Er det bare meg som er ekstremt sensitiv til kannabis?
Tok noen trekk fra en jay i går og som vanlig så trippet jeg mer eller mindre. Jeg får en del hallusinasjoner, mest geometriske mønster, og jeg blir ganske rar og hyperaktiv i hodet.
Det føles som om jeg vanligvis har ett slags tunnelsyn som gjør at jeg kun, eller for det meste, ser teknikk og logikk, men ikke, eller i liten grad, mennesker og sosiale forhold, men når jeg er høy derimot, så slipper hjernen fri alle de «oppsparte» sosiale tankene og plutselig får jeg en overveldende intuisjon og fasinasjon av mennesker og alt av samspill mellom sosiale krefter. Jeg blir også ekstremt fascinert av historie, økonomi, psykologi og mennesker/menneskeforhold generelt. Det hender jeg sitter å leser eller ser på en dokumentar når det roer seg litt, og gitt riktig innhold føler jeg en slags kontinuerlig euforisk-fasinasjon av innholdet.
Jeg blir også «fortalt» råd om hva jeg må gjøre for å få livet på spor igjen. Jeg bruker hermetegn, fordi jeg får det ikke gjennom ord og språk, men heller gjennom forskjellige følelser, noe mentalt, men også igjennom kroppen. Disse rådene klarer jeg av og til å skrive ned, og er overraskende fornuftige i etterkant.
Haha hører at det ikke helt gir mening men vet ikke hvor ellers jeg skal skrive dette.
Kansje noen andre har lignende erfaringer
Tok noen trekk fra en jay i går og som vanlig så trippet jeg mer eller mindre. Jeg får en del hallusinasjoner, mest geometriske mønster, og jeg blir ganske rar og hyperaktiv i hodet.
Det føles som om jeg vanligvis har ett slags tunnelsyn som gjør at jeg kun, eller for det meste, ser teknikk og logikk, men ikke, eller i liten grad, mennesker og sosiale forhold, men når jeg er høy derimot, så slipper hjernen fri alle de «oppsparte» sosiale tankene og plutselig får jeg en overveldende intuisjon og fasinasjon av mennesker og alt av samspill mellom sosiale krefter. Jeg blir også ekstremt fascinert av historie, økonomi, psykologi og mennesker/menneskeforhold generelt. Det hender jeg sitter å leser eller ser på en dokumentar når det roer seg litt, og gitt riktig innhold føler jeg en slags kontinuerlig euforisk-fasinasjon av innholdet.
Jeg blir også «fortalt» råd om hva jeg må gjøre for å få livet på spor igjen. Jeg bruker hermetegn, fordi jeg får det ikke gjennom ord og språk, men heller gjennom forskjellige følelser, noe mentalt, men også igjennom kroppen. Disse rådene klarer jeg av og til å skrive ned, og er overraskende fornuftige i etterkant.
Haha hører at det ikke helt gir mening men vet ikke hvor ellers jeg skal skrive dette.
Kansje noen andre har lignende erfaringer
Sist endret av finmin; 1. april 2023 kl. 14:36.
