Eksamens tiden nermer ser med stormskritt, og jeg lurer på en ting..

Jeg stammer, noe som kan føre til at ordene jeg vil få fram, ikke helt kommer fram, eller kommer som "nnorsk, fffreakfforum, bbest". Jeg har tidligere utnyttet denne situasjonen(?) til og slippe visse framføringer etc etc. Er det noen mulighet for at jeg kan slippe muntlig eksamen, og ta to skriftlige elns?
Tar også imot tanker dere må ha, eller spørsmål om stamming.

Hm. Jeg vet at vi hadde mulighet til å ta den tverrfaglige eksamen skriftlig. Alle som hadde hatt problemer før med å framføre muntlig for klassen, fikk denne muligheten. Detet var på vgs.

Snakk med kontaktlæreren din, å se hva han har å si : )

Venn av meg stammer mye, vanskelig og føre en samtale med han pleier og hjelpe han og finne orda. Men han slapp ihvertfall muntelig eksamen på ungdomsskolen.
Kanskje man må ha noe diagnose på det eller no?

Det har jo ingenting å si om fremføringen går treigere. Så lenge du holder strukturen og sier det som skal sies, så stiller du likt med alle andre.

Er det ikke en grense for hvor lenge en kan holde på da (på muntlig eksamen)? Denne burde i så fall kunne utvides om om en stammer.

det er en grense ja. den varierer vell fra fag til fag. men den må jo kunne utvides. en som stammer kan jo bruke dobbelt så lang tid på å si det samme som en som ikke stammer. det er vell bare rett og rimelig at denne personen får ekstra tid da.

Hei og hopp. Stammer selv jeg faktisk, bare prøv å finn på *andre* ord når du skal si noe. Vet ikke om du har den *feelingen* på hvilke ord du vil stamme på rett før du sier det, men om du har det så finn på alternative ord som kan erstatte det du skal si.

Hypnose kan hjelpe deg å rette på uvaner du vet at du har.

www.hypnoterapi.no kan være løsningen for deg.

Hei! Jeg stammer ikke selv.. men hadde nylig en episode der jeg ekspederte en kunde, og holdt på å si ett eller annet der det hele stoppet opp for meg fordi jeg fokuserte på noe annet enn det jeg pratet om.. og i det samme sier kunden til meg "slutt å stam".. bare på kødd selvfølgelig, men da følte jeg at jeg ble lettere irritert.. Tenk hvis jeg faktisk hadde stammet... helt urellevant i denne tråden, men måtte bare få det ut..

Sett prisene der eller?

skolene er jo pålagt til å ta hensyn til slikt, men tviler på at stamming er grunn nokk til å ta to skriftlige.

Man skulle vel tro det, men en kamerat av meg fikk faktisk trekk i karakteren på muntlig eksamen, grunn: Han var nervøs; ja, ganske idiotisk. (Men må si at jeg selvfølgelig ikke vet om han var supernervøs, eller bare bittelitt).

Er som å møte opp på døra til sensor med balltre og spør "Er du nervøs nå? Ja, da tar jeg TVen din!".

Men om han var så nervøs at han ikke fikk fremstilt stoffet på den måten han skulle, og glemte å ta med ting osv. så er det jo klart han får trekk i karakteren.

Forsåvidt så tror jeg du kan få skriftlig eksamen om du stammer nok, men litt smålig stamming tror jeg ikke er en stopper for noe som helst.

Da jeg gikk på ungdomskolen var der en som fikk ta to skriftlige eksamener. En ting jeg kom på nå, dersom du skal ha fremføring og har tilgang til datamaskin med prosjektor kunne det vert en idè å skrive ordene som stokker seg isteden for å stoppe opp?
Jeg møter ofte på kunder som stammer, er det da frekt å "hjelpe" dem å fullføre ordene? Har ikke turt dette, men det er ofte veldig fristende. Det verste er når folk stammer og prater vanvittig lavt i støymiljø. Ikke koselig å spørre en som stammer 3 ganger om hva det var han sa.

Ja, det er ikke hyggelig og du får han til å føle seg dum\flau. Dessuten hjelper det ikke han noe, verken ved å slutte å stamme eller noe annet. Bare tenk på hva han sier, ikke hvordan han sier det.

<offtopic>

Så en dokumentar en gang, om en oppfinnelse som gjorde at man stammet mye mindre, eller ingen ting. Denne oppfinnelsen fungerte som et høreapperat. Men den adda echo/forsinkelse til høytaleren. Dette gjorde at et vist antall sluttet og stamme, og andre reduserte stammingen drastisk. Men spørs om det er verdt og fly rundt emd et apperat i øret eller ikke. Skal sies at de som prøvde ut dette prosjektet, stammet ekstremt. Har desverre ikke link/kilder, men vis du er interisert, kan du jo leite litt.

</offtopic>

Har også sett den. Desverre fungerer den ikke på alle sammen, så det er ikke noe vidunermiddel. Du kan jo sammenligne det med å synge i kor, for da stammer man ikke.

Den er da ikke så stor at noen merker det umiddelbart.

Jeg synes det blir helt feil å gi noen spesialbehandling, så lenge det ikke er noe uforutsett som har skjed (f.eks. at man kan få utsettelse dersom nær familie ligger for døden ellerno sånt).

Er ikke muntlig eksamen en test som ser hvor god du er til å formulere deg muntlig, og framføring og sånt. Dersom du stammer har du nedsatt evne til å gjøre dette. Jeg synes stamming er irriterende å høre på, og jeg får problemer ettersom jeg synes det kan bli ekstremt morsomt, så sitter jeg å konsentrerer meg om å ikke le istede for å høre etter.

Jeg synes folk som stammer skal vurderes likt som alle andre. Dersom du stammer er det rett og slett ikke så flink til å framføre ting. Du kan selvfølgelig ta dette igjen ved å formulere deg veldig bra, og holde høyt faglig innhold, men spesialbehandling fortjener du ikke.

Sakset fra Norsk Interesseforening for Stamme (NIFS) :

Når du snakker med en som stammer

1. Snakk på vanlig måte! Se på den som stammer som en hvilken som helst annen samtalepartner.

2. Vær en god lytter! Konsentrer deg om det som blir sagt, i stedet for måten det blir sagt på. Gi den du snakker med tid til å snakke ferdig.

3. Følg vanlig høflighet under samtalen! Unngå å avslutte ord og setninger for den som stammer. Det kan være frustrerende for stammeren, og dessuten kan det hende at du gjetter feil! Denne "regelen" skal likevel ikke overdrives. Husk at fleip, avbrytelse og det å snakke i munnen på hverandre også hører med i en normal samtale mellom venner.

4. Vær åpen om stammingen! Ikke vær redd for å snakke om det med den som stammer. Mange som stammer vil mer enn gjerne diskutere temaet. Men ikke kom med lettvinte råd (f.eks. "trekk pusten dypt" eller "ikke tenk på det"). Slike råd er nok velmente, men til liten nytte. Når du følger disse rådene, er det mindre fare for at den som stammer tenker på stammingen, og dermed kan det bli lettere å prate uten å bli stående fast.

Har alltid lurt på hva som forårsaker stamming, noen som kan forklare?

Det kan være *ALT* mulig.

Eksempler:

• Snakke med babyer
• Været: skyfritt eller sol
• Hvilke personer som er i nærheten
• Plassering
• Klærne personen personen har på

Det er helt forskjellig fra person til person. Det finnes ikke fasit svar.

Noen kan bare stamme i telefonen, noen kan bare stamme når de er på city.

Har forstått at det er relevant ja, da personer som stammer ganske mye i samtaler ute blant folk har null problemer med å prate med folk i telefon osv.
Men tenker på hva som fremkaller stammingen, nervøsitet eller usikkerhet kanskje?
Har pratet en del med folk som har stammet, og har alltid respektert det. Kan tenke meg at det kan være ganske deprimerende om folk rakker ned på deg pga det, men samtidig er det nok også viktig at personen føler at folk aksepterer det og kan prate med han/hun om det.

Det er ikke nervøsitet eller usikkerhet, det er bombesikkert. Hva som framkaller det er ikke kjent, men det regnes med å være psykisk eller sosiale faktorer. Bare fordi det er psykisk menes ikke at stammere er spin hakke gal, men det kan ha med å ha et annet tankemønster enn de som ikke stammer.

Jeg har blitt fortalt at min eldre stebror skremte meg mye når jeg var liten(sa mine første ord.), kanskje dette kan ha fremkallet noe?

Nå er ikke jeg noen ekspert, men ville svart nei. Noen andre i familien som stammer? Det er svært arvelig.

Mulig det er vært det? NOK 2400

En liten historie:

Jeg stammet før faktisk. Det sluttet i fjerde klasse etter ukentlig behandling siden første klasse.
Nå snakker jeg normalt og har gjort det i mange år. Det er noe ordentlig dritt å stamme. I fjerde klasse hadde jeg ikke et så bredt ordforråd som jeg har nå, men jeg lærte meg allikevel å bruke synonymer når jeg merka at det kom et ord jeg ikke ville klare å uttale riktig. Husker jeg skulle være forteller på et skuespill i fjerde klasse. Jeg klarte å uttale alle ord perfekt unntatt ett som det hang seg opp i hver gang. Jeg spurte læreren min om jeg kunne endre teksten akkurat der, men det gikk visst ikke ann. Det var sånn skuespillet var... Heldigvis, på juleavslutningen når vi skulle vise det for foreldrene gikk det veldig bra og jeg gjennomførte uten noen stamming.

Var en annen i klassen min som stamma mer enn meg og som fortsatt stammer tror jeg. Han drev med en litt spesiell ting, nemlig at hver gang han hang seg opp i et ord, så trampa han i bakken, og da kom han seg videre.

For en del år tilbake så hadde jeg også en slik "ting jeg gjorde" når ordene hang seg opp. Det var at jeg kremtet, så sa ordet kjappt.. lol? :P


For meg er det helt motsatt, gruer meg ofte til og ta en viktig telefon, som for eksempel til kjøreskolen etc. Men til venner og litt mer bekjendte er det ingen problem.

Anyways:
Jeg kom meg igjennom den muntlige eksamenen uten problemer (tror jeg). Vi kom opp i engelsk, som var det faget jeg håpte på. Endte med at jeg fikk en fin 4'er.
(hadde glemt bort denne tråden helt til nå )

Grunner til at personer stammer;
- AD/DH eller ADD
- Hjerneskade
- Sterke opplevelser som barn/ung
- Andre i familien stammer (det smitter, på en måte!)

Men det er bare noen av grunnene.

En ting som jeg vet at kan hjelpe mange som stammer, er å ta et belte over brystet, og ha det veldig stramt.
Mange som stammer har nemlig det med å ta korte overfladiske pust når de snakker.
Det å ha et belte som strammer rundt brystet gjør at man må konstant ta dypere pust, som da igjen fører til at mange som stammer får lettere for å prate!
- Men det gjelder ikke alle da!
Men etter en stund så kan man da lære seg å snakke skikkelig uten dette beltet!

Noen som stammer sliter gjerne med at de prøver å si alt det de har å si veldig fort, "før de begynner å stamme", men det gjør bare stamminga værre.
- Å øve seg på å snakke sakte hjelper.

Noen som stammer blir også "redde" når de begynner å stamme, noe som gjør at de bare stammer enda mer!
Det de må lære seg er å ikke få "panikk" og ikke tenke at "nå er alt ødelagt".
Men heller heve seg over det, trekke pusten, og fortsette!

Selv om ikke alle disse metodene fungerer på alle, så hjelper de på noen!
Og da er det jo verdt å prøve ;-)
For de er helt gratis! HeHe, og hvem har vel ikke et belte? O.o

---

Annyway, dersom man stammer så syns jeg at man burde få lenger tid på eksamen, ikke ta det skriftlig.
- Hvorfor?
Jo, fordi det for det første er veldig god trening for personen som stammer, og fordi man kan-snakke!
Man trenger bare litt lenger tid enn andre.
Å la en som stammer ta skriftelig eksamen, vil være som å la en som har brukket armen lese en bok, istede for å ha tilpasset gym!
;-)

Og, på de fleste skoler så har de middler til å gjøre små tilpassninger for "hemmede".
(hemmede er et grusomt ord... Æsje!)

Stammer selv, og du aner ikke kor nedsettende det er når man skal prøve å si noe, og ordene stopper opp. Ble mobbet ganske kraftig på barneskolen akkurat pga dette, har selfølgelig blitt bedre etterhvert, men av og til er det at jeg er nesten på gråten fordi jeg ikke klarer å fullføre en setning, eller ikke klarer å starte en samtale i det hele tatt.

Det verste en person som stammer kan oppleve, er at en person fullfører et ord for deg eller ikke gidder å høre på deg fordi man bruker så lang tid på å si en setning. Om du hadde stammet selv, så tror jeg at du hadde sett hvor jævli det rett og slett er.

Om du kommer over en person som stammer, og du ser han sliter med å si noe til deg, tror du at det vil hjelpe den personen at du fullfører setningen for han? Jeg ser på det som respektløst. Tror de fleste som stammer vil være enig i meg i det.

Men tilbake til topic:
Jeg synes at de som sliter med stamming absolutt burde få en mulighet enten til å ta eksamen skriftlig, eller få utvidet tid på en eventuell muntlig eksamen (avhengig av hvor hardt rammet man er selfølgelig). Har selv stått på en eksamen, der jeg fikk skikkelig noia, og begynte å stamme. Samtidig som at jeg fikk tårer i øynene pga ordene stoppet opp i munnen på meg. Gjorde meg så utrolig ukonsentrert og glemte det jeg skulle sakke om, og bare konstentretre meg om det ene ordet som skulle til for å fullføre setningen. Resultatet var at "partneren" min som jeg gikk opp sammen med måtte fullføre setningen for meg.

Jeg gruer meg hver gang jeg skal si noe foran klassen eller snakke med læreren mens alle andre i klassen hører på. Igjen så begynner folk å fullføre setningen min for meg, og jeg får ikke vist fremfor læreren eller andre i klassen hva jeg er god for. Det er utrolig frustrerende

Det er mange som irriterer seg over at folk ikke klarer å snakke i normalt tempo i en samtale fordi ordene stopper opp, og den personen må ta en pause, for å konstentrere seg om hva de skal si. Den personen som lytter begynner å kjede seg, og bare for å få samtalen til å gå fortere, fullfører de setningen for den personen med et spørsmåltegn, og "stammeren" svarer enten ja eller nei. De fleste skjønner ikke hvor stor påkjenning det er for en som stammer og ha en vanlig samtale. Når jeg stammer på mitt verste, bruker jeg opptil 1 minutt bare for å forberede meg på å si noe som helst.


Anbefaler alle som ikke helt vet hva stamming er, og se den dokumentaren om folk som stammer. Meget sterk dokumentar. Selv om det ikke er alle som er så hardt rammet som de den dokumentaren handler om.

Remien:
Husker du navnet på den dokumentaren?

I klassen min går det en som stammer forferdelig mye, men legger bare merke til det når jeg er på skolen. Ellers på fritiden er det ikke antydning til stamming.
Han sa for en stund siden det er pga. han er nervøs.

Enkelte kan jo ha det medfødt? Ikke vet jeg.

Er god endring å bare snakke med tilfeldige folk. Det er vel ikke så veldig lett å gjøre noe med det så lenge du vet du stammer (da egentlig uten at du naturligvis vil det...)

jada riktig det, men mente at det blir verre da.

Oi! Det pleier jeg å gjøre en del ganger, selv om jeg også lar dem få ut ordene selv. Det spørs litt på situasjonen, men det er på en måte en refleks å prøve å hjelpe dem på denne måten.

Hva bør man gjøre da? La dem snakke selv og følge med er jo én ting, finnes det annet folk som stammer ville gledet seg over?

*Vil lære mer...*

Broren min stammer, men det virker veldig som det går i bølger... Når han var mindre stammet han ganske mye, men nå tror jeg han nesten har lagt det helt fra seg, for jeg merker ikke noe lengre... Men plutselig kan det komme en liten periode hvor han stammer en del igjen... Det er ofte i sammenhenger hvor han har mye på hjertet, og skal fortelle det med stor entusiasme for andre... Men jeg tror han gikk til en behandlingsgreie hvor han lærte å slappe av, og da ble han med en gang mye bedre... Nå er det helt borte tror jeg...

Beklager så meget at jeg drar frem en så gammel tråd her altså, men er det noen som vet navnet på dokumentaren Remien snakker om? Jeg synes å huske å ha sett en dokumentar/reportasje om en gjeng mennesker med store stammeproblemer som fikk hjelp og ble kurert, men så klarer jeg ikke finne den igjen...

http://www.youtube.com/watch?v=M_jqQmIQ8FY

Det var ikke den dokumentaren jeg rererte til tidligere i tråden. men går ut på det samme

Help me to speak heter den.

Jeg er klar over at dette er en gammel tråd, men siden den allerede er bumpet kan jeg jo likesågodt stille et par spørsmål her.

Jeg har av en eller annen grunn en tendens til å stamme. Grunnen til at jeg skriver "merkelig tendens" er fordi jeg enda har tilgode å treffe på noen som stammer på samme måte som meg. Det er ikke slik at jeg stammer i hver setning jeg sier. Men av og til hender det at jeg treffer på et ord jeg rett og slett ikke klarer å komme igjennom før jeg har "stammet litt på det". Dette skjer forsåvidt ytterst sjeldent, og det kan fint gå flere dager før det skjer igjen. Men når det først skjer, skjer det 3-4-5 ganger i løpet av noen samtaler før det gir seg igjen for en stund.

Som dere sikkert skjønner, har jeg ikke noe som helst peiling på stamming. Grunnen til at jeg spør her er fordi dette startet ikke før jeg var 16-17 år (21). Er ikke det litt rart?

Håper noen som har erfaring/peiling på dette kan komme med konstruktive svar.

Muntlig eksamen er ikke en test på hvor god du er til å framføre ting. Meningen er at du skal kunne framføre faget uten å bli hemmet av dårlige skrivekunskaper.

Vil bare anbefale "Rocket Science" til alle som er interessert i stamming. Filmen handler om en ung gutt som stammer helt forjævlig, men som en dag blir en del av debattgruppa på grunn av ei jente. Hvis du hater stamming og irriterer deg sinnsykt over det, så er ikke denne filmen for deg. Jeg irriterte meg litt over stamminga, men filmen var så bra at den gjorde opp for slike småting.

I tilfelle flere folk har lest fra starten av i denne tråden og opplever samme situasjon på skolen har jeg et tips fra egen erfaring: Etter du har presentert deg for sensor gir du han/henne et lite muntlig notis om at du stammer, og at du håper at det ikke vil ødelegge presentasjonen.
Sensorer er vanligvis greie mennesker og vil vanligvis nikke høflig til svar --> Problem løst

Men finnes det også jenter som stammer?
Har møtt en god del folk som stammer opp igjennom årene, men aldri en jente..

Kilde: http://www.pasienthandboka.no/klikk....cumentid=28968

Så ja, det forekommer blant jenter, men i mindre grad enn hos gutter. Hvis du ser den filmen som er linket til tidligere i tråden, vil du se en jente som stammer.