Hei. Jeg har tidligere skrevet en tråd om min lillebror på 26 år som har pengeproblemer, her kan dere finne den: https://freak.no/forum/showthread.php?t=310298

Har han endret seg? Nei. Flere og flere folk kommer på døra, og spør etter han, og flere av disse har tidligere vært nære venner av han.

Han er stor fan av rusmidler, og har store inkasso regninger som aldri har blitt betalt, og generelt sett slitt med penge problemer hele livet.

Personene som kommer på døra og spør etter han kommer alle for samme grunn:

Han låner penger av dem, stikker og kutter all kontakt.

Han er hjemme kanskje 1gang i uken, ellers bortsett fra det sover han rundt hos kompiser osv.

Jeg har selv sagt til han: "Hver dag er et mirakel for deg, du kommer enten til å dø eller havne i fengsel"

For dette er sant, fortsetter han sånn, er det ikke mye håp. Jeg håper dog siste skjer, at han kommer i fengsel og blir der i lang tid. Hvorfor har dette enda ikke skjedd? han har masse inkasso gjelder, blitt tatt for store mengder hasj osv.

"Du er heldig som bor i dette landet, hadde du vært født og oppvokst i et annet land hadde du for lengst vært død eller i fengsel", er noe jeg også har fortalt ham. Dette tror jeg han er veldig klar over.

Det virker som om han har gitt opp livet helt. Utrolig nok så har han en jobb hvor han går daglig på jobb(ikke akkurat nå pga corona virus), så sånn sett tjener han penger, men han sliter veldig på det økonomiske.

Jeg syns synd på foreldrene mine, samtidig som jeg ikke gjør det, for alt i alt er det de sin feil. Istedet for at de ikke hadde baller av stål og kastet ham ut av huset for lenge siden, eller meldt ham til politiet da dem hadde muligheten, så har dem hjulpet ham og betale "regningene" sine og alt det der, og hva har han gjort? bare utnytta dem mer. Jada, jeg har også vært dum og "lånt" ham penger inni-mellom, men heldigvis er ikke dette noen store summer det er snakk om, så sånn-sett har det hatt 0 innvirkning på meg, og nei, det er ikke noe synd på meg heller i den forstand.

Er det noe man i det hele tatt kan gjøre? Er det mulig å tvangs-innlegge han eller ett eller annet? For det er helt klart at dette kan ikke fortsette, og jeg kan se for meg at noen til slutt tar livet av han eller at han til slutt selv ikke orker mer, rett og slett.

Håper på noe gode svar og tips.

Det der var både hjertekaldt og brutalt synes jeg. Uansett åssen han lever livet sitt så er de jo fortsatt brødre. Da snur man ikke bare ryggen til en som sliter og har det tungt. Det er en skikkelig overreaksjon å kutte ut broren fullstendig fordi broren tar dårlige valg.

Det går an å sette noe rammer for kontakt. Feks ikke møt opp rusa på døra. Send mld først. Eller whatever men de kan jo fortsatt være brødre og gjøre slikt brødre gjør selv om han ene er en pengeslusk som låner og låner og blåser pengene på knark. Han er jo fortsatt ett menneske selv om han er dårlig på gjøre opp for seg.


Vel om det ikke er større summer så er det nok ingen dreper broren din. Og han røker bare hasj, virker litt som du krisemaksimerer og gjør dette langt større enn det er. Merk at jeg ikke underslår at brodern har et problem, og bør endre vaner og forsøke å være mer skikkelig av seg. Men det virker ikke å være noen grunn til å tenke på å umyndiggjøre fyren, få ham tvangsinnlagt eller på andre måter ta fra ham styringen over eget liv og egen fremtid. Han er en voksen mann og før eller senere lærer han vel? Og kanskje lærer han aldri, men det får nesten være hans valg vel?

Tror kanskje at du peser broren din for mye. Kan du ikke bare være sammen med ham uten at du maser så mye? Dropp å snakke om hva han bør gjøre, eller at han må begynne å trene, må slutte med hasj.

Forsøk å bare gå en tur sammen, snakk om damer, data, fotball eller hva nå enn dere begge liker. Eller bare snakk med ham om noe han liker. Vær en som bare er der, mentalt. Som ikke stiller krav eller som alltid må korrigere og dermed indirekte fortelle ham hvor dårlig han er som menneske, at han aldri gjør noe rett og at han er en fuck up. Han vet disse tingene. Om du peser ham støtt så blir det bare støy.

Jeg kjenner jeg blir stram i nakken og får en gryende hodepine bare av å lese det du skriver. Forsøk å tenk over hvordan det er for broren din de gangene dere treffes? Tror du det er hyggelige samtaler dere har eller tror du han føler du ser ned på ham eller bare blir oppgitt? Du kan ikke løse hans problemer, de må han løse selv. Men først må han kanskje bli kjent med seg selv, finne ut hva han egentlig sliter med også når han tar tak i det så blir sikkert valgene han tar også mere bærekraftige.

Fyren har tross alt jobb. Han har kanskje rare meninger og røker som en skorsten men han må finne ut av dette selv.

Han røyker nok ikke bare dette, men tar nok mange andre ting også. Også er det ikke gøy når folk kommer på døra og spør etter han.

Tro meg, dette er noe jeg og mange andre kompiser har forsøkt for lenge siden(spørre om han vil bli med på forskjellige aktiviteter), men til ingen nytte. Som sagt så er de sosiale antennene hans borte. Man kan ikke få han med på så enkle ting som gaming engang.

Ok? Greit at du mener dette. For min del kan han gjerne røyke så mye han vil så lenge det ikke går ut over andre folk. Per dags dato så gjør det det dessverre.

Du ser det ikke i det hele tatt tror jeg. Slik tingene er nå, virker det som du forventer alt for mye av brodern. Kanskje du må starte med å akseptere at han er ikke deg og du er ikke han? Om han ikke har ork til noen som helst ting, ikke engang gaming så er det mest sannsynlig en årsak til det. Det har neppe kun med hasj å gjøre. Det kan være at han sliter psykisk eller at han er utbrent.


Dere må jo ikke ut å gjøre forskjellige aktiviteter. Hva med å bare sittet stille å drikke en kopp kaffe sammen? Prate litt. Du bør legge listen så lavt som mulig her. Om broren din feks er deprimert så er det kanskje ikke noe overskudd igjen, heller ikke til hyggelige ting. Kanskje du bør tenke gjennom om din oppførsel rundt broren din faktisk kanskje forverrer det brodern sliter med? For der virker for meg som du har pesa ham i årevis, og du har støtt snakket negativt om ham. Kanskje er han veldig følsom? Kanskje går det veldig inn på ham at folk hele tiden stiller krav han ikke makter å innfri?

Men for å forsøke å dempe dine bekymringer. Broren din blir ikke tatt av dage for noen tusenlapper, du kan slappe helt av på akkurat det. Kanskje blir noen lei og gir ham en på trynet men tviler sterkt på at noen dreper ham. En blåveis tåler vi alle, spesielt om vi selv er skyld i det. Så det tåler nok brodern også om det skulle gå så galt.

Og nei, at det dukker opp folk på døra di og spør etter broren din er ikke grunn nok til tvangsinnleggelse. Du får si ifra til de som spør og som han skylder penger, og si ifra MED STORE BOKSTAVER at det ikke hjelper å ringe på døren din. Du hverken kan eller vil blandes inn i noe av det broren din driver med. Du aner ikke hvor han er og du betaler ikke hans gjeld.

Tror du må forsøke å se på dette med nye øyne. Du ser på og vurderer situasjonen fra en frisk manns øyne. Men hva om broren din ikke er frisk? Kanskje du må akseptere at en stund nå så er en samtale alt broren din orker. Og noen ganger orker han kanskje ikke det heller. Men det må være greit og det må være lov. Bare vær der for ham. Som en venn. Som en bror.

Forventer? Hva er det jeg skal forvente av han? Jeg forventer absolutt ingenting.

OK, du sier han sliter psykisk. Men med hva? Han er ikke åpen for å innrømme at han har et problem eller noen ting. Han lever i sin egen boble hvor han tror at alt han gjør er riktig og skal gjøres.

Når vi sitter ved siden at hverandre snakker vi absolutt ikke om noen ting. Han er kun hjemme og spiser, tar seg en dusj, og stikker ut igjen.
Når han sitter hjemme og venter på å bli henta av en "kompis" sitter han kun på mobilen, snakker ikke om noen ting og er kun i sin egen verden. Det er umulig å kommunisere med han.

Uansett så er det respektløst av broren min å komme hjem, spise og dusje, stikke av til andre folk også får vi uvedkommende(kom en ny en idag forresten), og politi osv. Dette tar bare unødvendig tid for oss.

En liten oppdatering:
Tidligere isted ringer en tidligere god kompis av meg fra ungdomsskolen(han var også lenge ute på kjøret men kommet seg veldig de siste åra og har det veldig bra nå). Han hadde også god kontakt og var kompis med min bror en periode, men ikke nå lenger.

Det var visst noen som hadde ringt til han for å spørre etter min bror da broren min skyldte de visst noe rundt 20 000kr? Han kompisen min forstod ingenting og sa at de ikke skulle ringe mer. Han ringte meg videre bare for å sjekke at alt var bra med meg og familien. Etter dette kose pratet vi om diverse ting som damer,gaming og andre ting da vi først slo på tråden og det var en koselig prat.

MEN, imens vi prater, så kommer det enda en fyr på døra og faren min åpner: Hvem er det denne gangen? Jo denne gangen kom sjefen til broren min(eller var det sønnen til sjefen?) Jeg fikk ikke med meg alt da jeg satt i telefonen.

Men denne fyren var bortreist med dama si, og imens, så hadde broren min fått tilgang til bilen hans(hvordan han hadde fått tilgang til bilen, skjønte verken han fyren selv). Han kunne spore opp bilen via GPS og se at broren min hadde tatt seg lange kjøre turer rundt omkring. Det var visst falken som hadde funnet bilen og hentet den hjem tilbake til sjefen hans slik jeg forstod(og bilen lukta mye hasj osv.)

Sjefen var veldig snill, og redd virket det ut som fra hva jeg fikk med meg, og sa: "Jeg ønsker ikke å anmelde han, men kan dere ta en prat med han? jeg tror han trenger hjelp, han sliter veldig for tiden".

Hadde dette vært meg som åpnet døra hadde jeg sagt: "VÆR SÅ SNILL OG ANMELD HAN!"

__ABC__ : Skjønner du nå alvoret i dette her? Dette er ikke bare noen små ting, men det har blitt ett stort problem.

Jeg forventer ikke å få noe svar eller tips til hva jeg kan gjøre da jeg har gitt opp personen, men jeg kommer til å fortsette å poste videre her hva som skjer

Hadde dette vært opp til meg så skal jeg love deg at jeg hadde gjort det for lenge siden, men dessverre er ikke jeg eier av huset..

Takk. Jeg er også helt enig med deg. Han har fått alt for lette konsekvenser. Av og til forstår jeg meg heller ikke på staten, Alle de gangene han har blitt tatt med hasj, kjøre uten lappe, kjøre i ruset tilstand og alt det der, og kunne fått noen enkle bøter(hvorfor har han ikke kommet i fengsel enda??). Når han ser at han slipper unna så lett, så fortsetter han bare som du sier. Hadde dette vært i et annet land hadde han for lengst havnet i fengsel. En god del av skylden legger jeg som sagt på staten.

Den andre som også skal ha en stor del av skylden er selvfølgelig min far, som mange ganger har betalt bøtene hans i "håp" om at han skal lære av feilene og forbedre seg. Men dessverre som du sier, han har tatt alt for lett på slike ting.


Kutte kontakt på hvilken måte? Jeg bor ikke hjemme(er på ferie her bare). Ellers utenom det prater vi aldri og har null kontakt. Eneste "kontakten" er vel bare at vi er venner på facebook.

Er ikke meg det trenger å være synd på, men foreldre mine og den minste lillebroren min(han klarer seg fint han også, blitt en stor kar han).

Men er ikke gøy å komme hjem på "ferie" og samme shittet skjer hver eneste gang.

jeg tror du gjør nettopp det. For det fremkommer av alt du har skrevet i tråden at du faktisk ikke evner å forstå broren din og hans behov på noen som helst måte.




Men er det rart han blir lukket slik som du/dere behandler ham? Seriøst. Jeg blir sliten bare av å lese åssen dere er mot ham. Tenk hvordan han har det som lever i dette. Det virker som du tror at hasjen er problemet til broren din. Det er nok ikke det. Hasj er bare et symptom. Han bruker hasjen for å dekke over og maskere for seg selv andre mer dyptliggende problemer.

Hvordan kan dere hjelpe ham til å erkjenne at han må få hjelp for de underliggende problemene? Tja neppe ved å støtt mase på ham om å gjøre masse greier. Løsningen for broren din er ikke at du går en tur sammen med ham eller at dere spiller sammen er trener sammen. Men kanskje kan løsningen være at dere bare ER sammen?


Vel - igjen. Kanskje har dere peset ham så mye over så lang tid at det ikke er særlig mye tillit igen til dere? Om han føler dere bare maser på ham, skal vi trene, gå en tur, du har problemer, skjerp deg, hva blir det til med den turen. Skal vi trene nå? Er det rart han skygger straks han har fått vasket seg?

Jeg har ingen fasit til deg dessverre. Men kanskje må du starte med å gi ham tid. Ja kanskje blir det pinlig stillhet, eller at han blir sittende på mobilen. Men om han over noe tid oppdager at dere ikke lengre peser ham og maser på ham, stiller krav han ikke klarer innfri så blir han kanskje roligere rundt det å besøke dere. Slik at han til slutt klarer å åpne opp og snakke med dere?



Jeg tror du bidrar til å gjøre situasjonen vanskelig og fastlåst med måten du ser på broren din. Det er jo ingen tvil om at du føler deg høyt hevet over broren din. Faktisk vil jeg snu på det og si at det er du som er respektløs. Fordi du er frisk og han er neppe det. Og likevel så nekter du å se tingene fra hans side eller vise ham den minste forståelse. Du fokuserer på hvor vanskelig dette blir for deg. Men tenke heller litt på hvor vanskelig dette faktisk er for broren din.

Og som jeg sa tidligere i tråden, du får bare si til alle som banker på eller ringer deg at du ikke kan hjelpe dem.

Ser mange snakker om tough love. Vel det er faktisk helt ok å være tydlig på at dere ikke vil rydde opp for ham støtt og stadig. Og det er nok en ok måte takle situasjonen på. Men du kan tenke tough love og likevel være der for broren din. Nekte ham penger og likevel være en klippe i livet hans.

Om du ikke klarer å se at måten du er på blir negativ for broren din så er det kanskje best for broren din at du bare kutter all kontakt? For jeg er overbevist om at måten du er på rundt broren din bare drar ham ennå lengre ned i dritten. Og at det skader ham mer enn det hjelper ham.

Du sier så absolutt her. Noe er alvorlig galt med dette systemet.

Av alle de bøtene han har fått gjennom de 10(?) siste årene, så har han fått en dom på 4 måneder bare(!) hvor han snart skal sone.

Det får jo han til å tenke: "Bare 4 måneder? Jeg kan jo lett gjøre dette når jeg kommer ut igjen!"

Ingen tvil om at om han hadde vært oppvokst i et annet land så hadde det blitt helt andre boller

Jeg tror nok ikke det bare er å slutte. Mannen har en sykdom og trenger hjelp, problemet er at han ikke innrømmer at han har et problem

Mister __abc__: nå vet jeg ikke hvordan du har tolket denne tråden, mulig jeg har skrevet noe på innledningen som har fått deg til å misforstå noe. Det virker som om du har dannet deg et bildet om at broren min har hatt en jævlig barndom med mye negativitet i livet sitt. Men la meg si deg en ting: det er helt motsatt, han har vært j*vla bortskjemt, fra han var liten fikk han alltid de nyeste tingene(til og med før meg som er eldste mann i flokken, for å sette ting i perspektiv).

Jeg tror nok det er denne bortskjemt-heten som har ført han dit han er i dag. Visste du at han var en av de første personene i byen til å få seg Iphone(den første utgaven) når den kom på markedet?

Jeg skrev tidligere i tråden at han var en av mest populære på barneskolen, han hadde også 1 eller 2 bestekompiser som var rike, og han fikk faktisk denne iphonen som gave(!) av dem. Iphone 3g var dyrt på den tiden, utrolig at noen faktisk får dette i gave.

Dette nevner jeg bare for å endre på det bildet du har danna deg om at han har "hatt en kjip" barndom.

Så istedenfor å syntes synd på han(jeg gjør det ikke), så kom heller med tips til hvordan løse situasjonen.

Idag kom det nok et brev i posten fra politiet( Zzz...), denne gang et forelegg på 1500kr til broren min hvor han hadde kjørt i 115km i timen på en 80 sone.

Da han ble tatt, oppga han navn på en tidligere kompis.

Så om jeg forstod rett: Kun 1500kr i bot for kjøre lappen, bryte farts-grensen og i tilegg oppgi en annen person sitt navn?

Jøss, bra jobba til dette snille landet her.

Blir ikke sjokka om han får redusert straff også dersom han skulle finne på å stikke av fra soningen som han er ment å møte opp til snart ....

Og bare for å nevne: Jeg har ikke nevnt noe til han om dette, når jeg ser han smiler(poker fjes) og prater pent til han(dette mener jeg ikke), bare for at jeg ikke orker skrikingen han.

Men s*tan jeg gleder meg til han havner i fengsel.

Det siste jeg skrev var sarkasme som er rettet mot systemet i dette landet.

Sympati? Du trenger ikke ha sympati med meg, men mine foreldre og min minste lillebror.

Igår skrev en nær bekjent av oss til meg på snap. Han her kommer fra samme land og kultur som oss og vi er vokst opp i samme nabolag her i byen i alle år(bor fortsatt i samme nabolaget) Han her er 29år. Jeg er 26år, og lillebroren min er 25år.
De siste par årene har broren min og han her vært veldig gode venner, og han har støttet min bror og hjulpet han med veldig mye angående penger, god veiledning osv. Han har kjørt han til steder, hjulpet han veldig mye, skaffet han jobb osv. Det var en periode broren min begynte å lære, men nå begynner denne mannen også å gi han opp.
Denne personen her har selv solgt litt på siden, og røyket mye selv, og kanskje vært litt selv på kjøret(?) men sluttet etterhvert når han fikk en sønn. Nå er livsstilen hans endret, og dagene hans går mye i jobbing og trening. La oss kalle han bekjenten av oss for Kevin, og slik var samtalen på snapchat igår:

Kevin: "Sett xxxxx idag? :P"

Meg: "Ja. Vært hjemme i hele dag så stakk han et sted, vet ikke hvor"

Kevin: "Ok. Merkelig fyr "

Meg: "Tja burde ikke komme som noe sjokk"

Kevin: "Absolutt ikke.. eller tja. Han overrasker meg jo stadig (latter emoji med tårer)"

Meg: "Har det skjedd noe nå?"

Kevin: "Nei ikke noe spesielt. Men han trenger hvertfall aldri prøve å kontakte meg igjen. Stappmett nå(latter emoji med tårer)"

Meg: "Ok?"

Kevin: "Merkelig måte å gjør ting på. Hjalp han med litt penger igår. Så bare har han forsvunnet under bakken siden."

Meg: "Og dette har han aldri gjort tidligere liksom? Burde jo ikke komme som noe sjokk"

Kevin: "Han skrev liksom at han er på vei nå, så ventet jeg 1 og en halv time. Også ikke hørt noe siden. Joda, han har tidligere gjort det med mange, men aldri med meg på den måten. Han har liksom hatt et snev av respekt."

Meg: "Du må tenke på at han ikke gjør det med vilje. Han er skada i hodet. Han er utilregnelig"

Kevin: "Jaja. Jeg vet jo at han er kommet dit at han selv tror på det han sier. Tror sine egne løgner er sanne.
Egentlig så er jeg mest bekymret for han, fordi han graver seg bare ned mer og mer. Til slutt har han ikke en eneste person som kan være eller snakke med han"

Meg: "Du har jo hengt med Thomas før, du så jo hvordan han ble"

Kevin: "Og han innser det ikke før han er der"

Meg: "Ja, jo kjappere han kommer inn i fengsel eller blir innlagt jo bedre. Men dette snille landet lar han bare holde på"


Kevin: "Men det er også jævla irriterende, fordi ikke sant, jeg har jo gått med han en periode. Og når da typisk de vennene med dårlig innflytelse har prøvd å få han med på ditt og datt.
Så har jeg heller sagt til han: <Drit i de, bli med meg, gjør sånn og sånn. Det er bedre>, og da har han klart å holde seg på matta. Det var flere måneder hvor han var den beste utgaven av seg selv.
Han løyv ikke til folk, lurte ikke folk. Og innså selv at han hadde det mye bedre sånn. Men så med engang han har 1 uke med noen pakkiser eller negere. Så er han plutselig den dårlige utgaven av seg selv."

Meg: "Hmm.. Men jeg vet ikke noe mer enn deg om hvorfor han er sånn som han er. Han er sulten etter penger, det er problemet."

Kevin: "Ja, hvem er ikke det. Men han ser jo selv, når han jobber, så har han penger. Når han ikke jobber, har han problemer. Men ja, han vil ikke."

Meg: "altså, jeg skjønner ikke hvorfor han gidder å jobbe jeg. Er jo samme greia med han uansett. Om han til og med får 10 tusen kroner gratis hver dag klarer han å rote de bort"

Kevin: "Jaja, men bedre å kaste vekk tjente penger enn lånte penger. Uansett"


Meg: "Men snart mister han jo alle vennene, da har han ikke flere"

Kevin: "Komplett. Alle, og jeg fatter ikke at han ikke ser det selv"

Meg: "Mhm, eller at han låner fra feil folk"

Kevin: "Bare kulturen vår tilsier at han burde ha såpass respekt for foreldrene våres. At han holder seg unna problemer som gjør at folk kommer på døra deres, og politiet.
Det ligger i genene våres egentlig .."

Meg: "Min far skal ha 70% av skylden for alt. Og da mener jeg for alle de gangene han har baila han ut av problemene sine.
Dette er noe jeg selv har sagt til han. De resterende 30% skal dette landet ha skylda for"

Også var samtalen avsluttet.




Hvorfor tar jeg meg bryet med å notere denne samtalen og skrive her? Jo for å formidle budskapet, Broren min trenger hjelp, han trenger å bli tvangsinnlagt.

Det var en lite konstruktiv samtale dere hadde om broren din som tydeligvis har 0% skyld og mangler noen gener.

Tror du forresten seriøst at fengsel skal gjøre han til et bedre menneske, eller er det bare du som syntes han endelig får som fortjent?

Selvfølgelig tror jeg fengsel gjør han til et bedre menneske, hva f*en for et dumt spørsmål var det der?

Altså, hvis du ser hva andre har svart i denne tråden, så er det jo tydeligvis veldig synd på broren min og han har det vanskelig, så utifra hva folk som __Abc__ f.eks skriver, så har jo broren min 0% skyld og alle andre(inkludert jeg) har skylden blant annet. Dette er også mentaliteten og tankesettet til broren min, hvor han aldri har skyld i noe, men alltid noen andre