Det var en gang at jeg slet veldig psykisk. Selvmordstanker, selvskading og alt det "gode". Senere når jeg rundet 16/17 år så fant jeg en eller annen taboo videos complication. Så var det ned ett hull jeg ikke visste om. Kartell videoer, selvmord, drap, åsted, ISIS i senere år. Har sett det meste og er tvunget til å leve med det. Tiltros for å ha brukt mange år hos en privat psykolog så er det hva jeg bare må leve med.
For meg var det egentlig et trang til å finne en død jeg ville vært fornøyd med. De første par videoene jeg så har jeg oppsøkt i de siste månedene for å drepe tankene rundt de. Jamnt over var det psykisk syke individer eller folk på slutten av en dårlig vei. Det er de jeg mistet i virkeligheten som sitter med meg nå.

TS du har en veldig sunn reaksjon til å se den slags piss. Sky unna faenskapet. Tro meg, ingen fette ting godt kommer ut av å oppsøke det. Bare dårlig nattesøvn, anger og en uskyld ødelagt. Måtte fanden vite at jeg skulle ønske at jeg ikke visste hvorfor en 13åring i Amerika hengte seg. Synd at jeg mannet meg opp til å kommentere på h*nnes digitale dagbok 1-3 dager forsent. Det eneste gode jeg kan si er at du kommer nok til å kunne leve med det du så, heldigvis bare en dum video.
Jeg må faktisk takke deg. Du ga meg motet til å se videoen som moren til en død kompis sendte meg, av hannes begravelse. Noen som døde langt unna meg og lille jeg kunne ikke gjøre dritt for å forhindre det. I etterpåklokskapen er vi alle smart.

" Curiosity killed the cat ? "
-
I denne tidsalder er det meste tilgjengelig på nett og uansett alder blir man sin egen sensur-instans.
Det er heftig og tøft, men livet er faktisk, delvis, en jævla brutal virkelighet. Slik har det alltid vært.
Når jeg var tenåring besvimte jeg av at en venn, ved uhell, kuttet seg i hånden og blødde kraftig.
Senere ble en annen kompis banket med balltre fordi vi prøvde å komme inn i et hus vi ikke fikk lov til
og jeg følte smerten hans klart (sympatismerte) der han/vi falt omkull på bakken utenfor.
-
Du har sett videobilder av et brutalt selvmord, Stingray, men du vil komme over dette, etterhvert.
Mange deler din opplevelse siden dette er lagt ut på nettet og det er ikke opplevd i virkeligheten
som groteske skader og død for de som faktisk har vært i aktive krigshandlinger, for eksempel.
Der er du heldig, og slettens ikke alene. Husk det.
Det er naturlig å være nysgjerrig på slike voldsomme videoer, til og med en manndomsprøve
å utsette seg for dem, å vise mot, for mange ungdommer. Dumt, men slik er det.
-
Forstår at du ikke blir kvitt skrekken og kvalmen fra det du har sett, men det er "bare" det.
Noe du har sett, som du lever deg inn i og har vansker med å glemme, for en stund.
Ikke la den opplevelsen definere deg som person. Et oppegående menneske vil synes noe slikt
er traumatisk og ekkelt, men du er i stand til å gå videre, med det minnet, uten å bli sykeligjort.
-
Søk inn i det gode i deg selv, og fine ytre opplevelser som balanserer opp dette virtuelle traumet.
Forson deg med at verden er, til tider og steder, ganske brutal, og gjør noe for å balansere det opp.
Da er ikke den tøffe opplevelsen negativt definerende i ditt liv, og litt mer visdom kommer fra det.
Husk at de minnebildene du bærer på kan ikke skade deg eller noen du har kjær. Den skaden er gjort.
Sørg for å elske livet, ta godt vare på deg selv og de du er glad i, så ingen av dem såres heller.
-
Snakk nesten like mye med gode venner og familie som du snakker med deg selv.
Bruk gjerne psykolog for en stund, de er leger de også, men finn en ro som du kan og vil
leve med både dag og natt, sammen eller alene. Vær sterk, fri og kjærlig, så mye du kan.
-
Det går nok bra, til slutt.
Lykke til :- )
-
r