oppe hvis det er noen som trenger noen å prate med noen om hva som helst, til og med hvis du bare vil fortelle meg att du har hatt den beste dagen ever eller snakke om med noen som har opplevd det samme, ikke vær redd for å sende en melding!. Linken til mental helse sin døgnåpne hjelpelinje: http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen. En fin artikkel om å lære seg å gi slipp og komme tilbake bedre : http://www.asmfmh.org/resources/publ...ental-illness/ .
Jeg håper dere har fått noe ut av det jeg skrev, i og med att jeg brenner for å hjelpe andre med vanskelige ting som selvmord, som ikke blir lagt så mye press på og regnes som ett slags tabu vi snakker lite om! Vi mennesker lever livet på en hard og kald planet, det eneste vi kan gjøre er å slippe ut følelsene sine, hele seg selv igjen med kjærlighet fra andre, lære att det er ok å vise følelsene sine og gjøre mest ut av livet og fokusere på det positive. Og værsåsnill vær snille med hverandre, og løft hverandre opp, og behandle hverandre med omsorg og medmenneskelighet, istedenfor å spre hat og sjalusi. Jeg har bare levd ett kort liv, men jeg har allerede opplevd hva hat og dårlige valg kan føre til så værsåsnill spre kjærlighet istedenfor hat. Velg å løfte opp. Ikke løfte ned. Prøv å si snille ting til hverandre, ingen vet hvor mye det kan bety for folk. Husk å alltid ta godt vare på familien din også! Man vet aldri når de trenger det mest<3 Om du ser tegn til en person har det vanskelig eller du har problemer med din mentale helse selv, skaff deg hjelpen du trenger! Til og med de tøffeste folkene gråter, ikke vær redd for å slippe det ut iblandt. "Noen ganger er smertefulle ting akkurat det som kan lære oss de mest viktigste leksjonene vi ikke visste vi trengte" Fjern meg gjerne fra rusmidler men tenkte det var passende å skrive det inn her.
Jeg kom i noe jeg vil kalle ett "sjokk" hvor jeg greide psykisk å føle ingenting på flere uker. Jeg greide ikke snakke om selvmordet til noen, til og med min egen familie som førte til att jeg isolerte meg inn i ett hull.
Jeg trodde jeg var gal siden jeg hadde ingen følelser, noen ganger til og med tenkte jeg var helt psykopat fordi jeg ikke følte sorgen på, men var mer i ett slags sjokk etter dødsfall, så tok jeg henda mine i alle rusmidlene jeg kunne skaffe for å prøve å takle det.
Jeg havnet i en ganske mørk periode hvor jeg var veldig egoistisk og bare brydde meg om rus, men etterhvert ble jeg tatt inn til urinprøver. Jeg greide å ta en lang og deilig pause uten noe slags form for rus untatt tobakk, men det varte ikke lenge.
Jeg hadde gått hos psykologen min i over 1 år og følte det ikke hjalp så jeg begynte med å misbruke rusmidler igjen. Det begynte på nytt med bare noen trekk hver uke, til noen trekk hver dag til noen gram hver dag. Jeg tror jeg på en måte elsket å gi faen i følelsene mine og istedenfor å skikkelig sette meg ned å prøve å takle dem så jeg rusa de bort.
Det begynte å bli værre, jeg stengte meg selv enda mer inn og begynte med hardere stoffer.
Jeg har nå hatt en ganske tung rusperiode der jeg har ruset meg se og si hver dag, bare fordi smerten er for stor. Jeg HADDE aldri i hele mitt liv tenkt att mitt liv skulle ende opp som dette. Jeg prøver ikke å gni inn att jeg har det så surt og fælt, men smerten, forvirringene, spørsmålene, sorgene, aleneheten, og angsten inni meg etter personen tok selvmord i familien min døden var ganske ille.
Jeg håper jeg kan prøve å komme meg igjennom livet mitt, etter jeg vet hvor vondt det gjør å miste noen. Jeg vil ikke forårsake smerten videre til familien jeg har igjen, så jeg skal prøve ett hardt og langt forsøk på å få livet mitt tilbake på togskinnene etter denne lange pausen med rus.
Til alle menneskene som leser denne tråden som sliter med seg selv, følelsene sine, eller seg selv etter de har mistet noen nære til selvmord eller andre dødsårsaker, skal du vite att du ikke er alene! Jeg fikk faktisk fått kontakt med noen som har opplevd det samme som meg, og det hjalp veldig å snakke med noen som har opplevd det samme.
I og med att jeg bare er ungdom forsatt, føler jeg att jeg kan ta noe positivt ut av situasjonen og si att jeg har lært mye om livet og att ikke alt er en danse i roser.
Selvom du noen gang føler att ingenting betyr noe for deg lenger, er det alltid noen som kan snakke med deg om det! Og om du har vonde tanker om degselv, eller sliter med din mentale helse, vil jeg att du skal vite att du er perfekt som du er<3. Ingen skal slite med sine vanskelige tanker og følelser alene, ta kontakt med en venn du stoler på godt, foreldrene dine, en lærer/helsesøster eller en anonym chat! Det hjelper utrolig mye og bare slippe ut følelsene sine, og la alle de dårlige tankene komme ut, istedenfor og holde det inne og sprerre seg og isolere seg med rus og andre metoder.
Uansett om du føler du allerede er tapt og er langt inn i ett rushelvete, kan alt fikses! Om du er langt inne i pillehelvete, prøv å trapp ned og hold deg ren, kontakt rehabiliteringssenter og start med engang. Etter jeg hadde hatt en lang pause fra rus og alt annet som jeg har skrevet lengre opp, begynte jeg å snakke om følelsene mine.
Når du først begynner å snakke om det, renner det ut, ta deg en gråtedag, eller en uke og ikke vær redd for å vise følelsene dine til noen, det betyr bare at du er mentalt sterk om du greier å vise følelsene dine!. Denne tråden ble egentlig mye lenger enn jeg forventet, men når jeg begynte å skrive begynte alt egentlig å renne ut.
Jeg ville bare si att selvmord er en permanent løsning til ett midlertidlig problem, du kan få hjelp! Jeg sier på ingen måte jeg skal bestemme over valgene dere tar i fremtiden, jeg bare sier det med erfaring att det kan forårsake mye smerte og sorg. Hvis du er en ungdom som sliter med depresjon, ha alltid i tankene att du har opplevd så lite av denne store verden! Ikke fokuser på noe negativt og gnag på det med tankene, fokuser heller på hvor fantastisk livet ditt skal bli, og att du ikke skal fokusere på det negative! Det gjelder også om du sliter med degselv og er gammel, livet har uendelige ting du ikke har opplevd og kan lære av! Også en av de viktigste grunnene, som blir veldig sterkt for meg til og med når jeg skriver er att, det er noen som elsker deg! Det er noen som kommer til å ha det utrolig vondt, og lide veldig mye hvis du går fra dem. Og uansett om du ikke føler att det er mange utrolige mennesker i denne verden, så kan jeg med god erfaring si att det er! Så mange folk som hjelper deg med disse tungene følelsene, som støtter deg, som løfter deg opp og hjelper deg å leve igjen. Ikke ta livet ditt for gitt, vit att det kommer alltid å være folk som passer på deg, uansett hvor du er, bakgrunnen din eller fortiden din.
Selvom jeg er sint og lei meg samtidig, for valget personen i familien min tok, aksepterer jeg det. Jeg skriver også dette innlegget for personer som sliter med dødsfall og rus, for att de skal forstå att ting blir bedre <3. Det eneste vi kan gjøre er å akseptere det og gå videre med livet og gjøre mest ut av det.
Det siste du skal gjøre er å sitte å komme i en tankeloop der du prøver å skylde på deg selv, eller att du kunne gjort noe mer, og det siste du skal gjøre er å behandle alle disse følelsene alene!. Om en person velger å ta livet sitt, mener jeg dem har en ganske alvorlig lidelse, tvangstanker eller en tung depresjon som hadde gjort att dem hadde tatt valget uansett, så ikke sitt å skyld på deg selv! Det er til ingen hjelp med erfaring, hvis du sliter veldig med dette prøv å bruk tiden din fornuftig! Prøv å reguler en hverdag der du kan fokusere på ting som å trene, være med venner der du distraherer deg fra å stå stille.
Som sagt en siste gang ikke sitt å sperr inne følelsene dine, du kan få hjelpen du trenger og du er ikke alene. Hvis jeg greier meg å komme meg igjennom å miste en så viktig person for meg, og oppleve så mye sorg, rus og dritt og komme tilbake som en sterkere person både psykisk og fysisk er jeg fast bestemt på att du også kan komme deg igjennom dødsfall, vonde tanker, ensomhet, rus eller hva som helst og komme tilbake som en sterkere person <3
Jeg hadde egentlig tenkt å lage innlegget anonymt, men jeg velger å sette den oppe hvis det er noen som trenger noen å prate med noen om hva som helst, til og med hvis du bare vil fortelle meg att du har hatt den beste dagen ever eller snakke om med noen som har opplevd det samme, ikke vær redd for å sende en melding!. Linken til mental helse sin døgnåpne hjelpelinje: http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen. En fin artikkel om å lære seg å gi slipp og komme tilbake bedre : http://www.asmfmh.org/resources/publ...ental-illness/ .
Jeg håper dere har fått noe ut av det jeg skrev, i og med att jeg brenner for å hjelpe andre med vanskelige ting som selvmord, som ikke blir lagt så mye press på og regnes som ett slags tabu vi snakker lite om! Vi mennesker lever livet på en hard og kald planet, det eneste vi kan gjøre er å slippe ut følelsene sine, hele seg selv igjen med kjærlighet fra andre, lære att det er ok å vise følelsene sine og gjøre mest ut av livet og fokusere på det positive. Og værsåsnill vær snille med hverandre, og løft hverandre opp, og behandle hverandre med omsorg og medmenneskelighet, istedenfor å spre hat og sjalusi. Jeg har bare levd ett kort liv, men jeg har allerede opplevd hva hat og dårlige valg kan føre til så værsåsnill spre kjærlighet istedenfor hat. Velg å løfte opp. Ikke løfte ned. Prøv å si snille ting til hverandre, ingen vet hvor mye det kan bety for folk. Husk å alltid ta godt vare på familien din også! Man vet aldri når de trenger det mest<3 Om du ser tegn til en person har det vanskelig eller du har problemer med din mentale helse selv, skaff deg hjelpen du trenger! Til og med de tøffeste folkene gråter, ikke vær redd for å slippe det ut iblandt. "Noen ganger er smertefulle ting akkurat det som kan lære oss de mest viktigste leksjonene vi ikke visste vi trengte" Fjern meg gjerne fra rusmidler men tenkte det var passende å skrive det inn her.
Sist endret av Myoxocephalus; 10. juni 2018 kl. 15:57.
Grunn: Etter forespørsel
